Dagen i dag kan jeg egentlig ikke sette noen beskrivelse på. At den har vært sløv, er det ingen tvil om, men allikevel har jeg ikke fått helt roen i kroppen, ihvertfall ikke nå i kveld. Hele dagen har gått med til å se på tv, brodere og sitte foran pc’n. Ingen dum dag, på ingen måte, ihvertfall så lenge været ikke har tillatt utetid.

Av en eller annen grunn ble jeg urolig i kroppen etter middag. Ikke sånn rastløs-urolig, men bare urolig. Hadde mange ting jeg hadde lyst til å gjøre, men kroppen ville ikke være med på noen av de. Så da ble det til at jeg hoppet fra stol til sofa til å spankulere rundt på gulvet, og så starte på runden på nytt igjen. Fikk endelig roet meg ned for en times tid siden, så nå håper jeg at kroppen kan fortsette å holde seg nogenlunde rolig slik at jeg får sove etterpå.

Har tenkt litt på Twitter-tilstedeværelsen min i dag også. Nå har jeg vært der en stund, og jeg vet at en del av de som følger meg og antagelig alle de som har fulgt meg men som har sluttet med det anser at jeg er en rimelig kjedelig twittrer som til tider spammer med info om nye blogginnlegg. Men jeg føler at med Twitter, så er det som om jeg er på en fest hvor jeg kjenner et par mennesker, resten er totalt ukjente, og det eneste jeg stort sett kan gjøre er å iaktta de andre og lytte på samtalene deres. De gangene jeg prøver å delta i en samtale, skjønner jeg fort at jeg kommer til kort, da menneskene ikke er helt min type mennesker, og at jeg ikke har like mye som skjer rundt meg som de, så jeg har ikke nok å snakke om. Så jeg føler egentlig at jeg har to alternativer. Enten bli bare en iakttager på Twitter, for det er noen av de jeg følger som faktisk er ganske festlige til tider, eller så kan jeg slette hele Twitter-kontoen. Igjen.

Glemte forresten å fortelle at det sto en liten annonse i avisa her om dagen hvor noen her oppe savnet en katt som passet perfekt på beskrivelsen av han som har vært hos oss. Jeg ringte selvsagt til denne damen, og først var vi begge bombesikre på at det var hennes katt. Men så nevnte hun at han hun savnet hadde et bittelite hull i det ene øret, noe jeg ikke har lagt merke til. Og så nevnte jeg at han som har vært her er øremerket, noe hennes katt ikke er. Men jeg lovte at jeg skulle ringe henne så snart han dukker opp igjen, så hun ihvertfall kan komme hit og se. Hadde vært så hyggelig om det var rett katt!

Nei…i mangel på noe annet å si, så sier jeg heller natta til dere, håper dere har hatt en god uke, og ønsker dere en ennå bedre uke!

{minsignatur}