Litt om det meste

  • Galleriet mitt

    Hei alle sammen!

    Nesten hver gang jeg legger ut bilder her, legger jeg de også ut i galleriet. Dette er ganske mye jobb, og jeg lurer derfor på om dere i det hele tatt titter i galleriet, eller om det er nok å legge de ut her i bloggen. Jeg synes selv det er litt moro å ha alt i galleriet, men sånn for min egen del har jeg jo alle bilder på pc’en, så jeg trenger jo egentlig ikke å legge de i galleriet hvis dere ikke vil ha de der.

    Derfor har jeg laget en liten spørreundersøkelse, og håper ihvertfall dere som er fast innom her vil svare. Og så kjekt at dere slipper å kommentere vettu! Hvis dere ikke vil da 🙂

    Titter du noen gang i galleriet?
    Ja, masse!
    Ja, men bare av og til.
    Sjeldent, men fint at det er der.
    Nei, aldri.
    pollcode.com free polls

    {minsignatur}

    Comments Off on Galleriet mitt
  • In my dreams

    Jeg ser rundt på andre blogger at det i disse tider er populært å legge ut gaveønskene sine. Folk legger ut alt ifra “ønsker meg snille barn” og “en ny telysestake” til ” jeg ønsker meg parkett i stua” og “det hadde vært veldig koselig med en sydentur”.

    Jeg tenkte jeg skulle dele opp min ønskeliste i tre deler:

    Del 1: reell og faktisk ønskeliste:
    Penger som går inn i bryllupsbudsjettet.

    Del 2: fornuftig ønskeliste:
    Penger som går inn i bryllupsbudsjettet.

    Del 3: liste over ting vi MÅ ha en eller annen gang, ting som hadde vært kjekt å ha og ting jeg har ille lyst på:

    Benk. På soverommet finnes det av møbler kun en seng, to nattbord og en bitteliten kommode. Når garderoberommet blir ferdig, forsvinner kommoden inn til D, og da har vi ikke lenger noe å legge fra oss klær på. I tillegg er det ikke alltid min rygg fungerer godt nok til at jeg kan stå og kle på meg, og senga er litt vel myk for å sitte på, så en benk med sitteplass og litt oppbevaring hadde vært kjekt. Og så nattbord i samme stil da. Fant denne på Jysk:

    Og jeg kunne godt tenkt meg noe sånt, men jeg er litt tvilende til alt mønsteret på stoffet. Men dere skjønner hva jeg er på jakt etter.

    Nokia N8. Bildet er lånt herfra.

    Jeg har sagt i lengre tid at jeg ikke vil ha telefon med berøringsskjerm, men det tar jeg tilbake. Fikk trykket litt på den på Expert om torsdag, og jeg fikk jo ikke noe mindre lyst på den da…

    Apotekerdisk. På vårt kjøkken er det litt lite benkeplass etter min smak, og det hjelper jo ikke at jeg opptar masse plass med mine te-ting, og kaffetrakteren tar også godt med plass. Så jeg ønsker meg noe slikt som denne, som jeg fant hos Jysk:

    Den kan godt være større, men den må være brun, for planene for kjøkkenet innebærer en del brunt.

    Plank. Ja, jeg ønsker meg plank.

    Bildet er lånt herfra. Grunnen til at jeg ønsker meg plank, er at en del av kledningen på huset trenger å skiftes, og helst innen ikke altfor lang tid. Og i forbindelse med det ønsket, ønsker jeg meg også:

    Husmaling.

    Bildet er lånt herfra. For når kledning blir byttet, uansett om det er én planke eller alle, så må det males.

    Så, noen oppklaringer: Jeg har ikke fått betaling for å skrive dette innlegget eller for å nevne noen av produktene eller butikkene, ei heller for å linke til de. Jeg forventer ikke å få noe som helst fra del 3. Bortsett fra at vi faktisk ønsker oss penger som skal inn i bryllupsbudsjettet og sett bort ifra det faktum at jeg faktisk trenger alt som står her (jeg trenger vel strengt tatt ikke en Nokia N8, men men…), så er dette innlegget skrevet med et aldri så lite glimt i øyet 😉

    God lørdag!

    {minsignatur}

  • Melkekoking

    I dag skulle vi ha grøt. Siden E skulle hente D og så handle, så var det logisk at jeg tok meg av matlagingen, ikke noe vits at min kjære skal måtte gjøre det når han kommer hjem når jeg kan ha maten klar. Kok opp 1,8 liter melk, sto det på pakken. Til og med jeg, som lager mat minst mulig, vet at melk gjerne koker over i løpet av et sekund eller to, så jeg sto og passet på og rørte. Rørte og rørte og rørte. Og rørte ennå litt til. Faktisk så rørte jeg kontinuerlig og slapp ikke kjelen med blikket. Så kom de første boblene, så steg melken. Jeg løftet opp kjelen og så på melken som fortsatte å stige, og så kokte det over. Er det ikke typisk? Og jeg har ihvertfall ikke vasken rett ved siden av komfyren, det er en meter kjøkkenbenk mellom, og på kjøkkenbenken sto jo desilitermålet med 4 dl risengryn. Jaja.

    Etter å ha fått melkekjelen tilbake på komfyren, startet jobben med å få risengrynene ut av desilitermålet, noe som heller ikke var det letteste jeg har gjort i dag, siden de nå var såvidt begynt å svelle og klebe seg fast til desilitermålet. Men jeg fikk 4 dl risengryn opp i melken, og mens jeg rørte fikk jeg tørket opp den melken som ikke lenger befant seg i kjelen. Klok av skade hadde jeg nå platen på midt på treet-styrke, og belaget meg på 15 minutter med mer røring. 15 minutter gikk, gutta kom hjem, og det jeg da hadde i kjelen kan med litt godvilje beskrives som tykk suppe. “Koker det da?”, spute min kjære. Men nei, jeg har jo ikke turt å få det opp til kokepunktet igjen, i redsel for at det skal koke over igjen. Så da var det bare å øke varmen på platen og røre. Røre, røre, røre. Og etter 10 nye minutter med røring og nå koking, så ble det jaggu grøt på oss også.

    Tror vi én gang for alle har fått bevist at jeg ikke gjør meg på kjøkkenet. Annet enn å sitte ved kjøkkenbordet og spise.

    {minsignatur}

  • Glede i kulda

    I dag tidlig pakket vi oss inn og satt kursen mot nye eventyr. Vel, eventyr og eventyr, det var da ikke så mye spennende vi skulle, men vi skulle ihvertfall prøve på å klare å finne vår cache nr. 200.

    Startet med å stikke innom Expert for å fylle ut ønskeliste der, så får vi håpe at nissen er snill mot oss og trekker oss ut. Kunne tenkt meg alt jeg skrev opp på lista, men øverst står faktisk Nokia N8. Har tittet en del på den på nett og i dag fikk jeg trykket litt på den for første gang, og den var slett ikke dum! Men enten får nissen komme med den, eller så får jeg vente til mobilen jeg kjøpte i januar tar kvelden, jeg har rett og slett ikke råd til å bruke penger på noe jeg egentlig ikke trenger.

    Så stakk vi innom Biltilsynet. Førerkortet til E var jo bare midlertidig, siden han måtte ta mørkedemoen for å få permanent førerkort. Mørkedemoen ble gjennomført for et par uker siden, så i dag måtte han da levere inn sertifikatet sitt igjen og nå kjører han med en papirlapp frem til han får den permanente i posten. Jeg spurte samtidig der inne om hva jeg må gjøre for å forlenge C1-delen av mitt førerkort, siden det går ut i oktober neste år, så da fikk jeg skjemaet som legen må fylle ut, og så kan jeg fortsette å kjøre liten lastebil. Akkurat som det er noe jeg gjør ofte 😉

    Første cache på turen var Sarpsfossen #1 – Viewing point. Her slet vi noe veldig med å finne veien til dette utkiksplatået og hvor i alle dager vi kunne parkere. I tillegg sto det i cachebeskrivelsen at cachen skulle ligge på platået, men det stemte ikke med koordinatene i det hele tatt. Men vi gikk uansett ut på platået og ble møtt av denne utsikten:

    Men vi fant ingen cache her, så vi gikk tilbake til dit koordinatene viste oss, og der fant vi cachen. Men før vi rakk å ta den frem, kom det fler arbeidere som ikke viste umiddelbare tegn til å ville gå, så vi tuslet bittelitt frem og tilbake før vi fikk et ledig sekund og fikk logget kl. 1140.

    Så dro vi videre til Sarpsfosen #2 – Sarpebrua. Her er det mye trafikk hele døgnet, pluss at vi holdt på å fryse oss halvt ihjel. Grademessig var det ikke så mange blå, men det blåste så vanvittig at jeg på et tidspunkt var klar over at jeg holdt i kameraet, men jeg kjente det ikke. Men jeg klarte ihvertfall å få tatt dette bildet av monumentet som står omtrent midt på broa:

    E fant cachen, og vi logget kl. 1200.

    Vi hadde skrevet ut info til 8 cacher, men målet var å ihvertfall klare vår cache nr. 200, og etter hvert som følelsen i både ører, neser, fingre og tær forsvant, fant vi ut at vi måtte holde fangsten til et minimum. Så da stakk vi av gårde til dagens tredje cache, Borgarsyssel Museum #3. Her kan dere lese mer om Borgarsyssel, men jeg vil også vise noen av bildene jeg tok. Først: døra inn til ruinparken midt på området:

    Sånne gamle dører i tykke steinmurer er så vakre! Hovedattraksjonen på innsiden her var ruinene av St. Nikolas kirke.

    Den er jo veldig vakker på bildet, men det er dessverre ikke stort igjen av den:

    Men jeg fikk allikevel en snodig følelse av hellig grunn når vi gikk inn i ruinene. Kirken er fra 1100-tallet

    Videre kom vi til det som er Østfolds eldste registrerte trebygning, som er fra 1660:

    Egentlig ganske moro at de hadde alarmer for over 300 år siden 😉

    Like på bortsiden av huset fant vi dette gamle skiltet:

    Og jeg betviler faktisk ikke at vi der var 4 mil fra Halden. Artig at de har tatt vare på det, for det er jo unektelig vakkert!

    Cachen her lå like på utsiden av Borgarsyssel, og etter litt leting fant vi den og logget kl. 1230.

    Fulle av pågangsmot og finnervilje dro vi til Sarpsborg Station i håp om at det skulle bli vår cache nr. 200, og det ble det! Jeg kunne egentlig tenkt meg en litt mer spesiell cache enn en togstasjoncache for å feire jubileet, men når jeg tenker meg om, kan jeg ikke engang huske hvilken cache som ble vår nr. 100, så det er tydeligvis ikke så viktig. Dog skal det sies at jeg husker nr. 150, så jeg vet ikke helt jeg 🙂 Men uansett, Sarpsborg Station ble logget kl. 1245:

    En helt ordinær micro på en helt ordinær togstasjon. Men vi klarte målet vårt, og det er jeg strålende fornøyd med!

    Dro så videre på besøk til T og T. Deres sønn M har blitt så stor, og det var en fryd å få denne lille gutten på 9 måneder til å le og smile og være glad gutt. Og selvsagt var det også veldig kos å leke og kose med deres firbente og pelskledde “sønn” C, himmel som jeg savner å ha hund!

    Var hos de i et par timer før vi dro til Toys”R”Us og fikk handlet nesten alle julegavene til ungene i nær omgangskrets. Mangler gave til ei jente, rett og slett fordi vi ikke fant det som sto på ønskelista. Så da får vi bare lete mer. Planen var så å ta en cache til, men vi var så gjennomfrossne at vi bare ville hjem.

    Nå fyrer vi til den store gullmedaljen og jeg har endelig klart å få av meg superundertøyet, så får vi bare håpe at litt av varmen siger opp til soverommet slik at det ikke er 15 grader der når vi skal legge oss 🙂

    Bildene kan du også se i denne mappen.

    {minsignatur}

  • Gevinst i posten

    I dag fikk jeg pakke i posten, og selv før jeg tok i pakken og leste hvor den kom fra, så visste jeg hva det var, det var gevinsten min fra S A!

    Tusen tusen takk! Kortet var kjempenydelig, gleder meg så til å gi det bort! Og cachen var helt strålende! Skjønner nå hvorfor dere får så mye skryt for FTFC’ene deres, det var jo så vakkert! Vi har en mulig plan for den cachen, men det innebærer at den blir stående en stund før den blir lagt ut, så vi får tenke litt på det.

    Fikk beskjed fra D at han ikke skulle hit i dag, men til by’n dro vi uansett, måtte jo hente sykemeldingen. Fikk også levert den ene gjenparten til Nav, så er det forhåpentligvis i orden denne gangen.

    I tillegg stakk vi oppom Storsenteret og fikk handlet en julegave og middag til oss i dag, det er jo ikke noe vits å lage middag som D liker når han ikke er her, da sparer vi heller den til helgen.

    Så vil jeg spørre dere så pent jeg bare kan om dere kan være så snill og gå inn på denne bloggkonkurransen og stemme på meg. Vi har noen dager igjen å stemme på, og i skrivende stund leder min konkurrent med 19 mot 6 stemmer, så hvis jeg ikke får hjelp, blir jeg totalt utklasset 🙂 Én stemme pr ip-adresse er lov 🙂

    Bildet finner du også her.

    {minsignatur}

  • God formiddag

    Hvis jeg skynder meg å publisere dette innlegget, er det ihvertfall fremdeles formiddag 😉

    Morgenen i dag har stort sett gått med til å svare på kommentarer, og jeg er fremdeles overveldet over responsen! Utrolig spennende å lese alle de forskjellige tankene og meningene rundt temaet, og jeg setter stor pris på all ærlighet og åpenhet dere viser. Tusen takk!

    I dag blir det en liten tur til by’n etterhvert. Skal antagelig hente D, og da tar vi en liten shoppingrunde samtidig. Greit med alle julegaver som er unnagjort, og så må jeg hente ny sykemelding (legekontoret har stengt i morgen og stenger tidlig på fredag, så jeg må gjøre det i dag). Og vi trenger mer spylervæske til bilen.

    Kjenner jeg ikke gleder meg mest til å bevege meg ut i dag, for selv om det ikke er mer enn et par minus, så er det surt og kaldt ute siden det blåser litt. Men jeg har varme klær og jeg har en varm bil, så det går helt sikkert veldig fint.

    I morgen blir det en tur innover til Sarpsborg og Fredrikstad. Nok en gang for å få shoppet litt julegaver, men også for å besøke T og T, vi må innom biltilsynet (eller trafikkstasjonen som det vel heter nå?) og vi skal se om vi finner noen cacher. Kanskje vi runder 200 i morgen??? 🙂

    Håper dere har og får en strålende dag!

    {minsignatur}

  • Tullete tulipaner

    Først og fremst må jeg få uttrykke en stor takknemlighet for alle tilbakemeldinger på innlegget Uten barn – frivillig. Jeg hadde aldri i mitt liv forventet så mye respons, og hver eneste kommentar går rett i hjertet mitt, tusen takk til dere alle for at dere tar dere tid til å kommentere! Jeg har fått forside på både VG (lesernes VG) og Side2Blogg i dag for dette innlegget, så noe riktig eller eventuelt viktig er det tydeligvis i min mening og mitt valg 🙂

    Men over til overskriften. Torsdag i forrige uke kjøpte jeg jo tulipaner som jeg la på graven til Arkas og graven til pappa. Resten av tulipanene tok jeg med hjem og satt i den fine tulipanvasen min, som dessverre blir altfor sjeldent brukt. De står på stuebordet og de får vann, men jeg vet ikke helt om de allikevel oppfører seg som tulipaner skal gjøre. Se bare her:

    Antagelig strekker de seg etter det lille lyset som kommer inn i stua. Men det ser da uansett ikke riktig ut…

    Skal ikke tulipaner stå oppreist? Er det meningen at man skal måtte kutte de på lengden for at de skal se fine ut? Eller skal de bare se sånn ut når de har stått i nesten en uke? Tullete tulipaner…

    {minsignatur}

  • Uten barn – frivillig

    Når man treffer igjen gamle kjente eller møter nye mennesker, er det gjerne de samme spørsmålene som blir stilt. Hva har man gjort de siste x antall årene? Hvor bor man? Hva jobber man med? Er man gift? Hvor mange barn har man? De siste to spørsmålene blir stilt oftere og oftere jo eldre man blir og jo fortere den biologiske klokken tikker, og man får gjerne noen medfølende blikk hvis man svarer “nei” og “ingen”. Et “nei” på spørsmålet om man er gift indikerer for mange at det er noe galt med personen siden ingen vil ha deg, og et “ingen” på antall barn indikerer gjerne at man ikke kan få barn. For alle vil vel ha barn?

    Nei, ikke alle vil ha barn. Det finnes mange der ute som vil ha barn men som av diverse årsaker ikke kan få, og de synes jeg oppriktig synd på. Det må være forferdelig å ønske seg noe så sterkt uten å ikke kunne få det, og jeg har full forståelse for at det er en nedbrytende situasjon å være i. Men allikevel ønsker ikke jeg å få sendt stygge blikk etter meg av disse menneskene fordi jeg frivillig velger bort noe de vil ha, det virker som om noen av de tenker at jeg begår en forbrytelse. Men jeg gjør ikke det, jeg tar et valg. Det er ikke en menneskerett å få barn, det er et valg. Og jeg har valgt å si nei.

    Jeg har ønsket meg barn. Jeg har også vært gravid (for mange år siden), men det endte i en spontanabort, og da var det fryktelig trist. Til dags dato kan jeg på termindatoen jeg hadde tenke at jeg skulle hatt et barn som var så og så gammelt, men jeg sitter ikke igjen med en deprimerende følelse, jeg sitter heller igjen med en tanke om at sånn kunne livet ha vært, men sånn ble det ikke.

    Etter graviditeten (som ikke var planlagt) begynte jeg å tenke etter hva et barn ville innebære. Og i årene som kom, fikk fler og fler av mine nærmeste barn, og jeg så og hørte hva slags utfordringer deres liv ble beriket med. Jeg skal være den første til å si at jeg så kjærligheten de hadde til barna sine, nærheten og omsorgen som også barna hadde og har for foreldrene sine, og det må være en følelse som ingenting annet kan slå. Du har bragt et liv inn i verden, et liv som for de neste årene er totalt avhengig av deg, som elsker deg over alt og som ingen noensinne kan ta fra deg. Og en liten baby er jo så nydelig som…ja, bare en baby kan være. Et lite fjes som stråler opp når det ser deg, som veiver med armene sine for å komme til deg og som gir deg sin kjærlighet totalt uten betingelser.

    Men jeg så også alle de andre sidene, og det er de sidene som gjør at jeg har valgt bort å få barn. Som nattevåking, som trassalder, som å finne 2 kg mel utover kjøkkenskapene, som tegninger på nymalte vegger, som veldig lite tid for seg selv i 12-15 år. Jeg kunne fortsatt nesten i det uendelige, men jeg tror dere skjønner tegninga.

    Jeg er rimelig sikker på at alle de negative stundene blir overskygget av de positive når man har barn selv, men det er ikke grunn nok for meg for å få barn. Min mor fikk bare meg, og det er hennes store sorg at hun ikke får noe barnebarn, men jeg kan da ikke gå bort og få barn for å gjøre henne fornøyd. Et barn skal være mitt valg, ikke et valg jeg blir presset til å ta for å gjøre andre fornøyde eller fordi samfunnet regner med at alle som kan få barn vil ha det. Jeg sier nei – frivillig.

    Avslutningsvis vil jeg gi en stor honnør til alle som velger å få barn. De fleste av dere gjør en formidabel innsats i form av offer av egentid og i form av oppfølging og oppdragelse, og jeg vil også si at jeg ikke misliker barn, jeg vil bare ikke ha de selv. Og det finnes mange barn der ute som jeg kjenner personlig og som jeg er fryktelig glad i og gjerne vil tilbringe tid sammen med. Jeg har bare valgt å ikke være den som gir dere lekekamerater.

    {minsignatur}

  • Trenger stemmehjelp

    For en god stund siden skrev jeg dette innlegget for å delta i en konkurranse i regi av GratisBloggkurs. Ting har tatt litt tid der, men nå har de valgt ut to finalister, og jeg er en av de!!!

    Det er folket som skal stemme frem en vinner, og vinneren skal kåres 30. november, så det er altså en uke å stemme på.

    Jeg setter selvsagt stor pris på at jeg har blitt valgt ut som finalist, men håper jo på at dere vil prøve å stemme meg frem til en 1. plass, så gå veldig gjerne inn på konkurransesiden og legg igjen en stemme på meg, da blir jeg glad 🙂

    Ha en fin kveld!

    {minsignatur}

  • Helg igjen

    Nå er jeg antagelig bare ekkel mot alle som jobber normalt, men jeg må få lov til å si at jeg har helg igjen 😉 Jobbet noen timer i dag, og siden jeg har jobbet litt fler timer enn halv dag når jeg har vært på jobb de siste ukene, så har jeg jobbet inn det jeg egentlig skulle jobbet resten av denne uka. Så nå tar jeg helg, og det er jo aldri feil 🙂

    På julebordet på jobben hadde de i år, i likhet med tidligere år, utdeling av tiårsgaver til de som har jobbet der i nemlig ti år. Jeg var jo ikke på julebordet, så i dag kom sjefen og hentet meg og leverte dette til meg:

    En håndlaget glassbolle med liten stett og et gavekort på en av restaurantene til Rica City Hotel i Fredrikstad. Så da får jeg vel ta med min kjære på en bedre middag snart, men jeg tviler på at vi to klarer å bruke opp gavekortet på én tur 🙂

    Har fått kjøpt nok en julegave i dag, og selv om det er langt igjen til vi er ferdige, så er det alltid godt å være ferdig med noe. Forhåpentligvis er vi ferdige med masse julegaver til torsdag, så da står vi igjen med de vanskeligste, det vil si de som ikke ønsker seg noe og som har alt fra før. Tips anyone?

    Bildet kan også sees her.

    {minsignatur}