-
Risikosport, men verdt det
Vi har noen utfordrende kjøreforhold her for tiden. Med en del snø og litt mildvær og regn, gjør det veiene fulle av is. Egentlig burde jeg hørt på alle og holdt meg hjemme i dag, men jeg hadde et mål om å sette ny personlig rekord på antall funn totalt på et kalenderår, og siden jeg bare manglet 9 funn, måtte jeg prøve meg. I morgen skal jeg bake, og nyttårsaften har jeg ikke lyst til å dra noe som helst sted, så da måtte det bli i dag.
Planen var opprinnelig Moss, men det var fornuftig å kjøre så kort som mulig, så da jeg så at jeg hadde 2 labrunder og noen cacher ganske nært hverandre i Fredrikstad sentrum, valgte jeg det.
Jeg brukte 2 timer på å kjøre til Fredrikstad i morges, en strekning jeg normalt bruker litt over 1 time på. Verst var det hjemmefra og til Halden sentrum, og så var det vanskelig å gå i Fredrikstad sentrum da ikke alle fortau var brøytet (pluss at det så klart var is på de fortauene som var brøytet), men det gikk overraskende bra.
Labrundene handlet om parker og bygninger, og jeg fikk litt fin utsikt her og der:
Jeg gikk forbi domkirken 2 ganger:
Det var overraskende stille i gatene, er nok en del som har vært på jobb:
Og så kan jo både arkitektur og lys være fint:
Alt gikk overraskende smertefritt, og fasit ble 10 lab’er, 2 mysteryer og 1 multi, noe som gjorde at det totale antall funn for 2023 ble 1040 cacher, 5 flere enn den forrige rekorden (jeg regner nemlig ikke med at det kommer noen nye cacher så nært hjemme at funnantallet kommer til å stige noe mer i år).
Turen hjem gikk litt bedre. Jeg fikk stoppet innom Brandstorp gårdsbutikk og kjøpt mer musli, og jeg fikk vært innom både apoteket og butikken på vei hjem. Den siste mila før jeg var hjemme var ikke noe morsom, der lå det fortsatt tykk is/hardpakket snø, og det var ikke noen gode spor å ligge i. Forhåpentligvis får brøytemannskapet bort dette før vi får en skikkelig kuldeperiode i neste uke.
Del dette på:
-
Kort igjen
Det er 10 måneder siden forrige frisørbesøk. Nå klipper jeg meg stort sett bare én gang i året, men jeg har bestemt meg for å doble det, for håret mitt er jo ikke pent når det går så lang tid mellom hver gang.
I februar klippet jeg meg rimelig kort, nå var det vokst ut med ca 15 cm:
Jeg sa kragebeinlengde til Anett, og det ble kragebeinlengde:
Egentlig har jeg lyst på permanent igjen, men den ene sjefen min har minnet meg på at jeg sa til henne sist at jeg ikke skulle ha det igjen. Problemet er at jeg ikke for mitt bare liv kan huske hvorfor jeg sa at jeg ikke skulle ha permanent igjen…så det forundrer meg ikke om det blir permanent igjen en vakker dag 😉 Men jeg skal prøve å holde det kortere enn jeg pleier en periode, for selv om jeg er glad i langt hår, så er jeg også glad i hår som ser sunt og friskt ut, og det gjorde håret mitt virkelig ikke nå, før timen i går. Men nå er jeg fornøyd 🤩
Del dette på:
-
Barnebarnbesøk med en veldig kald kjøretur
I går skulle vi dra på besøk til det midterste barnebarnet utenfor Oslo, og litt før kl. 11 satt Eileif og jeg oss i bilen og kjørte nordover. På ett eller annet tidspunkt kjører jeg ned vinduet litt på min side i bilen, men jeg fikk det ikke opp igjen. Jaja, det skjedde her om dagen også, da hjalp det å kjøre vinduet helt ned, men siden bilen hadde stått siden kvelden på julaften, valgte jeg å ikke røre vinduet før bilen generelt hadde blitt litt varmere.
Vi var ute i såpass god tid at vi stoppet en halvtime på Østensjø i Oslo, der jeg fikk tatt 50 lab-cacher på en kjapp gåtur i kulda. Da er jeg veldig mye nærmere målet om å sette ny personlig årsrekord i antall full totalt, og det gikk helt smertefritt. Eileif ventet i bilen, og da vi kjørte igjen tenkte jeg at nå var bilen blitt såpass varm at det burde gå bra å kjøre vinduet helt ned for så å kjøre det opp igjen. Joda, vinduet kom seg ned, men rikket seg ikke opp. F.i.n.t. 😖
Kjørte inn til besøket, og lillemor sov da vi kom, så vi voksne fikk skravlet litt. Så våknet lillemor på halvannet år, og hun skulle også få litt å spise:
Hun var litt sjenert til å begynne med, men det skulle bare mangle. Jeg hadde nok også vært litt sjenert hvis det satt ukjente mennesker i stua mi idet jeg våknet! Men jeg satt meg ned på gulvet sammen med henne og satt igang med å åpne julegaver, og da tødde hun opp ganske fort:
Klær fungerer like godt til å vifte med som å ha på seg:
Og så lekte vi med bilen, kræsjet inn i spisebordet, og fant på mange andre ting å lage lyder til, som var rasende festlig:
Så trygg ble hun på meg i løpet av de to timene vi var der at jeg fikk en nuss da vi skulle dra ❤️ Åh, så glad jeg er i disse barna som jeg er så heldig å ha i livet mitt!
Hjemoverturen ble en opplevelse. Det var fortsatt ikke mulig å kjøre opp vinduet, og det var -12 grader ute. Og vi kjørte blant annet på E6, hvor kjøreforholdene var gode nok til å ligge i fartsgrensa. D.e.t. v.a.r. k.a.l.d.t!
Kom oss hjem til et hus det bare var 13 grader i, men det føltes nesten som sydentemperatur. Eileif ringte verkstedet i morges, men de hadde ikke tid til å se på det før etter nyttår, så da får min bil stå i garasjen, og så får Eileif og jeg dele på hans bil.
Joda, vi kunne ha dratt hjem da vi oppdaget problemet med vinduet, men da hadde vi ikke fått truffet barn og barnebarn, så det var jo tross alt verdt det 🥰
Del dette på:
-
Julaften 2023
Julaften startet med storfint besøk ute på jordet:
Dette ble det beste bildet, men her er bare 10 av de 11 rådyrene synlige. Er veldig mange år siden sist vi hadde så mange rådyr på jordet samtidig, så dette var virkelig moro!
Litt etter klokka 10 satt jeg meg i bilen og dro til Tistedal for det siste adventseventet for i år. Jeg synes det er litt rart de gangene 4. advent havner på julaften, men det er jo ikke noe jeg kan gjøre med, og heldigvis passet det veldig godt for meg å dra på det før jeg skulle videre. Det var ikke så mange som dukket opp, men det var en veldig koselig halvtime i litt sur vind:
Hentet så mamma, og vi dro innom eldste og yngste barnebarn for å levere julegaver. Eldste barnebarn ville ikke bli tatt bilde av, men her er et bilde av kreasjonen hun og jeg laget i løpet av den lille tiden vi var der:
Yngste lillemor var lys våken, men ble fort veldig sulten, så det var ikke så lenge jeg fikk kost med henne i går. Men noen minutter er mer enn bra nok for meg, og sammen med klemmen jeg fikk fra eldste da vi kom, kunne jeg ikke vært mer fornøyd ❤️
Så dro mamma og jeg hjem hit. Jeg gikk jo glipp av Tre nøtter til Askepott på grunn av eventet, men jeg fikk sett slutten på Reisen til julestjernen, og jeg fikk sett det absolutte høydepunktet av tegneseriene, nemlig dette:
Jeg ler hver gang 😂
Kalkunen kom seg i ovnen, men halvannen time etter det sa det stopp:
Nei, strømbrudd på julaften er ikke det minste moro! Nairo er aldri glad i strømbrudd, faktisk synes han det var så ille at det i noen sekunder var mindre ille å være i nærheten av mamma, og det skjer aldri ellers (hvis hun ikke har mat i hendene da):
For å slå ihjel tiden, satt jeg etter hvert på Tre nøtter til Askepott på mobilen, så fikk jeg sett litt av den også. Vi vurderte hvilke alternativer vi hadde, om vi skulle dra frem stormkjøkkenet, om vi fikk plass til et par kjeler på toppen av vedovnen, eller om vi skulle ta med alt og dra hjem til mamma. Men etter rundt 2 timer trengte vi ikke vurdere lenger, da kom strømmen heldigvis tilbake, og Eileif og mamma kunne fortsette matlagingen.
Målet vårt er alltid å spise ca kl. 16, men stort sett kommer vi ikke i gang før nærmere kl. 17. I går satt vi oss til bords kl. 1830, utsultede og veldig klare for julemiddagen! Same procedure as last year and every year, med kalkun, poteter, saus, rosenkål (som i år ble kalt blomkål) og waldorfsalat (som i år ble kalt potetsalat), og det var himmelsk godt, som vanlig!
Nairo ble, også som vanlig, kjempekompis med mamma da vi ryddet etter middagen:
Og etter en liten pause kom mamma med årets nyhet, multekrem til dessert. Vi orker jo aldri å spise dessert, men mamma synes tydeligvis at vi skal ha dessert, og multekrem var veldig godt. Krem er jo mektig, men det er allikevel en lettere dessert enn riskrem.
Så var det høy tid for gaver, og slik så årets tre ut med gavene under:
Bla tilbake til innleggene i bloggen fra tidligere julaftener, og dere vil se at treet ser helt likt ut.
Nairo fikk så klart pakke opp gaven sin helt selv:
Imens vi voksne pakket opp en og en pakke, så alle fikk tid til å se hva hver enkelt fikk. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, og jeg er så takknemlig for alt ❤️
Det ble tid til en mann og kone-selfie:
Og til en mor og datter-selfie:
Jeg kjørte hjem mamma på kvelden, på et halvglatt føre. Brøytemannskapene hadde gjort en god jobb, men det hadde blitt glatt allikevel, og i sentrum lå det våt snø/slaps som bilen seilte litt på. Jeg så også at mannskap fra strømselskapet var ute for å prøve å fikse strømmen til de siste boligene, men i følge lokalavisa hadde ikke det blitt i orden før i dag tidlig, og jeg har også lest at noen i mine trakter laget julemiddagen på bål og med stormkjøkken.
Slukket lyset kl. 0100 i natt, ihvertfall et par timer senere enn hva jeg normalt gjør. Var overtrøtt, så jeg slet med å sovne, og kl. 0200 ble jeg vekket av en bjeffende Nairo, så det var bare å kle på meg og gå ut med han. Klarte ikke å få noen skikkelig søvn etter det heller, og sto opp kl. 0630, så jeg har nok en følelse av at det blir veldig tidlig kvelden i dag.
Håper dere alle hadde en fin julekveld, og fortsatt god jul 🎄
Edit: Et halvd døgn etter publisering av dette innlegget, ser jeg at jeg hadde skrevet Julaften 2024 som tittel. Det er nå endret 😂
Del dette på:
-
Snømåking istedenfor caching
Planen for denne første feriedagen min var å dra ut og cache litt. Det holdt på å gå i vasken allerede i går, da jeg hadde litt feber og halsvondt da jeg kom hjem fra jobb, men det var i all hovedsak borte da jeg våknet i dag. Hurra! Men gleden forsvant fort da jeg ble vekket av SMS fra strømselskapet, som sa at det var strømbrudd i området. Og hvis det var noe glede igjen, forsvant også det da jeg fikk se hvor mye snø som var kommet i løpet av natta. Og med det forsvant muligheten for caching totalt, for jeg hadde ikke kommet meg ut på hovedveien uten å måke først, og i tillegg kan jeg ikke tenke meg at noen av de små parkeringsplassene man må bruke når man cacher var brøytet. Pluss at jeg hadde ikke lyst til å begi meg ut på veien i bil i det hele tatt, dermed så måtte jeg kaste inn håndkleet. Kjempetrist, da jeg hadde spart en ekstra feriedag nettopp for å få cachet i dag, og det kunne ha både fylt dagens dato med minst 10 funn, pluss at jeg siktet meg inn på minst 12 funn i dag for å få suveniren som avsluttes i morgen. Det gikk dritt.
Strømmen kom tilbake ved 0830-tiden, så først da fikk jeg dagens første kopp te. Og etter at Eileif hadde fått våknet litt, var det bare å komme seg ut og måke snø:
Så klart jeg synes det er vakkert med snø, spesielt nå når julaften er rett rundt hjørnet:
Og utsikten fra gårdsplassen blir litt ekstra fin:
Men snø er upraktisk (bortsett fra de som liker ski og aking). Det må fjernes, det blir glatt, det blir tungt å gå, det blir noe dritt å kjøre. Osv osv osv…
Eileif startet med den batteridrevne snøfreseren han kjøpte i fjor:
Den klarte ikke den våteste snøen, så den tok jeg med den store snømåka, og så tok jeg inngangspartiet med den lille.
Brøytemannskapet har vært forbi flere ganger både i natt og på morgenen, så selve innkjørselen var ikke noe morsom:
Men så dukket sola opp, og da ble det litt pent igjen:
Ferdige:
Nairo ble med ut de siste 10 minuttene. Han har ikke noe underull igjen, og han har også røytet av seg mye dekkpels (og er ennå ikke ferdig med det), så jeg vil ikke at han skal være ute for lenge uten å bevege på seg, selv om det bare var -3 grader:
Men selv godt voksen gutt synes det var moro med litt snø:
Det hadde blåst nok til at lyskulene på hver side av inngangsdøra også hadde fått litt snø på seg, og når lysene slo seg på i ettermiddag, ble det enda mer stemningsfullt:
Sånn for sikkerhets skyld sier værvarselet flere dager med snø de kommende 9 dagene, så dette kan bli festlig…og pent!
Del dette på:
-
Én dag eldre
Da pappa døde, var han 50 år, 2 måneder og 13 dager gammel. I dag er jeg 50 år, 2 måneder og 14 dager gammel, altså én dag eldre enn hva han ble. Det er helt totalt umulig for meg å forklare hvor surrealistisk den følelsen er, å vite at jeg har levd lengre enn hva pappaen min gjorde. Det tror jeg bare de som har mistet en forelder tidlig kan relatere seg til, og for meg blir det liksom å gå inn i en ny æra, en alder pappa aldri fikk oppleve.
Pappas bror og hans kone døde med noen timers mellomrom for 2 uker siden. Jeg har ikke hatt noe særlig kontakt med de, men jeg fikk allikevel en reaksjon da kusina mi fortalte at de var gått bort, for onkel var jo tross alt pappas bror. Men jeg velger nå å tro at de er samlet på en sky, sammen med bestemor (som døde ett år etter pappa) og bestefar (som døde 3 år før jeg ble født). Og alle de andre de og jeg har vært glade i ❤️
Kusina mi har sendt meg bilder av noen bilder, og jeg vet jeg har sett dette før, men jeg finner det ikke igjen i noen av albumene jeg har:
Pappa og meg, og det er nok mer eller mindre nøyaktig 50 år siden bildet ble tatt.
Jeg er nok som de fleste andre, har lett for å ta livet for gitt. Men jeg kommer alltid til å ha med meg at jeg nå har levd lengre enn pappa gjorde, og jeg håper den tanken gjør at jeg klarer å sette litt mer pris på at jeg faktisk lever.
Del dette på:
-
Helt ny i verden
Jeg fikk så vidt nevnt i månedsoppsummeringen for november at vi har fått et nytt barnebarn! I går dro vi på besøk, og det er totalt bortkastet å si at det var stas, for det sier jo seg selv ❤️
Det var viktig for meg at største lillemor var den som fikk oppmerksomhet først. Hun satt og øvde seg på å skrive tall, så jeg gikk rett bort til henne og pratet litt, og så fikk hun storesøstergave:
Vet ikke om babydukken var så veldig stas, sånn egentlig 😂
Så klart det var farfar som skulle få holde den lille nykomlingen først av oss, når hun hadde spist seg ferdig. Snakk om å være stolt:
Og se på dette nydelige lille fjeset:
Hun er nesten dobbelt så tung som storesøsteren var da hun ble født, men nå blir storesøster straks 4 år, og vi har glemt hvor liten hun faktisk var, så lillesøster virker uansett bitteliten. Men hun har det samme sovehjertet som storesøster hadde, de gangene hun hadde øynene åpne, tror jeg ikke engang at hun faktisk var våken. Men storesøster er så snill og fin mot babyen, og det varmet å se på:
Etter en ny runde med mat, var det endelig min tur, og storesøster passet på at alt gikk riktig for seg:
Og hvis noen tror at jeg ikke koste meg, så tar dere helt feil!
Jeg kunne sittet der resten av dagen og kvelden og natta, hvis jeg hadde måttet ❤️ Jeg er så takknemlig og glad for at jeg får lov til å være en del av livet til disse jentene, og også til kusina til disse jentene. Håper vi får til å dra på besøk til henne i romjula ❤️
Del dette på:
-
Jula er på
Det er 7 uker siden sist jeg byttet negler, rett og slett fordi hun som ordner neglene mine har vært syk. De gamle neglene har som vanlig holdt seg veldig bra, men det ble jo enda mer “utvekst” på de nå, siden jeg gikk 2 uker over tiden:
Tilfeldigvis skulle dagens BeReal tas imens jeg satt hos henne:
Aner ikke hvorfor jeg ikke klarte å holde øynene åpne da bildet ble tatt 😂
Det var min tur til å velge negler, og jeg hadde 3 inspirasjonsbilder å velge mellom. Jeg ville ha noe som passer til jul, men ikke sånn veldig julete, så de ble sånn:
Jeg valgte fargene (litt mørkere rød enn skikkelig julerød), Maria valgte designet. Og dette kan jeg så absolutt leve med til utpå nyåret!
Del dette på:
-
Mitt adventsevent 2023
Så er adventstiden i gang igjen, og dermed også tradisjonen med å avholde eventer hver søndag i advent. I år var jeg først ute, og jeg gadd ikke være oppfinnsom, så jeg holdt det på samme sted som jeg har holdt alle adventseventene mine, nemlig ved grillhytta ved lysløypa på Prestebakke.
Det var meningen at Eileif skulle være med, men denne kulda er ikke noe snill mot han, så han fikk holde seg hjemme i varmen sammen med Nairo. Jeg pakket på meg alle de varmeste klærne jeg har, dyttet ryggsekken full av ved, og kjørte bort alene. Raymond kom til parkeringsplassen idet jeg mannet meg opp til å få sekken på ryggen (den var bæltung!), og vi tok følge de få meterne bort til grillhytta. Stoppet én gang for å ta et stemningsbilde, noe som også ga meg en kjærkommen pustepause 🤣
Dritkaldt med -10 grader, men åh så nydelig! Heldigvis ikke noe vind, og med alle lagene med klær, så var jeg ikke kald i det hele tatt. Bare litt ytterst på tærne, men det går å leve med.
Jeg fikk fyr i bålpanna helt alene:
En bitteliten stund etter eventstart, dukket to deltakere opp. Jeg visste at de var ute og tok trailen min i lysløypa, og det var fint at jeg hadde fått fyr i bålet før de kom, for de så litt kalde ut med rim i både hår og øyenvipper. Akkurat som alt annet hadde kledd på seg rim også:
Så kom de to som bor så nært eventplassen at de kunne ha gått, men de valgte å kjøre i kulda, og til slutt dukket Vatvedt opp også. Så vi var ikke mange, men det var veldig koselig, og skravla gikk som vanlig:
Eneste skåret i gleden var at cachen min ved grillhytta er borte igjen. Er ikke mer enn et halvt år siden sist jeg måtte legge ut en ny der, så jeg må finne på noe annet for å sørge for at den ikke blir borte hele tiden. Har ei fuglekasse liggende, men må finne en måte å feste den på uten å spikre i treet eller å “kvele” treet med noe stramt rundt.
Uansett; eventet var vellykket i år igjen, og jeg var så godt kledd at jeg ikke merket noe særlig til kulda. I tillegg varmer det å ha gode cachevenner som tar turen langt utpå landet ❤️
Del dette på:
-
Nairo fyller 13 år
I dag fyller Nairo 13 år, og det må jo markeres! Det er bitende kaldt her for tiden, så både Nairo og jeg kledde på oss da vi gikk ut på formiddagen:
Varmedressen er litt kort for han, men den funker fint i de få minuttene vi er ute, og den er høyst nødvendig nå som han er totalt nedrøytet.
Kulda gir fint vær:
Vi måtte stoppe på toppen av innkjørselen og ta noen mamma og Nairo-bilder. Han har jo blitt en skikkelig Eileif-dalt med årene, men dette bildet likte jeg så godt på grunn av blikket hans:
Og så fikk jeg jaggu en nuss også:
Og så måtte vi løpe fort-fort-fort fra toppen av innkjørselen og helt til inngangsdøra:
Han inviterer selv til denne løpingen, og det gjør meg så glad ❤️
I ettermiddag har jeg vært i byen og feiret en godt voksen mann, men da jeg kom hjem var det tid for Nairos tradisjonelle bursdagsmiddag: våtfôr og litt tørrfôr:
Han var ikke veldig tålmodig, men satt stille lenge nok til at jeg fikk tatt ett ok bilde:
Og så var det bare å hive innpå:
Så var det rett inn i stua for dessert, og han vinket så iherdig at alt bare ble blurry:
Gratulerer med dagen, mammas lille vakre! Måtte du få mange flere bursdager ❤️
Del dette på:
