-
Blogganbefaling
I høst fikk jeg en forespørsel fra Siv Anita om jeg ville skrive om vårt bryllup i en ny blogg. Jeg sa selvsagt ikke nei til å ta et dykk ned i gode minner, og har brukt høsten og frem til romjula på å prøve å komprimere forberedelser, bryllupsdag og tanker i etterkant til et overkommelig langt innlegg. Jeg er selvsagt ikke alene om å bidra til denne bloggen!
Våre flotte bryllup er navnet bloggen har fått, du kommer til den hvis du klikker på bildet over. Og så har jeg lagt en link til den like under bryllupsbildet vårt til høyre her.
Så hvis du går i bryllupstanker og trenger inspirasjon, ideer eller tips, bør du ta turen inn og titte. Liker du å lese om bryllup, se bryllupsbilder og drømme litt, bør du ta turen inn og titte. Og hvis du er gift selv og har lyst til å bidra ved å fortelle om ditt bryllup, er det også fullt mulig. All informasjon finner du inne på bloggen.
Og husk at det med ujevne mellomrom blir lagt ut nye innlegg fra forhenværende bruder, så bokmerk bloggen 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Jettegryte
Så lenge det er opphold, er det godt å komme seg ut litt, og i dag dro vi avgårde med 3 cacher på planen. To av de ved Ertehytta, den tredje litt i ingenmannsland. På grunn av oppkjørte skispor på Erte, ble det bare til at vi tok én cache der, og den tredje droppet vi da vi synes vi hadde gått nok.
Jettegryte var navnet på cachen vi skulle finne, og jeg husker fra et besøk på Erte tidligere at jeg har hatt lyst til å gå hit. Vi var tidlig ute, men jaggu var det allerede folk i skiløypa, så vi var glade for at vi kunne gå på grusveien først, og så inn på små skogsstier. Midt i blinken både for Nairo og for meg! Og selv om naturen nå stort sett er i hvitt, sort og gråtoner, er det da vakkert utover Lille Erte.
Dette må da være brudesløret trollbruden har hengt fra seg?
Til sist kom vi frem til grytene. To mindre og en så stor at man kan gå ned i den. Nå var det selvsagt mye vann oppi den store, så jeg turte ikke gå ned, men jeg skal tilbake til sommeren og ta en titt. Noen har til og med bygget tak over og et lite gjerde rundt gryta, forhåpentligvis forhindrer det at både folk og dyr ramler nedi der.
Cachen ble funnet etter litt leting, man må gjerne se både 3 og 4 ganger på samme sted før man faktisk finner cachen 😉
Snøen ligger godt inne i skogen, og rett over hodene våre kunne vi til stadighet se slike ting:
3-4 km før vi var hjemme, møtte vi på disse tre på et jorde:
Like ved veien sto de, og de var ikke spesielt interesserte i oss. De stoppet opp og tittet litt, men de viste ikke noe tegn til stress i det hele tatt.
Nå er det bare å finne ut hvor vi skal dra neste gang 🙂 God lørdag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
I grenseland
D skulle som vanlig kjøres på skolen i dag tidlig, og siden Eileif og jeg begge trengte røyk, bestemte vi oss for å kombinere turen i grenseland (eller rettere sagt: turen over grensa) med litt cacheleting. Blinket oss ut tre cacher og la i vei.
Første stopp var Nordby shoppingsenter. Cachen der heter Harryland, og ligger på en høyde bak senteret. Med snø på bakken fikk vi oppleve soloppgangen over Nordby samtidig som vi logget cachen. Soloppganger er normalt veldig pene, men tusenvis med tonn av betong og stål ødela liksom stemningen litt.
Så dro vi videre for å finne to cacher i et turområde på utsiden av Strömstad sentrum. Fant til slutt parkeringsplassen og tuslet i vei på smale skogsstier, min favoritt! Og som vanlig koste Nairo seg glugg ihjel av å få springe i snø, lyng, mose og granbar:
Den første cachen, “Kollen” och “Kämpen” krevde litt klatring av undertegnede. Ikke at det var så himla vanskelig, men det gir det et ekstra spenningsmoment å klatre i snø, for man aner jo ikke hva man setter beina på. Men cachen ble funnet og logget:
Så tuslet vi videre mot siste cache for dagen, The Fighter. Her ble vi møtt av en flott og stor gapahuk med denne utsikten:
Gutta mine tok seg en velfortjent pust i bakken:
Men noe cache fant vi ikke. Like ved nullpunktet ligger det nå en haug med kvister og greiner, mistenker at cachen ligger pent og gjemmer seg under der. Jaja, bedre lykke neste gang. Heldigvis var det ikke så langt å gå. Men en deilig tur var det, og selv om det blåste litt ute på utkikkspunktene, så var det godt med sol og ikke aller verst temperatur. Og en DNF tåler vi i blant 🙂
Vel hjemme igjen inntok Nairo sin sedvanlige sovestilling. Slik ligger han så og si alltid når både Eileif og jeg sitter ved pc’ene våre:
Ja, han ligger i kroken mellom to stolbein, med hodet oppe på stolbeinene. Vi har heldigvis blitt veldig vant til at han ligger sånn, så vi sjekker alltid før vi ruller på stolene 🙂
En stund etterpå flyttet jeg meg til sofaen for litt tv-glaning. Det hadde ikke blitt varmt her ennå, så jeg pakket pleddet rundt meg, og dit kom jaggu Nairo også:
Jeg hadde aldri i verden trodd han skulle orke å bli liggende under der og sove, han har tross alt en ganske så tykk pels, men han ble liggende ganske så lenge. Helt til han våknet, åpnet munnen, begynte å pese og hoppet ned 🙂
Må bare få sagt at jeg nyter vinterdagene for tiden! Vi er jo så heldige med at når snøen først kom, så har vi fått noen kalde dager med sol, og det er få ting som kan måle seg med å gå tur en vinterdag med sola i ansiktet og snøen knakende under beina. Lykke!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Bloggutfordring
Jeg har blitt utfordret! Denne gangen er temaet hund, og det er Borti Svingen som har utfordret meg. So here goes:
1. Hva gjorde du (med hunder) for fem år siden?
Skal vi se… Fem år siden, da var det januar 2007. Ifølge fotoalbumet gjorde jeg ingenting med hund da, ikke et eneste bilde av Arkas fra den måneden. Men det var jo Arkas og meg da, så vi trente vel litt lydighet for hjemmebruk pluss litt triks.2. Hva gjorde du (med hunder) for ett år siden?
Da gjorde jeg ingenting med hund, bortsett fra å vente på å hente Nairo hjem. Og det var like før, vi hentet han jo 29. januar.3. Fem snacks dine hunder liker?
Nairo er veldig glad i pølser og tomater, og av hundegodis er han glad i Scmackos, i alle smaksvariantene av Profine snack og i ZiwiPeak treats (altså hundegodis med mye smak og lukt).4. De fem hunderasene du kan mest om?
Det må være Border Collie og Finsk Lapphund jeg kan absolutt mest om. Så finnes det en rekke raser jeg kan en del om, en haug med raser jeg kan litt om, og en hel bråta med raser jeg knapt kan navnet på.5. Fem ting du ville gjort med/for hundene hvis du var mangemillionær?
Hvis jeg var mangemillionær, hadde jeg ikke trengt å jobbe, så da hadde jeg dratt på forskjellige kurs med Nairo, jeg hadde dratt på lange turer i skog, mark og fjell, jeg hadde fått opp gjerde rundt tomta så han kunne springe fritt her hjemme, jeg hadde bygget stor hundegård med hundehus i, og jeg hadde skaffet meg et sted innendørs for å trene agility (lysten til å trene agility har vært her siden før jeg fikk Arkas).6. Fem dårlige vaner?
Har alltid vært dårlig til å lære hundene å gå pent i kobbel.
Gir litt opp med trening når jeg står fast og ikke finner en løsning på ting.
Ikke alltid like flink til å IKKE si navnet til hunden når jeg er sur på han.
Til tider overbeskyttende.
Noen vil sikkert si det er en dårlig vane å ha hunden i sofaen og i senga.7. Fem ting du liker å gjøre med hundene?
Gå turer i skog og mark, leke i snøen, trene (når jeg ser fremgang), kose og slappe av.8. Fem hundesaker du ikke kan klare deg uten?
Klotang, kam, ball, kobbel og godbiter.9. Hundens favorittleker?
Nairo elsker alt som har med tau å gjøre, men siden han ødelegger og spiser trådene, får han det ikke. Han er også veldig glad i pipeleker av alle slag, men jeg klikker i vinkel av lydene, så de lekene får han bare for kortere perioder. Han har dilla på alt som heter ball, og han synes også at verden hadde vært et kjedeligere sted uten kongler.Utfordringen sender jeg videre til:
Boerboel Heidi
Kattene mine lager engler i sneen
Lapp-is
Martine – livet som medisinstudent
Nøve og Nalle
TilHelgaKanskje{minsignatur}
Del dette på:
-
Snøtur
At det er tungt å gå tur i snøen, er det ikke noe tvil om. Men med det utrolig nydelige været vi har i dag, sol fra nesten skyfri himmel, noen få minusgrader og 20 cm snø, måtte vi liksom bare ut og gå en tur. Ikke minst fortjener Nairo å få være så mye som mulig ute i snøen når vi først har den. Alle mine hunder har vært glade i snø, men Nairo troner på toppen der altså, har ikke sett maken til lykke!
Det er en cache som heter Torgalsbøen, og den har vi forsøkt å finne to ganger tidligere. Snøen gjør det selvsagt ikke noe lettere for oss, men vi kjørte ihvertfall i den retningen, parkerte, og startet å gå på det som egentlig er en grusvei, men som nå er omgjort til skøytebane med snø oppå. Noen har gått på ski der også, og selv om vi slet i det som heldigvis var lett snø, er det ikke til å komme unna at det er idyllisk der:
Vel fremme der cachen skulle være, og jeg satt igang med å grave i snøen omtrent over alt rundt nullpunktet. Tidligere har det stått at koordinatene var dårlige, men den siste som fant cachen synes ikke de var dårlige, så jeg konsentrerte søket rundt “ground zero”. Og etter mye om og men fant jeg den! Utrolig deilig å finne en cache man har tittet etter fler ganger før!
Nairo snuste veldig mot en plass like bakenfor cachen, så jeg klatret opp, og fant der det jeg antar er liggeplass etter et par elg:
Jeg er fryktelig dårlig på spor, men jeg klarer ikke se for meg at dette kan være etter noe annet enn elg, en stor plass til høyre og en mindre til venstre.
På vei tilbake til bilen stoppet jeg for å ta noen bilder. Eileif satt igang Nairo, han er rimelig enkel å få igang når det gjelder leking i snø. Grave er han også veldig glad i, og her ser det jaggu ut som han fant noe overraskende i snøen:
Og til sist; et bevis på en lykkelig hund. Se, han smiler jo nesten 🙂
Egentlig ser han bare spinnvill ut, men jeg vet han er lykkelig 🙂
På vei hjemover møtte vi Camilla fra Osstrepaalandet. Jeg klarte ikke la være å stoppe bilen og gå ut og presentere meg når jeg først så ei jeg trodde var henne, og selv om det kanskje kom litt brått på, var det kjempekoselig å treffe henne! Første gangen jeg treffer noen jeg har blitt kjent med gjennom bloggingen, moro!
God mandag til dere alle!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Badedag
Nairo hater å bli badet. Vi har bare fått badet han én gang tidligere, men den opplevelsen sitter godt i minnet til både han og oss. Meningen var å bade han før jul også, men siden det har vært mildt her hele vinteren, og dermed veldig sølete ute, har jeg latt det være. Nå synes jeg han var så blass i pelsen at nå måtte vi bare.Pulsen til Nairo steg til ca 180 i det sekundet Eileif satt han ned i badekaret. Et nanosekund etterpå startet skjelvingen, og pesingen satt igang like etterpå. Jeg har ordentlig vondt av han når han har det så ille, og av den grunn burde vi kanskje badet han oftere, for å venne han til det. Men så skal man jo ikke bade de for ofte heller, for det skader jo det naturlige fettlaget i pelsen. Og han blir jo liksom aldri ordentlig møkkete.
Men etter to shamponeringer og en reell runde med tørking i mitt fang, var han klar til å slippes ut fra badet. Alltid like moro å se en våt hund tørke seg ved å legge seg ned og gni seg på gulvet 🙂 Og bare for å sørge for at han ikke var potte sur på oss, måtte han selvsagt få noen godbiter. “Gi begge” har aldri vært noe problem 🙂Nå har han sovet litt, han har lekt litt, og jeg har gredd gjennom pelsen hans med karden. I kveld, når han forhåpentligvis er så og si tørr, blir det en skikkelig gjennomgang med kammen, noe som tar sin tid. Men jeg ser allerede nå at han blir fin og fluffy bare han får tørket helt 🙂
Det er forresten utrolig vanskelig å ta bilder som viser at han faktisk er våt, men jeg lover, han er nybadet altså 🙂Og så er han mester i å se uskyldig ut, selv om han er langt fra uskyldig. Ikke noe synd på han her i gården, bortsett fra den halvtimen i badekaret da… Men jeg tror han har skjønt at han gjerne får noe ekstra hvis han setter opp sitt søteste uttrykk, og dumme meg går jo gjerne på den, gang etter gang. Men! Aldri en godbit uten å gjøre noe for det 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Forkastede bilder
Som skrevet i konkurranseinnlegget under her, satt jeg igjen med 7 bilder som jeg mente kunne være aktuelle å delta i konkurransen med. Etter ønske, legger jeg nå ut de 6 bildene jeg “forkastet”. Men jeg synes jo allikevel at de er blinkskudd da 🙂
Et blinkskudd for meg kan være så mangt. Det kan være å fange en morsom situasjon, det kan være å ta det vakreste bildet, og det kan være et bilde som teknisk, komposisjonsmessig og uttrykksmessig er totalt mislykket, men som allikevel blir bra. Og med disse kriteriene i bakhodet, hadde jeg veldig mange fler bilder å velge mellom, blant annet av Arkas. Men de fleste bildene jeg har av han er bilder tatt med “analogt” kamera hvor bildene er scannet inn, og de blir dessverre veldig kornete og matte. Så da endte jeg opp med bare bilder av Nairo.
Liten lykkelig gutt på tur i snøen:
En tankefull gutt som nyter sommeren:
Et ristebilde:
Vakker gutt på høsttur:
Rasetypisk stilling:
Og vintertur med sola i ansiktet og rim i skjegget:
Hvis jeg en annen gang skulle komme i den situasjonen at jeg har fler bilder å velge mellom til en konkurranse, skal jeg gjøre som Osstrepaalandet foreslo, la dere stemme over de 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Konkurranse hos Borti Svingen
I samarbeid med Bristols.no har Borti Svingen en fotokonkurranse nå, og det må jeg jo være med på! Premien er et gavekort verdt kr. 250,- hos Bristols.no, og i tillegg betaler de frakt! Bristols.no har noe for de fleste dyr, og jeg er sikker på at det blir lett å bruke opp gavekortet hvis jeg skulle være så heldig og vinne.
Jeg har i løpet av årene tatt en haug med bilder av hundene mine. Når jeg nå gikk kritisk gjennom bildene for å finne et som virkelig kunne betegnes som et blinkskudd, satt jeg igjen med 7 bilder. Og så lenge man bare kan delta med ett bilde, lot jeg min kjære bedømme hvilket av de det skulle bli. Og da endte vi opp med dette:
Nairo må bare av og til (ganske ofte, når jeg tenker meg om) få ut litt overskuddenergi, og da ender det med springeraptuser. Her i det grønne, og etter deilig avkjølende bading 🙂 Full fart og stor lykke!
Man kan delta i konkurransen frem til lørdag 21. januar, så det er bare å bli med! Eller nei, da er det jo mindre sjanse for at jeg vinner… 😉
{minsignatur}
Del dette på:
-
Turlykke
I morges satt vi oss i bilen og dro ut på tur. Ufattelig deilig å komme seg ut litt igjen!
Vi satt kursen sørover mot Hällevadsholm og så vestover mot Hamburgsund. 9 cacher var på lista, hvorav ihvertfall én vi visste på forhånd at det ville ta en stund å gå til.
Første stopp var cachen Stenehed, og så videre til Alnässjön. Begge disse var greie funn. Så dro vi til Rabbalshede Marknadsplats. Her har vi vært og tittet etter cachen tidligere uten å finne den, så det var veldig deilig å endelig finne den i dag. GPS’en vår var litt på en snurr i hele dag, men koordinatene til denne cachen var ca 10 meter off, og sånt er bare irriterende.
Så kom vi til Öneskymtan, Kville, og det var denne cachen vi visste det tok litt tid å gå til. Ikke tenkte vi på at det bar oppover og oppover og oppover, så vi la i vei med godt mot. Eileif med Nairo i beltet, jeg med ryggsekken full av kaffe, kakao, vann og matpakke, og selvsagt godis til Nairo.At jeg ikke er i god form, er ingen hemmelighet. Men at beina mine skulle protestere så høylydt på å gå oppover med sekk på ryggen, nei det trodde jeg ikke. Så det ble hyppige pauser 😉
Været i dag var helt fantastisk. Selvsagt kaldt i lufta, men knallblå himmel og sol fra skyfri himmel. Tungt var det å gå oppover, men utsikten hadde vi nesten hele veien. Helt til havet så vi, og da var det bare en bagatell at det blåste godt på toppen.Vi fikk testet ut de nye turbuksene i dag, og varmemessig er vi absolutt fornøyde. Lengdemessig er de for lange, men vi hadde på oss fjellgamasjene vi fikk til jul, og da merket vi ikke noe til de litt lange buksebeina.
Vel oppe ble cachen lokalisert etter litt leting i busk og kratt, og så var vi oppom utsiktstårnet en tur, før vi satt oss til en velfortjent pause. Nairo blir litt utålmodig når vi ikke beveger på oss, men så lenge han finner en kongle eller en pinne, sysselsetter han seg selv for en stund ihvertfall. Og så tar han seg jo såvidt det er tid til å kose bittelitt av og til 🙂 Det skal innrømmes at jeg måtte holde han litt fast akkurat på dette bildet, for han hadde ikke lyst til å sitte på krakken sammen med meg 🙂
Det var en del is her og der på fjellet, så det var litt utrygt å gå. Og når vi gikk nedover igjen og så hvor langt ned det faktisk var, tittet vi ekstra nøye etter hvor vi satt beina. Bilen står gjemt bak trærne nesten midt i bildet, det er langt ned!Men ned kom vi, takk og pris for at det ikke er like tungt å gå nedover som å gå oppover! Denne cachen anbefales til alle som er i området. Det er tungt å gå, men det er så verdt det!
Neste stopp var Jore Bro, og her måtte min kjære til pers. Ikke tale om at jeg kryper inn på slike steder! Men han fant cachen, han 🙂Alle bildene på dagens tur er forresten tatt med kompaktkameraet. Dessverre velger jeg det mer og mer når vi skal på tur, for jeg synes speilrefleksen blir for tung å drasse på. Heldigvis fungerer fremdeles kompaktkameraet, og det blir jo greie bilder med det.
Er det noe vi får sett mye av når vi leter etter cacher, så er det helleristninger. Jeg tror nesten alle steder med helleristninger har en cache, og det er ikke alltid like interessant å se disse ristningene, men Hällristningar #3: “Torsbo” var helt fantastisk. Et nydelig område å gå i med masse spor etter gamle bosetninger over alt. Og det hjelper selvsagt på inntrykket at sola skinner og det nesten er vårvær 🙂
Cachen ble funnet etter litt leting, og da like i nærheten av denne helleristningen. På akkurat denne lille fjellbiten var det ristninger av 100 båter, og denne båten (bildet er tatt sidelengs) er 4,5 meter lang! Moro å lese på infotavlene med teorier om hvorfor ditt og datt er risset, hva de forskjellige strekene betyr, og hva slags skikker og vaner de hadde i riktig gamle dager.
Siste stopp for dagen var Cave in the woods. Her trodde vi en stund at vi måtte høyere opp i fjellsiden, men Eileif krøp inn i grotten og fant cachen. Dette bildet klarte jeg å ta i det sekundet han slår ryggen opp i fjellet over seg, så han ser ikke spesielt fornøyd ut stakkars. Heldigvis har ryggvondten gått over, ingen permanent skade.7 funn ble det i dag, 2 cacher hoppet vi rett og slett over. En deilig dag på tur ble avsluttet med hurtigshopping på Nordby og en tur innom Gårdsbutiken. Nå i kveld sitter vi mette etter middagen og fyrer som besatt i vedovnen, kun 14 grader i stua når vi kom hjem, dere kan jo bare tenke dere hvor kaldt det er oppe på soverommet, hvor vi ikke har noe varme i det hele tatt.
God helg, alle sammen! Ønsker dere godt turvær, eller godt innevær, helt avhengig av hva dere foretrekker 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Møkkavær!
I gikk overskriften ut på at vinteren endelig var her. Men i går ettermiddag og kveld kom mildværet, og den lille snøen som hadde kommet gjorde seg først om til slaps, før den ble helt borte. Nå sitter vi igjen med delvis grønt gress, brune jorder og sol fra skyfri himmel. Og jeg klager ikke på sistnevnte altså, det er en nydelig dag i dag, jeg vet bare ikke om jeg skal kalle det en vinterdag, en høstdag eller en vårdag. Blir smårar av mindre, kjenner jeg.Men! Månen var vakker der den rolig fortsatte på sin nedstigning i vest i morges, og en måne trenger ikke snø for å være vakker.
I går fikk jeg hengt opp de 6 små forstørrelsene av bryllupsbildene også. Ble ganske så fornøyd, selv om de nå henger slik at man egentlig ikke kan komme inntil de for å se på de. Enhver annen plassering ville innebære en massiv ommøblering av alt som henger på veggene her, og det gidder jeg rett og slett ikke.Eileif og jeg fikk litt penger til jul, og i tillegg til å kjøpe rammer til bryllupsbildene, bestemte vi oss for å kjøpe turbukser. Jeg la inn et spørsmål på Stormberg sine Facebooksider, og ble tipset om disse buksene. I går fikk Eileif hentet de på posten, og selvsagt kjøpte han herrevarianten 🙂 Vi er ganske lave begge to, så bukser som ikke kan legges opp blir gjerne for lange i beina, men disse var ikke så lange at det blir et problem. Så nå gleder vi oss til å prøve de på tur!
God onsdag, kjære besøkende 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
