• Stengt for sesongen

    Det er ingen fare for at Eileif og jeg skal tilbringe mer tid på hytta i år, og mamma sa ifra for noen uker siden at hun heller ikke skulle ut dit for overnatting noe mer, så i går var planen å stenge hytta for sesongen. Vi tok med oss Nairo, for alle steder han kan få noen nye aviser å lese, er gode steder, og så stoppet vi i Sponvika og tok to cacher på veien, for da fikk jeg fylt den datoen også.

    Vel ute på hytta, og etter å ha satt Nairo fast i gjerdet, var første stopp taket. I våres hadde nemlig et ekorn forvillet seg ned i pipa og satt seg fast inne i vedovnen, hvor stakkaren selvsagt ikke kom seg ut, men døde der inne 😖😧 Derfor måtte vi gjøre noe vi ikke har gjort på hytta på mange år, nemlig kle inn pipa. Men først skulle utsikten beundres:

    Skulle hatt en takterrasse her oppe!

    En selfie måtte tas:

    Og så måtte jeg også følge med på at Nairo hadde det bra der nede, selv om jeg ikke liker å gå så langt ute på kanten av taket:

    Pipa ble pakket inn, og vi kom oss helskinnet ned igjen, Eileif ble beordret til å holde godt i stigen da jeg skulle ned 😉

    Så var det å justere varmen inne, noe må stå på bittelitt for at vannrørene ikke skal ta kvelden. Eileif fikk stengt vannet i kummen, og vi fikk tømt vannrørene inne, og da var vi egentlig ferdige. Mamma vil ta en tur ut selv for å ta med seg det hun vil ha hjem av hennes egne ting.

    Vi avsluttet hytteturen med å gå en liten tur ned på stranda, bare MÅ liksom få tatt noen bilder der hver gang jeg er der, for det er jo stranda som ER Svalerødkilen:

    Det er et huskestativ med to husker der ute, som har vært der i mange år. Da jeg bodde der ute sammen med Arkas, husker jeg at alle hans gjeterinstinkter slo ut i full blomst hvis jeg husket, og det ga seg ikke med årene. Nairo har ikke sett meg huske før i går, og han likte det ikke på noen som helst måte, det var bare skummelt at mamma beveget seg frem og tilbake. Og jeg ble sjøsyk 😂

    Formiddagen ble avsluttet med ukeshandling og en is, og resten av helgen har vært som helger flest, total avslapping (sov til 0645 i dag!!!), mye pc-tid (tror pc’en tar kvelden snart), Skal vi danse, Maskorama og Kompani Lauritzen: Tropp 1.

    God søndagskveld!

  • Ett døgn på hytta

    Etter at jeg kjøpte huset for snart 17 år siden, har jeg kun vært på dagsturer på hytta. Ikke en eneste overnatting på nesten 17 år, og det er det egentlig to grunner til. Den gangen var jeg litt lei hele hytta, og derfor har det ikke fristet så mye å være der igjen. I tillegg ønsker jeg at mamma skal være der ute så mye hun vil, så lenge hun orker. I år får hun jo ikke vært der ute på grunn av lårhalsbruddet, og noen ting må gjøres der ute uansett. Så da Eileif foreslo at vi skulle ta en natt der ute, var det ikke nei i min munn. Han har jo egentlig aldri fått noe forhold til hytta, annet enn å jobbe der etter vannlekkasjen for 12 år siden.

    Vi dro ut i går formiddag, etter å ha pakket oss ferdige her hjemme og handlet litt på veien. Jeg postet følgende bilde til noen få venner på Snap:

    Og det var nok bare de som har vært på hytta mi, eller som skjønte hvor vi var utifra teksten, som skjønte hvor vi var, for utsikten har endret seg mye i løpet av disse årene. Det er jo faktisk ikke noen utsikt lenger, og det er mye på grunn av de to morelltrærne dere ser på bildet. Det nærmest i midten er lyse moreller som smaker himmelsk, det bakerst i midten er vanlige moreller. Og jeg må nok prøve å finne ut om det er mulig å kappe de ned betraktelig, for jeg vil gjerne ha både morelltrærne og utsikten.

    Nairo har aldri blitt helt trygg på hytta. Helt greit å stå ute, men ikke helt greit å være inne. Så da var det å ty til bestikkelser, og etter litt tenketid, fungerte det helt fint 😉

    Se på den tunga! 🤣😂

    Hytta er det eneste stedet som fortsatt har en reell tilknytning til pappa. Og selv om jeg har sett denne koppen utallige ganger i løpet av de 39 årene som har gått siden at han døde, så sa det bare pang i hjertet mitt i går, og jeg måtte gråte litt. Dette var hans kaffekopp:

    (det er også et gangfeltskilt på koppen, men det klarte jeg ikke å få med på bildene)
    Det er første gang jeg har reagert sånn på den koppen, og ikke aner jeg hvorfor det smalt så ille i går. Kanskje han ville fortelle at han er med meg, og er glad for at jeg skulle være på hytta igjen? ❤

    Litt av grunnen for å dra ut, var jo å få gjort litt der ute. Så da satt vi Nairo i kjettingen/kobbelet, og satt igang med trefelling og gressklipping. Nairo fulgte med, men var ikke spesielt interessert:

    Men til slutt fant han plassen sin, klarer dere å se hvor han ligger?

    Alle trærne i bildet over skulle egentlig ned, men det var så mye maur der at Eileif måtte gi opp. Så vi konsentrerte oss om gressklipping isteden, og det ble så fint! Veldig fornøyd med innsatsen, og ikke tok det fryktelig lang tid heller.

    Tok med Nairo inn da vi skulle spise middag, og etter middag ble det en haug runder med Idiot:

    Eileif banket meg skikkelig der 😒😂

    Nairo klarte endelig å slappe av litt inne, han var nok veldig sliten etter alle nye inntrykk:

    Litt utpå kvelden måtte vi jo bare ta en tur ned på stranda. Den fineste stranda jeg vet om:

    Og uansett hvor denne sanden kommer fra, så er det den fineste sanden jeg vet om:

    Jeg hadde kledd meg sånn at jeg kunne tatt et bad hvis jeg ville, men det var så kaldt at det greide seg lenge med å vasse til knærne:

    Joda, jeg vassa lengre enn bildet viser, jeg lover! Det kom også to som faktisk badet imens vi var der, så det er nok bare jeg som er fryktelig pinglete.

    Vel oppe på hytta igjen, ville Eileif være litt selskapelig med Nairo. Det ville ikke Nairo ha noe av 🤣

    Insektene begynte å ta over, så vi gikk inn og fant en yatzi-blokk og 5 ikke helt like terninger:

    Endelig noe Eileif og jeg var jevngode i!

    Jeg hadde egentlig tenkt å sitte ute litt til, men sjølufta tok knekken på meg, og det ble sengetid omtrent til vanlig ferietid. Nairo gjorde et forsøk på å sove sammen oss:

    Men det ble for varmt for han, og han endte opp med å sove alene i stua hele natta. Ikke mer enn 3 meter fra oss og soveromsdøra sto åpen, men jeg var allikevel imponert over at han var såpass trygg ❤

    Jeg våknet som vanlig tidlig i dag, og tok med Nairo ut for litt lufting:

    Så var det tid for te til meg og frokost til Nairo, og midt oppe i dette oppdager jeg en gigantisk edderkopp i vasken på kjøkkenet. Fy flate! Jeg klarte ikke engang bare gå derfra og vente på at Eileif skulle våkne, så jeg måtte vekke han. Han er ikke noe glad i edderkopper, han heller, men han er 1000 ganger tøffere enn meg. Men denne slet selv han litt med, så stor var den ekle saken! Jeg tittet logisk nok ikke nøye nok på den til å hverken identifisere type eller måle den, men jeg gjetter på ihvertfall 6-7 cm tvers over fra bein/fot til bein/fot. Fysj! Men ut kom den, og vi fikk fortsatt morgenen på omtrent normalt vis.

    Etter å ha ryddet og vasket opp, satt vi kursen hjemover ganske tidlig. Men vi var enige i at det var veldig koselig, og at vi absolutt skal prøve å være flinke og bruke hytta litt oftere. Det er jo ikke lange veien å kjøre, og det er lett å kose seg der ute. Tenk at det skulle gå nesten 17 år mellom 2 overnattinger der for meg, og at etter over 14 år, er dette første gang Eileif sover der ute. Det er nesten litt skammelig.

  • 17. mai 2021

    Hadde vi visst for et år siden at vi skulle få nok en 17. mai med korona-restriksjoner, tror jeg vi alle hadde klikket litt. Men nå er korona-17. mai #2 snart over, og jeg håper dere alle har fått feiret litt.

    Eileifs 17. mai har vært som en helt vanlig dag, han har vært på jobb.

    Min 17. mai startet som en helt vanlig fridag, med sløving foran pc’en og en aldri så liten tur ut med Nairo i styrtregnet. Jeg fulgte med på NRKs sending, og fikk med meg det meste fra slottsplassen, og jeg ble så rørt når hele Norge sang Ja, vi elsker sammen med kongefamilien at jeg ikke helt klarte å synge selv:

    En time før jeg måtte sette meg i bilen, satt jeg igang med å få på meg festdrakten. Jeg begynner å få litt mer teken på det, men jeg må uansett beregne god tid. Og så dro jeg i retning hytta og mamma, men aller først ville jeg finne en cache. Det kom en ny cache i byen for ikke mange dagene siden, men i går fikk jeg greie på at den ikke var lurt å gå til i penklær. Jeg har jo spart noen i en trail som blant annet går langs veien jeg kjører hver dag, og vurderte den lengst hjemmefra. Men så slo det meg plutselig at en litt nærmere hjemme kanskje var plassert sånn at jeg kunne stå tørt og logge, og sånn ble det heldigvis:

    Stoppet på stranda og tok et bilde da jeg kom ut i Svalerødkilen; er det noe rart at jeg synes dette er den vakreste plassen på jord?

    Mamma er fullvaksinert og jeg er ikke i risikogruppen, så i dag fikk vi gitt hverandre den første klemmen siden før mars i fjor. Det var godt, det! <3

    Og så var det klart for den sedvanlige maten. Jeg tok bilde før all maten var på bordet:

    Så i tillegg til dette var det hjemmelagede karbonader med stekt løk, det var loff, røkelaks og spekeskinke. Jeg ble stapp mett som vanlig, og jeg fikk med meg restene hjem, også som vanlig.

    I likhet med i fjor, så har vår 17. mai i år egentlig ikke vært noe annerledes enn sånn vi pleier å feire. Sånn bortsett fra at det ikke ble noen klemming i fjor, da. Og jeg må si at jeg er glad for at ihvertfall én dag oppfører seg som normalt for oss.

  • Oppsummering av påsken 2021

    Da påsken i fjor ble “avlyst”, trodde vi vel alle at påsken 2021 skulle bli så meget bedre. Det ble den jo ikke, selv om vi kanskje har vent oss til en ny normal, men jeg håper jo fremdeles at den nye normalen bare er midlertidig. Kanskje vi aldri går tilbake til sånn det var før mars 2020, men bedre enn det er nå må det jo bare bli.

    Som jeg skrev i går, så hadde jeg håpet på masse caching denne påska. Sånn ble det ikke, men bittelitt caching ble det heldigvis.

    Palmehelgen:
    Lørdagen cachet jeg på Isegran i Fredrikstad:

    Ble ikke så mange funn, men det var kjempedeilig å komme seg ut.

    Mandagen:
    Søndag ettermiddag begynte jeg jo å få vondt i kjeven. Dro på jobb på mandagen, ringte tannlegen og fikk akuttime. Betennelse under ei tann (pussig siden jeg har kronisk tannkjøttbetennelse), med påfølgende penicillinkur i 5 dager og trekking av 2 tenner tirsdag etter påske. Dro tilbake på jobb i noen timer.

    Tirsdagen:
    Dro på den andre jobben, mutters alene, og prøvde å få et system til å fungere. Hevelsen hadde flyttet seg litt over natta:

    Og som jeg skriver på bildet, så ser det litt ekstra ille ut i den vinkelen. Men hevelsen var godt synlig altså.

    Systemet på jobb ville ikke fungere, så det ble tidlig påskeferie på meg.

    Onsdagen:
    Gjorde egentlig ikke en dritt. Helt greit å ha sånne dager innimellom, men jeg turte ikke gjøre stort i redsel for å irritere betennelsen.

    Skjærtorsdag:
    Tok med Nairo på tur ved Berby:

    Var veldig usikker på om leggen min orket å gå hele veien, men det gikk over all forventning. Og selv om vi møtte litt vel mye folk etter vår smak, så gikk det overraskende bra!

    Og nå leser jeg selv at jeg klager en del, det ble plutselig mye med både betennelse og legg i samme blogginnlegg. Det er ikke meningen å klage, og jeg håper begge deler er historie veldig snart.

    Langfredag:
    Hevelsen var så å si borte, men det var fremdeles ømt, og det har vart resten av påska.

    Dette var mammas bursdag, og hun ville feire på hytta:

    Jeg rakk ikke å kjøpe gaver til henne før alt ble stengt ned på nytt, så det ble noen nødløsninger. Jeg var ikke så fornøyd med nødløsningene, men de fikk henne ihvertfall til å le 🙂 I tillegg fikk hun temperaturskjerfet, ja selvsagt var det henne det var til 🙂 Jeg er litt usikker på om hun forsto 100 % hva det gikk ut på, men hun virket ihvertfall fornøyd 🙂

    Påskeaften:
    Jeg dro til Moss og cachet alene:

    Også en veldig fin dag, bycaching når butikker er stengt er ikke så veldig ille.

    Første påskedag:
    Eneste fornuftige jeg gjorde i går var å vaske klær. Det burde jeg helt sikkert ikke gjort siden det var helligdag, men jeg kan ikke forestille meg at noen hørte det, og jeg henger klærne til tørk inne.

    Andre påskedag:
    Jeg har fortsatt med klesvasken i dag, og i tillegg har jeg byttet gardinene på kjøkkenet:

    Julegardinene på kjøkkenet her i huset henger alltid oppe til påske. Normalt pleier jeg å bytte de onsdagen før skjærtorsdag, sånn ble det ikke i år. Men nå er det gjort 🙂

    Generelt for hele påska:
    Jeg snur ikke døgnet noe når jeg har fri. Årsaken er at jeg våkner tidlig uansett, så selv om jeg legger meg litt senere enn når jeg skal på jobb, så orker jeg ikke å sitte veldig sent oppe. Da jeg så at alle Harry Potter-filmene skulle sendes på TV3 i påska, og da til tider jeg kunne få sett de uten å sovne midt i filmen, måtte jeg bare få de med meg:

    Men de to siste filmene skulle dessverre sendes sent… Gode råd var dyre, men ikke så veldig dyre, for vi leide del 1 av den siste filmen på Viaplay i går, og kommer til å leie del 2 i kveld. Så hurra, jeg får sett alle filmene! Og selv om jeg har sett de opptil mange ganger, så tror jeg ikke jeg har sett alle på rad siden de kom på kino. Jeg har storkost meg!

    Og det at jeg har sett film hver dag (og en dag var det 2 filmer på rappen) har gjort at jeg har fått strikket en del på temperaturskjerfet til meg selv:

    Den grønne streken er omtrent så langt jeg hadde kommet da jeg postet bilde i oppsummeringen min om onsdag, så alt til høyre for streken er strikket etter det. Og ja, jeg må fortsatt feste tråder…

    Kjeven har gjort at jeg ikke helt har fått den påska jeg hadde ønsket meg, men alt i alt kan jeg (nesten) ikke klage. Litt kald vind noen dager, ellers strålende sol. Også litt kjedelig at Eileif har jobbet hele uka, men sånn er det når man jobber skift. 5 1/2 uke til neste langhelg, innen det håper jeg at både kjeve (trekke 2 tenner i morgen… 🙁 ) og legg er fungerende, at det ikke har dukket opp noe nytt vondt, og kanskje har jeg satt igang med et nytt strikketøy? 🙂

  • To små kjøreturer

    Denne helgen hadde jeg ingen planer i det hele tatt, og det var forsåvidt planlagt (no pun intended). I tillegg til å se på Monsen om fredag, fikk jeg denne mms’en fra mamma:

    Vi kjøpte og fikk installert ny vedovn på hytta i våres, siden mamma må bo der ute et stykke utover høsten. Og nå har hun fyrt opp for første gang. Og sånn bare for å ha sagt det: muren skal pusses og males.

    I går dro jeg til byen på formiddagen. Ei venninne hadde bursdag tidligere denne uka og den ene datteren hennes har bursdag kommende uke, så jeg hadde noen gaver jeg ville gi de. Det ble en times koselig besøk med mye skravling, og jeg fikk supergode muffins pyntet av den andre datteren:

    Så dro jeg helt ned i sentrum for å ta Halden-cachen som har blitt publisert i forbindelse med Østfoldmesterskapet. Jeg hadde tittet på kartet og visste nøyaktig hvor jeg skulle, så jeg overførte ikke cachen til GPS’en og jeg tok ikke opp c:geo, det var bare å gå til rett sted ved Tista:

    (elva heter Tista).

    Gjemmestedet til cachen ble lokalisert umiddelbart, men mine 158 cm var ikke nok. Heldigvis klarte jeg å klatre bittelitt, så jeg fikk signert. Og på vei tilbake til bilen (som jeg hadde parkert merkverdig langt unna) passerte jeg denne anda som tok seg en liten formiddagslur:

    Kvelden gikk med til Stjernekamp og strikking, pluss at vi fikk ryddet bort utemøbler og grillen.

    I dag skulle jeg se reprisen av gårsdagens Skal vi danse, så jeg står ved sofaen for å slå på tv’en. Og da kommer Nairo og legger seg sånn:

    Det er kanskje vanskelig å se, men han har hodet og venstre forlabb på utsiden av og helt inntil mitt venstre bein, og sin høyre forlabb mellom mine bein. Hællenuffen, så herlig han er <3

    Rett etter reprisen og litt strikking, dro Nairo og jeg til Prestebakke for å gå en bitteliten tur på et sted jeg vet det går mye hunder, så det blir mye nye aviser for han å lese. Jeg visste at det kom til å bli regn, så det var ikke lange turen, men nok til at han fikk stimulert hodet og luktesansen litt, og til at jeg fikk logget en cache.

    Det er så fin og åpen skog i akkurat dette området:

    Jeg prøvde meg på en mor og hund-selfie, men Nairo bare lo av meg:

    (eventuelt prøver han å ta en liten lur imens han venter på at vi skal gå videre)

    Og ikke bare er det åpen skog, det er høy skog:

    Og så har resten av dagen som vanlig gått med til sløvings (og litt klesvask).

    Til lørdag har jeg planer om å ta meg en liten cachetur igjen, og jeg vurderer en lengre kjøretur for å plukke med meg en del av Østfoldmesterskapscachene. Jeg får prøve å lage meg en rute og se om det er mulig å gjennomføre.

  • En innholdsrik lørdag

    Jeg hadde ingen cacheplaner i går. Denne helgen er det Earth Cache-helg med suvenir, og det er i utgangspunktet ikke en suvenir jeg absolutt MÅ ha. Samtidig er det alltid litt morsomt med en ny suvenir (statistikk, vet der 😉 ), og jeg måtte utom hytta en tur, derfor formet det seg en plan i hodet mitt.

    Jeg tok med meg Nairo og satt kursen mot den eneste Earth Cachen jeg ikke har tatt i Halden, den ligger ute på Remmen som er på vei mot hytta. Det sto noen der da jeg kom kjørende, men innen jeg fikk parkert og gått bort, var de dratt. Altså ingen mulighet for et samarbeid, og jeg som synes Earth Cacher er vanskelige! Men jeg studerte, tok bilder og prøvde å finne ut av spørsmålene, og dro så videre utover mot hytta.

    Det ble en stopp på veien for å ta en cache. En enkel og grei sak som jeg brukte mer tid på å gå til og fra bilen enn på å finne. Så ut på hytta, og jeg visste jeg kom til å bruke litt tid der, så jeg tok Nairo ut av bilen for å la han stå ute i hagen. Idet vi kom opp på toppen av trappa, reiste det seg et rådyr foran oss, maks 5 meter unna. Både Nairo og jeg ble så forfjamset at vi egentlig ikke rakk å reagere, men rådyret sprang på baksiden av hytta. Vi gikk mot der rådyret hadde ligget, for det er like ved der kjettingen til Nairo er fast i gjerdet. Samtidig som jeg ser rumpa til rådyret til høyre for meg, braker det til i småbuskene til venstre, og der spratt det nok et rådyr opp, 2 meter unna oss og akkurat der Nairos kjetting er. Utrolig moro! Men jeg valgte da å ta Nairo med inn på hytta. Ikke hans favorittsted, han har aldri blitt helt trygg der ute. Men jeg fikk gjort det jeg skulle, og så låste vi oss ut igjen.

    I en skog nord for hytta, mot Røsneskilen, ligger det noen cacher. Jeg har tatt noen av de før, nå ville jeg ta noen til. Så vi parkerte på toppen av Mørvikabakken og gikk rett inn på Kyststien derfra. Jeg gikk noe i disse skogene da jeg hadde Arkas, men det er så mye å utforske her!

    Den første cachen vi kom til var en klatrecache. Jeg hadde kanskje klart å klatre opp, men i disse jakttider (vi hadde refleksvester, begge to) ville jeg ikke la Nairo stå alene i tilfelle det kom en jakthund. Derfor fikk den cachen være i fred.

    Så kom vi til Kongegrava:

    Jeg vet jeg har vært her før, jeg tror jeg har tatt en cache her før. Veldig usikker.

    Vi tuslet videre. Fin natur, fine stier:

    En del bløte områder også, men det må vi regne(! :p ) med på denne tiden av året.

    Jeg hadde planer om en liten avstikker, for så å fortsette på det som hadde blitt en rundtur for oss. Men før jeg kom til den avstikkeren møtte jeg en mann med soppkurv, og vi ble stående og snakke om sopp og kommunepolitikk og skolevesenet og hytteliv og hummer og champagne. Dermed gikk tiden litt fra oss, og jeg bestemte meg derfor for å gå til avstikkeren og fortsette i den retningen. Da fikk vi allikevel en rundtur, men i motsatt retning og ikke flere cachefunn enn to på selve gåturen.

    Jeg glemte å sette på Endomondo da vi begynte å gå, men vi var ute i et par timer, og jeg vil tro vi gikk rundt 5 km. Deilig!

    Åh, nå holdt jeg på å glemme! Jeg skrev i velværeinnlegget i begynnelsen av måneden at jeg hadde returnert et par plagg, og at jeg skulle ha en annen størrelse i retur på det ene plagget. Den passet perfekt, og jeg brukte den for første gang i går. Ny turjakke!

    Jeg får alltid penger av mamma til bursdagen min, og dermed brukte jeg de på denne jakka. Den er i fargen Deep Teal, og som dere ser på bildet mitt, ser den ganske blå ut. Ser dere på produktbildet til RevolutionRace, ser den mer grønn ut. Ergo er den i den petrol-fargen som jeg har blitt så glad i, den mellomtingen mellom blått og grønt.

    Jeg vil absolutt være enig i at dette er en skalljakke som er både vind- og vanntett. Det vil si, det regnet ikke i går, så jeg vet ikke hvor vanntett den faktisk er. Men det blåste en del i går, og det merket jeg ikke noe til. Det står at den ventilerer/puster, det vil jeg ikke si meg helt enig i. Det ble knallvarmt å ha den på, selv med bare tynn fleece under. Heldigvis er det store ventilasjonsåpninger under ermene.

    Jeg bestilte først i str M da den skulle passe perfekt til meg ifølge størrelsestabellen deres. Det gjorde den forsåvidt, men da hadde jeg ikke hatt plass til tykkere fleece under. Så det er absolutt en kroppsnær passform, og jeg har ikke god nok plass under den til å bruke f.eks. en tykk ullgenser midt på vinteren. Men da har jeg andre jakker som passer bedre.

    Etter en kjapp ukeshandling på Kiwi, var vi hjemme igjen. Sendte avgårde svarene på Earth Cachen, og fikk de godkjent. Hurra! Resten av kvelden ble brukt til det sedvanlige: avslapping, se på Stjernekamp og strikke. En deilig og innholdsrik lørdag!

  • Superkoselig besøk i 48 timer!

    De siste 4 årene har Heidi og jeg forsøkt å få til at hun og Tore skulle komme hit på besøk. Alle gangene har det kommet noe i veien, og det gjorde det nesten denne gangen også, men de tok en forkortet variant og var i Halden mandag morgen og dro igjen i morges. Og for noen timer vi har hatt sammen! Det er alltid koselig å tilbringe tid sammen med gode venner, men det blir noe ekstra når det er gode venner man ser sjeldent, og når det er gode venner man deler mange interesser med.

    Ingen besøk utenbys fra uten å vise frem festningen, så vi møtte de der mandag morgen. Rundturen vi gikk på festningen ble selvsagt bestemt utifra cacher, så etter å ha funnet cachen på Gyldenløve og Norgesboksen, gikk vi videre inn i indre festning i retning klokketårnet. Et obligatorisk stopp for å bli foreviget som skikkelsen til Den hvite dame, denne gangen i en litt ekstra spesiell variant:

    Joda, Heidi og Tore hadde selvsagt med sin 6 måneder gamle valp av rasen Bayersk viltsporhund. Verdens herligste lille jente, så utrolig trygg og stødig, og både Eileif og jeg ble sjarmert i senk!

    Tore og Eileif står og titter utover Halden:

    Så kjørte vi hjem og satt her og skravlet litt.

    Tidligere på dagen hadde jeg sjekket “On this day” på Facebook, altså der man får opp minner fra samme dato foregående år. Da oppdaget jeg at samme dato for 4 år siden var den dagen jeg kom på besøk til Skjåk for første gang og Heidi fant sin aller første cache. Pussig! Jeg fant ut at det måtte feires med at de skulle finne sin første svenske cache. I tillegg hadde ihvertfall Heidi et ønske om å se noen av stedene jeg har vist frem mye her i bloggen, så vi tok Jen med i stasjonsvogna og lot Eileif og Nairo være hjemme og passe bobilen, og så dro vi på en liten rundtur her i nærområdet. Først bort til Bøkevangen, og da var det også enkelt å få tatt med en ekstra kirkecache på Prestebakke. I tillegg stoppet vi ved den aller første cachen Eileif og jeg la ut.

    Så kjørte vi over Berby ned til Håvedalen, så den første svenske cachen ble en Large Mystery. På vei tilbake stoppet vi først ved cachen som var det aller første funnet til Eileif og meg, en cache jeg i senere tid har adoptert, og så stoppet vi ved Berby så Jen fikk bevege litt på seg og tok Eileif og mitt andre funn, også en cache jeg senere har adoptert. Det er fint nede ved elva:

    Det ble ett funn til på de i det området, og når man ikke er høy nok og ikke har med stige, så løfter den ene den andre og man får logget allikevel 😀

    Neste stopp ble ved kirken Eileif og jeg giftet oss i, og så kjørte vi nok en gang over grensa og logget min cache der. Der møtte vi to nederlandske søstre som også hadde logget cachen, fikk oss en kjempekoselig prat med de, og fortsatte så i retning hjem, men den siste stoppen ble på Elgåfossen og de tre cachene der. I likhet med for litt siden, når jeg hadde event der, var fossen ikke det minste å skryte av, og i dag var det faktisk en gjeng med unge voksne som klatret opp fossen, dere kan se de som noen små prikker på bildet, de var på vei oppover her:

    Nå var det på høy tid med middag, og Eileif briljerte som vanlig med kokkekunnskapene sine. Jeg hadde lovet Heidi at hun skulle få smake på vår variant av Gyros, og det fikk de.

    Resten av kvelden satt vi på verandaen og skravlet. Jeg gikk og la meg med et smil om munnen og gledet meg til neste dag!

    På mandag hadde vi så smått lagt noen planer for tirsdagen, men de ble endret på grunn av varmen. Vi lot Nairo være hjemme og dro alle sammen i stasjonsvogna mot Halden sentrum etter en koselig frokost. Etter et par små stopp og logging av en cache, dro vi ut på hytta. Der er det 3 cacher, men på grunn av mye folk fikk de bare logget to av de. Men en tur på stranda ble det selvsagt:

    Heidi og Jen tok også turen ut på grunna, og Jen svømte til og med! Tøffe lille jenta <3

    Litt skravling med mamma ble det i varmen, hun er på hytta for tiden.

    Og Jen oppførte seg eksemplarisk, til tross for hauger med nye inntrykk. Har dere sett så vakker hun er, selv med gress i munnviken? 🙂

    Norsk side av gamle Svinesundbrua var neste stopp. Tore fikk seg en tålmodighetsprøve på en av cachene der, før Heidi og jeg gikk så de fikk logget en annen cache. Så ble det en stopp på Halden TB Hotell før vi gikk ut til Hjelmkollen. Der har jeg aldri vært, og jeg hadde lyst til å logge en cache sammen med de.

    Himmel og hav, for en utsikt der er derfra! Jeg har jo sett masse bilder, men det er noe helt annet å se det med egne øyne:

    Jeg våget meg nesten ut på kanten, og fytterakkern så langt ned det var!

    Heidi og Tore hadde aldri smakt påsmurt purke, så det var dagens lunsj der på kollen. Og litt kosing med Jen, så klart:

    Vi fortsatte nedover i Sverige, fikk stoppet for litt shopping og tre cacher til på vei hjem. Da var vi rimelig slitne alle sammen, så det var godt å sette seg ned og puste ut litt. Det vil si, etter at Nairo hadde fått seg en liten tur.

    Dagens middag ble tatt på Nellies Place på Vassbotten. Store porsjoner med nydelig mat i sommersola med gode venner, hva mer kan man ønske seg?

    Tilbake på verandaen hjemme, og der ble vi sittende til langt etter både Heidis og min leggetid. Heidi hadde tatt med seg denne flasken, da hun skulle se om hun kunne gjøre vindrikker ut av meg 😉

    Helt ærlig, så var vel dette noe av den beste vinen jeg har smakt, men allikevel kjente jeg tydelig smaken og lukten av vin, og da funker det bare ikke for meg. Men jeg er glad jeg har fått smakt!

    I dag tidlig ble det også tid til en koselig frokost og litt skravling før gjestene dro hjemover igjen. Jeg sitter igjen med en inderlig takknemlighet over et herlig besøk av skjønne mennesker og vakker hund, og jeg er så glad i de alle tre. Jeg skulle selvsagt ønske at oppholdet hadde vart lenger, men jeg forstår veldig godt hvorfor de måtte hjem litt fortere enn planlagt. Uansett, så er jeg glad for at de kom! Og jeg er også ekstremt glad for at de er så tålmodige med Nairo, han kan være en prøvelse å ha rundt seg til tider.

    Tusen takk for besøket, dere er hjertelig velkomne tilbake uansett når det skulle passe! <3

  • Skippertak både inne og ute

    Da Eileif og jeg giftet oss, sa min forlover i sin tale til oss at jeg gjør mye i skippertak-metoden. Det har hun helt rett i, jeg er mye flinkere til å motivere meg til å gjøre store ting som tar lang tid sjeldent enn å gjøre små ting jevnlig. Egentlig ganske teit at jeg er sånn, og jeg kan jo selvsagt prøve å gjøre noe med det, men jeg synes det er et mye større tiltak å lette på ræva for 20 minutters jobb enn for 3 timers jobb.

    Derfor blir denne første ferien min brukt til en del skippertak, i kombinasjon med litt koseligere ting. Her hjemme har jeg flere dager danset både tango og jive med støvsugeren, så nå skal det være minimalt med kingelvev igjen i huset. Fremover er det støvklut og vaskefille som skal få svingt seg, og når det er gjort skal jeg være sabla fornøyd med innsatsen min. Eileif er i all hovedsak stasjonert ute etter eget ønske, han kjøpte ny ryddesag for litt siden, og sammen med den nye gressklipperen holder han og duppedittene på med å få skikk på plen og hage. Men er været for dårlig til å holde på ute, så er han virkelig flink til å hjelpe til inne også!

    I dag lot vi hus være hus og dro på hytta istedenfor. Det er nok å gjøre der ute også, det viktigste nå var å få fjernet mye gress (sånn at det går an å bevege seg der uten å bli gjennomvåt), en del småtrær (før de også stjeler utsikten vår) og en del ugress (som bidrar til at maurene tusler inn i hytta). Ser dere Nairo i busken?

    Gressklipperen vi har på hytta er en elektrisk sak som jeg visste fra før er overraskende god til å være så liten. Selv dette høye gresset tok den med litt ekstra innsats, men Eileif mente at vi så absolutt skulle hatt med ryddesaga hjemmefra, så han hadde sin egen vri på hvordan å bruke en gressklipper i dag:

    Jeg burde kanskje filmet, men teknikken var som følger: der gresset var for høyt og tykt, der løftet han gressklipperen opp og angrep gresset ovenfra istedenfor fra siden. Jeg holdt på å le meg ihjel! 😀

    Som nevnt før, så har ikke Nairo vært mye nok på hytta til å føle seg ordentlig trygg der. Derfor synes han det er helt greit å holde seg inne i busken sin, der føler han seg beskyttet, det er kjølig der, og han får allikevel fulgt med på hva som skjer. Tar ikke mange minuttene fra vi har kommet dit før han har laget seg et lite rede:

    Men selv den mest sjenerte og skeptiske hunden klarer ikke holde seg i bakgrunnen når det finnes nyklippet gress å rulle seg i:

    Og litt obligatorisk risting etterpå:

    Ingen skal påstå at det ble fint etter oss der ute i dag. Men det ble uten tvil bedre, og jeg er stolt av innsatsen vi gjorde, alle tre. Nei, Nairo gjorde ikke stort annet enn det dere har sett bilder av, men mamma hjalp også til.

    Det ble en snartur rett over den gamle Svinesundbrua etterpå, leke turister og ta bilde av fjorden er moro:

    Det blir nok ikke noe særlig mer skippertak denne ferieuka, hvis jeg da ikke klarer å ta meg sammen og ta noen av disse halvtimesjobbene. Resten av uka skal ihvertfall gå med til geocaching, nytt pass (nei, jeg skal ikke ut og reise, men jeg må ha pass allikevel), en tur til veterinæren for svensketablett og et cacheevent.

  • Halden by day and night

    Denne helgen har vi hatt besøk fra Danmark. De innkvarterte seg selv på hotell, men mamma har tilbragt mye tid sammen med de, og jeg tok de med på sightseeing i går, og så var det festmiddag i går kveld.

    Man kan ikke besøke Halden uten å ta turen til festningen, sånn er det bare. Første stopp var å sørge for at husspøkelset for en gangs skyld ble tohodet:

    1-180916-170916-besok-fra-danmarkTo av søstrene satt den tredje søsteren i gapestokk, ikke aner jeg hva galt hun hadde gjort, og det ser ikke ut som hun visste heller:

    2-180916-170916-besok-fra-danmarkUtsiktsbilder er obligatorisk fra festningen, her på vei opp til klokketårnet med utsikt over Dronningens bastion og store deler av sentrum:

    3-180916-170916-besok-fra-danmarkDet går en spøkelsestur på festningen, men jeg ante ikke hva den gikk ut på. Litt av det fant vi ut da en av jentene gikk opp denne trappen, da satt det igang blinkende lys og skumle lyder. Artig!

    4-180916-170916-besok-fra-danmarkBrusboksen kunne vi jo ha fjernet…

    De tre søstrene samlet på én kanon:

    5-180916-170916-besok-fra-danmarkVi tuslet lenge rundt på festningen, sørget for at de fikk sett så mye som mulig, uten å måtte gå altfor langt.

    Så kjørte vi ut på hytta, og jentene og deres mor måtte teste vannet:

    6-180916-170916-besok-fra-danmarkVi hadde så flaks med været i går!

    I Svalerødkilen ligger det en cache jeg har sett etter flere ganger, men ikke klart å finne. Søstrene, som ikke driver med caching, men har hørt meg fortelle om det, hjalp meg å lete, og jeg hylte i glede når en av de triumferende tok den frem fra gjemmestedet sitt. Herlig!

    Vi dro så hvert til vårt, før vi møttes igjen i restauranten til Thon i sentrum. Da var det festmiddag, og totalt var vi ikke mindre enn 22 personer som hadde en fantastisk hyggelig kveld med gode samtaler og nydelig mat. Familie og venner i skjønn forening en varm sensommerkveld er jo helt perfekt! Og selvsagt med den vakre festningen i bakgrunnen:

    7-180916-170916-besok-fra-danmarkRundt midnatt vendte Eileif og jeg snutene hjemover, etter å ha sagt på gjensyn. Og jeg håper virkelig det blir en neste gang!

  • En dårlig blogger

    Jeg synes selv at jeg er en dårlig blogger, og at jeg har vært det en stund. Det eneste jeg legger ut er et månedlig innlegg med bokomtaler og ett til to turinnlegg, stort sett bare i helgene. Men så er det det med at hverdagen sjeldent inneholder annet enn soving, jobbing, husarbeid, små lufteturer med Nairo, TV-titting og PC-sløvings, og det er begrenset både hvor interessant det er å lese om og hvor interessant det er å skrive.

    I dag har jeg allikevel tatt begrepet dårlig blogger til et nytt nivå, da jeg faktisk har gjort noe, tja, ikke akkurat interessant, men noe nyttig og absolutt omtaleverdig, uten å ta et eneste bilde. Og etter mangfoldige år i bloggverdnen, har jeg jo lært at man skal ha med seg kamera over alt.

    Mobilen var selvsagt med i dag, men det slo meg ikke en eneste gang å ta noen bilder. Så da får dere få noen 6 1/2 år gamle bilder i reprise samtidig som jeg forteller hva vi har gjort.

    Som jeg helt sikkert har fortalt til det kjedsommelige, så hadde vi jo en vannlekkasje på hytta for 6 1/2 år siden. Vann i absolutt hele hytta, her et bilde på kjøkkenet, tatt med badet bak meg og utgangsdøra rett frem:

    1-100916-260310-vannskade-pa-hyttaAlt av gulv måtte brytes opp, og selv om hytta ikke er mer enn 50 kvadratmeter, blir det uhorvelig mye avfall. Her et bilde tatt i samme retning som bildet over:

    2-100916-190710-riving-pa-hyttaAlt av det gamle gulvet som ble tatt bort ble bare kastet på utsiden av hytta, i to hauger. Og siden vi ikke har hverken tilhenger eller bil med tilhengerfeste, har det bare blitt liggende. Ikke spesielt pent, og selv om vi ikke har naboer som har hatt utsikt direkte til haugene, så har det jo ikke vært koselig uansett.

    Her er forresten et bilde fra badet, ikke akkurat i brukbar stand:

    3-100916-190710-riving-pa-hyttaMen, og her kommer vi endelig til poenget, i dag stilte ei venninne opp med bil og henger, og de to store haugene jeg jo egentlig skulle tatt bilde av har blitt redusert til en liten haug, resten er kjørt bort! Herlig!

    Hva som gjenstår der ute, spør du? Vel, hovedsaklig listing. Og jeg har hørt at man egentlig aldri skal bli ferdig med listing, så det bryr meg fint lite at det ikke er ferdig. Litt mer rydding må også til, er noen esker som vi må gå gjennom og se om innholdet skal beholdes eller kastes. Og så må hagen oppdateres, den har blitt helt forsømt i disse årene, bortsett fra litt plenklipping. Og egentlig kan jeg fortsette med masse flere småting, men det er jo sånne normale ting som man alltid må gjøre på en hytte.

    Det som er fint, er at det ikke er noe i veien for å være der ute, og mamma benytter seg til stadighet av den muligheten.

    Men, tilbake til overskriften: jeg lover å prøve å skjerpe meg. Få dratt litt mer av hverdagen inn i denne bloggen, og ikke la den ende opp som en tur-, geocaching-, hund- og bokblogg med ca 6 innlegg i måneden. Og så håper jeg dere blir med på den ferden også.