• Langsjørunden i Bjørkelangen

    Jeg aner ikke om det heter i Bjørkelangen eller på Bjørkelangen, så jeg beklager hvis jeg skriver feil.

    Onsdag kveld spurte Raymond om jeg ville være med til Bjørkelangen og gå Langsjørunden. Jeg er ikke kjent for å være særlig spontan, men jeg sa ja. Dermed ble det tidlig opp på meg i går, og litt over halv åtte satt jeg allerede i bilen. Jeg skulle innom 3 steder i byen før jeg kjørte nordover, og det ville ta totalt 2 1/2 time å kjøre opp, så det var bare å sette igang tidlig. Men jeg var fremme før avtalt tid.

    Vi hadde ikke gått langt før vi fikk det første glimtet av vannet:

    Runden er på 33 cacher inklusive bonuscache, og vi var heldige med været. Ikke for varmt, lettskyet og bare antydning til noen regndråper underveis.

    Langsjøen er drikkevannskilde med alle restriksjoner det innebærer, men det var godt lagt opp til å gå tur her:

    Og det var også godt skiltet på hele runden:

    Det står i cachebeskrivelsen at runden er på ca 10 km, jeg kom til ca 12 km på min app. Men det var stort sett lettgått terreng med noen få bakker.

    Den første halvdelen av runden gikk i fin, åpen skog og med utsikt til vannet stort sett hele tiden. Da vi kom ca halvveis, var det på tide med en matpause:

    Og det var så fint her!

    Den andre halvdelen sånn ca gikk mer på grusveier og delvis gjengrodde stier. Raymond er klar over at mitt tempo ikke er det samme som damen på skiltet, som vi passerte mange av i løpet av turen:

    Og skal jeg klare å gå såpass langt, må jeg holde et lavere tempo enn jeg kunne før. Og ihvertfall et lavere tempo enn Raymond, for han er så kjapp!

    Cachene ble funnet uten problemer, akkurat sånn jeg vil ha det. Og dette er en ganske ny runde, så det sto bra til med alle også. Sånt er alltid fint.

    Som nevnt, var det noen til dels gjengrodde partier på vestsiden av vannet, her er bregnene nesten like høye som meg:

    Helt på slutten av runden kom vi nært bebyggelse, og der var det bygget en eventyrsti. Ikke helt ulikt Trollstien på Ormtjern, men i litt mindre format. Kan dette være en enhjørning?

    Sitter han her på do, kanskje?

    Han er har skikkelig furteleppe og er så trist 🙁

    Så kom vi til en skrent, det sto faktisk også på et skilt. Raymond fant ut at han skulle gå rett ned, jeg prøvde å finne den skiltede stien rundt skrenten, men fant ikke ut hvor jeg skulle gå for å komme ned her på en 100 % trygg måte:

    Jeg var trøtt og sliten og tok sikkert derfor en avgjørelse jeg normalt ikke ville ha gjort, nemlig å gå ned i lyngen. Fikk ikke fotfeste, det var for sent å komme meg opp igjen, så jeg tar det jeg tror er en salto med skru, og av en eller annen merkelig grunn, lander jeg mye fortere enn jeg fryktet de 3 sekundene jeg var i fritt fall. Så lå jeg der i lyngen da, og svarer Raymond med en gang at det gikk bra, imens jeg samler meg selv og det jeg hadde mistet. Alt gikk bra med GPS, briller og mobil. Og når jeg kommer meg opp på beina, kjenner jeg at hofteleddet på venstre side har fått seg en smell. Jeg kom meg ned til brua dere ser til høyre på bildet over, og er rimelig skjelven, men har ingen problemer med å bevege på meg, heldigvis.

    Vi brukte litt over 4 timer totalt, inklusive pauser, og så var det 2 1/2 times kjøring hjem igjen. 33 nye smilefjes er aldri feil!

    Og sånn for ordens skyld kan jeg i dag si at jeg har vondt i hofta og er litt forslått her og der, men det går helt fint. Skal ikke legge ut på lange gåturer de nærmeste dagene, men det hadde jeg uansett ikke planer om 🙂

    Runden anbefales så absolutt, bare gå forsiktig ned skrenten!

  • En uke med smartklokke

    Joda, jeg kjøpte klokka. Samsung Galaxy Watch Active 2 40mm gull. Bare kjøpsprosessen var en historie i seg selv, som jeg absolutt er nødt til å begynne med, for denne er verdt å huske.

    Mandag i forrige uke stakk jeg innom Power her i Halden. Forklarte hvilken klokke jeg ville ha, og at den ikke var på lager hos de eller på lager i nettbutikken, men at Power på Gran hadde en inne. Mannen på Power Halden la inn bestilling på klikk & hent for meg på Power Gran, og fortalte meg at så fort jeg fikk sms om at klokka var klar til henting, skulle jeg ringe Powers kundeservice og be de om å sende klokka til meg fra Power Gran. Jeg spurte om Powers kundeservice også kunne fikse så jeg kunne betale deler av beløpet med gavekortet jeg hadde, og det bekreftet han at de kunne.

    Jeg fikk sms’en en stund senere, og brukte sikkert 10 minutter på nettsidene til Power for å finne telefonnummeret til kundeservice (på telefonen min kommer nummeret til kundeservice opp som Kanel Amfi Bjørkelangen. Kanel Amfi. Slå den!). Satt så i kø i 15 minutter før jeg ga opp og trykket på valget for at de skulle ringe meg tilbake når det ble min tur. Dro i butikken og handlet litt, og idet jeg var ferdig der, ble jeg ringt tilbake. Forklarte det jeg hadde blitt fortalt, og mannen på kundeservice sa at de ikke kunne gjøre noe som helst av det jeg var blitt lovet at de kunne, og han sa også at jeg måtte dra tilbake til Power Halden og be de ordne opp i dette selv. Da ble jeg rimelig irritert, for en av varene jeg hadde handlet var is, og den kom jo til å ta kvelden før jeg kom meg hjem (jeg har 30 minutter hjemmefra til sentrum, så det var aldri aktuelt å dra hjem med isen for så å dra tilbake til Power).

    Kom meg ned på Power igjen, traff på samme mannen som første gang jeg var der, og forklarte hva kundeservice hadde sagt. Han mente kundeservice tok feil, men han var elskverdig nok til å ringe Power Gran for meg/for kundeservice, for å be de om å sende meg klokka. Han fikk ikke svar, men lovte å ringe meg når han hadde snakket med de.

    Jeg dro hjem, og en times tid etter det ringer telefonen. Jeg liker ikke å svare nummer jeg ikke kjenner, men forventet jo en samtale, så jeg svarte. Da var det Power Gran som tok direkte kontakt med meg, og denne mannen var den første som virkelig gjorde sitt ytterste for å hjelpe meg! Han dobbeltsjekket all informasjon, både at det var den riktige klokka og all kontaktinformasjon til meg. Så kom vi til betaling, og han ble litt oppgitt over at ingen hadde bedt meg om å betale på Power Halden. Vi startet med gavekortet, og da han ikke fikk det til å funke, spurte han kolleger om hjelp, og kortet gikk gjennom. Så skulle jeg få et Vipps-krav, og så fort den betalingen gikk gjennom, skulle han sende klokka. Jeg takket alt jeg bare klarte, for fra han fikk jeg virkelig god service! Vipps-kravet kom og ble betalt, og dette var på ettermiddagen den mandagen. På onsdagen, knappe 2 døgn etterpå, fikk jeg hentemelding fra posten, så jeg fikk hentet klokka på vei hjem fra negltimen. Nok en gang: super service fra Power Gran!

    Klarte ikke å la klokka ligge den onsdags kvelden, så den ble ladet, og jeg prøvde å skjønne litt. Der feilet jeg 😜 Men den siste uka har jeg forstått mer og mer, og nå sitter den godt på armen min hele tiden:

    Jeg har jo måttet eksperimentere litt frem og tilbake, for å finne ut hvilke menyer jeg vil ha og hva jeg vil ha varslinger om. Hadde mobiloperatøren min tilbudt e-sim og jeg skulle brukt klokka som en erstatning for mobilen innimellom, hadde den ligget i laderen oftere enn jeg hadde fått brukt den, for batterikapasiteten er egentlig ikke noe å skryte av. Nå som jeg har slått av det meste av sånt som virkelig drar strøm, som f.eks. posisjon, får jeg klokka til å vare i ca halvannet døgn. Siden søvn er en av de tingene jeg virkelig ønsker å følge med på, blir det gjerne til at jeg lader klokka på kvelden, sånn at jeg er sikker på at den ikke går tom i løpet av natta.

    Men ser vi bort i fra batteriet, er jeg ellers fornøyd. Jeg får den infoen jeg vil ha, og jeg får de varslene jeg vil ha. Jeg er fortsatt litt usikker på om jeg virkelig trenger klokka, men samtidig så føles det veldig naturlig å ha den på håndleddet. Den hører liksom til der, og det føles tomt når den ligger til lading. Og det tenker jeg er et godt tegn 😊

  • Topp geocachingopplevelser i 2020

    Mesteparten av 2020 ble jo ikke sånn vi hadde sett for oss. Pandemien gjorde at det ble ytterst få eventer, ytterst lite caching sammen med andre, og for mitt vedkommende ikke så mye caching som jeg hadde hatt lyst til. Derfor har vel de turene det faktisk ble noe av rykket litt høyere opp på lista over topp opplevelser enn de hadde vært i et vanlig år. Ikke at det er noe galt med de jeg har tatt med, de er absolutt gode cacher og favorittverdige, men kanskje ikke alle hadde kommet like høyt opp hvis 2020 hadde vært normalt.

    Kriteriene over har vel også gjort at lista ble ekstra lang denne gangen, men jeg håper dere finner noen cacher her som dere har lyst til å ta. Lista er, som vanlig, kronologisk:

    Godt nytt cacheår – 2020:
    Foreløpig var dette det femte og kanskje siste av disse eventene, og som vanlig var det veldig koselig å møte såpass mange tidlig første nyttårsdags ettermiddag:

    Olav Digres barneløype #7:
    Ut på tur med Snefrid for at jeg skulle komme nærmere målet mitt om 4000 funn den 18. januar. Olav Digres barneløype burde jeg tatt for flere år siden, men fytterakkern for en gjeng med forseggjorte cacher! Og de har tålt tidens tann rimelig godt.

    10+366+4000:
    Et mål jeg hadde jobbet mot i halvannet år: 10 år med caching (den relle jubileumsdagen var 23. januar), alle datoer i datomatrisen fylt, og 4000 funn, alt skulle feires med jubileumseventet 18. januar. Vi hadde møkkavær, og all nedbøren gjorde at vi ikke kom oss inn til eventplassen ved Elgåfossen, men vi hadde en veldig koselig time på parkeringsplassen:

    Og jeg må si at å klare dette målet vil bli stående som en av de største bragdene jeg har gjort innen caching.

    Vitingeleden:
    Rett over grensa for oss ligger noen cacher langs Vitingeleden. Jeg hadde aldri hørt om denne leden før, og vi fikk bare tatt 3 av cachene i den før grensene stengte, men det var jaggu en storslagen opplevelse:

    Tveter lysløype:
    En liten runde jeg hadde tenkt på å ta i flere år før jeg fikk somlet meg til det, og den skuffet ikke på noen som helst måte. Kjempefin tur og enkle cacher, akkurat sånn som jeg vil ha det:

    Tassegutt på tur i villmarken:
    Dette er ikke villmark på noen som helst måte, og store deler av runden går på grusvei. Grunnen for at runden får bli med på lista mi, er at vi hadde en ufattelig fin dag, ikke minst fordi vi nå var 2 uker inne i nedstengningen av Norge og det var veldig godt å komme seg ut:

    Maxboris Agnhorst Geroannie Norsos – ØMGC2020 #6:
    Jeg er ikke kjempeglad i multier, og jeg er ikke kjempeglad i fieldpuzzles, derfor var jeg rimelig skeptisk når jeg skulle prøve meg på denne. Og jeg klødde meg i hodet en liten stund, før det gikk opp et lys. Absolutt verdt et besøk!

    Spydeberg varde:
    Her var det mye bratt, men det var en himla fin tur og det var så koselig å være på tur med en cachekompis igjen:

    CT#11 F2kCF – 9 cache types in one day – Challenge:
    Å finne denne cachen er i seg selv ikke spesielt vanskelig, men å fylle kravet for å logge den er litt mer utfordrende. Og det at jeg klarte 11 forskjellige cachetyper på én dag da vi var på MEGA i Arendal i 2018 var en av de opplevelsene jeg rangerer høyt. Derfor ble det også en stor opplevelse å kunne logge denne challengen.

    Fangstgrav:
    Å kunne kjøre 10 minutter for å finne en cache er jeg ikke akkurat bortskjemt med, derfor er de ekstra kjærkomne. Når de i tillegg viser noe interessant, er de ekstra fine. Og når Nairo og jeg samtidig får en fin liten tur i nydelig skog, da kan det jaggu nesten ikke bli bedre:

    Ravnsjørunden:
    Jeg hadde hørt og lest på forhånd at dette var en krevende runde terrengmessig, og derfor valgte jeg å gå den alene, sånn at jeg kunne gå i mitt eget tempo og ikke ha dårlig samvittighet for å sinke noen. Det var en varm og nydelig dag i slutten av juni, og jeg storkoste meg fra start til slutt:

    Joda, den var krevende, men så absolutt verdt det!

    Trollstien:
    Rundt Ormtjern i Halden ligger Trollstien. En helt fantastisk opplevelse både for små og store, og turen rundt vannet er ikke lang. Nairo og jeg gikk den alene, og selv om han synes enkelte ting var litt skummelt, synes jeg det bare var fascinerende og koselig:

    Det er flere cacher der, ikke bare den jeg har linket til her.

    Langsjørunden:
    Jeg var ikke vond å be da Raymond spurte om jeg ville være med på dagstur til Bjørkelangen. Igjen var det det å komme seg ut sammen med en cachekompis som var viktigst, jeg ble sulteforet på det i fjor. En kjempefin runde som stort sett var lett å gå:

    Sånn bortsett fra på slutten, der er det ikke lett å gå, spesielt hvis du gjør som meg og driter i rådene som blir gitt på cachesiden. Da blir det salto med mer 😉

    Music:
    Sånn omtrent mellom Askim og Vestby ligger en lang rekke mysteryer. Det er ingen hemmelighet at jeg hater mysteryer, men alle disse har jeg egenhendig løst selv, og jeg har kost meg fra første til siste sekund! Vi har ikke fått dratt ut for å finne alle cachene ennå, men noen har vi tatt. Og det er tilfeldig at jeg linker til akkurat den jeg linker til. Eller er det det? 😉

    Østfold Stafett – Grensehandel!:
    På vårparten ble det startet en cachestafett i Østfold, hvor den som blir FTF på en cache skal legge ut neste cache. I tillegg skal cachenavnet begynne på neste bokstav i alfabetet. Da Grensehandel kom, gadd jeg ikke dra ut, litt fordi jeg ikke hadde lyst til å legge ut en cache. Men dagen etter tok FTF-lysten overhånd, så jeg dro ut allikevel, og fikk FTF (jeg sa fra meg ansvaret om å legge ut neste). Multier er ikke noe jeg higer så veldig etter, men denne var så verdt det, og absolutt verdt et besøk hvis du er i traktene!

    #11 Østfoldjul 2018, Contiper:
    Denne stoppet jeg ved i august, etter ett av de få eventene som ble holdt i fjor. I likhet med mysteryer, så føler jeg meg ofte rimelig dum når jeg står ved field puzzle cacher, men denne fikk jeg til, og det var så moro! Absolutt verdt et besøk!

    Bonus Adventures Stordal Kultursenter:
    Lab-cacher har kommet for fullt det siste året, og jeg liker de! For det første er det ofte en lett måte å få flere funn på kjapt, siden hvert delsteg i en lab-runde teller som ett funn. I tillegg er det også en grei måte å få flere mysteryfunn på, spesielt for meg som ikke er noe glad i vanlige mysteryer. Nå skal det sies at ikke alle lab-runder er like enkle, og det er bra at det er variasjon. Diskusjonen om lab-cacher burde være en del av caching eller ikke, er jeg ikke interessert i å ta, men jeg respekterer fullt ut at det er delte meninger. En av rundene jeg tok i fjor, med tilhørende bonus, er lab’ene på Storedal kultursenter. Den ble tatt samtidig med et event der, og det var en fin og informativ runde med en litt artig vri for å finne bonus’en (som jeg selv har adoptert til den andre lab-runden jeg har fått legge ut). Og så var det generelt et fint sted:

    Værstestien:
    På det siste eventet jeg fikk vært på i 2020, tok jeg turen ut til denne lille perlen:

    Når cachen i tillegg var så åpenlyst og allikevel så godt gjemt, vanket det så absolutt et favorittpoeng.

    Kong Fredrik II Lille Hemmelighet:
    Etter at jeg begynte med app’en c:geo for noen år siden, har det gått som en drøm å løse oppgaver som den i denne cachen. Å gå tur i gamlebyen i Fredrikstad er jo en opplevelse i seg selv, men når det i tillegg fører meg til en beholder av denne slaget, blir det ekstra moro. Og så er det jo så fint der inne:

    Haldens ukjente historie #1:
    Noen ganger er det hverken cachebeholderen eller stedet man blir tatt til som er det store, det er cachebeskrivelsen. Dette er en fantastisk utgave av en cachebeskrivelse, og det finnes en #2 som også er like bra. Om du ikke har planer om å ta turen og cache i Halden, så anbefaler jeg deg ihvertfall å lese 😀

    #4 Herregårdsveien Roppestad:
    Helt til sist må jeg bare ta med denne installasjonen. Så vanskelig, så enkelt og så genialt. Og moro!

    Ikke mindre enn 21 opplevelser fikk altså bli med i oversikten over topp cacheopplevelser i 2020, og her burde det være litt for enhver smak. Si gjerne ifra hvis du drar ut og tar noen av disse, hadde vært moro å høre hva du synes!

  • Juli 2020

    Månedens høydepunkt:
    Generelt sett er jo det å ha ferie et høydepunkt. 4 uker (minus 3 dager med jobbing) hvor man kan gjøre stort sett akkurat som man vil. Er litt lei meg for at vi ikke fikk tatt ihvertfall én natt borte fra huset, en telttur eller noe sånt, men sånn ble det ikke denne sommeren.

    Månedens bok:
    Denne boka leste jeg ferdig siste kvelden i juni, derfor rakk jeg ikke å få den med i juni-oppsummeringen. Boka heter Bryllupsgaven, og er skrevet av Marlen Suyapa Bodden:

    Omtalen min finner du her.

    Jeg startet på en ny bok 1. juli, og selv om jeg har lest hverken mindre eller mer i juli enn jeg pleier å gjøre resten av året, så sliter jeg veldig med å komme meg gjennom denne boka. Forhåpentligvis blir jeg ferdig før august er slutt…

    Månedens Nairo:
    Vakreste gutten på tur:

    Månedens geocaching:
    Jeg hadde mange cacheplaner for juli. Få av de ble det noe av, og noe av det som det ble noe av ble ikke helt vellykket, men noen bra opplevelser har det absolutt vært. Som f.eks. turen langs Trollstien på Ormtjern:

    Og turen til Bjørkelangen sammen med Raymond:

    Og turen i går, som var min femte gang til Ulveholtet:

    Månedens strikketøy:
    Noen få pinner har det blitt i juli:

    Jeg blir fortsatt ikke fornøyd, så nå strikker jeg bare for å bli ferdig. Så får det bli som det blir.

    Månedens naturbilde:
    Klarte ikke bestemme meg, så det får bli tre bilder. Først fra turen til Bjørkelangen:

    Så fra turen hjem fra Gvarv:

    Og til sist en solnedgang her hjemme: