-
Advent og jul
Jeg er på ingen måte i rute til jul, men jeg er fullstendig klar over at vi med sjumilssteg nærmer oss 2. advent, og at siden 4. advent i år faller på selveste julaften, så er det i prinsippet bare litt over 2 uker igjen til nevnte aften. Og det skremmer vannet av meg! Jeg har gaver igjen å kjøpe, jeg har gaver som må pakkes inn og sendes, det skal pyntes og vaskes (ja, LITT må jeg vaske, selv om jeg er så langt unna fanatisk at jeg ikke engang vet hva fanatisk er). Og ikke bare skal det pyntes, men pynten som står fremme resten av året må også bort. Det gjør det selvsagt enklere å vaske, men allikevel.
Det skal også sies at det ikke er mye vi pynter, men det er noen faste nisser som MÅ frem, og da må man jo bare brette opp ermene (jupp, ermene. Ikke armene) og sette igang på et tidspunkt. Nøyaktig når det tidspunktet er, vet jeg ikke, annet enn at det er i løpet av de kommende 16 dagene. (setter-inn-en-imaginær-skrekk-og-gru-emoji)
Men litt har det blitt pyntet her hjemme. Vi fikk opp julegardinene på kjøkkenet om søndag, og båndet for å feste julekort i henger også på plass. Regner ikke med at det blir fullt, det sendes færre og færre julekort. Men jeg skal ha ut mine 40 kort, noe som minner meg på at jeg faktisk må skrive på konvoluttene.
På jobb har det også blitt pyntet, denne skjønne syngende Rudolfen henger på døra inn til blant annet mitt kontor:
Jeg skal ikke på noen som helst måte ta æren for å ha laget han.
Jeg har heller ikke laget juletreet jeg har inne på kontoret mitt, jeg tror ikke engang at jeg har pyntet det selv. Men fint er det!
Ikke mindre enn fire julekalendre har funnet veien hjem til oss i år. Til hver søndag i advent får Eileif og jeg hvert vårt flakslodd og hver vår lottokupong av mamma (vi får de før lørdagen da, så de er med i trekningen dagen før en adventsdag). Sist helg vant vi kr. 25,- hver på flaksloddene, hurra! 😀 I tillegg har Eileif fått flakskalender av meg, så han skraper hver dag.
Til bursdagen min fikk jeg denne herlige julekalenderen av ei venninne:
Te-kalender fra Pukka! En ny te for hver dag! Nå må jeg innrømme at jeg ikke tar en ny for hver dag, men på den måten har jeg den jo lenger 🙂 De to jeg har smakt på så langt har vært overraskende gode, så jeg gleder meg til fortsettelsen.
I tillegg kjøpte jeg sminkekalender til meg selv fra Eileif. Ble kjøpt til halv pris etter at desember var begynt, og inneholder selvsagt bare små og billige utgaver av kajal, blush, øyenskygge, gloss osv, men det er overraskende moro 😉 Og de tingene jeg vet jeg ikke kommer til å bruke selv, er jo bare å gi bort.
Nå kjenner jeg at jeg må ta meg sammen og ta et skikkelig skippertak pyntemessig og pakkemessig i helgen, jeg får sysselsette Eileif når han ikke sover og ikke er på jobb.
-
Andre giveaway julen 2017
På tide med en ny giveaway, og denne gangen er det disse bøkene som står for tur:
Ekstremt høyt & utrolig nært av Jonathan Safran Foer
Den digitale festning av Dan Brown
Kjærlighetsgaven av Michael Korda
Lady Chatterleys elsker av D. H. Lawrence
Gaven av Cecelia AhernSå hvordan du deltar:
Legg igjen en kommentar i dette blogginnlegget (kommentarer på Facebook eller i andre sosiale medier er ikke med) hvor du skriver hvilken bok eller hvilke bøker du ønsker deg av disse 5. Du kan ønske deg så mange bøker du bare vil gjennom alle giveaway’ene i desember. Kommentaren må være postet senest 28. desember. En eller annen gang i løpet av 29. desember kommer jeg til å annonsere vinnerne i et nytt blogginnlegg. Er det bare én person som har ønsket seg en bok, får personen boka. Er boka ønsket av flere personer, blir det loddtrekning.Hvordan du får boka/bøkene du har vunnet:
Hvis du bor i Halden eller i nærheten, blir vi enige på mail om overrekking. Bor du lengre unna, og vi ikke kan treffes innen rimelig tid, sender jeg i posten. Og ja, jeg betaler portoen 🙂Hva skjer med bøkene ingen ønsker seg?
De kommer jeg til å ta med meg til Kirkens bymisjons bibliotek på Halden togstasjon, som er et ta-en-bok-og-la-den-vandre-konsept.Lykke til! Og husk også den første giveaway’en, det er ikke for sent å delta der.
-
Novemberbøkene
I november kom jeg meg gjennom to bøker. Den første var Sudden death av Anne Holt og Even Holt. Jeg styrer stort sett unna skandinaviske forfattere, uten at jeg klarer å forklare hvorfor. Og ikke husker jeg lenger hvorfor jeg valgte å lese denne.
Det er Champions League-finale på Wembley Stadion, og hjertelegen Sara Zuckerman er til stede. Idet dommeren blåser av kampen, er det bare Sara som oppdager spilleren som segner sammen på banen. 600 millioner TV-seere blir vitner til at hennes resolutte inngripen berger livet til spilleren. Saras nyvunne berømmelse fører til et møte med finansmogulen Najib Aysha, eier av Premier League-klubben Notting Hill. Men møtet mellom de to skal vise seg å bli skjebnesvangert. For dem begge.
Her er hva jeg tenker om boka:
Av en eller annen grunn som jeg ikke kan forklare, har jeg en motvilje mot skandinaviske forfattere (stort sett). Derfor var jeg tvilende til å lese denne, men jeg gjorde det et forsøk.
Merker at det ikke er en oversatt tekst, og det drar opp. Plottet er også forsåvidt spennende, men det blir for mye frem og tilbake mellom to mysterier, og jeg klarer ikke helt å følge med. Terningkast 3.Den har allikevel ikke skremt meg helt fra å prøve flere skandinaviske forfattere, så kanskje en gang i fremtiden?
Bok nummer 2 var Gjennom en morders øyne av Maggie Shayne:
Jeg husker det siste jeg så – ansiktet til min bror Tommy. Jeg var tolv år og visste at jeg snart ville miste synet. Det var Tommy som kom til soverommet mitt om natten da jeg hadde hatt mareritt. Han holdt rundt meg og sa at alt ville bli bra. Da jeg våknet neste morgen, var jeg blind.
Mange år senere er Rachel de Luca blitt vant til å være blind, og hun utnytter det ofte når hun reklamerer for sine fremgangsrike selvhjelpsbøker. Men innerst inne lengter hun etter å se igjen, og da hennes narkomane bror Tommy forsvinner, begynner den alltid så positive holdningen hennes å vakle.
En unik hornhinnetransplantasjon gir henne uventet synet tilbake, og i begynnelsen er hun overlykkelig over å kunne se igjen. Men det viser seg snart at det er for godt til å være sant, for med de nye hornhinnene kommer også mareritt om bestialske drap. Drap som hun snart får vite har skjedd i virkeligheten. Hadde donatoren overnaturlige evner som han har ført videre til henne, eller hadde han noe med drapene å gjøre?
Politietterforsker Mason Brown hjelper Rachel med å etterforske Tommys forsvinning. Det hun ikke vet, er at han skjuler noe grusomt, og at alt henger sammen…
Og min omtale:
En god bok! Godt skrevet, troverdige personer, gode skildringer, godt språk, spennende historie (om enn litt spesiell). Lever meg godt inn i historien, og er spent på neste vending. Oppklaringen var litt vel snodig, men troverdig.
Terningkast 4. -
Årets første adventsevent
I år som i fjor har fire av oss cachere i Halden dratt igang adventseventer. Jeg fikk æren av å starte i dag på første advent, og jeg kunne vel ikke ønsket meg bedre vær! Akkurat rundt null grader og sol, hurra!
Eileif fikk igang bålet, før han tok med seg Nairo og gikk runden i lysløypa på Prestebakke:
Jeg hadde ikke forventet mye folk, mange prioriterer selvsagt adventscachingen og det racet det er. Det var 7 som hadde sagt at de skulle komme, jeg endte opp med 13 nick i loggboka. Veldig koselig!
Normalt pleier jeg ikke å servere noe på disse eventene, men Eileif traktet kaffe og vi tok med pepperkaker og franske vafler. I tillegg bakte Lisa kanelsnurrer på morgenen, nam!
Eventet var satt opp til å være fra klokka 12 til klokka 13. Prikk klokka 13 plinget det i flere mobiltelefoner rundt bålet, da ble dagens adventscache sluppet. Ingen av eventdeltakerne hadde sjanse på FTF på denne, men folk begynte å trekke seg tilbake allikevel. Samtidig ble Eileif og Nairo ferdige med runden sin, så de kom opp til oss som var igjen.
Det er jo ingen hemmelighet at Nairo synes mennesker kan være kjempeskumle. Men disse menneskene hørte på hva jeg sa om hvordan man bør møte han på best mulig måte, og jeg tror aldri jeg har sett han så trygg i en sånn situasjon! Åh, som det varmet mammahjertet! <3
I tillegg var dette det første eventet jeg ikke har vært supernervøs for, og det var også en deilig opplevelse. Håper det blir sånn på mitt neste event også, om 29 dager.
De kommende adventseventene blir holdt på Venås, Hov og Brødløs. Tror ikke jeg får med meg alle, men har ordnet det sånn at jeg får med meg det på Brødløs, og dermed får jeg et funn på julaften også 🙂
-
Mammas lille vakre har bursdag!
I dag fyller den vakreste hunden jeg vet om 7 år! Tenk, 7 år og stor gutt!
Lisa og jeg hadde vår vanlige avtale om tur i dag, og jeg ville selvsagt ha med meg bursdagsgutten. Da passet det veldig bra å ta Ulveholtet, en runde Eileif, Nairo og jeg gikk i juli, men som Lisa ikke hadde tatt. To dager etter at vi var der ble det publisert en enslig cache til i trailen, så da ville jeg få et funn i dag jeg også.
Det har vært noen minus i natt, og sola varmer ikke stort for tiden, så det var kjølig men vakkert å gå i dag:
Når vi var her i sommer, var Nairo helt nede i denne kulpen for å drikke. Nå var det så mye vann i elva at han ikke engang ville prøve å drikke:
Vakre lille gutten min <3
Jeg er alltid redd for å ramle. I dag ramlet jeg. Lisa var omtenksom nok til å spørre hvordan det gikk før hun begynte å le, men jeg bare lå der og lo og ba henne få tatt et bilde:
Lisa overrasket med å ikke ha med matpakke! Men lussekatter hadde hun 😉
Det er ikke mye snø i skogen i disse traktene, men nok til at det ble litt julestemning. Og stien buktet seg så fint fremover:
Ikke lett å ta en selfie av tre på en gang 😉
Nairo storkoste seg på hele turen. Masse å lukte på, snø å begrave snuta i. Tror han så langt var fornøyd med bursdagen sin 🙂
Imens vi gikk i skogen, plinget det inn publisering av en adventscache i Halden sentrum. Den måtte vi selvsagt stoppe innom på vei hjemover, en ordentlig søt cache og selvsagt twist:
Så var det tid for Nairos bursdagsmiddag. Våtfôr og tørrfôr. Tror du noen er utålmodig, eller? 😉
Hver eneste smule gikk ned på høykant:
Og litt senere i kveld fikk han et skikkelig tyggebein. Nå ligger han og sover sin søteste søvn, det tar nok litt på å ha bursdag 🙂
-
Første giveaway julen 2017
Denne julen tenkte jeg å ha en liten giveaway, og da starter jeg selvsagt den første dagen i desember. I begynnelsen av året var planen å ha denne giveawayen litt her og der gjennom året, men året har rett og slett forsvunnet for meg, så da vil jeg gjøre noe som en slags kalender.
Hva jeg gir bort? Jo, bøker! Og det er bøker jeg vet jeg ikke kommer til å lese igjen, så det er ikke nødvendig å ha de i bokhylla. Det er IKKE dermed sagt at det kun er bøker jeg synes er ordentlig dårlige! Faktisk kommer det noen få bøker jeg synes er bra, men som jeg har flere eksemplarer av. I tillegg er det også en salig blanding av nye, eldre og gamle bøker, av krim, drama og kjærlighet, så forhåpentligvis er det noe for enhver smak.
Den første runden består av disse bøkene:
De egenmektige av Carla Neggers.
Et lykketreff av Melissa Bank
Bak lukkede dører av Maggie Shayne
På dypt vann av Clive Cussler
En bønn for Owen Meany av John IrvingSå hvordan du deltar:
Legg igjen en kommentar i dette blogginnlegget (kommentarer på Facebook eller i andre sosiale medier er ikke med) hvor du skriver hvilken bok eller hvilke bøker du ønsker deg av disse 5. Du kan ønske deg så mange bøker du bare vil gjennom alle giveaway’ene i desember. Kommentaren må være postet senest 28. desember. En eller annen gang i løpet av 29. desember kommer jeg til å annonsere vinnerne i et nytt blogginnlegg. Er det bare én person som har ønsket seg en bok, får personen boka. Er boka ønsket av flere personer, blir det loddtrekning.Hvordan du får boka/bøkene du har vunnet:
Hvis du bor i Halden eller i nærheten, blir vi enige på mail om overrekking. Bor du lengre unna, og vi ikke kan treffes innen rimelig tid, sender jeg i posten. Og ja, jeg betaler portoen 🙂Hva skjer med bøkene ingen ønsker seg?
De kommer jeg til å ta med meg til Kirkens bymisjons bibliotek på Halden togstasjon, som er et ta-en-bok-og-la-den-vandre-konsept.Lykke til!
-
Denne uken
Denne uka har vært et sammensurium av vær, med alt fra -6 til +10, med skikkelig snø, med regn, hagl, vind, sol og torden. Det har ikke vært lett å kle seg, for man må være forberedt på at alle disse værtypene kommer i løpet av en dag. Fryser du på morgenen, så er det en stor sannsynlighet for at du holder på å renne vekk på ettermiddagen. Og er det opphold på morgenen, så skal du være sikker på at det kommer nedbør utover dagen. Med andre ord: helt normal Halden-høst.
Denne uka har jeg shoppet litt. Vi har et kott i 2. etasje hvor vi har turklær, vinterklær, bagger og sekker og litt annet smått og godt. Det er ikke noe lys i dette kottet, så man er avhengig av lyset i gangen, noe som ikke er særlig hjelpsomt. Ved en tilfeldighet kom jeg over denne på nett:
Jeg hadde ikke noe trua på den, men siden den kostet så lite og siden billige ting fra Clas Ohlson har vist seg å være supre før, tok jeg sjansen. Og den overrasket så mye i positiv forstand at Eileif dro ut og kjøpte 3 til dagen etter. Så nå har vi en i kottet, en ved sikringsskapet og en i hver bil. Anbefales!
Som nevnt i mascara-innlegget, har jeg jo blitt litt jålete i år 😉 Og nå i høst har jeg satt igang med neglelakk. Neglene mine har vært lange og fine, og det har vært moro å bytte på farger. Siden det var julebord på den ene jobben i går, ville jeg tidligere i uken bytte farge til noe som passet julebord. Men i det siste har flere negler knekt, og om tirsdag knakk en lillefingernegl så langt nede at det bar var patetisk å se på, og enda mer patetisk å ha neglelakk på de korte stumpene. Så jeg var heldig og fikk time for å sette på noen negler i går, og dæven døtte så fornøyd jeg er!
Fargen lyver på bildet, for de går mer i lilla enn det ser ut som. Og jeg har ikke hatt så lange negler siden bryllupet, så det var en glede å få litt eleganse til fingertuppene igjen!
I går var det jo Black Friday. Og det har jo vært Black Friday Week hele uka. Jeg hadde ingen planer om å handle noe, men så slo det meg at vi egentlig trenger et nytt kjøleskap. Det vi har er rundt 22 år gammelt, og i et halvt års tid har det lekket vann fra det. Det fungerer fint og holder seg kaldt, men det var greit å ta en titt og se om jeg fant et nytt til en overkommelig pris. Og det gjorde jeg, så etter å ha jobbet litt utover ettermiddagen i går, dro jeg på Power og kjøpte dette:
Samme merke som vi har fra før, Gram, bare i større versjon. Dessverre var det leveringstid på det, men det ser ut som vi får det 10-12 dager før jul.
Etter shoppingen stoppet jeg og fant en cache før jeg dro på et veldig koselig og vellykket julebord. Kom meg i seng kvart på ett i natt, og ble vekket i firetiden av en bjeffende Nairo. Hvorfor? Joda, det tordnet. Jeg sto opp etter en liten stund, fant ut at jeg ikke klarte å få han til å holde tyst, og kom meg ned i stua og fikk slått av pc’ene. Prøvde å sove på sofaen, men Nairo ville ikke ti stille. Prøvde å legge meg på gjesterommet hos Eileif, men der fikk ikke jeg sove. Opp på soverommet igjen, det hadde sluttet å buldre, så jeg fikk litt søvn, før både tordnet og Nairo satt igang igjen. Våken en stund igjen, sovnet, og sto opp klokka 7. Har gått og gjespet i hele dag, jeg fungerer ikke på 5 timers søvn altså!
Planen var egentlig å dra på julemarked på både Gårdsbutiken og på festningen i dag, men trøttheten og det elendige været gjorde at alle planer ble skrinlagt, og jeg har vekslet mellom å sitte ved pc’en og å ligge i sofaen i hele dag. Nok en sløv lørdag gitt.
-
Villmarksrunden i Degernes med Lisa
I lengre tid har Lisa og jeg planlagt at akkurat denne helgen skulle brukes til lang cachetur, hvis været tillot det. Været var heldigvis på vår side, så i går dro vi til Degernes for å gå Villmarksrunden. Klikk her for å komme til nr. 1. Hvis man tar med cachen som ligger på parkeringsplassen, men som ikke tilhører trailen, er det totalt 60 cacher. Det er mye, det!
Jeg sitter klar og venter på Lisa, som er dagens sjåfør:
Jeg ser at jeg ikke er helt fargekoordinert, jeg kan vel ikke ha én sekk for hver turbukse, kan jeg vel? :p
En times tid senere parkerte vi ved Sandbekk mølle:
Det skulle være julemarked der i går fra klokka 10 til klokka 16. Vi var for tidlig ute til å få med oss åpningen, men spørsmålet var jo om vi rakk å komme tilbake før det stengte.
Vi plukket den ene cachen etter den andre. Terrenget var lettgått med nesten bare kjedelige grusveier, men de er jo kjekke når man skal gå langt, da bruker man ikke så veldig mye energi på det å gå.
Innimellom dukket det opp små perler, som dette vannet:
Nesten halvveis på runden, viste cachetrailen oss til en liten avstikker. Kan jo ikke la en cache ligge ulogget sånn midt inne i en runde, så vi fulgte pila på GPS’en, og gikk over denne lille brua:
Da fikk vi noen hundre meter på sti, og kom frem til ei lita hytte hvor vi tok dagens ordentlige matpause:
Mammas lille engel Arkas skulle ha fylt 20 år i går. Jeg pleier ikke å bruke denne thermokoppen, men akkurat i går bare MÅTTE den være med. Skjønne gutten min <3
Utsikten fra pauseplassen var upåklagelig, og vi fikk le fra den litt sure vinden som av og til dukket opp underveis i går:
Vi tuslet videre, fremdeles egentlig ved godt mot, selv om både Lisa og jeg nå hadde fått noen vondter her og der. Da er det godt med de pausene man får imens man leter etter og logger cacher, og så var det med ujevne mellomrom små infoskilt som fortalte litt historie. De må jeg også ha med meg:
Sånn ser det veldig ofte ut når man er på cachetur i skogen. Hallo? 😉
Litt over halvveis fant jeg mitt funn nummer 1900. Hurra! 😀
Akkurat her var det et hogstområde og restene av en fin skogssti. Nå ser det nesten ut som, tja, jeg vet ikke helt hva…
Vi hadde sol stort sett hele dagen. Men den går tidlig nedover nå for tiden, og før den er helt borte gir den et fint gyldent lys:
Akkurat her var det ordentlig idyllisk, Lisa fant til og med en stol å sitte på!
Furu i solnedgang, kaller jeg dette bildet:
Mer av dette gyldne lyset:
Mørket og vondtene tok oss før vi kom ut på asfaltveien, der vi visste at vi måtte gå ca 1,5 km for å komme tilbake til bilen. Denne strekningen var det ikke noen cacher på, så det var bare å gå på, alt det remmer og tøy kunne holde. Jeg vraltet bak med refleksvest, og fikk det (forhåpentligvis) midlertidige kallenavnet Quasimodo:
Kunne jo ikke annet enn å le når jeg så hvordan jeg faktisk så ut 😀
Lisa gikk foran med hodelykt:
Dessverre gikk aktivitetsklokka mi tom for strøm etter ca 11,5 km (selv om den ble ladet torsdag kveld). Lisa hadde heldigvis en fungerende app på, og fasit ble ca 16 km, og, som nevnt, 60 nye smilefjes på kartet. Vi var tilbake til bilen mer eller mindre nøyaktig 7 timer etter at vi startet, noe som vil si at hvis vi trekker fra spisepause og andre småpauser, så hadde vi en effektiv gåtid på ca 6 timer. 10 cacher i timen, helt etter Lisas skjema 😉 Og nei, vi rakk ikke julemarkedet.
Det er ingen tvil om at dette var en lang tur på et ikke helt optimalt underlag. Lisas fot, som fra før ikke er helt bra, ble langt fra noe bedre. Jeg fikk en smell i ryggen underveis som jeg kjente godt etterhvert, den vonde tåa mi sa godt ifra hvor den var, den ikke så vonde foten min ble helt klart midlertidig litt vondere, og hofta mi sa også ifra at den levde. Men det skal KJENNES at man har gått på tur! På den gledelige siden må jeg dra frem at tanna som egentlig skulle vært trukket, ikke kom med det minste lille knyst om at den fremdeles sitter på plassen sin, og det er jeg veldig glad for!
Disse vondtene har på ingen måte skremt meg fra å legge ut på flere langturer, og Lisa og jeg har allerede planene klare. Vi må bare vente til det ikke blir mørkt så tidlig. Cachene, kilometerne og timene flyr unna i godt selskap hvor vi skravler like mye begge to, og er inne på omtrent alle mulig tenkelige temaer underveis. Vi ble litt mer stille i bilen på vei hjem, men det skulle da bare mangle 😉 Takk for nok en strålende tur!
-
Sesongens første snø 2017
Som nevnt, snødde det i Halden fredag kveld. Den snøen kom aldri hit ut på bygda.
Om tirsdag snødde det jo i Sandefjord, og jeg var litt bekymret for at jeg skulle gå glipp av sesongens første snø hjemme, hvis det snødde samtidig hjemme på andre siden av fjorden. Jeg liker nemlig å ta bilde av den første snøen.
Dessverre var det akkurat det som skjedde, så da får jeg ta med et bilde av snøen i Sandefjord:
Og med oppdatert statistikk ser det da sånn ut for det første snøfallet her på landet de siste årene:
2010: 21. oktober.
2011: 5. desember.
2012: 25. oktober.
2013: 5. desember.
2014: 7. november.
2015: 19. november.
2016: 5. november.
2017: 14. novemberAlt som normalt, med andre ord 🙂
-
To dager på konferanse i Sandefjord
Natt til mandag sto jeg opp klokka 0345, etter bare 6 timers søvn. Det er ekstremt brutalt å stå opp så tidlig, og jeg skal helt klart ikke gjøre dét igjen på veldig lang tid. Hvorfor jeg måtte opp så tidlig, spør du? Jo, jeg skulle på skolesekretærkonferanse i Sandefjord, hurra!
Vi var kun to sekretærer fra Halden kommune som skulle dra. Litt dumt at det ikke var flere som ble med, men det ble en veldig hyggelig tur allikevel.
Vi kom med båten fra Moss klokka 0630, jeg begynner å bli dreven på båt nå 😉
Og etter den lille kjøreturen fra Horten til Sandefjord, var vi fremme på hotellet like før klokka 8. Ute i god tid, men det liker vi begge to, så det var helt greit. Fin lobby!
Hvilket hotell? Scandic Park Sandefjord:
Vi tok livet helt med ro imens vi ventet på registrering klokka 9 og konferansestart klokka 0940. Sola skinte, og det var ordentlig fint ute:
Vi fikk oss litt enkel frokost og kom oss inn i salen, en vakker sal hvor vi var begge dagene:
Samtidig med oss var det også konferanse for helsesekretærene. Vi var delt på mandagen, men vi hadde de samme foreleserne, bare i motsatt rekkefølge. Interessante temaer og dyktige forelesere gjorde at timene fløy unna, og vi fikk også pauseservering og en times lunsj, før vi var ferdige klokka 17. Da gikk reisefølget mitt og jeg en tur på Hvaltorvet kjøpesenter, før vi hentet bagasjen i bilen og sjekket inn. Jeg oppdaget at heisen ikke gikk til 3. etasje, hvor mitt rom lå, men trappa var jo lett tilgjengelig, og jeg kom inn i en typisk hotellgang:
Enerom er luksus, og rommet var ordentlig fint. Rent og pent, alt jeg trengte tilgjengelig, et fint lite bad og ikke det minste utsikt. Men jeg var ikke der for å se på utsikten 😉
Så var det en drink/alkoholfritt, før middag klokka 1930. Altfor sent med middag spør du meg, men maten var nydelig, og desserten var helt strålende: sitron-panna cotta med marinerte bær:
Jeg kom meg i seng litt senere enn jeg hadde planlagt, men allikevel helt innafor tidsmessig. Sovnet som en stein, men våknet dessverre ved 4-tiden og ble liggende og døse til halv seks. Nok en natt med ca 6 timers søvn, ikke helt bra.
Selvsagt måtte jeg finne noen cacher når jeg først var i Sandefjord, så jeg kledde på meg og gikk ut litt før klokka 6. Det ble to funn, en tradisjonell og en virutell ved hvalfangstmonumentet:
Så var det å sløve litt og stelle seg på rommet før frokost, og da hadde det jaggu begynt å snø:
Fra klokka 9 til klokka 15 hadde vi felles forelesning sammen med helsesekretærene, og med den samme foreleseren hele dagen. Jeg hadde vel ikke helt sansen for henne, men hun var utrolig dyktig når vi fikk praktiske oppgaver vi skulle løse sammen med de vi satt ved bord med. På mandagen ble vi litt kjent med to andre skolesekretærer, og på mandag kveld ble vi litt kjent med 3 helsesekretærer, så vi satt sammen med de i går, og vi hadde det rasende festlig!
Etter dagens slutt var det bare å komme seg til Horten og båten hjemover. Vi kom ikke med den første båten, men båt nummer to fikk plass til oss, og det var en vakker ettermiddag over fjorden:
Jeg parkerte hjemme noen minutter etter klokka 18, dønn sliten, men veldig fornøyd. Det ble tidlig kvelden, og Nairo, som normalt aldri vil ligge helt inntil i senga, hadde tydeligvis savnet meg litt, for han la seg helt inntil og med hodet på beinet mitt. Awww <3
Og jeg skal love dere at jeg har sovet som en stein i natt 😉