Litt om det meste
-
Da var det over
I 24 år har vi kjent hverandre, hatt et forhold til hverandre. I begynnelsen var det du som var flink til å gi, du delte av deg selv med stort hjerte, og jeg tok villig imot. Med årene endret forholdet seg, og størstedelen av vår tid sammen er det jeg som har gitt. Ikke med like stort hjerte som du ga, men jeg har gitt tilbake mer enn jeg fikk. I perioder har jeg ikke tenkt over hva du har fått, andre ganger har jeg synes du har vært kravstor.
Alle forhold tar på ett eller annet tidspunkt slutt, og nå er vårt forhold endelig over. Nå har jeg gitt nok, og jeg må ærlig innrømme at det er en stor glede og lettelse for meg at jeg er kvitt deg. Jeg vil rette en takk til deg for at du var der for meg de første årene vi kjente hverandre, men jeg håper vi nå ikke trenger hverandre noe mer.
Det er lite som er så tilfredsstillende som denne beskjeden:
Jippie! \\o o// \o/
Del dette på:
-
Uke 21 – Ukens utsikt
Søndag igjen, og i dag er det siste søndag i mai. Er det bare meg, eller har mai gått utrolig fort?
Det fortsetter å skje ting på utsiktsbildene:
Treet til venstre i bildet har mye mer løv, heggen står i full blomst og har så og si slukt furua som står til venstre for den (furua skal hugges ned en eller annen gang), kornet har allerede begynt å spire, og plenen burde absolutt vært klippet (det blir ikke noe av traktorklipperklipping som jeg nevnte sist søndag, nå gjelder det å få fylt bensinkanna til vår egen gressklipper).Rosene som står ved klatrestativet er med 99 % sikkerhet døde og busken nede på plenen trenger sårt en klipp. Jeg hadde planer om å gå en lang tur i dag, men det ser ut som det blir litt hagearbeid istedenfor. Hadde jeg bare funnet den lille hagesaksen min…
Del dette på:
-
Nairo i fokus
Om tirsdag begynte jeg på jobbsøkerkurs, eller Jobbklubb som det heter så fint. Det betyr at det blir mindre fokus på Nairo for tiden, selv om jeg prøver å legge inn en grei tur og litt hjernetrim på kveldene. Det betyr også at jeg må ha enda mer fokus på Nairo på helgene, noe som ikke er meg imot siden det gjerne innebærer mer tid i skog og mark.
I dag skulle det være tipspromenad (“quizgåtur”) på Gårdsbutiken, en 5 km tur med 10 spørsmål. Det ville selvsagt Nairo og jeg være med på! Men siden det også avholdes sykkelritt i traktene i dag, valgte jeg å kjøre en omvei ned til Gårdsbutiken for å unngå å møte syklister på de smaleste veiene. Jeg var ikke klar over (eller så hadde jeg fortrengt det) at rittet også gikk på deler av omveien, men heldigvis ble jeg ikke liggende bak syklister i mer enn en kilometer.
På vei til Gårdsbutiken stoppet jeg vet et skogsområde og la et blodspor til han. Vi har ikke fått gått spor mer enn den ene gangen tidlig i år, og når jeg fant et fint, flatt og veldig oversiktlig skogholt, fikk jeg lagt 60 meter spor, noe som er en dobling siden den første gangen. Merkebånd ble hengt opp underveis og rådyrfoten ble bundet forsvarlig fast i et tre, og vi dro videre til Gårdsbutiken.
Tipspromenaden var lagt på steder jeg har gått før og på for meg nye steder. Jeg klarte å gå feil ikke mindre enn 3 ganger, noe som gjorde at turen ble på 6,9 km istedenfor 5 km, men det gjør jo ingenting. Deilig temperatur i skogen, og 10 spørsmål å bryne seg på underveis. Blir spennende å få vite de riktige svarene, for jeg må innrømme at jeg slet med ganske mange av spørsmålene 😉
Jeg fikk så handlet det jeg skulle ha (pluss litt til 😉 ), og dro så tilbake til sporet. Like før jeg skulle parkere oppdaget jeg et rådyr stående like ved veien, klarte ikke helt å unngå at samvittigheten min ble mørkere med tanke på at Nairo straks skulle finne deler av foten til det som kanskje var broren til dette fine dyret som bare tittet på meg da jeg kjørte sakte forbi… Altså, jeg vet at dyr ikke tenker sånn, men JEG tenker sånn 😉
Nairo var litt forvirret ved sporstart. Han fant den store blodflekken umiddelbart, men skjønte ikke helt hva han skulle gjøre etter det. Han søkte støtte hos meg, han tittet opp på markeringsbåndene jeg hadde hengt opp, og han søkte støtte hos meg igjen. Jeg avventet litt, men siden han ikke gjorde noen forsøk på å bruke nesa, pekte jeg ut retningen for han og sa “søk spor” igjen. Da gikk nesa i bakken, og han gikk fint fremover i et rolig tempo. Ved et par anledninger gikk han godt ut fra sporet, da sto jeg bare stille og ventet til han fant tilbake til det igjen, og han fortsatte rett på. 10-15 meter før sporslutt var det ingen tvil om at han fikk lukta av rådyrfoten i nesa, da gikk han kun på overvær og han var strålende fornøyd når han fikk røske og rive litt i foten mens jeg prøvde å knyte den løs så fort som mulig. Han bar med seg foten nesten hele veien tilbake til bilen, og virket småsliten i både hode og kropp.
Neste gang jeg legger spor skal jeg ikke legge blodflekkene like hyppig, og jeg skal prøve å sette markeringsbåndene enda høyere opp i trærne. I tillegg må jeg prøve å få sporet opp i minst 100 meter, og jeg skal ikke ha gått en lengre tur i varmen med han før vi går sporet. Det virker som om Nairo synes spor er en helt grei fritidssyssel, jeg håper vi med tiden kan få han til å synes det er en morsom fritidssyssel 🙂
Da vi kom hjem fikk han kose seg på verandaen med en av de ekstra tingene jeg kjøpte i dag, nemlig et stort kjøttbein:
Og sånn avslutningsvis kan jeg jo også nevne at etter at vi for halvannen måned siden startet med Vom & Hundemat som hovedfôr med litt tillegg av Royal Canin Energy 4800, pluss at han ofte får bittelitt mat hvis vi går en lengre tur, så har han sakte men sikkert gått opp 1,3 kg og veide ved siste veiing 15,5 kg. Jippi! Han trenger litt mer kjøtt på beina før vi flater ut mengden mat han får, slik at vi kan holde vekta hans stabil.God lørdag til dere alle! Håper jeg ser noen av dere på lapphundspesialen i Drammen lørdag om en uke 🙂
Del dette på:
-
Storfint besøk
Noen kilometer nord for oss er det et lite våtmarksområde hvor det hvert år hekker et svanepar og et tranepar. Vi har sett i noen uker at svanene ligger på reiret sitt, men tranene gjemmer seg mer for oss, og vi har ikke helt kontroll på hvor de er. Men i dag fikk vi storfint besøk av en av tranene:
Ikke var den langt ute på jordet heller:
Den ble skremt da jeg gikk ut for å gjøre noe, men kom litt senere tilbake og landet på jordet mellom oss og den nærmeste naboen, veldig nært veien. Biler er de absolutt ikke redde for! Stas å ha de så nært, selv om de er fryktelig store 😉Del dette på:
-
Det gikk jo bra
Det var meldt styrtregn i dag, men heldigvis ikke på dagen, så Eileif, Nairo og jeg tok oss en liten skogstur. Det ble publisert 3 nye cacher ikke så langt fra oss i går kveld, men siden det finnes noen ivrige FTF-jegere her i Halden, var det umulig for oss å komme først. Jeg sover på natta, jeg 😉
Litt regn var det meldt, så vi bestemte oss for å ta 3 litt eldre cacher først, nemlig de 3 vi måtte gå til. Og ja, vi slapp unna regnet 🙂 De 3 nye cachene var nesten drive-in-cacher, så de kunne vi ta på veien hjemover.
Ikke lenge etter at vi begynte å gå, skulle jeg hoppe over ei grøft fra skogen og tilbake på grusveien vi gikk på. Dette pleier normalt ikke å by på store problemer, men jeg landet galt på kanten av grusen og gikk rett i bakken med hendene først. Og da ser man slik ut etterpå:
Neida, det var ikke så ille, men det er rart hvor mye disse småsårene svir. Nå har jeg fått renset alle de små blemmene, og nå er det bare å vente på at en haug med små steiner finner veien ut av hendene mine.Vi tuslet videre, og selv om et par av cachene var småvanskelig å finne, så fant vi alle tre. Vi fant også fin utsikt her:
Og her ved et lite vann:
Nå er ikke jeg kjempeglad i å gå på grusveier, men de kan jo være vakre de også, der de svinger seg fremover:
Vi fant også de 3 nye cachene, så det ble 6 nye funn i dag. Det kan jeg like! 🙂Sånn på tampen vil jeg dele et par linker med dere. Her kan dere lese artikkelen i Halden Arbeiderblad om eventet i festningen i går, og her kan dere se fler bilder tatt av Halden Arbeiderblads utsendte. Jeg har sneket meg med på ikke færre enn 6 bilder, men på det ene ser man bare det ene beinet mitt 😉 I tillegg vil det en eller annen gang komme video fra eventet på sidene til VisitHalden, så følg med! 🙂
Del dette på:
-
Uke 20 – Ukens utsikt
I løpet av få dager har det virkelig blitt sommer her nede, og det toppet seg med en sjeldent varm og tørr 17. mai, en skikkelig varm dag i går, og like varmt men bittelitt mer skyet i dag. Ukens bilde ble tatt tidlig i kveld, og det viser store forandringer på den siste uken:
Bonden har fått pløyd og sådd, treet i venstre bildekant begynner å få blader, heggen har startet sin blomstring (den nydelige lukta kjennes bare helt inntil treet) og det har nesten “spist opp” furua som står ved siden av, plenen begynner å bli mer grønn enn brun (vi må få lånt oss en traktorklipper/sitteklipper for årets første plenklipp), og jeg fant ut nå i kveld at busken til høyre i bildet nesten er død og trenger en kraftig klipp.I morgen er det meldt bøttevis med regn, men jeg håper jeg kan få klemt inn en liten tur i skogen allikevel.
Fortsatt god pinse, dere! 🙂
Del dette på:
-
Event på festningen
I dag tok jeg turen til Fredriksten festning og geocachingeventet der. Oppmøte var foran infosenteret/butikken til Halden Turist, like innenfor hovedporten inn til indre festning. Men allerede på parkeringsplassen (som var stappfull av biler i dag, både fordi det var event der, men også fordi festningen er et populært område på finværsdager og fordi det øves til årets operaoppsetning på festningen) møtte jeg på geocachere. For når jeg hører noen rope “Hva var hintet?”, ja da vet jeg at det er andre cachere 😉
Tuslet inn til oppmøtested og fant fort ut at det kom til å bli mange folk. Moro! Sjefen for Halden Turist startet med litt generell info:
Og så kom han som sto for eventet og Wherigo-cachen også med litt informasjon.Jeg har ikke noen tall på hvor mange som var på eventet, men jeg tror ikke jeg bommer så veldig hvis jeg tipper på rundt 30.
Jeg ante ikke om jeg hadde fått lastet ned Wherigo’en riktig, men jeg satt igang GPS’en så snart all informasjon var gitt. Med meg fikk jeg to som ikke har drevet med geocaching tidligere, men vi var såpass mange at vi endte opp med å gå i ihvertfall 3 store grupper. En av de jeg gikk sammen med er en tidligere kollega av meg, og så var det et par-tre jeg kjenner igjen fra geocachinggrupper på Facebook.
En Wherigo består av flere poster man skal besøke (litt som en multicache). Den første posten er der hvor koordinatene er oppgitt. Når du kommer innenfor sonen til den posten (et område på en viss radius), kommer det en dialogboks opp på GPS’en som forteller deg noe om området. I tillegg får du beskjed om det du skal lete etter for å løse en oppgave, løsningen på oppgaven skriver du ned og tar med deg videre. Så velger du neste post på GPS’en, og får da beskjed om hvor langt det er til den og i hvilken retning du skal gå. Slik fortsetter det i så mange poster som Wherigo’en består av. Til slutt ender du opp med det som forhåpentligvis gir deg koordinatene til selve cachen, og den skal da logges på vanlig måte.
Vi som gikk med Garmin-GPS’er fikk problemer ved to av postene, GPS’ene slo seg rett og slett av. Jeg er ganske sikker på at cacheeieren fikser de problemene, og det ga oss ikke noen større problemer i dag da vi var så mange som gikk sammen, og vi hjalp jo hverandre. Så til slutt kunne vi logge denne store fine boksen:
I tillegg hadde jo mange med seg TB’er og Coins (og jeg hadde selvsagt med meg min TB-ryggsekk), så jeg fikk logget en hel masse trackables i dag.Jeg er superglad for at jeg bestemte meg for å være med på eventet, mitt første. Fikk snakket med både kjente og ukjente underveis, og det var nettopp det sosiale som var hovedsaken for meg i dag. Jeg tror nok at “vanlige” events er enda mer sosiale, for da er jo målet for eventet mer å møtes, i dag ble det logisk nok veldig mye fokus på Wherigo’en. Og det er helt greit 🙂 Jeg kommer absolutt til å ta fler Wherigo’er hvis muligheten byr seg. Jeg gruet meg litt på forhånd, var bombesikker på at jeg ikke var nok teknisk anlagt, men det er like lett å ta en Wherigo som det er å ta vanlige multier.
Det var noen som filmet der i dag (aner ikke hvor vedkommende var fra), og i tillegg var Halden Arbeiderblad der, så nå skal det bli spennende å lese avisa til uka 🙂
Del dette på:
-
Sol og hav og cacher
Gårsdagen ble feiret med den tradisjonelle lunsjen hos mamma, noe som alltid ender opp med at vi ikke spiser middag, da vi er stappmette av eggerøre, potetsalat, spekemat, røkt laks, karbonadekaker med stekt løk, loff og kake til langt utpå kvelden. Nydelig vær hele dagen, kan ikke huske sist gang 17. mai var så varm og tørr!
Planen i dag var å ta en skogstur, men når vi våknet opp til like nydelig vær i dag, følte jeg trang til å se hav. Jeg er jo ikke kjent for å være spontan, men jeg fant fort noen cacher på Saltö som vi ikke har tatt, overførte de til GPS’en, pakket sekken og så satt vi oss i bilen.
Det var 3 cacher vi skulle finne i dag. En av de var en multi, noe som innebærer (i de fleste tilfeller) av man må finne fler andre steder for å finne koordinatene til selve boksen. Vi endte opp med å gå noe over 4 km totalt for å finne alle cachene, og selv om det var stekvarmt, så blåste det heldigvis ganske bra. Gutta mine nyter utsikten:
Og det er jaggu en fin utsikt de nyter:
På en av strendene vi gikk forbi er det noen som har laget en labyrint:
Det er noe med havet som gjør at ting på land også blir vakkert:
Og så bringer havet med seg ting som kanskje ikke er så spennende i utgangspunktet, men som blir veldig vakkert etter å ha vært i kontakt med vann over lengre tid:
Nairo synes det var veldig varmt i dag, så jeg tror han også var fornøyd med at det var en del vind:
Han fikk et par graveraptuser i sanden i løpet av turen, men av og til bare sitter han og titter, og er jeg heldig da, får jeg et og annet fint bilde av han:
Alle tre cachene ble funnet, og jeg har startet bli-brun-sesongen. Nå gjelder det å ikle seg shorts titt og ofte, så kanskje vinterbleike bein kan få litt farge for en gangs skyld også 🙂Del dette på:
-
Geocachingevent på Fredriksten festning til søndag
I geocachingverdnen har vi noe som heter Event. Nå har jeg aldri deltatt på noe event før, men kort fortalt er det rett og slett at geocachere møtes for hyggelig samvær, geocachingskravling og veldig ofte blir det også publisert nye cacher i forbindelse med eventet, så man får litt FTF(First To Find)-jakt. Du kan lese mer om event her og her.
Til søndag skal det avholdes et event på Fredriksten festning, og jeg skal være med! Det skal bli utrolig moro å se ansiktene bak mange av nick’ene vi ser i loggbøker, selv om jeg vet hvem en del av haldenserne som driver med geocaching er fra før. Men jeg håper jo at det kommer en del utenbysfolk også, og sånn sett er det jo genialt å legge eventet til Haldens store stolthet; festningen.
Men det er en grunn til for hvorfor eventet er lagt til festningen. Han som står bak eventet har inngått et samarbeid med Halden Turist om å lage noe som kalles en Wherigo. Jeg har prøvd å sette meg inn i denne typen cache nettopp fordi en slik publiseres på festningen til søndag, og hvis jeg ikke har misforstått, fungerer en Wherigo sånn nogenlunde på denne måten: man slår på Wherigo-funksjonen på GPS’en eller smarttelefonen sin (finnes som app til iPhone og Android), og har på forhånd lastet ned en fil for den Wherigo’en man vil finne. Hvor det finnes Wherigo’er kan man finne på de vanlige kartene på geocaching.com, men man kan også finne de på wherigo.com, og det er derfra man må laste ned fila. Når man kommer innenfor de oppgitte koodinatene, starter et “spill” på GPS’en eller mobilen, og man skal da følge de anvisningene man får. Jeg er usikker på om spillet ender i en fysisk boks med en loggbok man skal signere i, slik det er i vanlige cacher.
Såvidt jeg kan skjønne, finnes det i dag kun 17 Wherigo’er i Norge (inklusive den som blir publisert til søndag), så jeg gleder meg masse til å forhåpentligvis kunne logge en slik. Geocacheren Lars Henrik Erichsen og turistsjef Liv Lindskog var frokostgjester i Radio Prime Halden i går, og her kan du høre de fortelle mer om prosjektet, geocaching og Wherigo (hvis radiolinken ikke fungerer helt bra, kan du finne intervjuet nesten nederst på denne siden). Og her kan du lese mer om selve eventet (GC4A5AA).
Alle mine geocachingvenner, alle mine venner som synes geocaching høres moro ut, og alle mine venner som har lyst på noen timer i frisk luft på festningen: kom til festningen til søndag! Oppmøte kl. 1200 ved infosenteret. Har du ikke allerede en konto på geocaching.com, så registrer deg før søndag (helt gratis!) og registrer en “Will Attend” på eventet, så de som arrangerer dette vet sånn nogenlunde hvor mange som kommer. Jeg kan hjelpe til med registrering hvis noen trenger det, bare å ta kontakt! 🙂
Håper vi sees!Del dette på:
-
Bedene er ferdige
Søndag for litt over en uke siden var Grillkløveret her og hjalp meg med to totalt gjengrodde blomsterbed. Når vi fikk rensket skikkelig opp, endte vi opp med to bed som så ganske så tomme ut, og det er jo ikke noe pent. Men siden jeg ikke er så veldig glad i hagearbeid ville jeg ha markdekkere i begge bedene, og da jeg var hos K om lørdag fikk jeg med meg massevis av to forskjellige markdekkere.
I går formiddag startet jeg jobben med å grave ned mursteinen rundt bedet langs veien. Ryggen og beina mine er ikke så glad i sånn type jobb, så jeg kom ikke halvveis engang før jeg måtte gi meg. Men siden disse planene må komme seg i jord, satt jeg i gang med bedet øverst i innkjørselen i går kveld. Her var det jo bare ny jord som skulle utover, og plantene skulle plantes. Og det ble riktig så fint:
Markdekkerne som har fått plass her er stormarikåpe:
Tidlig i kveld ble Eileif med meg ut for å ta bedet langs veien. Han gravde ned de mursteinene jeg ikke tok i går, og jeg fylte på med jord og begynte å få planter i jord. Ble ikke så verst her heller:
Her er det markdekkeren rosestorkenebb som skal få boltre seg:
En snodig plante dette, jeg måtte fler ganger sjekke om jeg satt riktig ende av stenglene ned i bakken 😉 Men jeg håper de vokser seg store og dekker fint, slik at det ikke blir så mye luking på meg. Da blir jeg glad 😀Del dette på:
