Litt om det meste

  • Gutta i hagen

    Etter gårsdagens litt halvtraumatiske opplevelser for lille nurk, er i dag dagen for å gjøre ting han ikke skjønner at han ikke har gjort før og ting han har gjort før og synes er veldig moro.

    Startet med å klippe ulvekloa hans. Den får jo null og niks slitasje der den henger og dingler, så den må jeg lære meg å passe ekstra godt på. En vanlig klotang er altfor stor, så det ble å bruke neglklipperen vi mennesker bruker, da gikk det smertefritt å fjerne en milimeter av kloa mens E holdt han. For å stå i ro, ligge i ro eller ligge på rygg er ikke noe Nairo driver så mye med 😉

    Så gikk E, D og Nairo ut i hagen en tur. Jeg fant jo ut her om dagen at det var veldig populært, så langlina ble tatt frem nok en gang. Og at en liten kropp synes det er godt å springe er det ikke tvil om!

    De tobeinte gutta gikk egentlig bare frem og tilbake i hagen med Nairo etter seg. Sistnevnte sørger selvsagt for å dra langlina rundt litt busker, slik at gutta fikk sysselsatt seg litt 😉 Men han er veldig flink til å søke kontakt og vil helst ikke gå i motsatt retning:

    Det at jeg plutselig sto på verandaen og snakket med de ble litt forvirrende for Nairo, så de ble ikke ute så lenge. Men at de ble trøtte og slitne av opplevelsen fikk vi fort bevis for 🙂

    Bildene kan også sees her.

    {minsignatur}

  • Det var en spennende dag for lille Nairo

    Tittel fritt lånt og oversatt 🙂

    Ingen bilder i dag, men jeg skal prøve å beskrive dagen så godt det kan gjøres for dere.

    E, Nairo og jeg startet hjemmefra kl. 8. Det hadde snødd litt i natt, så det lå slaps oppe på isen og det er ikke noe moro å kjøre på. I tillegg veldig sporete vei, men vi kom oss ut på Sørlifeltet så E kunne komme seg på kurset sitt. Siden dette bare er andre gang Nairo er i bil, ble det selvsagt oppkast på vei ut dit. All frokosten var ute av magen, og det var ikke spesielt stas. Vi fikk uansett sluppet av E og så dro Nairo og jeg videre til min legetime. Underveis dit var det nok en runde med oppkast.

    Jeg var ikke spesielt glad for å la han sitte i buret mens jeg var hos legen (han sitter på gulvet ved passasjersetet når vi kjører enn så lenge), men jeg hadde jo ikke store valget. Var veldig heldig og kom meg inn til legen med en eneste gang, så det tok ikke lange tiden. 50 % sykemeldt i 2 uker til var forsåvidt resultatet av det besøket.

    Så kjørte vi opp til Kiwi på Risum. Jeg hadde glemt hundeposene hjemme og dessuten var jeg småsulten, så jeg fikk handlet bittelitt og tatt ut noen penger. I tillegg kastet Nairo opp igjen, så det ble nok en runde med rengjøring av gulvmatte. For å slå ihjel litt tid, dro vi opp i festningen en tur. Der er det stille og rolig, ikke masse skumle biler, og jeg håpet også på at han skulle gjøre fra seg litt, selv om det ikke kunne være stort igjen i gutten. Litt kom ut, og resten av stunden satt han godt inne i et kratt og tygde på tørre kvister og strå. Han storkoste seg helt til vi var på vei tilbake til bilen, da kom det selvsagt en stor ekkel brøytebil…

    Neste stopp var hos syersken for å hente brudekjolen min. Nok en gang måtte Nairo sitte i buret, men det gikk heldigvis veldig fint. Kjolen ble også veldig bra, ikke for kort (som var mitt mareritt)!

    Derfra tok vi turen for å hilse på mamma og A. En runde til med oppkast på veien, da var det ikke mat igjen i den lille magen. Huff, synes ordentlig synd på han! Heisen opp i 7. etasje var forferdelig skummelt og det å møte nye mennesker på et nytt sted var også forferdelig skummelt. Selvsagt ble dette altfor mye på en dag for han, men jeg hadde ikke noe valg dessverre. Var hos mamma og A i et par timer, og da sovnet han litt på fanget mitt og han fikk spist litt mat.

    Så kjørte vi ut på Expert og bestilte parabol. Nå blir det forhåpentligvis slutt på elendige signaler, slik at det går an å få sett de programmene man faktisk har lyst til å se på! Dro videre derfra og hentet E. En kompis av han går også på kurset, så vi kjørte han hjem og fortsatte så videre til Dyreklinikken. En ny sekk med fôr er innkjøpt, og jeg fikk også bekreftet at han er bittelitt tynn, men ingenting farlig.

    Etter det dro vil til Spa & Velvære på Brødløs. Jeg har fått bestilt time for ansiktsbehandling 2 uker før bryllupet, og skal også få pratet med min kjære forlover for å finne tid til prøvetime for sminke. Neste stopp var Kiwi for å handle. Da ble E og Nairo sittende i bilen mens jeg kjempet meg gjennom lille Kiwi på Brødløs. Og da var faktisk tiden kommet for å hente D. En liten stopp på Kiwi på Risum så D fikk seg lørdagsgodt, og så var vi hjemme ved 1730-tiden. En fryktelig lang dag for oss alle, men spesielt for den lille kroppen.

    Det morsomme var å se at han ble seg selv igjen umiddelbart når vi kom hjem. Da var det hopping i gresset og leking inne med en gang. Alt i alt har jeg nok ikke vært verdens beste valpeeier i dag, selv om jeg har forsøkt å gjøre hver situasjon så god som mulig. Fra mandag av må han være med på jobb, så da får vi bare gjøre det beste ut av det da.

    God helg alle sammen!

    {minsignatur}

  • En stor verden

    I dag har det vært fint vær med sol. Og selv om det blåser ganske bra, fant Nairo og jeg (eller rettere sagt jeg) ut at vi skulle gå ut og prøve oss med langline. Som tenkt så gjort, og til å begynne med var det en rimelig skeptisk gutt jeg hadde med meg ut.

    Han tok til slutt noen skritt nærmere meg, men var fremdeles en smule skeptisk:

    Så plutselig fant han ut at langlina var morsom å jakte på, og da ble plutselig opplevelsen av den store verden en helt annen:

    Og så kom all valpeenergien frem og det ble springing både hit og dit. Her ser det jaggu ut som om han er livredd fordi bakbeinet hans er i ferd med å ta han igjen 🙂

    Han har allerede lært seg noe så avansert som sideveis kenguruhopp 🙂

    Det neste bildet er dessverre elendig kvalitetsmessig ut, men jeg bare måtte ta det med, han ser jo spik spenna gæærn ut 🙂

    Vi prøvde oss også på en runde med gjemsel, men som de fleste unger har han ikke helt skjønt konseptet med å faktisk gjemme seg:

    Og siden jeg ikke fant han, måtte han jo heller prøve seg på et skikkelig angrep:

    Alt i alt var det en vellykket tur ute i hagen, han koste seg veldig og ble liggende rett ut og sove når vi kom inn.

    Til slutt tar jeg med en liten videosnutt som ble filmet i går. Nairo koste seg med en kong, og selv om han høres veldig tøff ut, skremmer han ingen. Han vet det bare ikke selv 😉

    Alle bildene kan du også se i denne mappen.

    {minsignatur}

  • Lykke er…

    Lykke er:
    – å våkne og se ned på et overtrøtt lite fjes som klistrer ørene bakover på hodet og logrer med hele kroppen, overlykkelig over å se deg
    – å se en 3 kilos pelsdott få et skikkelig raptusanfall ute i hagen
    – å ha en varm valp sovende på føttene mine
    – å gå subbende gjennom hele huset fordi man vet at hvis man løfter beina er det garantert en valp under de
    – å få en nuss av en ørliten tunge
    – å trille en leke bortover gulvet etterfulgt av et hoppende nurk
    – å ha hund

    {minsignatur}

  • Et lite sjarmtroll

    Dagene går unna med å være “småbarnsmor”. Fremdeles går det i soving, spising, leking og lufteturer rett på utsiden av døra, men lille nurk blir tryggere og tryggere, det går nå an å leke litt ute og han bjeffer til og med under lek inne. Ordentlig moro å høre på!

    I dag fikk han en tom dorullkjerne, og det var artige greier:

    Han bar rundt på den, han trillet den avgårde og jaget etter den, men mest ble han liggende og tygge på den. Og at den er hans er det ingen tvil om!

    Det var ikke helt uproblematisk å ta disse bildene, for når jeg legger meg ned på gulvet vil han gjerne legge seg inntil meg, så jeg måtte kravle litt rundt jeg også 🙂

    Han får allerede lov til å sove i sofaene (vi løfter han selvsagt opp og ned). Når han ligger hos meg, ligger han gjerne ved beina mine, men i sofaen hos E har yndlingsplassen blitt på puta:

    Han har også lagt seg på ryggen mellom puta og armlenet, men da rakk jeg ikke å ta frem kameraet raskt nok. Men at han er avslappet er det ingen tvil om, og det eneste vi så langt kan se at han ikke er det minste fornøyd med, er bilene som suser forbi på veien her, da trives han ikke. Der trengs det altså mye trening.

    Vi har startet så smått med “sitt”, og jeg har også introdusert han for børsten, noe som går veldig fint så lenge han blir distrahert med en mikroskopisk godbit. Maten sluker han, og selv om det skjer noen uhell inne, så er han veldig flink ute også.

    E fikk kjøpt ny badevekt i dag, og lille nurk veier i dag 3,2 kg. Så ja, det passer bra med tilnavnet lille 🙂

    Alle bildene kan også sees i denne mappen.

    {minsignatur}

  • Lever vi over evne?

    I går skrev Villmarkshjerte dette innlegget om god råd og dårlig råd. Istedenfor å legge igjen en kommentar hos henne (noe jeg uansett gjør omtrent annenhver dag), så tenkte jeg å komme med et svar til henne i min blogg. Jeg tror nemlig at det med god råd og dårlig råd er noe som opptar mange, og det er vel like mange meninger om hva som er dårlig råd som det finnes mennesker i denne verden.

    Jeg er utrolig enig i at det er fryktelig irriterende å høre på folk klage over dårlig råd når de “sløser bort” penger på nye biler, dyre tv’er og stereoanlegg, lange utenlandsferier gjerne et par ganger i året og innkjøp av nye moteplagg stort sett hver måned. Det provoserer meg stort når de da klager når jeg ikke har råd til å være med på McDonalds en gang i ny og ne, fordi en middag der koster jo under hundrelappen. Vel, en hundrelapp for meg er minst 3 middager, og når man av og til må spise veldig enkle middager for å få kronene til å strekke til, så er en hundrelapp masse penger. På et tidspunkt i livet hadde jeg faktisk kr. 6000,- å leve for hver måned, og da gikk det kr. 2300,- til husleie og kr. 500,- til strøm hver eneste måned. Resten skulle dekke alt annet. Det gikk jo det også!

    Men hva gjør man når man ikke klarer å se fler steder å spare penger på, og man allikevel ikke får regnestykket til å gå opp hver måned? Vi tar en titt på punktene:
    Nei, jeg kjøper ikke lunch i kantina, jeg har med matpakke.
    Ja, jeg røyker og jeg kjøper røyken min i Sverige. Kunne så absolutt spart masse penger på å slutte, og det er jo egentlig bare å slutte, men allikevel er det ikke bare å slutte. Jeg har faktisk ikke lyst til å slutte, og godtar at røykbudsjettet er en del av det månedlige budsjettet.
    Ja, vi spiser godterier og kunne helt sikkert også spart masse på å både kutte ned og kutte ut. Men så tenker jeg…bare fordi jeg har dårlig råd, skal jeg da slutte å kose meg? Vi kjøper bare godt til lørdagene, og vi kjøper ikke hauger av godt, men gjerne har vi litt til overs slik at det blir litt godt hver dag, hele uka. Jeg for min del drikker ikke brus.
    Nei, jeg kjøper ikke ukeblader, jeg arver Se & Hør og Hjemmet av mamma, og de blir så sendt videre til ei venninne.
    Ja, jeg abonnerer på lokalavisen, både for å få med meg lokalnyheter (min lokalavis legger ikke ut alle artikler gratis på nett, og det er kun abonnenter på papirutgaven som får lov til å kjøpe abonnement på nettutgaven), men også for programblad og for oppfyring. Alle reklameavisene er så fulle i fargetrykk at det er vanskeligere å fyre med de. Og for min lokalavis er prisen pr måned kr. 185,-. Selvsagt ville det vært kr. 185,- spart i måneden å kutte det ut, jeg nekter ikke for det.
    Nei, jeg er ikke medlem på noe treningssenter og kommer aldri til å bli det heller.
    Jeg går ikke på caféer, jeg drikker ikke alkohol, jeg spiser ytterst sjeldent biff, jeg kjøper meg klær kun når jeg trenger det eller når jeg faktisk har penger til overs og finner noe jeg faller totalt for. Sko kjøper jeg mer av enn jeg trenger, men nok en gang går det på dette med å faktisk kunne unne seg noe av og til. Men jeg tror allikevel at jeg kan si at jeg kjøper unødvendige sko for ikke mer enn kr. 1000,- pr år.
    Jeg går så og si aldri på restaurant, jeg handler kun på MasterCard når jeg vet jeg har råd til å betale det ut før rentene begynner å løpe.

    Jeg har de siste 13 årene gjort alt jeg kan for å leve sparsommelig og få penger inn på bok, i tillegg til å betale ned den første bilen min. Jeg har droppet så og si alle utskeielser, jeg har levd så billig som mulig. Til slutt når man et punkt hvor man er så lei av å spare penger, så lei av å aldri ta seg råd til noe og så lei av å aldri faktisk ha råd til noe at man kjøper noe man kanskje ikke trenger. Og så sitter man (ihvertfall jeg) igjen med verdens dårligste samvittighet fordi jeg har sløst penger istedenfor å spare de. Men jeg ville ALDRI ha sløst bort penger fremfor å betale en regning!

    Nei, jeg skal kanskje ikke hyle over dårlig råd når vi faktisk planlegger et bryllup og vi akkurat har kjøpt hund. Vi har tak over hodet (selv om det lekker), vi har vegger rundt oss (selv om panelen er småråtten her og der) og vi har en bil som tar oss fra a til b (selv om det er noe galt med den). Men når man aldri har mulighet til å legge noe til side for å dekke opp for de store utgiftene som alltid kommer før eller senere, man alltid må leve på det som kommer inn hver måned, har man da dårlig råd? Lever vi over evne?

    {minsignatur}

  • En stille dag

    Dagen har ikke bydd på de store tingene. Nairo og jeg var alene hjemme da E var på kurs i dag, og det skjer liksom ikke særlig mye mer enn soving, spising, leking og turer ut. Ikke misforstå, jeg storkoser meg så absolutt! Men det er ikke det jeg har tenkt å tyte ørene deres fulle med dag etter dag 🙂

    E kom relativt tidlig hjem, og ettermiddagen og kvelden har vært stille og rolig. Var en tur hos C nå i kveld, fikk levert litt og hentet noe, og også hatt en god skravlestund. Så hvis vi ser bort ifra at kroppen min ikke fungerer helt optimalt, så kan jeg egentlig ikke ha det særlig mye bedre.

    For dere som bor i eller i nærheten av Halden, vil jeg tipse dere om butikken Kjolen/Nordic House i Halden sentrum. Du finner de også på Facebook, og der annonseres det nå 50 % avslag på alle varer da butikken skal avvikles. Her kan du finne selskapskjolen du trenger for de kommende selskapeligheter, så benytt absolutt muligheten! Vil også presisere at jeg ikke får betalt for å skrive dette.

    Håper dere alle har en fin mandagskveld!

    {minsignatur}

  • Tvetydig

    Hvis jeg glemmer hva kalenderen sier og bare titter ut, er jeg jaggu usikker på hva slags årstid det er. Snømessig kan det se ut som det er sent på høsten eller tidlig på våren, for det ligger bare litt flekker her og der. Ismessig ser det mer ut som sen vinter, siden vi har en gigantisk issvull på gårsplassen. Ser vi på gresset, så er det helt klart vår, for det er brunt og tørt og kjedelig. Skyene gir meg både høst- og vinterfølelse, for det er grått og trist, men det kommer ihvertfall ikke noe ned fra de. Vinden har vært sterk i formiddag, og det er typisk høststormtegn for meg, men nå har den roet seg betraktelig.

    Jeg skulle ønske at vinter var vinter, høst var høst og vår var vår. Å hoppe frem og tilbake mellom 3 årstider er egentlig bare slitsomt, frustrerende og ikke minst er det umulig å planlegge hva man skal ha på seg. Men det vi ihvertfall kan være enige om og som er et stor pluss, er at det går mot lysere tider!

    {minsignatur}

  • Hundelivet er fint!

    Nå har Nairo vært hos oss i straks et døgn, og dette går veldig fint! Vi lærer hverandre å kjenne og vi kommer inn i en rutine. Det går mye i soving, og han vil veldig gjerne være nær oss når han er våken. E lagde middag i ettermiddag (som stort sett alle ettermiddager), og da la Nairo seg mellom føttene til E og vaskelisten under kjøkkenskapene. Helt perfekt i hans øyne 🙂

    Litt lek har det også blitt. Han er ikke ivrigst på å leke, men litt blir han med på, og så langt er tauknuta en favoritt:

    Han er veldig forsiktig, men her demonstrerer han virkelig at tauet er hans:

    Og så ser det ut som om han spør om tauet er hans 😉

    Veldig ofte stopper han helt opp, som om han tenker seg om litt eller som om han bare funderer og observerer. Oppdretter sammenlignet han litt med Ferdinand, du vet han “som tycker om att sitta under en korkek och lukta på blommorna”.

    Kurven var noe av det første han fant når vi kom hjem i går kveld, og han lå jo i den i hele natt oppe på soverommet. Nå i ettermiddag fant han kurven helt på eget initiativ igjen, og der sov han mens vi spiste middag. Men å lukke øynene helt når vi sover er egentlig bare slitsomt 😉

    Det vi sliter mest med å forstå er do-vanene hans. Jeg hadde regnet med at det skulle skje noe oftere, men det skjer egentlig veldig lite og veldig sjeldent. Satser på at det er en overgangsfase siden alt er nytt for han.

    Alle bildene kan du også se her. Jeg sliter med å ikke se miniatyrbildene til venstre i galleriet, er det fler som opplever det? Kan forsikre dere om at det er bilder der, det er bare å bla dere fremover med pilene øverst eller ved å klikke på bildet. Husk også at dere alltid kan klikke på bildene her i bloggen for å få en større versjon.

    {minsignatur}

  • Endelig er Nairo her

    Dette har vært litt av et døgn! Vi startet med å dra hjemmefra ca kl. 0730 i går. Fikk med oss en nydelig soloppgang og til og med litt snø utover formiddagen, før vi var fremme litt etter kl. 12. Kjente alt i magen gjorde salto når vi så skiltet til Malung, og derfra gikk det radig unna.

    Ble møtt av valpenes mamma Tiarah på utsiden av huset. Hun blir nå holdt mest mulig borte fra valpene for å stoppe melkeproduksjonen, og når vi kom inn skjønte vi godt hvorfor hun kanskje var en smule lei 😉  Med 5 kull i huset (4 Finsk Lapphundkull og 1 Lapsk Vallhunkull) var det ordentlig liv i leieren, men det var selvsagt ett kull som var mest interessant 🙂

    Mamma Tiarah ble sluppet inn litt, og da var ikke de 6 gjenværende valpene fra kullet hennes sene med å prøve å finne en pupp gjennom stengselet:

    Det var 7 valper i kullet, 1 jente og 6 gutter, men en av guttene hadde allerede blitt hentet når vi var der i går. Så de gjenværende 6 benyttet sjansen til en siste høneblund i en haug:

    Vi fikk også hilst på 3 av de andre kullene der, hvorav ett er leveringsklare til uka og de to andre en eller annen gang i februar. Men etter 3 timers skravling, papirskriving og akking og oiing over hvor nydelige alle valpene var, så var tiden kommet for å sette seg i bilen og begynne på veien hjem. E fikk æren av å bære Nairo ut av det hjemmet han har kjent i sine 8 leveuker, og han ser jo rimelig skeptisk ut:

    Turen hjem gikk forholdsvis greit. Lille nurk synes det var litt skummelt å kjøre bil:

    Og han kastet opp to ganger, men resten av turen sov han så søtt. Vi hadde et par stopp underveis:

    Med litt tålmodighet fikk han også gjort fra seg, men det er ikke så lett når man er vant med å gjøre det akkurat når og hvor det passer seg 🙂

    Vi parkerte hjemme ca 13 timer etter at vi dro hjemmefra, og da hadde vi tilbakelagt totalt 69 mil. 4 mil av de var omvei da vi rotet litt med veier og skilting. Tisse ute skulle han ikke gjøre, men han holdt seg til å tisse på linoleumen i gangen 😉 Tror han synes at verden var blitt fryktelig stor, for selv om han utforsket litt, ville han helst sitte helt inntil eller under. Gjør ingenting at jeg prater i telefonen 🙂

    Vi var alle så trøtte og slitne at det bar mer eller mindre rett i seng med oss, etter å ha gitt Nairo litt mat. Tok med kurven og pleddet opp (pleddet hadde vært med til Fjällfarmen slik at det satt masse kjente lukter i det, og han lå også på det i bilen på vei hjem). Og lille nurk sov gjennom hele natta, han var ikke på utsiden av kurven en eneste gang og vi har derfor heller ikke hatt noen uhell! Men når han og jeg sto opp i morges rakk vi selvsagt ikke ut, så det ble en liten dam å tørke opp i gangen. Ute ville han ikke gjøre noe, så da satt han seg like godt ned og gjorde sitt fornødne rett på utsiden av avispapiret når vi kom inn. Jaja, shit happens 😉

    Så langt i dag har vi fått i oss litt mat, vi har vært utallige turer ute og han har sovet i fanget, både her ved pc’en og i sofaen.

    Vi har også lekt litt, men pipeleker er litt skummelt ennå, så de ligger vi unna. Tauknute var litt mer populært 🙂

    Er ikke det ene fanget ledig, så tar vi det andre:

    Og jeg skal ikke engang påstå at han her viser hvor stor han er, for han er bitteliten 🙂

    Skulle ha veid han i dag, men av en eller annen grunn har badevekten min tatt kvelden (nei, det hjalp ikke å bytte batteri), og selv om han ikke veier stort, så veier han for mye for kjøkkenvekten, så E har fått i oppdrag å kjøpe en billig badevekt i morgen. Jeg liker å holde øye med vekten på hundene mine, ihvertfall når de har så mye pels, da er det lettere å oppdage hvis de plutselig går mye opp eller ned.

    Det blir et hundeliv fremover, men det er utrolig koselig og moro å ha hund i huset igjen!

    Alle bildene kan også sees her.

    {minsignatur}