Halden by day and night

Denne helgen har vi hatt besøk fra Danmark. De innkvarterte seg selv på hotell, men mamma har tilbragt mye tid sammen med de, og jeg tok de med på sightseeing i går, og så var det festmiddag i går kveld.

Man kan ikke besøke Halden uten å ta turen til festningen, sånn er det bare. Første stopp var å sørge for at husspøkelset for en gangs skyld ble tohodet:

To av søstrene satt den tredje søsteren i gapestokk, ikke aner jeg hva galt hun hadde gjort, og det ser ikke ut som hun visste heller:

Utsiktsbilder er obligatorisk fra festningen, her på vei opp til klokketårnet med utsikt over Dronningens bastion og store deler av sentrum:

Det går en spøkelsestur på festningen, men jeg ante ikke hva den gikk ut på. Litt av det fant vi ut da en av jentene gikk opp denne trappen, da satt det igang blinkende lys og skumle lyder. Artig!

Brusboksen kunne vi jo ha fjernet…

De tre søstrene samlet på én kanon:

Vi tuslet lenge rundt på festningen, sørget for at de fikk sett så mye som mulig, uten å måtte gå altfor langt.

Så kjørte vi ut på hytta, og jentene og deres mor måtte teste vannet:

Vi hadde så flaks med været i går!

I Svalerødkilen ligger det en cache jeg har sett etter flere ganger, men ikke klart å finne. Søstrene, som ikke driver med caching, men har hørt meg fortelle om det, hjalp meg å lete, og jeg hylte i glede når en av de triumferende tok den frem fra gjemmestedet sitt. Herlig!

Vi dro så hvert til vårt, før vi møttes igjen i restauranten til Thon i sentrum. Da var det festmiddag, og totalt var vi ikke mindre enn 22 personer som hadde en fantastisk hyggelig kveld med gode samtaler og nydelig mat. Familie og venner i skjønn forening en varm sensommerkveld er jo helt perfekt! Og selvsagt med den vakre festningen i bakgrunnen:

Rundt midnatt vendte Eileif og jeg snutene hjemover, etter å ha sagt på gjensyn. Og jeg håper virkelig det blir en neste gang!