-
Siste rest
Høsten er her, og det er jeg glad for. Da slipper jeg de knallvarme dagene som jeg ikke på noen som helst måte takler. Og selv om fargene i naturen her nede ikke kan måle seg med høstfargene på fjellet, så er det absolutt noen fine farger her også. For ikke å snakke om at den eneste rosebusken jeg har igjen fortsatt holder stand:
Det er siste rest, ingen flere knupper som jeg kan se. Men det er koselig at den blomstrer selv sent i september, og klematisen som klatrer opp over rosebusken har fortsatt 3 blomster på seg. Nydelig!
Nå skal det sies, om enn kanskje bare som en fotnote, at jeg liker høsten best når den kommer med oppholdsvær. Har man jobb og/eller hund, er det ikke like trivelig å måtte ut når vinden uler og regnet pisker. Men det har sin sjarm det også 🙂
Del dette på:
-
En liten tur ved Boltjern
Nairo er ikke så gira på å gå lange turer lenger, men tur må han ha. Og da prøver jeg å finne noen nye steder, eller ihvertfall steder det er lenge siden vi har gått, så han får noen nye aviser å lese. I tillegg må jeg prøve å finne steder det er liten sjanse for å møte løse hunder, og det er jaggu ikke lett. Men i går tok vi turen til Boltjern, rett borti gata, og gikk en liten runde der. Det ligger helt inntil veien og er derfor lett tilgjengelig, men også så nært at jeg vil tro få mennesker slipper hunden sin der, i redsel for at hunden skal løpe opp på veien. Det er også sjelden jeg møter folk der, og det blir variert underlag med både asfalt, sti og grusvei.
Litt posering krever jeg alltid av han:
Det er jo så vakkert her:
Jeg har forsøkt å gå rundt vannet en gang, for det går en traktorvei inn fra hovedveien på motsatt side av vannet, men den lille stien vi fulgte i går stopper et sted midt bak der, så det var ikke en veldig vellykket tur. Men tenk så fint om det hadde vært mulig å gå rundt! For det er nemlig en fin rasteplass ved dette vannet som veldig mange benytter seg av i løpet av sommeren, og det er jo så fint å kunne strekke på beina når man sitter lenge i bilen.
Men Nairo og jeg gikk et stykke inn i skogen i går, og der står dette skiltet:
De to øverste punktene har jeg ingen problemer med å forstå, men det nederste? Dette er godt inne i skogen altså 😀
Del dette på:
-
Skogstur nord for Isesjøen
Ut på tur med Raymond igjen i går, og turen gikk til en mystery-runde nord for Isesjøen i Sarpsborg. Raymond hadde løst mysteryene, ikke det minste lei meg for det 😉
Et vakkert tre hilste oss velkommen da vi satt igang:
Etter noen meter på grusvei/skogsvei, tok vi inn på en fin sti:
Og hele den første halvdelen av turen fortsatte stort sett på fin sti, det er jo det beste som finnes å gå på. I tillegg var det veldig mye spennende å se på her, da vi gikk mye nede i dalsøkk med fjellvegger på hver side. Sånn som her:
Se så liten Raymond ser ut i forhold til veggene!
Som vanlig gikk det ikke fort med meg i går, pustepauser må jeg bare ha:
Noen ganger skulle jeg nesten ønske at cachene var litt mer vanskelig å finne, for da får jeg litt ekstra pause. Men i går var stort sett alle enkle, det var vel bare én vi brukte noen minutter på.
Det var en del blåbær igjen i skogen, og så kom vi over bittelitt sopp:
I år har jeg faktisk ikke plukket sopp i det hele tatt. Ikke at det er så farlig for meg, jeg spiser ikke sopp (bortsett fra sjampinjong), men mamma skulle helt sikkert hatt litt.
Mer spennende å se på, denne steinen har delt seg i to:
Glad jeg ikke måtte stikke hånda inn der for lete etter en cache, se så mye spindelvev!
Den obligatoriske selfien:
Den andre halvdelen av turen gikk på gjengrodd sti, og litt ved siden av en liten elv:
De aller siste meterne måtte vi bushe ved siden av et jorde, for så å komme ut på tunet til en gård, hvor hunden i hundegården sa tydelig ifra at han/hun visste at vi var der, lenge før vi kom opp på selve tunet. Litt ubehagelig å gå sånn over privat område, men det var vi forberedt på utifra cachebeskrivelsen.
Det var ca 7,5 km å gå, 19 cacher, og vi brukte omtrent 3 1/2 time siden min form ikke er best. Men hvis vi ser bort ifra overgrodd sti, var det et spennende område å gå i, og vi hadde absolutt en koselig tur!
Del dette på:
-
Nå er det høst
Jeg var ikke helt forberedt på de lave temperaturene det skulle være i dag, så jeg hadde kledd på meg litt for lite. I tillegg var det kaldt på kontoret mitt, så jeg har egentlig vært kald i hele dag. Så noen timer før jeg skulle hjem fra jobb, sendte jeg en sms til Eileif og spurte om ikke han kunne være så snill og fyre opp før jeg kom hjem, og det hadde han gjort <3
(Bildet er tatt få minutter etter at jeg la i to kubber, derfor ingen rolige og fine flammer, bare full fyr. Og ja, glasset i døra trenger en vask, så langt har jeg ikke tenkt i sommer…)
Nå er det godt og varmt her, og beinmargen min har tint, så nå ønsker jeg god helg, uansett om du skal krype under et pledd i godstolen/sofaen eller kle godt på deg og nyte høstværet ute. Jeg vet at vinterdyna skal tas frem til søndag!
Del dette på:
-
Eileifs andre 50 årsgave er i hus
Eileif holder på med spikking av figurer, og til bursdagen sin ønsket han seg et sett med kniver. Det fikk han, og han trodde det var den store gaven, noe jeg har latt han tro. Men i går kom endelig den store gaven i hus, og han ble virkelig både overrasket og glad! For jeg hadde kjøpt regulerbar seng til han, da han virkelig trengte ny seng og jeg tenkte at en regulerbar seng kanskje kunne være god for kroppen hans.
Sånn så det ut på soverommet hans før vi satt igang:
Vi prøvde å ta den gamle senga (120×200 cm, den nye er samme størrelse) opp trappa, men selv med Ross og hans “Pivot!” (for dere som ikke er Friends-fans, vil dette ikke gi noen mening) fremst i både tankene og i stemmen, ville ikke senga rundt hjørnet i trappa. Heldigvis gikk det veldig fint å få den ut kjellerinngangen, og dermed måtte vi bære den nye senga fra stua, ut inngangsdøra, rundt huset og inn kjellerdøra. Jaja, hovedsaken var at vi fikk den inn på rommet!
Og for dere som lurer: Eileif og jeg deler ikke soverom. Jeg skulle gjerne gjort det, men jeg får så dårlig søvnkvalitet av å ha han snorkende 30 cm fra ørene mine, at det klarer jeg bare ikke.
Nairo måtte så klart være med på å sette dette sammen:
Om Eileif ser vettaskremt ut eller bare fryktelig skeptisk, kan diskuteres. Hva tror du? 😀
Vi tok vare på memory foam overmadrassen fra den gamle senga, så med madrass og to overmadrasser ble det seende slik ut:
Slettes ikke dumt! Må kjøpe et større laken til de to overmadrassene, for strikken spretter opp når Eileif kjører seng :p Og dommen hans i dag, etter første natta i ny seng, var at han ikke kan huske sist han sov så godt. Og da er jeg glad <3
Del dette på:
-
Bycaching, lunsj og Escape Room
Om torsdag hadde C bursdag, og da jeg på forhånd spurte hva hun ønsket seg, ville hun ha en dagstur sammen med meg. Så koselig! <3 Vi har lenge snakket om at jeg skulle vise henne hva lab-cacher er (hun cacher ikke selv, men hun henger gladelig med meg), og derfor har jeg spart 2 runder i Sarpsborg til vi fant en dag som passet for oss begge. I går passet det, og da bestilte jeg også en tur på Escape Room på Fredriksten festning som avslutning på dagen, men det visste hun ikke noe om :p
Jeg hentet henne kl. 10, og det bar rett inn til Sarpsborg. Fant en perfekt parkeringsplass og startet med å gå den ene lab-runden, hvor vi først kom over en av disse stolene som står over alt:
Denne første lab-runden var lett, og tok oss innom denne badende bjørnen:
Jaja, det er ikke all kunst man skal forstå…
Og vi kom oss ned til St. Marie plass:
Forstår ikke dette heller, men imponerende var den!
På vei tilbake mot torget ble det en stopp ved nok en stol:
Og selvfølgelig også en stopp ved denne virtuelle cachen:
Pluss noen andre cacher her og der.
Så gikk vi til kirkeparken og tok lab-runden der:
Skravla gikk konstant, og C synes det var artig med lab-cacher, sikkert fordi man slipper å se så mistenksom ut 😉
Så var det på tide med litt lunsj, og det har egentlig blitt en tradisjon at C og jeg går på Egon når vi er i nærheten av en Egon, men jeg tror dette var første gang vi spiste lunsj der:
Det ble en Chicken Bowl på meg:
Veldig godt, men som alltid er det alt for mye av den billigste råvaren, nemlig risen som ligger rett under det dere ser på bildet. Men mett ble jeg!
Så tok vi tre cacher til, blant annet bonusen på en lab-runde jeg gikk i Kulåsparken for halvannet år siden:
Det ble 18 funn i går: 10 lab-cacher, 4 tradisjonelle, 2 mystery, 1 virtuell og 1 multi, veldig fornøyd!
Vi dro så tilbake til Halden og rakk en tur innom Tistasenteret. C visste fremdeles ikke hva vi skulle, og hun kom med flere gjettinger da vi kjørte fra Tistasenteret mot Fredriksten hotell. Selv ikke da vi parkerte ved hotellet skjønte hun hva vi skulle, før hun utbrøt: “Escape Room!”. Jeg bekreftet ingenting, før vi ble hentet av en av de ansatte. Jeg har hatt lyst til å prøve ett av de to rommene der i lengre tid, men har ikke fått noen med meg av de jeg har spurt. Og så har jeg vært litt redd for at det skulle være skummelt, men det var det ikke på noen som helst måte. Ihvertfall ikke så langt som vi kom 😉
Vi prøvde oss på Karl XII’s rom, og vi startet ganske bra. Så møtte vi på noen utfordringer som det tok tid før vi klarte å løse, men da først etter å ha bedt om et hint (da mister du 2 minutter av den timen du har der inne). Da løsnet det litt igjen, men nok en gang ble vi stående bom fast i lang tid, og jeg skal love deg at tiden går fort der! 5 minutter før tiden vår gikk ut løsnet det, og vi kom oss videre inn i neste rom. Da ble det bom stopp, og vi har lovet hverandre at vi må inn og prøve å komme videre, så jeg ønsket meg en tur dit i bursdagspresang av henne.
Om jeg anbefaler dette rommet på festningen? Så absolutt! Utrolig moro, skikkelig frustrerende og mestringsfølelse når du kommer et steg videre. Jeg som ikke liker mystery-oppgaver i cacheverden burde vel egentlig ikke synes at et sånt escape room er noe moro, men det var det virkelig. Og Eileif har allerede sagt ja til å være med og prøve Den hvite dame-rommet 😉
Men fytte rakkern for en koselig dag vi hadde! Passe vær (bortsett fra regnet som kom mot slutten av turen i Sarpsborg), fine og greie cacher (bortsett fra én som vi brukte 10 minutter på), herlig selskap, god mat, masse skravling og artig problemløsing. Takk! <3
Del dette på:
-
Negler for meg
Neglene jeg har hatt de siste 4 ukene var for å feire Eileif og hans bursdag:
Neglene jeg skulle få i dag skal vare til etter min bursdag, så da ville jeg ha noe for meg. En av de jeg følger på TikTok og YouTube la nylig ut sine nye negler, og de falt jeg totalt for, så da ble det sånne:
Det er ikke veldig lenge siden jeg ikke ville ha noe glitter i det hele tatt, nå er det glitter nesten hver gang jeg får nye negler 😉 Og selv om disse ser veldig prangende ut, så er det egentlig bare når det er masse lys, ellers er de ganske, tja, nøytrale er vel feil ord, men de er mer avdempet. Eller noe sånt 😉 Fine er de ihvertfall!
Del dette på:
-
Lys i internett-tunnelen
Det er utrolig mange fordeler med å bo på landet, men det er noen ulemper også. En av de er internettilkoblingen, som (bank i bordet) har vært rimelig stabil over lengre tid nå, men de første årene vi hadde det var det ikke mye å skryte av. Men! Vi har ADSL, og det er mange områder i Norge hvor de ikke engang har det, så jeg skal ikke klage så altfor mye.
For et par år siden fikk vi beskjed om at kobberlinjene som ADSL går gjennom (samme som fasttelefoni) skulle kobles ned i 2022, og vi har i ettertid fått beskjed om at det ikke finnes noen alternativer for oss, annet enn mobildata. Og selv om det er vel og bra, så er det ikke bra nok, da vil jeg heller beholde ADSL’en. Nå ble det i sommer avgjort at nedkoblingen av kobberlinjene skulle utsettes med noen år til, nettopp fordi det er så mange som ikke har noen gode alternativer, og det var jeg glad for.
I vinter (tror jeg det var), ble det annonsert at Halden kommune hadde søkt om og fått tildelt midler for utbygging av fiber, men jeg klarte ikke forstå artikkelen i Halden arbeiderblad godt nok til å skjønne om vi skulle få fiber hit eller ikke. Kommunen hadde nemlig ikke fått like mye penger som de hadde søkt om, så det var ikke nok til å bygge ut i de tre områdene de hadde ønsket, men jeg forsto ikke om vi var en av de to som skulle få eller ikke. Men jeg satt oss opp på interesseliste hos det firmaet som bygger ut fiber her i byen, og i går fikk vi brev! Der sto det at de skulle igang med utbygging, og at det bare var å legge inn bestilling. Hurra!
Jeg er fremdeles ikke sikker på at vi får det uansett, eller om det må et visst antall bestillinger til for at de faktisk bygger ut, så jeg oppfordrer alle Enningdøler som ønsker å beholde/få internettilgang til å bestille hos GP-gruppen <- klikk på linken for å komme direkte til bestillingsskjemaet. For hvis det ikke blir noe fiber og de kobler ned kobberlinjene uten at vi har noe godt alternativ, da er jeg jaggu ikke sikker på om jeg ønsker å bli boende her. Okay, jeg forstår at en trussel om at vi potensielt flytter antagelig ikke er så skremmende at folk bestiller bare av den grunn, men vi lever i en verden hvor ekstremt mye baserer seg på en internettilkobling, og vi kan bare ikke la sjansen gå fra oss.
Del dette på:
-
En gjøre nesten ingenting-helg
Jeg fortsetter jobben med å fylle hver dato jeg kan med minst 10 cachefunn, og i går trengte jeg 9 funn for å fylle den datoen. Så jeg tok en tur til Fredrikstad for å ta noen cacher her og der, og det gikk rimelig greit. Litt mer bushing enn jeg hadde sett for meg, noen helt vanlige parkeringsproblemer, og den siste cachen ble en nødløsning for å få nettopp 9 funn. Men jeg klarte det, og jeg tok ikke et eneste bilde, så ingenting å vise dere. Det vil si, jeg tok ett bilde, men det var løsningen på en multi jeg tok og da er det ikke spesielt hyggelig av meg å legge ut det bildet, så det gjør jeg ikke 🙂
Resten av gårsdagen besto i å kun være hjemme, glane på Stjernekamp og strikke. Og det er SÅ deilig å strikke på noe jeg ikke trenger å følge med på (bortsett fra å telle 2-1-2-1-2-1 osv), for det går unna!
I dag tok jeg med Nairo ned til Elgåfossen for at han skulle få litt nytt å snuse på. Begynte med å prøve å ta et bilde av han foran fossen, men det ble heller han foran buskas:
Den plassen Nairo sitter på på bildet over er mer eller mindre nøyaktig der Eileif og jeg sto på bryllupsdagen vår, det har grodd mye igjen på 10 år:
Ser du ikke fossen, sier du? Nå da:
Nei, det er ikke mye foss å snakke om for tiden, etter den tørre sommeren vi har hatt. Så akkurat nå heter den ikke Elgåfossen, men Elgådryppet 😉
Det sto noen biler på parkeringen da vi kom, så vi begynte med å gå en liten tur langs veien før vi gikk inn på stien mot fossen. Nairo fikk snust og gravd litt og koste seg veldig, og det er jaggu hovedsaken!
Da vi kom inn til den nedre brua, så jeg at det sto folk og hund der, så da snudde vi rett og slett. Jeg tar heller en kort tur enn å risikere bråk.
Dette er utsikten min hver eneste gang Nairo og jeg går tur. Nå skal jeg si at jeg synes det er mer trivelig å se ansiktet hans enn rumpa hans, men rumpa er jaggu fin, den også <3
Og så benyttet jeg sjansen til et bilde til imens han sto og lyttet mot elva og sivet:
Bildet gir han helt feil proporsjoner, men fytte grisen så vakker han er! Tror ikke det er mange som gjetter riktig på alderen hans heller, for han ser fremdeles ung ut <3
Del dette på:
-
August 2021
Månedens høydepunkt:
Konserten med Ingrid Bjørnov sammen med C og S:
Eileifs 50 årsdag, hvor det ble tatt flere bilder av maten enn av bursdagsbarnet 😉
Og årets Grillkløverkveld:
Månedens bok:
Bursdagsgaven av Sue Monk Kidd:
En lun bok uten de store bølgedalene, men som allikevel er vanskelig å legge fra seg på grunn av den velskrevede historien. Det virker for meg som den gir et godt innblikk i en bitteliten del av slaveriet, sett fra både eier og slaves synspunkt, og jeg får empati for både Sarah og Handful. Historien drives godt fremover gjennom tiårene, men stopper allikevel ved de viktige situasjonene og forteller de på en god måte.
Terningkast 4.Månedens Nairo:
Ikke mange bilder av han denne måneden, og det er helt tydelig at han ikke er interessert i å være med på bilder heller:
Månedens geocaching:
Det ble bare 38 funn i august, men jeg rundet et stort tall totalt:
Det er jo helt latterlig å tenke på at jeg har funnet 5000 cacher…!
Månedens strikketøy:
Det blir litt strikking her og der, men om søndag satt jeg vel omtrent 3 timer og tittet på tv, og da gikk pinnene nesten helt av seg selv:
Feller jeg av nå, kan det helt fint bli en lue istedenfor et skjørt, men jeg tror jeg fortsetter, jeg 😉
Månedens naturbilde:
Er ikke så glad i skaperen av dette kunstverket, men vakkert er det!
Hvis september kommer med det været august sier farvel med, 7-8 grader på natta og rundt 20 og sol på dagen, skal jeg være strålende fornøyd!
Del dette på:
