Litt om det meste
-
Kosestund
Gårsdagen var en skikkelig berg- og dal-bane-dag. Du vet de dagene hvor du veksler fra å være lei, trøtt og sliten til å bli glad og fornøyd, og så blir du frustrert, lei deg og sint, før du ender opp med å se lyset i andre enden og å få en god følelse i hjertet? Jupp, nettopp en sånn dag.
Timene på jobb sneglet seg avgårde, men lyspunktet kom i prøvesmaking av bryllupskaka. Min kollega T skal jo bake den, og hun tok med seg et prøveeksemplar på jobb i går. Nydelig! Rett og slett nydelig! Nå får vi ikke lov til å få greie på nøyaktig hvordan den blir seende ut, men farger og smak var midt i blink!
Like før D og jeg skulle inn og handle, ringte kontaktpersonen min hos forsikringsselskapet angående vannregninga fra kommunen hvor forsikringsselskapet skal dekke merforbruket pga lekkasjen. Regninga var på 38.000,-, og han fortalte da at størsteparten av regninga var avløp, ikke vann. Og avløp dekkes jo ikke. Så hvis ikke kommunen har gjort noe feil, så ender det med at jeg går ca 20.000,- i tap. Trodde ærlig talt et øyeblikk at jeg skulle klikke i vinkel og bli en sånn kunde som jeg virkelig ikke liker å snakke med selv, men jeg klarte å styre meg.
Måtte selvsagt få med oss finalen av Norske Talenter, og fikk da bevist at jeg er kvinnfolk ved å multitaske. TV-titting og sying på noen bånd som skal brukes i bryllupet gikk som en drøm, nå er jeg over halvveis med disse båndene og ser endelig lyst på det. I tillegg hadde E startet med navnelappene i går mens jeg var på jobb, men der må det gjøres noen endringer, og de fikk jeg unna i går også, slik at E kan fortsette ved anledning.
Og i den lange pausen i Norske Talenter, fikk jeg til en aldri så liten kosestund med Nairo. Han er ikke så veldig glad i kos ennå, men han har blitt bedre og vi prøver selvsagt å legge inn litt ekstra kos nå og da så han skal forstå verdien i det 🙂
Nusser er han ikke gnien på akkurat 😉
Så ville han bare ha litt nærhet:
Og til slutt ble han dritt lei og skulle finne ut hva som var på gulvet ved enden av sofaen:
God lørdag, alle sammen!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ikke huleboer ennå
Hei dere!
Jeg har altså ikke blitt huleboer ennå, til tross for lite blogging i det siste. Her i huset går det i ett for tiden, det meste av ledig tid blir brukt på bryllupsforberedelser og lille pelsdott (Nairo ja). Mye har kommet på plass når det gjelder bryllupet, men det er en haug med småting som gjenstår. Og med 3 1/2 uke igjen har jeg ikke mye tid å gjøre det på. Nesten så jeg vurderer å ta med meg noen av tingene på jobb for å få gjort noe i stillere perioder 😉
Våren er snart forbi, og til min store glede kan jeg meddele at det ser ut som om ihvertfall 4 av 5 roser har overlevd vinteren. Har ikke vært nede i hagen og sjekket den 5. rosen på altfor lenge, så jeg vet ikke om den plutselig har kommet med noen rotskudd. Bedet langs veien, hvor jeg har påskeliljer, krokus og en enslig tulipan er nå omtrent gjenvokst av lupiner, og jeg har hverken tid, energi eller lyst til å gjøre noe med det, så det får jeg ta etter bryllupet. Eller til neste år 😉 Prøver ihvertfall å nyte våren så godt jeg kan, selv om det meste av den blir tilbragt inne.
Utover dette har jeg ikke stort å komme med. Kan ikke engang si at livet går sin vante gang, siden jeg aldri har planlagt bryllup før og heller ikke er spesielt vant med å ha valp i hus, men det skjer liksom ikke så mye annet. Kommer sterkere tilbake, I promise!
God onsdagskveld!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Mett i magen!
Til tross for at vi begge, og D også, er veldig glade i grillmat, så griller vi egentlig altfor sjelden. Spør meg ikke hvorfor, mitt eneste forslag er at underbevisstheten sørger for at vi ikke skal bli lei 🙂
I dag var det på tide med grillings igjen, og grillmesteren begynte under åpen himmel, men når himmelen åpnet seg, måtte han flytte seg under tak gitt:
Jeg snek meg ut for å ta maten i nærmere øyesyn, og selv om du ikke kan se potetene og soppen, så ser det unektelig godt ut. Hvitløkspølsene ser også gode ut, selv for meg som ikke er sånn kjempeglad i pølser.
Siden det regnet ville vi ikke slippe Nairo ut på verandaen, og det medførte en stor grad av frustrasjon for han:
Han pep og bjeffa og ville så absolutt ut og holde E med selskap 🙂
Nå, 2 1/2 time etter at den siste matbiten ble spist, er vi fremdeles mette i magen, for dette var godt! Må minne meg selv på at det er lov å grille oftere 🙂
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Badedag!
Nairo er snart et halvt år, og det var på tide med det første badet. Ikke sånn moro-bad i sjøen, men vasking i badekaret. Hadde han klart å trekke konklusjoner, hadde han sikkert trodd at dette var vår hevn for at han tygget på en av mine pumps i går. Og jeg er fristet til å si at det er hevn, men jeg hevner meg aldri på et dyr. Badet var planlagt til i dag lenge før jeg fant skoen min i går.
Mine to forrige hunder har godtatt å bli badet. De har ikke storkost seg, men de har heller ikke hatet det som pesten. Siden Nairo er en smule engstelig, visste vi at dette antagelig ikke kom til å bli moro, og vi fikk rett:
Han skalv som et aspeløv og pep faktisk også. Men hva i alle dager skal man gjøre da? Jeg vet ikke hvordan man skal gjøre en sånn seanse til noe moro når han ikke engang er mottakelig for godbiter.
At han allerede har en del pels er vi jo klar over, men det var litt ekstra moro å se hvor tynn halen hans ble 🙂
Sjamponering og skylling gikk egentlig ganske radig unna, og Nairo ble veldig mye mer fornøyd så snart vi løftet han ut av badekaret:
Nå var han veldig mye mer interessert i godbiter, så tørkingen gikk som en lek. Tynn nakke og store ører har han også gitt 🙂
E og Nairo gikk så ned, og jeg visste at her kom det en skikkelig tørkeraptus:
Det er egentlig ganske snodig at hunder mener de kan slikke seg tørre:
Men han er jo flink da og sørger for å tørke mellom tærne også 😉
Og han er så fin så 🙂
Nå har jeg gredd gjennom pelsen hans en gang, og venter med siste runde til han er helt tørr. Halen hans har antatt nye dimensjoner, den er så stor og fluffy at det er en fryd! Og Nairo ble fornøyd med en tyggepinne, så nå er vi alle glade igjen 🙂
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Tradisjonsrik oppbevaring
At vi har en del ting og tang til Nairo er det ikke noe tvil om. Han har en egen boks i stua hvor lekene hans skal ligge, men de ligger ikke særlig ofte der altså 🙂 Så har han en boks med lokk på kjøkkenet, der klotang, shampo, førstehjelpsutstyr og litt diverse ligger. I tillegg har han sin egen skuff på kjøkkenet hvor alt av godbiter og tyggebein ligger.
Om onsdag kjøpte vi to ganske store poser med godbiter til han. En med tørket lever og en med “margbein”-kjeks. Posene fikk fint plass i skuffen uåpnet, men med en gang vi åpnet de, var det umulig å ha de liggende i skuffen uten at alt innholdet rant ut. For en gangs skyld fikk jeg en lys idé! Jeg er den heldige eier av noen gamle norgesglass som bare står i skapet og ikke blir brukt til noe. Og de fortjener så absolutt å komme frem i lyset, så da gjorde vi slik:
Jeg måtte flytte på et innrammet ordtak som sto der, og da kom det stygge såret i tapeten frem, men det får ikke hjelpe. Jeg synes det ble fint, jeg! Og børsten og karden ligger fremme, prøver å børste han litt hver dag for tilvenningens skyld.
Vil også bare si ifra at vi har fått bukt med “spisevegringen” hans. Ved hjelp av tips og råd jeg har fått av noen av dere lesere og litt annet, så har vi nå fått en hund som spiser nøyaktig det vi setter ned til han! Nok en gang: tusen takk!
Bildet kan dere også se her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Nettforum
Det er ikke noe hemmelighet at jeg slapper av foran pc’n. Selvsagt har det blitt en del omprioriteringer nå som vi har hund i huset igjen, men jeg får alltid inn litt tid foran tastaturet uansett, det er min måte å koble ut på.
Så hva gjør jeg når jeg sitter her? Jo, jeg blogger, holder meg oppdatert på FB og Twitter, spiller små online spill både på og utenfor FB og jeg leser forum. Forum er genialt på den måten at du bestemmer selv hvor mye eller lite du vil bidra. Du bestemmer selv hvilke du vil lese utifra interesser. Og du bestemmer selv om du vil være deg selv eller anonym.
Jeg har funnet noen forum (det heter vel strengt tatt fora i flertall, eller?) som jeg ikke helt klarer meg uten. Noen av de er jeg innom daglig og leser i, andre stikker jeg kun innom når jeg lurer på noe. Noen er jeg aktiv i selv, andre er jeg bare gjest i. Men de tilfredsstiller forskjellige krav og ønsker, og de er stort sett like verdifulle for meg.
Dette forumet fant jeg en liten stund før vi hentet Nairo, og jeg tror jeg har lest hver eneste tråd i den. I ettertid har jeg også startet noen tråder selv, og det er kunnskapsrike mennesker der inne som er flinke til å hjelpe til. Det som er veldig trist med dette forumet er at det er veldig lite aktivitet der inne. Om det er fordi Lapphundeiere har veldig få problemer med hundene sine eller veldig sjeldent ønsker å skryte av de, det vet jeg ikke, men jeg ønsker meg mer liv der.
Jeg var på jakt etter et seriøst forum hvor ikke halvparten av medlemmene lurer på hvor søt alle andre synes at hunden deres er, eller hvor den andre halvparten ikke hyler “gå inn på bloggen min og legg igjen en kommentar”. Jeg synes jeg fant det i Hundesonen etter å ha lest utallige tråder der inne, men etter at jeg registrerte meg, har jeg egentlig bare blitt skuffet. Men jeg er ikke den som gir så lett opp, så jeg fortsetter å titte etter interessante temaer der.
Dette forumet skal jeg skryte høyt opp i skyene med en eneste gang! Her flommer det over med kunnskapsrike og hjelpsomme mennesker fra ende til annen, og selv om jeg ikke er innom der annet enn når jeg har et hageproblem og leter etter svar, så leter jeg aldri andre steder før jeg har sjekket her. De har hjulpet meg med å navngi planter og busker, de har hjulpet meg med bær- og frukttrær, og de har hjulpet meg med roser.
Bokelskere er vel egentlig ikke et forum, men siden man kan diskutere bøker der inne, så tar jeg den med. For en lesehest og systematiker som meg er dette et vidunderlig nettsted, og selv om jeg ikke får noe utbytte av å følge folk der inne, så er det moro å systematisere bøker, logge lesedatoer, “anmelde” bøker og legge ut minneverdige sitater. Har du mer enn én bok i bokhylla di, så meld deg inn!
Her har jeg ikke registert meg, men forumet her har gitt meg timesvis med underholdning, tips og råd. Det er spesielt kjæledyravdelingen og bryllupsavdelingen jeg er innom. Førstnevnte tar jeg ikke så seriøst, her går det med på å bli underholdt. Sistnevnte har gitt meg uendelige mengder med tips og råd, what to do and what to don’t, skremsespropaganda og tårevåte øyeblikk. Selvsagt er mye av det som blir skrevet der bare bløff og fanteri, men mye er også veldig moro og interessant.
Logoene er klikkbare og tar deg til det enkelte forum.
Har dere noen forum dere sverger til i en nødssituasjon eller for ren underholdning?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ikke helt i vinkel
Nå har jeg aldri sjekket om vinklene mine er rette, eller om de er så skjeve som de skal være. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skulle gått ut ifra og hva som er innenfor normalen heller. Alt jeg er sikker på er at jeg ikke er helt i vinkel i dag i forhold til hva som er normale vinkler for meg. Var jo ikke i form om mandag, og selv om gårsdagen startet bra, så slutten den ikke bra. I dag har ikke vært bra i det hele tatt, og jeg har derfor vært hjemme. Har siden i ettermiddag vært så trøtt at jeg har kranglet med øyelokkene mine for å holde de oppe.
Men uansett hvor crappy man føler seg, så må den firbeinte pelsdotten i huset ha mat. Ikke at han spiser så himla mye, men vi må jo uansett sørge for at han har mat tilgjengelig. Så E satt seg bak rattet og jeg i passasjersetet (noe som egentlig er ganske så utrolig til meg å være, men jeg hadde ærlig talt ikke noe bak rattet å gjøre i dag), og avgårde til Gårdsbutiken dro vi. Stoppet innom en av cachene våre for å bytte ut en fuktig loggbok, og vips så var vi fremme ved den koseligste butikken i mils omegn.
Ble som vanlig tatt godt i mot, og fikk utvekslet ideer og tanker om både fôring, engstelse og manglende testikkel. Og selvsagt ble det shopping også:
Ja, jeg vet at vår hund ikke blir regnet som en stor rase, men nå er det om å gjøre å få maten så fristende som mulig for han, og da er det greit å variere litt innefor samme merke. Gratis fôrdunk og målebeger fulgte med da de har kampanje nå. I tillegg endte vi opp med litt energigodis, tørket lever, “margbein”-kjeks, godbittreningspose (eller hva det nå heter), halsbånd da det ikke alltid er praktisk med sele, og en langline (som egentlig er en sporline, men siden vi ikke aner hvordan man skal gå spor, kaller vi den og bruker den som langline) som vi skal ha liggende i bilen, greit å ha tilgjengelig hele tiden når vi er ute og kjører.
Øverst til høyre her finner dere nå et klikkbart bilde til Gårdsbutikens webshop, så bor du så langt unna at du ikke får vært innom butikken, kan du nå bestille direkte på nett. Praktisk! Vil uansett presisere at selv om jeg nå reklamerer for henne, så er dette innlegget ikke på noen som helst måte sponset.
Været har vært elendig i dag, og det har medført det jeg vil kalle en ikke helt komfortabel innetemperatur. Så selv om det var nedtur å fyre opp i vedovnen i dag, vi skriver tross alt 18. mai, så var det en absolutt nødvendighet:
Min ettermiddag og kveld har blitt og blir tilbragt i horisontal stilling på sofaen, kanskje jeg der kan finne igjen riktig vinkel?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Feiring i skogen
Vi har “feiret” dagen med å gjøre noe vi alle tre er veldig glade i, nemlig å gå i skogen. Nairo er lykkelig så lenge han får hoppe rundt i busker og kratt i langlina, E og jeg er lykkelige på cachetur. Og da er det jo genialt å kombinere dette og få en deilig tur ut. Regnet har holdt seg unna, og vi har til og med hatt glimt av sol.
Første stopp var en nesten ny cache, Snesåsen. Ikke langt herfra, og bare to andre cachere har funnet den. Parkeringsplassen fant vi fort, og så var det bare å ta beina fatt. Til slutt, etter å ha loset Nairo rundt en haug med søledammer, skimtet vi masten cachen skulle være i nærheten av:
Cachen ble fort lokalisert, og vi logget den klokka 1050 som de tredje som har funnet den.
Nairo storkoser seg jo når han kan springe “løs” i langlina. Jeg synes ikke det er like festlig å løse opp floker stup i kvarten, men det er verdt det når jeg ser hvor lykkelig han er:
I et av gjørmehullene oppdaget vi at det har gått en storkar der før oss:
Og et stykke lengre bort lyste det hvitt av skogsstjerner:
Den andre og siste cachen vi skulle finne i dag var Torgalsbøen. Fant lett frem til bomveien og tuslet i vei på en fin skogsbilvei. Nullpunktet nærmet seg, og Nairo tro til og hjalp til med letinga:
Men etter å ha skrudd GPS’en av og på flere ganger og etter å ha tittet over alt rundt nullpunktet i en halvtimes tid, var det bare å innrømme nederlag:
Så her måtte vi logge DNF, og surt var det siden vi kunne vært FTF. Er nesten så jeg håper at den faktisk ikke er lagt ut, for vi aner ikke hvor ellers vi kunne ha tittet, så sant ikke koordinatene var 30 meter off.
Men en fin tur har vi hatt. Godt å bevege på seg, og Nairo har fått nye inntrykk og er nå dønn sliten og sikkert full av flått.
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Gratulerer med dagen!
Gratulerer med dagen til dere alle!
17. mai, Norges nasjonaldag. Minner dukker frem fra glemselen, tilbake til barneskolens 6 år med tog og korps og leker og forventninger. Med flere år i tog rundt i borettslaget jeg vokste opp i. Skolekorpset som gikk først, og de tøffe trommene som fremdeles gir meg en tåre i øyekroken. Ett år var det vår skoles tur til å delta i det store toget i Oslo sentrum, og jeg husker at alt var litt skummelt fordi det var så mange mennesker over alt, og at jeg ble litt skuffet over at jeg så så lite til kongefamilien oppe på balkongen, men jeg synes allikevel det var helt vanvittig stas å få lov til å gå i tog på slottsplassen. Ett år fikk jeg også lov til å være flaggbærer i toget!
Siden jeg ikke har barn, kan jeg, hvis jeg vil, slippe unna alt kjas og mas på denne dagen. Jeg må ikke stå opp grytidlig for å kle på meg det jeg har brukt dagesvis på å vaske og stryke. Men jeg står opp tidlig uansett. Jeg må ikke slite for å finne en parkeringsplass i sentrum, for så å gå gjennom halve byen for å komme til det stedet jeg helst vil stå. Jeg må ikke fryse meg halvt ihjel mens jeg venter på toget og korpsene (for det er jo alltid dårlig vær på 17. mai). Jeg må ikke stå og synes synd på slitne unger som har ropt hurra for trehundrede gang og som fremdeles ikke helt kan teksten på hverken Ja, vi elsker eller Vi ere en nasjon, vi med.
Men selv om jeg da velger å holde meg hjemme. Om jeg velger å gjøre noe jeg ville gjort på en helt vanlig dag, eller velger å benytte fridagen til å få unna noen gjøremål. Jo, så merker jeg at det er noe som mangler. Det er mer stas å få lyden av en trompet rett inn i øret istedenfor via tv’n. Det gjør noe med hjertet mitt å se venners og families barn stivpyntede i toget. Det er faktisk koselig å gå og stå i kø og plutselig oppdage at personen du står ved siden av er en gammel venn du ikke har snakket med på gudene vet hvor lenge, eller ihvertfall siden forrige 17. mai.
Til dere av mine nære og kjære som har barn i toget i dag: Jeg vil be om unnskyldning for at jeg ikke kommer til by’n for å se deres håpefulle vifte med nystrøkne flagg.
Til dere alle: Jeg håper dere allikevel får en fin feiring, at dere ikke fryser, at dere koser dere, og at dere ikke er totalt utslitt når kvelden kommer.Bildet er lånt herfra.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Graveraptus, ballskrekk og barkdreping
Tenkte å dele noen videosnutter med dere i kveld. Det er ikke så ofte jeg filmer med mobilen siden kvaliteten ikke er av de beste, men noen ganger må man bare, og da tar man det man har.
Første film er tatt 27. mars på en liten tur vi gikk i skogen ved lysløypa på Prestebakke. Fokus den dagen var å få Nairo til å forstå at nye plasser kan være moro, og det fant han så absolutt ut. Gravingen ser jeg kan bli et problem etter hvert hvis han fortsetter med det, men ellers er det jo bare moro 🙂
Neste film er tatt 22. april. Nairo synes den store ballen er veldig spennende, men fryktelig skummel også. Jeg vil presisere at ingen hund ble skadet under filmingen av denne snutten, og at han i dag er veldig glad i den ballen 🙂
Til slutt en liten snutt fra i ettermiddag. E holdt på med å stable våt ved i vedboden, Nairo og jeg tok oss en tur ut til han. Og med en hund som er glad i pinner og som elsker å filleriste tørre løv og bark, var jo dette rene himmelen for han:
{minsignatur}Del dette på:
