Litt om det meste
-
Vestlandsbesøk
Besøket kom sent men godt i dag. Turen over grensa og til harryland hadde tatt lengre tid for de på grunn av et dekk med lekkasje og tollbetjenter som ikke ble enige om når kuren for revens bendelorm skulle gis til den firbeinte som var med. Men det var utrolig koselig å møte S V og hans datter C igjen, og like koselig å møte A og hennes skjønne datter M H for første gang.
Det ble noen få timers intensiv skravling om hunder og bryllup. Fikk dyttet i besøket litt mat, fikk planlagt S V’s oppgaver som toastmaster om 1 måned og 4 dager (jeg teller fremdeles ikke!), og fikk fullført mitt bryllupsantrekk.
Nairo var som vanlig rimelig skeptisk, men allikevel tøffere enn jeg har sett han på en stund. Han spiste godbiter av fremmede hender, han ble ikke skremt av 4-åringens hopp og sprett, og han var fokusert nok til å gjennomføre både sitt- og dekk-kommando gitt han av en person han aldri hadde møtt før. Til slutt lå han faktisk midt under bordet og slappet av mens vi andre satt rundt. Utrolig stolt av lillegutt i dag!
MGP lar jeg være i år. Det er vel første gang på fler år enn jeg kan telle at jeg ikke ser på finalen, men det er egentlig totalt uinteressant så lenge Norge ikke er med. Jeg har faktisk ikke hørt noe annet bidrag i år enn Norge sitt heller, og det sier jo litt om hvor laber interessen er.
Nå blir det ikke lenge til bysselalle for mitt vedkommende, i morgen må jeg dra meg selv i ørene og gjøre noe bryllupsrelatert.
God lørdagskveld!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Nå går det oppover
Når jeg nå leser gjennom mitt forrige innlegg, virker det som om Nairo bare bringer problemer med seg. Beskrivelsene av problemene er korrekte, men det blir så komprimert og virker så intenst når alt kommer i ett innlegg. Så jeg vil bare presisere at livet med Nairo ikke bare er slit og frustrasjon og bekymringer, det er egentlig veldig fint også 🙂
Flått: Ja, vi må nok kapitulere og bruke ExSpot. Så får vi bare håpe han ikke reagerer på det.
Tannfelling: Når jeg skrev innlegget om torsdag, sjekket jeg melketanna der den nye hjørnetanna var på vei ut. Melketanna satt dønn fast, og jeg trodde ærlig talt at den kunne bli et problem. Men nå er både den og den siste hjørnetanna borte vekk (det vil si, de ligger i en liten boks sammen med to av hans andre melketenner vi har vært så heldige å finne), og nå er jeg nesten sikker på at det ikke er fler melketenner igjen inne i munnen hans 🙂
Kulen under haka: Den er der fremdeles, men er nå på størrelse med en bitteliten ert. Fortsetter å følge med.
Manglende matlyst og at han er litt tynn: Her har jeg fått masse gode tips i kommentarfeltet, tusen takk! Skal absolutt prøve ut litt forskjellig og se hva som fungerer for Nairo.
Manglende testikkel: Her får jeg jo ikke gjort noe som helst bortsett fra å håpe at den faller ned, eller forberede meg på operasjon.
Redsel: Fortsetter som vi har gjort så langt. Føler vi at DAP kunne ha en virkning, skal vi selvsagt ikke slå fra oss å prøve det, men vi har sett så gode resultatet så langt at jeg ikke har veldig lyst til å bruke det ennå.
Jeg ble nok litt oppgitt om torsdag. Grublet på alt på en gang, og tilbakemeldingene E fikk fra veterinæren gjorde jo ikke saken noe bedre. Jeg skal ikke skyve ting unna og bagatellisere noe, men jeg tror pessimisten i meg virkelig fikk overtaket og jeg så ikke helt lyset i tunnellen. Nå har jeg fått masse gode råd som sagt, jeg har fått ting litt på avstand og tenker litt mer fornuftig, og føler at ting så absolutt går oppover.
Med den tykke valpepelsen blir stort sett det meste varmt for Nairo, så at han i det hele tatt er interessert i å ligge i sofaen er litt av et mysterium for oss, spesielt når han skal ligge på fanget. Men det gjør han til stadighet, og han og E fikk seg en kosestund i går:
Vakre lille gutten:
Nå vil jeg vise dere et bilde tatt av Nairo på mitt fang i sofaen, dagen etter at vi hentet han. Da var han 8 uker og 3 dager:
Bittelille nurket som fikk plass over alt og bare veide 3 kg.
Nesten 15 uker og 8 kg senere, så ble dette bildet tatt i går:
Ikke snakk om å få plass på lårene mine nå lenger nei! Himmel og hav så fort han har vokst! Han er jo fremdeles ikke stor, har noen cm igjen å vokse i høyden og en del kg igjen å legge på seg, men jeg klarer ikke helt å forstå at han har vært så liten som han var.
God lørdag til dere alle! Her venter vi storinnrykk fra vestlandet, gleder meg!
3 av bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Mammabekymringer
Okay, så er jeg ikke mamma i ordets rette forstand. Men jeg har ansvar for et liv som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, og da anser jeg meg selv for å være mamma 🙂
Bekymringer følger alltid med disse små. At man oppdrar de ordentlig, at de får i seg nok og riktig mat, at de er beskyttet mot ting som er farlige og at de er friske.
Flått er et stort problem sommerstid. På mine tidligere hunder har jeg brukt ExSpot, men dette er tross alt kjemikalier, eller på godt norsk: gift. Ja, det har fungert bra og hundene har hatt minimalt med flått, men jeg kjenner jeg er mer og mer motvillig til å gi dette til min hund. Kom derfor over et mer naturlig produkt, Petwise, som skal sprayes inn mot huden hver tredje dag. Nå kan det være at vi har sprayet for lite, men så langt har det ikke fungert særlig bra. Jeg har dog ikke lyst til å gi opp riktig ennå, så vi fortsetter å spraye hver tredje dag og øker mengden betraktelig, og så ser vi om vi kan få slippe å fjerne mer flått av han. For han er ikke spesielt villig til å ligge stille i mer enn 5 sekunder gitt 😉
Tannfelling er ikke nødvendigvis noe problem. Alt har gått smertefritt så langt, og hvis jeg ikke har oversett noe, er det nå kun to valpetenner igjen, nemlig to hjørnetenner, en oppe og en nede. Den oppe kan gi oss litt hodebry, for der har den varige tannen begynt å komme, men valpetannen sitter fremdeles. Vi leker med draleker og han får tyggebein og lignende, men enn så lenge vil ikke valpetanna slippe taket. Så vi får bare følge med og gjøre det vi kan, og håpe at tanna forsvinner før den varige tannen får feilstilling.
I går oppdaget jeg en kul under haka hans. Selvsagt var det en flått der, men når den var fjernet, var det fremdeles en ganske stor kul der, større enn hva en normal flått blir. Nairo ga ikke uttrykk for at det var vondt når vi tok på denne kulen, og den var klart avgrenset til å sitte i eller rett under huden. Pessimist som jeg er, tenker jeg jo de verste tingene med en gang, men klarte å pense over til andre mulige diagnoser før jeg freaket helt ut. E hentet bilen vår i morges og tok en tur innom dyrlegen med det samme, og de mente at dette antagelig bare var hårsekken til et av værhårene under der, og at vi derfor bare skal følge med på den, men at det ikke er noe farlig pr i dag. Det skal også sies at kulen har minsket i omfang siden i går, og det er jo bra.
Dyrlegen mente også at han er for tynn. Nå gir vi han mat to ganger om dagen, og han er like lite interessert i mat nå som han var når han fikk mat tre ganger om dagen. Han ender med å spise totalt omtrent halvparten av det han burde spise i løpet av en dag, og jeg er jo totalt enig i at det er for lite og at han er for tynn. Spørsmålet nå er om vi skal håndfôre han (da spiser han som regel litt mer), eller om vi skal prøve oss frem til andre typer fôr. Skal vi gå over til å gi mat fler ganger om dagen igjen, eller skal vi la maten stå nede hele tiden. Her hyler jeg høyt etter tips og erfaringer da jeg bare har hatt småspiste hunder før også og ikke klart å finne noen god løsning. Jeg er klar over at det finnes like mange løsninger som det finnes hunder, men jeg er så åpen for forslag og tips som det går an å være.
En annen bekymring jeg har for tiden er testiklene hans, eller rettere sagt en manglende testikkel. Jeg har lest side opp og side ned om dette, og noen steder står det at hvis en testikkel ikke har ramlet ned allerede ved 8 ukers alder, så vil den ikke komme. Andre steder står det at testikler har ramlet ned så sent som ved ett års alder. E hørte om dette hos veterinæren i dag, og de sa at hvis den ikke har ramlet ned ved 6 måneder, så vil den ikke ramle ned. Nå er det uvesentlig for meg hvor mange testikler han har. Men hvis det viser seg at han lider av kryptorchisme, vil det si at han ikke kan brukes til avl og han kan heller ikke stilles ut. Nå var ikke det derfor vi kjøpte hund, men det er trist å miste muligheten, ihvertfall så lenge jeg har hatt lyst til å prøve på å stille ut. I tillegg anbefales det at testikkelen opereres ut i slike tilfeller da sjansen for å utvikle kreft er høyere hvis den får ligge i bukhulen.
Og så er det denne redselen hans da. Veterninæren hadde reagert på det i dag, og sagt at så mye redsel på en valp ikke er normalt. Vi visste jo fra begynnelsen av at han er engstelig. Men i løpet av de 3 og noe månedene vi har hatt han, har vi sett enorm bedring. Ja, han trenger litt ekstra tid når det er snakk om nye steder og nye mennesker, og selvsagt er ikke dette optimalt. Men jeg føler meg uansett som en elendig hundeeier. Dyrlegen snakket om å bruke DAP-halsbånd på han, og da spør jeg igjen: er det noen av dere som har erfaring med dette? Jeg vet at det hjelper for noen hunder og er nyttesløst på andre, men jeg er ute etter erfaringer og synspunkter allikevel.
Jaja, sånn er det å være mor. Men det er veldig koselig også da, og det bringer så utrolig mye glede og latter inn i huset.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Ja de penga, ja de penga…
…er til bekymring, for fattig og for rik.
Nå skal ikke jeg påberope meg å være fattig, det er mange der ute som har det verre enn oss. Men jeg kan på ingen måte si at vi er rike, og det merkes godt på en dag som denne.
Bilen har jo kommet med en haug med rare lyder over lengre tid. Jeg har håpet at det skulle forsvinne av seg selv, eller at det som laget ulyder skulle ramle av, men så heldig var jeg ikke gitt. Måtte kapitulere for en uke siden og bestille time på verkstedet. Leverte bilen om mandag, og fikk hentet nøkkelen i dag. Samtidig skulle de jaggu ha noen kroner av meg også, ikke så rent få faktisk. Den nette sum av 11.996,- faktisk. Å, som jeg skulle ønske at ryggen ikke hadde tatt kvelden og at jeg en gang i det forrige århundret hadde kunnet fullføre mekanikerutdannelsen min!
E og Nairo blir med meg når jeg skal til jobb i morgen, sånn at de får plukket opp Peugeot’en. Jeg fortsetter med mammas Toyota. Neste uke er det dens tur til et besøk på verkstedet, får bare være takknemlig for at vi slipper å betale det. Nok en bekreftelse på at vi ikke har råd til to biler her i huset, spesielt når vi knapt har råd til én.
Og er dere ikke enige med meg i at når man først har brukt nesten tolv tusen kroner på én dag (for ikke å glemme at det har gått ut regninger for 1.500,- i dag også), så er det lov å trøste seg med å sløse bort kr. 166,- på biffsnadder fra det nærmeste gatekjøkkenet? Det er liksom bare en dråpe i havet, og det er også første gang på denne siden av nyttår at vi koster på oss “ute-mat”. Jeg har ihvertfall ikke dårlig samvittighet!
Neste stopp: å vinne neste ukes Extra-trekning! Og å sørge for at pc’n ikke tar kvelden i det pågående tordenværet…
{minsignatur}
Del dette på:
-
Mot normalt, men ikke i hagen
Jeg har alltid hørt at det å bevege på seg skal gjøre godt for kroppen. Selv med min elendige rygg, skal bevegelse, og da gjerne i skog og mark, være mirakelmedisin. For 7 år siden, da min andre prolaps var på sitt verste, klarte jeg så og si ikke å gå rundt i hytta (hvor jeg da bodde), men tok jeg med meg Arkas ut i skogen, merket jeg ingenting til plagene. 5 minutter etter at jeg kom hjem, kunne jeg knapt gå igjen.
Det ble vel en times gåing i går, og nesten 2 timer i dag. Begge dager på grusveier eller i skogen, noe som aldri har gitt meg problemer før. Mot normalt er jeg nå elendig i ryggen, og jeg aner ikke hvorfor. Kan det rett og slett være at jeg er støl? Er min tredje prolaps underveis? Eller er bevegelse bare dumt? Enten spretter jeg ut av senga i morgen tidlig som om ingenting har skjedd, eller så må jeg ha kran. Skal bli interessant 🙂
I hagen er ingenting mot normalt. Det spirer og gror, og hvis jeg overser at 3 av mine 5 roser antagelig er døde, at villvinen er død, at over halvparten av bringebærkrattet er dødt og at brudespireaen er i ferd med å spise opp en solbærbusk, så er det ganske så vakkert i hagen nå.
Min kjære forglemmegei er på plass!
Siden jeg har planer for denne til bryllupet, synes jeg den har kommet litt vel tidlig. Jeg fulgte med den i fjor og så at den da sto til over bryllupsdatoen (da selvsagt et år for tidlig), så jeg håper at den holder seg i år også.
Vi fikk jo et par påskeliljer i påska, nå har resten sprunget ut også:
Marianøkleblom er en annen av mine favoritter. Jeg flyttet den for et par år siden, og nå ser det ut som den stortrives og sprer seg:
Perleblomster har vi ikke mange av. Til å begynne med sto den i grusen rett ved terrassen, men der druknet den i noe jeg tror er en kaprifol-variant. Så jeg flyttet perleblomstene også for et par år siden, og håper at de blir mange fler enn de er nå:
Markkryperen som dekker overgangen mellom bed og gårdsplass er nå i full blomst, og det lyser blått-i-blått:
Og så har vi treet over alle trær da: hegg. Trodde aldri i livet at jeg skulle bli glad i et tre, ihvertfall så lenge det er snakk om et tre som ikke produserer hverken frukt eller bær. Men blomstene er så vakre og dufter så fantastisk at jeg blir glad langt inn i sjela når den står i blomst:
Og så har brura kommet til gards!
At brudespireaen er brud før meg får jeg bare leve med, hun er jo vakker der hun står 🙂
Ta en titt i denne mappen, eller klikk på bildene for større versjoner.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Snarsmon
Spontanitet har aldri vært og kommer aldri til å bli en av mine sterke sider, men i dag overrasket jeg meg selv, og sikkert E også. For en stund siden ble det publisert en ny cache like over grensa, og i dag fant jeg ut at den skulle vi finne. Ca 3 km spasertur i de svenske skoger fungerer sikkert like fint i dag som det gjorde i går, selv om dagens tur var lengre.
Snarsmon var målet, og ingen av oss har hørt om denne plassen før. Det er et område i skogen hvor man finner rester av en gammel boplass etter rom-folket (de reisende), og er nok en plass vi aldri i verden ville funnet uten geocaching.
Veien fra parkeringsplassen og mot boplassen går forbi Ejgdesjön, og plutselig øynet jeg muligheten til å se om Nairo ville gå uti vannet. Hans eneste møte med vann tidligere er i form av drikkevann i en skål, regn og snø, så det ble spennende om lille engstelige pelsdott ville synes at det var skummelt. Men nei, han overrasket oss så til de grader!
Og om langlina kom ørti ganger rundt kroppen, så gjorde ikke det noe, for det var moro både med vann og pinne:
Han la ikke på svøm, men ble heller ikke redd når vannet kom opp til magen hans. Pinnen skulle han ha!
Så dette lover så absolutt godt for at det skal bli enkelt å kjøle han ned på varme sommerdager. Mine to forrige hunder har ikke vært noen badeengler, så jeg krysser fingrene for at Nairo fortsetter å være like tøff 🙂
Vel fremme ved boplassen ble jeg glad for fler infoskilt:
Og det var også satt opp en minneplakett der:
Vi gikk ikke gjennom hele området, men her er ihvertfall restene av ett av husene som har vært der:
Det var varmt både for to- og firbeinte i dag, så en pust i bakken var absolutt påkrevd.
Vi slet litt med å finne selve cachen, men E kunne til slutt triumferende dra den frem, og den ble logget kl. 1245.
På vei tilbake til bilen møtte vi først denne karen:
En ufarlig stålorm er egentlig ikke så skummel, men vi holdt oss på behørig avstand allikevel. Nairo oppdaget ikke han over her, men ikke lang tid etterpå stoppet han opp og tittet veldig interessert på noe på siden av veien. Og takk og pris for at han stoppet opp!
Jeg vet ikke om jeg er mest redd for edderkopper eller huggormer, men edderkoppene er ihvertfall ikke giftige. Har aldri sett så mange huggormer på så kort tid før, så at det er huggormår i år er det ingen tvil om. Fysj…
Vel hjemme, vi er deilig slitne og Nairo ligger rett ut og sover. En fin tur i deilig vær, så får heller den dårlige samvittigheten over å ikke gjøre mer bryllupsforberedelser komme etterpå. Får ta nettene til hjelp tror jeg 😉
Bildene kan dere også se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Deilig dag
Noen dager vil man at aldri skal ta slutt. Som regel innebærer det for meg en hjemmedag, men i dag har det vært stikk motsatt. Var på veien fra kl. 0940 til kl. 1700, og timene har gått så altfor fort.
Startet med tipspromenad i regi av Gårdsbutiken. Dette har de hatt flere ganger tidligere, men selvsagt på lørdager vi ikke har hatt mulighet til å være med. Men i dag var dagen! Kjøpte hver vår svarslipp i butikken, skravlet litt og fikk instruksjoner om hvor vi skulle gå. Og i nydelig vær var det en fornøyelse å utforske nytt landskap (selv om de svenske skogene er ganske like de norske altså). Alle spørsmålene var selvsagt på svensk, så noen spørsmål måtte vi gjette på (det var heldigvis svaralternativer), mens andre spørsmål var like lette for oss nordmenn.
Så fort vi kom bort fra veien, tok vi langlina på Nairo. Og jeg skal love dere at det var en lykkelig hund som sprang rundt i skogen og på jordene!
10 meter langline virket altfor lite for han, og innkallingen hans er altfor dårlig til at vi kan slippe han. Men han utnyttet enhver meter og sprang sikkert tre ganger lengre enn hva vi gikk 🙂
Nairo har også en tendens til å leke gjemsel med oss når han går i langlina, og i dag var ikke noe unntak:
Det er også godt å se at han skjønner poenget med å finne vann når vi er ute på tur, men når han fant en grøft med gjørme var ikke jeg like fornøyd. Heldigvis har han ikke begynt å rulle seg i gjørme ennå 😉
Vel tilbake på Gårdsbutiken leverte vi svarslippene og satt oss og skravlet litt. Litt shopping ble det også, noen litt store tyggeruller av hud og et margbein fylt med godis. Anbefaler alle som bor i nærheten å ta turen til Gårdsbutiken, uansett om det er tipspromenad eller ikke. De har et stort utvalg av det meste til hund (og litt til katt også) til fantastiske priser, og har du en forkjærlighet for å innrede hjemmet ditt i en landlig stil, ja da har hun noe for deg også.
Så dro vi videre til Halden sentrum for å hente bilen til mamma. Vi skal ha Peugeot’en på verksted til mandag, og da var det lettest å parkere den der i dag istedenfor å dra en ekstra tur til by’n i morgen eller stresse med det grytidlig på mandag morgen. Så snart vår bil er ferdig på verkstedet (og vi har råd til å hente den ut), så skal mammas bil på verksted, så dette blir hektiske dager med mye bilbytting. Det positive med det er at når begge bilene er ferdige, har vi begge tilgjengelig ut måneden.
Om tirsdag hadde ei god venninne bursdag, så vi dro videre opp til henne for å overlevere bursdagsgave og skravle litt samtidig. Hele familien var hjemme, både H, M, E, Missy og Timi. Forventet en stor grad av nervøsitet og redsel fra Nairo, men det gikk over all forventning. Skal ikke påstå at han var overentusiastisk, men han skalv ihvertfall ikke som han tidligere har gjort, og han godtok klapping fra de to voksne og var nysgjerrig på lille snuppa.
Missy var ikke spesielt fornøyd med å få en fremmed hund opp på terrassen:
Det er stygt å le, men de lydene hun kom med mens hun gjemte (?) seg bak blomsterpotta var rett og slett festlige 🙂
E holdt på rundt oss hele tiden. Først skulle hun leke butikk, så holdt hun på med sparkesykkelen, og så var det over til trehjulssykkelen:
Nairo synes det var litt skummelt med alle lydene denne 4-åringen laget, men han var borte og tok kontakt med henne ved fler anledninger.
Missy slapp ned forsvaret etter en stund, og ble faktisk riktig så avslappet:
Og et par ganger hadde faktisk Missy og Nairo snutekontakt uten noe utfall fra noen av de! Utrolig moro å se på, Nairo har jo ikke vært i nærheten av en katt siden vi hentet han.
Timi har jeg jo skrevet om her tidligere, blant annet i dette innlegget. Han er en herlig gammel herremann med mye på hjertet, og som aldri sier nei til litt kos. Han gikk ikke overens med Arkas, men det hadde nok mye med å si at både Timi og Arkas anså Ici (H og M’s forrige hund) for å være “sin” jente, og Arkas var jo heller ikke kjent for å gå sammen særlig mange hunder. Men vi testet Timi og Nairo i dag, og det gikk som en drøm!
Nairo begynner å bli flink til å hilse på korrekt måte istedenfor bare å hoppe på, og han er rimelig tydelig i kroppsspråket så langt. Timi valgte å avslutte med å snakke litt med oss, mens Nairo gjorde det han kunne for å invitere til lek 🙂
Jeg droppet ukeshandlingen i går siden vi uansett skulle til by’n i dag. Det var uaktuelt å la Nairo sitte i den stekvarme bilen mens både E og jeg handlet, så gutta ble igjen ute mens jeg foretok shoppingen i en nesten folketom butikk.
Kvelden har gått med til middag og tv så langt, og det blir mer tv med Farmen om en liten stund. En deilig dag som egentlig kunne vært dobbelt så lang. Nairo har vært utslitt og har vekslet mellom å sove og å tygge på en pinne på verandaen.
Har dere hatt en fin lørdag også?
Bildene kan dere se i denne mappen.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Buckles
Det er ikke alltid det er lett å være hund 🙂
Trykk på bildet for større versjon.
God lørdag!
{minsignatur}
Del dette på:
-
Tradisjonen tro
Like sikkert som at vi sørpå blir overrasket over den første snøen på høsten, så blir vi også overrasket over snø i mai. Men hukommelse er noe vi tydeligvis ikke har fått utdelt så mye av, for det snør gjerne i mai. Her er et innlegg fra 4. mai i fjor, og det snør så absolutt på de to gigantiske bildene der (har lært å forminske bilder nå ja 🙂 ). I dag skriver vi 3. mai, og det snødde kattunger når jeg sto opp litt før kl. 7.
Så da vet dere det, folkens, det kommer med stor sannsynlighet til å snø i mai neste år også 🙂
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Faktasjekk
For tiden spres, ihvertfall blant mine Facebook-venner, dette “kjedebrevet” rundt som svartedauen eller som ild i tørt gress: “I år har Juli 5 fredager 5 lørdager og 5 søndager. Dette skjer hvert 823 år, og kalles money bags 😉 kopier dette til din status og penger vil komme i lløpet av 4 dager. Basert på kinesisk philosofi av Feng Shui. De som leser og ikke kopierer vil bli uten penger , så la oss prøve ;)”. Og i den forbindelse lurer jeg på om det er veldig mange naive og/eller godtroende mennesker der ute.
For det første lurer jeg på hvor mye Facebook det finnes i Feng Shui. Ifølge Wikipedia er Feng Shui anslått til å være over 3000 år gammelt, og det står også at Feng Shui er en kinesisk praksis som henvender seg til planlegging og utarbeidelse av byer, landsbyer, boliger og bygninger. Jeg klarer altså ikke å se hva dette har med Facebook og en kalender å gjøre. Kan strekke meg til å si at det eneste jeg finner på Wikipedia om Feng Shui som har en sammenheng med kalendre, er at den ene tradisjonelle Feng Shui-skolen, San Yuan, legger vekt på tidens innvirkning. Men altså. Feng Shui skal tydeligvis også kunne brukes i Facebook-sammenheng.
For det andre lurer jeg på hvorfor veldig mange bare velger å tro på alt som blir sagt og skrevet. Jeg skal gå med på at kjedebrev av type “Hvisk navnet til den du er hemmelig forelsket i 84 ganger før du sovner, så drømmer du om han” ikke kan kontrolleres på noen måte (bortsett fra at det til en viss grad er ganske logisk at du drømmer om noe du opplever veldig sterkt). Men her er det snakk om en kalender. En helt vanlig kalender som alle med en datamaskin eller en mobiltelefon har tilgjengelig ved hjelp av noen få tastetrykk. Så hvorfor ikke sjekke om disse 5 fredagene, lørdagene og søndagene i juli bare opptrer hvert 823. år?
Vi starter med i år, bare for å få bekreftet at det faktisk stemmer:
Trykk på bildene for å se stor versjon.
Så må vi jo gå 823 år fremover for å se om det stemmer da også, og da skal vi komme til år 2834:
Næmmen…skulle det ikke være 5 fredager, lørdager og søndager i juli i 2834 da? Snodig…
Vi kan gå 6 år tilbake i tid. 6 år er nå vitterlig ikke 823 år, men vi prøver:
Oi… Og hva med 5 år fremover i tid?
Og 11 år fremover, til 2022:
I’ve made my point.
Er det noen som nå er fornærmet eller føler seg latterliggjort, så skal jeg til en viss grad beklage. Men jeg beklager ikke det faktum at det går an å ta en faktasjekk før man lar statusfeltene flyte over av noe som lett går an å sjekke. Trøsten for de som har gått på dette er at de ikke er alene om det.
Jeg vil også påpeke at jeg personlig ikke kan noe som helst om Feng Shui.
Kalenderbildene kommer fra timeanddate.com.
{minsignatur}
Del dette på:
