-
Ny matskål
De av dere som har vært med en stund, husker kanskje hvor vanskelig det var å få Nairo til å spise da han var yngre. Vi holdt på i nærmere 3 år for å få han opp på en akseptabel vekt, og de påfølgende ca 6 årene var det til tider vanskelig å holde han på den vekta.
De siste 3-4 årene har det vært totalt motsatt. Han kunne spist alt og hele tiden, han sutrer for å få noe hele tiden, han tigger og bjeffer og gjør alt han kan for å trene oss til å gi han noe. Makan til snuoperasjon tror jeg ikke har har opplevd før, og det er fortsatt veldig uvant!
Han er ikke sånn at han sluker maten sin på sekunder, men jeg synes allikevel han spiser litt vel fort. Derfor gikk jeg til innkjøp av ny matskål om lørdag:
Var veldig spent på hvordan han ville reagere, men det gikk så fint, så:
(et godt eksempel på hva lys gjør med farger, når dere ser på fargeforskjellene på skåla på disse to bildene).
Han ble litt frustrert mot slutten og prøvde å bite i skåla for å få tak i de siste fôrkulene. Det får han ikke lov til, og heldigvis ga han seg. Men det ble mye snusing for å finne ut hvor kulene gjemte seg:
Og istedenfor å bruke 2 minutter på å spise, så bruker han nå 5-6 minutter. Så jeg tror det var en fornuftig investering!
Del dette på:
-
Caching på Hällekind
Lisa spurte Raymond og meg tidligere i uka om cachetur i går, og ingen av oss var vanskelige å be. Siden Lisa skulle ha med yngste datter, måtte turen være innafor for en toåring, og jeg trengte minst 6 funn. Raymond skred til verket, og fant frem Hällekind i Strömstad, og dit dro vi:
Det var 5 cacher på området, den første ved dette skyttevernet:
Ut på tur, aldri sur:
Raymond hadde så klart tenkt på mitt konstante ønske om hav da han foreslo områder, og hav ble det:
Været var veldig vekslende i går, med både opphold, regn og sol, men hav er vakkert uansett:
Og når man kommer opp i høyden, får man mer hav:
Legg forøvrig merke til huset nede til venstre. Helt ideelt skulle jeg gjerne hatt utsikt ut mot storhavet, men jeg hadde jo ikke sagt nei takk hvis jeg fikk dette huset kastet etter meg!
Cachene ble funnet en etter en, og sola dukket som sagt opp for en liten stund:
En nydelig strand ventet på oss ved nest siste cache:
Og den lille stranda inneholdt mye spennende, som denne:
Og denne:
For den yngste av oss var det vannet i seg selv som var mest spennende:
Cachen lå på den lille øya dere kan se på det første strandbildet, og i tillegg til å gå over brua, måtte vi også klatre for å komme opp:
Lett som en plett!
Cachen ble funnet, og på vei tilbake over stranda fant jeg enda mer vakre ting:
Så var det bare å gå tilbake mot bilene, der den siste cachen av de fem var. Litt hindringer på veien:
En ørliten gapahuk med bålplass:
Og vi fant rosa stimerking!
Den siste cachen fant vi ikke, men vi har i ettertid fått et tips, så det blir nok en tur tilbake. Heldigvis ligger cachen nært parkeringen.
Lisa og datteren dro videre, men jeg trengte 2 funn til. Det var en tradisjonell ikke langt unna, så Raymond og jeg dro til den. Imens vi ventet på at noen mugglere skulle fjerne seg, fikk jeg logget en arkivert mystery like ved, og så fant vi den tradisjonelle. Dermed ble fasiten 1 DNF og 6 funn, fordelt på 5 tradisjonelle og 1 mystery. Og en veldig fin dag med veldig gode venner var akkurat det jeg trengte for å lade batteriene ❤️
Del dette på:
-
Vinterferieuka
Jeg har ikke automatisk vinterferie, men det er jo litt som ferie å regne når det er stille rundt deg på jobb. Og egentlig kan vi si at vinterferien startet sist helg, for da “feiret” jeg med en cupcake fra Sarahs kakeri:
Noe ordentlig klin å spise, men farlig godt!
Om søndag ville jeg “feire” med litt is:
Ising i tennene er ikke noe ukjent for meg, og jeg klarte fint å spise uten at det iset, men etterhvert kom det en “dump” smerte i tannkjøttet som heller ikke er ukjent for meg, dessverre. Da vet jeg at jeg bare må slutte å spise is, så nå prøver jeg ikke på det igjen før til sommeren.
En feiltrykking i Snapchat fikk meg inn på et filter, og der fikk jeg sett hvordan jeg blir seende ut om noen år:
Jeg bryr meg ikke noe om det grå håret jeg har, men jeg sliter litt med å bli komfortabel med å bli helgrå. Kanskje det hjelper så lenge det i virkeligheten går gradvis?
Om onsdag tok jeg meg en reell feriedag, og frokosten ble noe annet enn den vanlige frokosten hjemme på helgedager:
Loff med smør og Port Salut. Nam!
Hadde ingen planer for feriedagen, men fikk gjort litt her hjemme. Og så er det jo deilig å bare ikke skulle på jobb.
Denne kjeksen er forøvrig helt nydelig:
Jeg spiser den som snacks, men jeg er 100 % sikker på at den er nydelig med ost på. Den smaker forøvrig ikke så salt som det kan se ut som på bildet.
Kveldsturene med Nairo dreier seg ofte om mer enn bare å sjekke postkassa, nemlig noen nødvendigheter:
Sikkert dårlig gjort av meg å ta bilde av han i denne posisjonen, men med godbiten han fikk da vi kom inn, regner jeg med at jeg ble tilgitt.
Del dette på:
-
Første skogstur på evigheter
Snøen og isen denne vinteren har satt en naturlig stopper for skogsturer, ihvertfall for meg som ikke går på ski. I går trengte jeg 8 funn, så jeg utstyrte meg med brodder og dro til Sarpsborg for å ta turen opp på Appelsintoppen:
Første stopp var ved parkeringen, der var det en challenge jeg kvalifiserte for. Så var det bare å begynne å gå, og det tok ikke mange meterne før denne skjønnheten holdt meg med selskap i noen sekunder:
Og noen få meter etter det møtte jeg disse tre:
Moro!
De 4 cachene på vei opp gikk stort sett lett som en plett, heldigvis var de greie å finne selv om det lå en del snø fortsatt.
Oppe på toppen ble jeg møtt av flere gapahuker, flere bålplasser/grilltønner, utkikkstårn og utedo. Et skikkelig fint område!
Godt med informasjon:
Et fryktelig høyt tårn:
Som jeg på ingen måte skulle opp i:
🤣
Cachen fant jeg kun opphenget til, så jeg satt meg ned i sola og priste meg lykkelig for at jeg hadde tatt på meg broddene, for det var is og skaresnø over alt:
Så fikk jeg tatt en multi, før jeg satt kursen ned mot bilen igjen. Siden det bare ble 6 funn der oppe, måtte jeg finne to til. Det er en et par hundre meter i luftlinje fra parkeringen, så jeg tok det jeg håpet skulle være en snarvei, men ble møtt av private hager. Derfor får den cachen ligge frem til brøytekanter og is er borte, så det blir litt lettere å parkere nærmere.
Satt meg så i bilen og kjørte til to av desembers kalendercacher, den første ved Tunevannet:
Teite meg tok ikke på meg broddene for den korte turen, det endte med at jeg gikk ute i 30 cm dyp bløt snø. Men cachen ble funnet og jeg gikk ikke på trynet, så det var suksess. Og jeg klarte å nyte finværet også:
Den siste cachen var en kjapp park&grab, og dermed var dagens mål nådd: 5 tradisjonelle, 1 mystery challenge, 1 multi og 1 letterbox. Og det var SÅ deilig å være ute på tur igjen, selv om det ikke var lange turen! Og det var antagelig bra, for kondisen er på bunnen 😖 Får satse på mange fine turer utover våren, så fort is og snø forsvinner.
Del dette på:
-
Søtt som sukker
Bort med de gamle neglene:
Det var egentlig min tur til å velge negler i dag, men de jeg har lyst på var veldig like fargene på de jeg har hatt de siste 5 ukene, pluss at de er litt mer vårlige og været ute skriker ikke akkurat vår. Så Maria fikk velge denne gangen også, og det eneste jeg ga som føring var at jeg skal i dåp om ikke lenge, så litt søtt i den retningen. Og søtt som sukker ble det:
Blålilla (de er litt mer lilla enn det ser ut som på bildet), glitrende hjerter og prikker. Hvor søtt går det an å få det? 😍
Del dette på:
-
Glimt fra uka og gjøremål i helgen
Dette blir et sånt typisk innlegg når jeg ikke har noe spesifikt å skrive om, men jeg har mange småting som ikke er nok til å få hvert sitt innlegg. Altså litt om veldig mye forskjellig 😀
Om onsdag testet vi en ny middag:
Ikke mer avansert enn en nudelwok med mangochili-marinert svin og frossen wokblanding, men vi pleier aldri å ha salat til wok, og denne var enkel med bare mango, avokado og agurk. Oppskrift på alt sto på baksiden av svinekjøttet 😉 Veldig godt!
Om torsdag var jeg både sunn og usunn på jobb:
Den yoghurten er altså så god!
Været er veldig ustabilt her for tiden, det veksler fra plussgrader og vårfølelse til minusgrader og vinter:
Er ikke oppløftende med sånt vær i det hele tatt, men det er jo helt normalt for denne tiden av året.
Fordelen med litt sol innimellom er at det blir så fint i innkjørselen vår:
Merkelig hvor lykkelig jeg blir av stemningslys! Har ikke noe å si om det er ute eller inne, men sånt koselys gjør noe med meg altså 🥰
I går måtte jeg tilbake til Sarpsborg for å hente støvlettene jeg leverte til skomakeren forrige lørdag. Som alltid, når jeg ser en stor stol, må jeg ta bilde av den:
Er det noen som vet hvorfor det er plassert sånne store stoler rundt omkring i nesten alle byer?
Jeg fikk også kjøpt et par gaver i en av nabobutikkene til skomakeren.
Neste stopp var Plantasjen på Svinesundparken. Jeg måtte ha jord til orkideene jeg fikk til bursdagen min, og som vanlig er det vanskelig å gå innom Plantasjen uten å komme hjem med noe, denne gangen ble det 3 miniatyrer:
Aloe, Monstera og Peperomia. Så søte!
Så var det Clas Ohlson, der kjøpte jeg strips som jeg skal feste lyslenkene i kulene ute med, da elektrikertape ikke helt gjorde nytten sin når det blåser så mye ute at kulene triller av gårde.
Blomsterbutikken på Tistasenteret var neste stoppested, og så dro jeg til mamma for å gi gave og blomst siden det er morsdag i dag. Hun ville gjerne handle, så da kjørte jeg henne til Rema og tilbake:
Den andre blomsterbuketten jeg kjøpte var til pappa, siden han hadde bursdag om onsdag:
Siste stopp var Extra:
Jeg synes ikke brødmat er spesielt festlig mat, så jeg er avhengig av godt brød for å gidde å spise, og Extra har noe som heter Coop Havregull. Veldig godt!
Ett av målene mine for juleferien, var å ha en Harry Potter-maraton, se alle filmene i løpet av jula. Så langt kom jeg ikke, derfor har jeg sett en film nå og da etter jul, og i går så jeg siste filmen. Betyr det at juleferien er over nå?
Legg forresten merke til linselusa ❤️
I dag var det på tide å potte om tidligere nevnte orkideer:
Da fikk jeg også satt noen avleggere fra andre planter i jord, så får vi se om de overlever eller ikke.
Del dette på:
-
Gratulasjoner opp til en sky
I dag skulle du ha fylt 91 år, englepappaen min:
Til lørdag kommer jeg med blomster og en nuss til graven din, men jeg tenker på deg hver eneste dag ❤️
Del dette på:
-
Støvletter og to cacher på glatta
Den tidligere skobyen Halden har nå ikke engang så mye som en eneste skomaker, og når nå begge vinterstøvlettene mine var begynt å ta inn vann, hadde jeg ikke noe annet valg enn å dra til senteret i Sarpsborg for å få levert de til skomakeren der. Det gjorde jeg i går, og så drar jeg inn og henter de igjen til lørdag.
Når jeg først var i Sarp og trengte to cachefunn, så var det like greit å ta funnene der inne. Mildværet og alt regnet vi har hatt i det siste har gjort at snøen i stor grad har forsvunnet, men det ligger igjen is på stort sett alt av gangveier, fortau og stier. Så jeg måtte gjøre det enkelt for meg selv, og heldigvis var det to cacher i Glengshølen som ventet på meg:
Den første var en veldig enkel tradisjonell, og det gikk greit å gå fra parkeringen og bort til den. Men jeg måtte holde meg på gresset, det vil si, de flekkene med gress som var bare. Så var det en multi, og det ble en aldri så liten utfordring å få tak i årstallet jeg trengte på denne statuen, da det var is rundt hele:
Akkurat da angret jeg på at jeg ikke kjøpte broddene skomakeren hadde (for mine ordentlige turbrodder lå jo igjen hjemme), men jeg klarte å finne det jeg trengte.
Den neste informasjonen jeg trengte gikk mye lettere, og så var det bare å skli videre mot GZ. Jeg holdt meg helt ute i kanten på plenen, der var det minst is. Så det gikk jo bra, det tok bare mye lengre tid enn jeg hadde tenkt. Heldigvis var det nydelig vær, og da det var folk i nærheten av GZ, tok jeg en liten omvei for å nyte sola:
Litt kald vind, men allikevel et deilig løfte om vår! Men badesesongen er det nok en stund til ennå:
Etter å ha beundret en stor og staselig Rottweiler og en komisk søt liten Schäfervalp en liten stund, kom jeg meg til GZ og fikk signert multien også. Og da var det bare å komme seg hjem, med en aldri så liten stopp for ukeshandling på veien.
Del dette på:
-
Ny duft
I litt over 3 år (jeg trodde det var mye lenger!) har jeg brukt parfymen Alive av Hugo Boss. Og jeg var på ingen måte lei den, men jeg hadde lyst på en forandring. Så derfor fant jeg meg en ny like før jul, og for et par uker siden var Alive’n tom og jeg begynte på den nye, Idôle av Lancôme:
Den er nok ikke så ulik Alive, men allikevel ulik nok til at jeg merker stor forskjell.
Flaska er tynn og høy, og dermed litt skummel å ha på hylla på badet, for det er nok lett å dytte borti den så den velter:
I tillegg er sprayen litt teit, for trykker du ikke hardt nok, kommer en tykk stråle, og trykker du for hardt, kommer det altfor mye. Men jeg venner meg mer og mer til den, og jeg synes lukta er god, så gjenstår det å se om det blir denne neste gang også 😊
Del dette på:
-
Januar 2024
Månedens høydepunkt:
Det årlige nyttårseventet, i år igjen ved Boltjern:
Caching og kunst og håndverk sammen med Cecilie:
Full behandling på Spa og velvære:
Konsert med Odd René Andersen i Brygga kultursal sammen med Cecilie og Solveig:
Så skal jeg ikke påstå at det var et høydepunkt å måke snø av taket på hytta, men jeg er fremdeles så stolt av meg selv for å klare det at det bare må bli med i oversikten:
Månedens bok:
Timeglasset av Tracy Rees:
Søte historier om begge hovedrollene, men altfor åpenlyst og til slutt altfor lite troverdig. I tillegg får vi ikke helt avslutning på den ene historien, noe som ihvertfall jeg synes er veldig frustrerende.
Terningkast 2.Månedens Nairo:
Ikke noen bilder, men jeg kommer ikke helt over at vi har hatt han i 13 år ❤️I tillegg må jeg ta med en historie fra i går. Nairo skulle ha den årlige vaksina og helsesjekken i går, og da jeg bestilte time ba jeg de ha litt ekstra fokus på forkalkningene hans. Han stønner av og til litt når han legger seg ned, men jeg vet ikke om han har vondt, eller om det er med han som med oss når vi blir eldre, det kommer gjerne noen lyder når man reiser seg eller setter seg. Siden jeg var på jobb, var det Eileif som tok Nairo til veterinæren, og jeg var overbevist om at han og jeg hadde en avtale om at han skulle sende meg sms med oppdatering når de var ferdige. Tiden gikk, og jeg hørte ingenting. Ble mer og mer stressa og lei meg, for jeg tenkte at Eileif ville skåne meg og ikke si noe før jeg kom hjem. Jeg sendte en sms en times tid etter han hadde time, men fikk ikke noe svar, og tårene trillet på jobb. Kom meg hjem, var overbevist om at det var noe alvorlig galt, og som kvinnfolk flest, var jeg innom alle scenarioer i hodet. Da jeg kom inn, spurte jeg hvordan det hadde gått, og Eileif så helt uforstående på meg. Når han da får sagt at alt er i orden, Nairo er bare litt stiv i venstre hofte, så knakk jeg totalt. All spenningen måtte ut, og jeg hikstegråt over kjøkkenbordet. Så ja, alt er fortsatt bra med Nairo, han skal få litt smertestillende og betennelsesdempende for å se om vi får holdt hofta i sjakk.
Eileif hadde forøvrig ikke hørt sms’en fra meg, og han sjekker ikke telefonen sin hvis han ikke har hørt at det har skjedd noe på den.Månedens geocaching:
Det har kun blitt 2 dager med caching i januar. Den første dagen var nyttårseventet ved Boltjern, den andre dagen var dagen med Cecilie:
Jeg hadde en lørdag til jeg trengte funn, men den dagen måtte gå til måking av taket på hytta. Dermed ble det bare 8 funn på meg totalt i januar, det er den dårligste måneden min siden mars 2017. Håper snøen og isen forsvinner, så jeg kan komme meg ut litt mer i februar.
Månedens naturbilde:
Solnedgang på vei hjem fra jobb:
Del dette på:
