-
Min dag
Sov helt til klokka halv åtte. Klokka halv åtte! Jeg! Helt utrolig, det er ihvertfall en time for lenge i forhold til normalen! Kan ha noe å gjøre med de smertestillende jeg tok i går kveld for å få sove 🙂
Formiddagen og store deler av ettermiddagen har bare gått med til avslapping og kos. E har fiklet med den nye mobilen sin, jeg har sett på tv og brodert. Godt å komme litt videre.
Om et par dager har datteren til C bursdag, så i dag tok jeg en tur opp for å overlevere bursdagspresang. Ser ut som hun ble fornøyd 🙂
I tillegg til å vise meg hvor flink hun er til å hoppe ned fra trappa, så skulle hun også vise at hun kan klatre i epletreet. Da skulle jo selvsagt lillesøster være med også:
Herlige jenter!
Så klatret A opp på traktorhengeren, og L måtte jo opp dit hun også. Nydelige snupper der de sitter 🙂
Benyttet også anledningen til å ta noen bilder av pusekatten på gården. Fremdeles bare en unge, men akk så nydelig!
Han satt igang og lekte med greinene på en busk, men jeg rakk ikke å ta noen skikkelige bilder av han før han forsvant inn i busken. Da var det kun dette jeg så:
Resten av kvelden skal tilbringes i avslappet modus. Halsen er absolutt ikke bra, feberen er på plass på kveldstid og hostinga kommer mer og mer. Godt man skal til legen til mandag.
Ønsker dere alle en deilig tirsdag!
Bildene kan også sees i denne mappen.
{minsignatur}Del dette på:
-
Innestemme
Normalt pleier jeg aldri å få problemer med stemmen når jeg har influensa, men denne gangen var tydeligvis unntaket som bekrefter regelen. Det er ingen problemer for meg å ha innestemme nå, for jeg klarer jo knapt å snakke høyt. Og å hviske går nesten heller ikke, for da kommer det til tider ikke lyd ut av meg i det hele tatt. Egentlig ganske moro å ha det sånn 🙂 Får meg absolutt til å tenke på Phoebe i Friends da hun gjorde alt hun kunne for å få sexy whiskey-stemme, hun synes låtene hennes ble så mye bedre da 🙂
Nå høres ikke jeg sexy ut i det hele tatt, jeg høres egentlig bare rar ut 🙂
Måtte en del ærender i dag, så vi trosset feber og såre halser og satt oss i bilen. Innom post i butikk der E fikk hentet mobilen han bestilte for en uke siden. Kjøpt brukt via Finn.no, men det går an det også. Så nå er konsentrasjonen på topp borte i sofaen, og jeg tror ikke han beveger seg derfra bortsett fra for å lage middag og eventuelt andre nødvendigheter 🙂
Og her er vidunderet:
Jeg lo godt når jeg så navnet på den, for i mitt hode blir dette uttalt med litt sånn Mjøs-område-dialekt slik: Tytn 2. Hørtes plutselig ikke likte tøft og proft ut 😉 Men han virker fornøyd så langt, og alle vi som er glad i duppeditter vet jo hvor moro det er å ha en ny duppeditt i hus 🙂
Så var vi innom legen min for å hente sykemeldingen, og så var det postkontoret for å få sendt sykemeldingen og et par gaver. Apoteket var også et fint sted i dag, lindrende drops for halsen sto høyt oppe på handlelista. Var også innom en innredningsbutikk for å bestille noe til bryllupet, blir blogget om det i bryllupsbloggen når jeg har fått varene 🙂
Siste stopp for dagen var MaxiMat på Svinesund. Manglet både kyllingfilet og svinefilet, og fikk samtidig fylt opp med litt andre ting som er greit å ha i fryser og skap. I tillegg måtte jeg bare kjøpe Oreos. Har hørt om de via amerikansk TV i så mange år, at nå var det på tide å få testet de ut.
Men hva alle hyler etter når det gjelder Oreos, skjønner jeg ikke. Ja, de var gode, men ikke over the top-gode.
Så var det bare å kjøre hjem igjen, greit å velge “bakveien” (hater å bruke det ordet, det høres bare så feil ut…) gjennom Håvedalen. E kjørte fra vi kom til grensa og helt hjem, gikk veldig fint selv på de smale veiene.
Bildene kan du også se her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Bursdagsminner
I dag ville min første hund, Santo, ha fylt 16 år. Noen synes kanskje det er teit å markere bursdagen til en hund som har vært død i 12 år, men jeg synes ikke det. Han var tross alt min første hund, og selv om han var en utfordring å leve med, så var han min gullgutt og kommer alltid til å være det.
Dette bildet er tatt på min mors bursdag for mange år siden, han måtte jo selvsagt pynte seg. En ordentlig stilig kar, der han ligger 🙂
Mer om Santo kan du lese her.
Gratulerer med dagen, gutten min!
{minsignatur}Del dette på:
-
Broderingsoppdatering
Nå er det 3 uker siden jeg startet på navnebroderiet, og slik så det ut for en uke siden:
På grunn av influensaen er det ikke mye jeg har orket å brodere denne uken, tror det begrenser seg til 20 sting:
Både ballen, sommerfuglen og fuglen har blitt litt mer fremtredende, og så har bamsen fått øye og nese, men der stopper det. Håper energien kryper litt oppover neste uke.
Det nye bildet kan du se i større versjon her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Da ligger vi her da
E klaget litt i går over at han ikke følte seg bra. Ikke magen, som tidligere i uka, men at jeg hadde smittet han. Og det må man jo regne med når man lever sammen, jeg ser heller på det som et under om man ikke blir smittet. Min kjære fryser aldri. Han er min varmeovn på vinteren, og på sommeren prøver jeg å holde meg unna han *ler* Neida, ikke fullt så ille, men you get the picture 🙂 I skrivende stund ligger han rett ut på sofaen under et pledd. At mannen har feber og er syk, er det ingen tvil om.
Min feber har absolutt roet seg, men har ikke stukket av helt ennå. Heldigvis er feberkrampene nesten fraværende, men nå har hosten begynt så smått, og jeg vet av årelang erfaring at jeg skal “kose” meg med den i et par uker.
Så ligger vi her da, i hver vår sofa. Det eneste vi har gjort felles i dag er å fylle bensin på Vassbotten og å se reprisen av Den store reisen på NRK. Ellers har E sett på konspirasjonsteoriprogram og jeg har lest bryllupsmagasiner. Og skiftet på senga, en kraftanstrengelse i den tilstanden jeg er i nå. Når vi er syke samtidig, føler jeg at jeg er mindre syk enn jeg kanskje er, så jeg overanstrenger meg til tider, rett og slett for å avlaste E. Får jo igjen for det, men jeg klarer liksom ikke å la være. Håpet mitt nå er at den nydelige sorte pusen skal dukke opp igjen (han har ikke vært her på noen dager), så jeg kan ta med pleddet og sette meg på verandaen og bare kose.
Det var forresten til tider en prøvelse å se på Skal vi danse i går. Ikke fordi deltakerne var så dårlige, for det var virkelig noen lyspunkt der, men fordi antenna på taket ikke er glad i kombinasjonen digitale signaler og regn. Og det regnet veldig i går kveld. Men jeg fikk sett stort sett det meste. Mine forhåndsfavoritter var jo Stig Henrik, Maria og Cecilie, og jeg synes absolutt de to førstnevnte innfridde. Cecilie var stivere enn jeg trodde, men jeg håper og tror at det vil bedre seg. Den store overraskelsen i mine øyne var Håvard Lilleheie, synes absolutt han gjorde en fin figur!
Ha en fortsatt fin søndag!
{minsignatur}Del dette på:
-
Skal vi danse
Nå er det ca 35 minutter igjen til sesongpremiere av Skal vi danse, og hadde ikke influensaen holdt meg nede, hadde jeg hoppet av glede! Dette er vel favoritten over alle favoritter når det gjelder en eller annen form for reality-program, og det er også på delt førsteplass når det gjelder all time favourite programmer. Jeg har alltid vært glad i å danse, begynte på danseskole når jeg var lita jente, men det varte vel bare et år eller to. I voksen alder har jeg gått på swing-kurs, og det er vel det mest morsomme jeg noen sinne har gjort. Hadde jeg hatt litt mer tid til rådighet på kveldene, hadde jeg spinket og spart for å fått råd til å gå mer dansekurs.
Men enn så lenge skal jeg kose meg med en deilig lang sesong på tv og drømme meg bort blant paljetter, lekre kjoler og sexy bevegelser. Som vanlig har det utpekt seg noen favoritter for meg allerede før sesongen starter. Ikke fordi jeg nødvendigvis tror de er flinke til å danse, men fordi jeg liker personene. Så, i tilfeldig rekkefølge, her har dere de.
Maria Haukaas Mittet:
Denne dama har jeg digget siden hun gjorde sitt inntog i Idol. Hun har en fabelaktig stemme, hun er vakker og hun er sexy. Ja, jeg har lov til å si det om ei jente selv om jeg er jente selv 😉
Cecilie Skog:
Denne dama er ikke bare vakker, hun er utrolig tøff! Og den åpenheten hun har vist etter at hennes ektemann så tragisk døde er beundringsverdig.
Stig Henrik Hoff:
Jeg er ikke glad i norske filmer, så jeg skal ikke skryte på meg at jeg har sett han i noen filmer. Men han er barsk, og jeg digget han når han var med i Camp Senkveld.
Det er absolutt en mulighet for at favorittlisten vil endre seg underveis, men enn så lenge har jeg en ekstra knapp på disse. Og til dere som har mobilnummeret mitt: jeg er ikke tilgjengelig noen timer i kveld, telefonen blir slått av 😉
Alle bildene er lånt fra TV2’s Skal vi danse-sider.
{minsignatur}Del dette på:
-
Frisk luft
Først og frems vil jeg bare beklage lite og ensformig blogging de siste dagene. Når man ligger rett ut og til tider har vondt for å bevege seg er det lite som skjer, og dermed blir det ikke stort å blogge om. I dag har feberen ikke vært så ille, og man blir relativt rastløs av å ligge stille, så jeg dristet meg en ørliten tur ut i hagen.
Bjørka bak garasjen har begynt å finne frem høstfargene sine:
Jordbærplantene har ikke helt skjønt hvilken årstid det er, så de kommer fortsatt med blomster:
I våres trimmet vi ett av to epletrær. Det har kommet med masse epler, men på det som ikke ble trimmet, har jeg kun funnet to epler. Her er ett av de:
Det andre treet har røde epler. Dessverre smaker ingen av de spesielt godt egentlig, og jeg er ikke husmor nok til å safte, så det blir nedfallsfrukt til dyra.
Håper alle har en fin lørdag! I kveld begynner Skal vi danse, så da stenger jeg omverdnen ute og skal storkose meg 🙂
Bildene kan du også se her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Spennende nyheter
Dagen i dag har ikke vært noe ulik gårsdagen. Har gjort minst mulig, og har til og med sovet litt etter å ha sovet elendig i natt (våknet hver andre time gjennom hele natta). Har fått brodert bittelitt, sett masse på tv og ellers tatt livet helt med ro.
Men jeg har fått to mail med vidt forskjellige men spennende nyheter i dag. Den første var en oversikt over hvilke tisper vår potensielle oppdretter skal ha kull på det neste halvåret, så jeg skal få tittet nærmere på de. Valpeplanene ble plutselig veldig reelle!
Den andre mailen var beskjed om at vår TravelBug endelig har kommet seg til USA!
(Ja, jeg er dårlig på å beskjære bilder). Så nå er det bare å følge dens vei nordover mot New York. Moro!
{minsignatur}Del dette på:
-
Jeg lever enda
Bare kort innom for å si at jeg fremdeles er i live. Formen har vært elendig i dag, så sofaen har vært min venn igjen. Kjørte allikevel E ut på hytta i formiddag, så nå er de ferdige med å sette inn bjelkene med anti-parasittmiddel, og så begynner de antagelig å lukke gulvet neste uke.
Og så må jeg få gratulere min fantastiske venninne, “nabo” og forlover med dagen!
Håper dere alle har det bra, jeg kommer forhåpentligvis sterkere tilbake snart.
{minsignatur}Del dette på:
-
Rapport fra sykesofaen
Det vil si…jeg skal ikke sitte her og lyve, for siden jeg kun har stasjonær pc, sitter jeg nå ved den, jeg ligger ikke i sofaen i skrivende stund. Men jeg har vært der mesteparten av dagen. Men la oss gå tilbake til i går kveld.
Jeg dro jo på jobb, og jobbet 5 timer og 15 minutter. Alt for å jobbe noen timer ekstra hver dag for å få et par-tre dager hjemme neste uke. Det gikk egentlig greit på jobb, men halsen var veldig sår, og jeg kjente feberen kom snikende. Var hjemme klokka 21, og derfra gikk det bare nedover. Kom meg i seng en times tid senere, ligger totalt innpakket i dyna og fryser så jeg rister samtidig som muskelkrampene og leddsmertene satt inn for fullt. Da skjønte jeg at det ikke ble noe jobb på meg i dag.
Normalt når jeg våkner, så klarer jeg ikke å bli liggende i senga, og jeg klarer ikke å sovne igjen, men i dag var unntaket. Våknet litt etter klokka 6, slo av klokkealarmen og sovnet igjen, og klarte faktisk å sove til klokka 7. Fikk ringt jobben og litt senere fikk jeg ringt legen. Fikk da 100 % sykemelding ut neste uke, og så har jeg fått legetime mandagen etter.
E skulle ut på hytta i dag for å begynne å smøre inn bjelkene med antiparasittmiddel, så da tok vi det som øvelseskjøring, han kjørte hele veien ut dit. Jeg dro hjem og har tilbragt dagen på sofaen. Det å sitte er faktisk litt slitsomt, så jeg har nesten ikke vært i nærheten av pc’en, og det er også unormalt til meg å være. Min mor kjørte E hjem i ettermiddag, jeg hadde akkurat fått begynt på middagen når de kom inn døra. Siden det alltid er E som lager middag, synes jeg at jeg kunne ihvertfall starte på den siden jeg var hjemme. Hadde jeg visst når de kom hjem, hadde jeg vel blitt ferdig i tide også 🙂
Nå skal jeg snart krype tilbake til sofaen og fortsette å se slik ut:
Ser at jeg må rette opp den hvite bamsen min forresten 😉
Bildet ligger også i galleriet, hvis det er av noen interesse å se en større versjon.
{minsignatur}Del dette på:
