Litt om det meste

  • Himmel og besøk

    Siden “alle” i Halden har lagt ut bilder av den fantastiske solnedgangen i dag på diverse sosiale medier, kan jo ikke jeg være noe dårligere. Men jeg velger å legge de ut her istedenfor 😉

    Imens jeg sto på verandaen og knipset bilder, ble jeg oppmerksom på noe som beveget på seg på jordet, rett på utsiden av tomta vår. Og det var jaggu et rådyr:

    Ikke så lett å se det, men det er en prikk sånn ca midt i bildet. Antagelig er det samme rådyr som Nairo skremte her om kvelden da vi var ute siste gang for dagen, da var rådyret helt inne ved epletreet dere ser til høyre i bildet.

    Jeg fikk Eileif ut på verandaen, og jaggu fikk han øye på noe jeg ikke så:

    4 elg 400 meter ute på jordet. Bildet er jo elendig fordi jeg måtte zoome sånn, men det er ihvertfall lett å se at det er 4 dyr der! Lenge siden jeg har sett flere elg ute på jordet her, men de siste to ukene har jeg sett både elg og rådyr da jeg har kjørt på jobb om morgenen. Moro!

  • 15 år som huseier

    I dag er det 15 år siden jeg tok over huset vi bor i. Det var noen år før Eileif kom inn i bildet, så jeg kjøpte huset alene, og det var både skummelt og spennende og utrolig stas! Her er et par bilder av prospektet:

    De største forandringene ute er taket og at huset er litt mer slitent nå, men det kommer av at vi ikke har hatt økonomi til å gjøre mer enn taket. Og så var hagen veldig mye mer velstelt da enn nå 😉
    Inne er det bare møbleringen som er annerledes (logisk, siden bildene er tatt da forrige eier bodde her), ellers er det jaggu helt likt på disse 4 bildene.

    Og det at jeg nå har bodd her i 15 år betyr at dette er det stedet jeg har bodd lengst. 14 år i Oslo, 6 år i Tistedal, 4 år i Aremark, 3 år i Halden sentrum, 4 år på hytta og nå 15 år i Enningdalen (okay, det blir 46, så det mangler 1 år i regnestykket, men jeg bodde litt mer enn nøyaktig hele år på hvert sted, så jeg har ikke glemt noe).

    Nå gjelder det å få betalt ned et godt stykke på huslånet igjen, så vi nok en gang kan ta opp nytt lån og få gjort mer utvendig her. Men selv om det er mye å gjøre og det koster masse penger, så er jeg barnslig stolt over å ha eid hus i 15 år!

  • Oktober 2020

    Månedens høydepunkt:
    I oktober er det ingen tvil, da er det bursdagen min som er høydepunktet. Og her representert ved et bilde fra den lille turen Nairo og jeg hadde dagen før dagen min:

    Månedens bøker:
    Den første jeg ble ferdig med het Alene sammen, skrevet av Abraham Verghese:

    En tykk bok som jeg brukte veldig lang tid på, omtalen leser du her.

    Den andre boka var Venneforespørsel av Laura Marshall:

    Lettlest og kjapp, omtalen ligger her.

    Månedens Nairo:
    Når jeg ser bilder av andre Finske lapphunder, ser jeg de ofte i en opp-ned liggestilling. Nairo har aldri vært noen stor fan av den stillingen, men av og til slår han til:

    Lille snålingen <3

    Månedens geocaching:
    Det blir turen jeg hadde til Gamlebyen i Fredrikstad for en uke siden:

    Jeg er dritt lei av å cache alene, og jeg er dritt lei av å ikke klare å gå lange turer, men akkurat den turen om lørdag var stille og rolig i mitt eget tempo, ikke noe stress og bare kos.

    Månedens strikketøy:
    Jeg skal ikke påstå at det går fremover i full fart, men det går fremover med temperaturskjerfet:

    Og jeg synes det blir så fint! Den mørkeste fargen ser rustrød ut på min skjerm, den er egentlig dus gammelrosa. Skal prøve å huske å ta et bilde ute i dagslys, ihvertfall når det er ferdig.

    Månedens naturbilde:
    En nydelig solnedgang, tatt fra innkjørselen vår:

  • Metallic eller chrome

    Åh, nå var det deilig med nye negler! De forrige har ikke holdt seg godt, jeg har vært litt hardhendt med de. Langefingerneglen på høyre hånd knakk helt av om lørdag, og lakken har delvis skallet av på venstre tommel, det kan dere såvidt skimte på dette bildet:

    Jeg ga Maria frie tøyler i dag, og da ble det dette:

    Og jeg beklager den elendige bildekvaliteten, men det var det beste lyset jeg klarte å oppdrive i farta. Metallic eller chrome tror jeg det heter, og den eneste grunnen for at det ser burgunder/brunt/lilla ut på bildet, er på grunn av lyset på kjøkkenet. De er faktisk egentlig blå. Og kjempetøffe!

    Husk å ta kontakt med Neglrommet/Slow Down hvis du ønsker deg nye negler eller noe annet!

  • Tilbake i Gamlebyen

    Jeg tok turen tilbake til Gamlebyen i Fredrikstad i går. Da jeg var der for 2 uker siden, tok jeg jo bare lab-runden og bonusen, nå var det på høy tid å ta noen av de andre cachene der, som er en fin blanding av virtuelle, mysteryer, tradisjonelle og annet smått og godt. Jeg visste at jeg ikke kom til å ta alt, men sånn cirka en halvpart ville vært fint. Og sånn ble det 🙂

    Men da jeg gjorde meg klar til å dra, prøvde Nairo å være hjelpsom igjen. Han har en tendens til å sette seg på føttene våre imens vi knyter skolisser, noe han gjorde på meg i går. Fryktelig hjelpsomt! 😉 Da Eileifen hans kom gående forbi, ble han mer interessant enn meg, og de ble stående sånn en god stund:

    Av alle mulige måter man kan kose på :p

    Så kom jeg meg til Gamlebyen, betalte for parkering, gikk inn mot andedammen og fikk øye på dette skiltet:

    No pun intended 😉

    Ett av bildene jeg måtte ta til en virtuell, var å velge mellom noen steder ramset opp i cachebeskrivelsen. Jeg valgte gapestokken med litt av markedet i bakgrunnen:

    Det var en tradisjonell jeg regnet meg at jeg ikke kom til å ta, men jeg ville ta en titt. Nei, det ble for mye klatring for meg, men et fint bilde av kjetting fikk jeg tatt:

    Legg merke til taket i denne porten:

    Er jo så fint!

    Noen av cachene lå på utsiden av selve festningsbyen, og jeg hadde tenkt å ta bilen, men fant ut at jeg kunne gå en liten runde. Og på Kongsten fort gikk jeg gjennom denne fine porten:

    Jeg hadde egentlig altfor få funn da jeg ga meg i Fredrikstad, og kom på at jeg for noen dager siden tilfeldigvis fikk meg meg at det hadde kommet en lab-runde på Rød Herregård i Halden. Derfor stoppet jeg og tok de på vei hjem, det er sjeldent feil med en liten tur på Rød. De 5 stedene var på de stedene jeg virkelig liker å se på når jeg er der, så det var en veldig fin runde! Og tunnelen er fortsatt et fint skue, selv såpass sent på høsten:

    Et helikopter sveipet over såpass lavt at jeg klarte å se at det var et politihelikopter:

    Men jeg aner ikke hvorfor det fløy over byen i går.

    Det ble 13 funn i går, det er jeg storfornøyd med! 5 lab’er, 5 tradisjonelle, 2 virtuelle og 1 mystery. 8 i Gamlebyen, og jeg har mer igjen å ta av der inne, kanskje det blir en tur til før jul?

    I dag har vært en regnfull dag hvor jeg har vært hjemme hele dagen bortsett fra en snartur til byen for å levere en bursdagsgave. Nå på ettermiddagen ga høstværet seg, og vi fikk en spektakulær avslutning på dagen. Først et panoramabilde:

    Og så et vanlig bilde:

    Fargemessig er det panoramabildet som er mest likt virkeligheten, men det nederste ser jo unektelig mer dramatisk ut.

  • Glimt fra helgen

    Jeg er ikke helt i 100 for tiden, og bestemte meg allerede tidlig i uka at jeg skulle holde meg hjemme denne helgen. Hadde ingen spesifikke planer, bare noe småtterier jeg ville ha gjort. Men jeg bestemte meg også for at hvis jeg ikke gadd å gjøre de tingene, så var det også helt greit. Men noe småtterier ble det 🙂

    Fredag kveld, og Nairo henger bokstavelig talt over pleddet i sofaen:

    Han ligger gjerne der når jeg ikke sitter i sofaen, så når jeg går forbi og ser det trøtte trynet der, må jeg bare bortom og nusse han på snuta eller imellom øynene <3

    I går gikk jeg ut for å fjerne en del mose, løv og kvister fra garasjetaket, og jeg tok Nairo med meg ut. Og hjelpsom som han (tror han) er, ville han undersøke de tingene jeg dro ned fra taket. Flytte seg var han ikke interessert i, og dermed så han slik ut:

    Jeg ba han flytte seg flere ganger, men han kom tilbake hver eneste gang. Og han som synes veldig mye er skummelt, synes ikke det var noe ekkelt hver gang det landet noe på han. Lille raringen <3

    Når jeg først holdt på ute, bestemte jeg meg for å fjerne løv fra takrenna til høyre for inngangsdøra. Og da ble jeg oppmerksom på at vi har blomster, midt i oktober:

    De er jo så vakre at det er nesten ikke til å tro. Med fare for å gjenta meg selv: midten av oktober!

    Eileif og jeg er ikke spesielt romantiske av oss, så jeg tok en tur i solnedgangen med Nairo istedenfor:

    Og i dag har vært en helt normal søndag, uten egentlig noe som helst å blogge om.

  • Starten på første temperaturskjerf

    Genseren min er klar for montering, og derfor måtte jeg ha noe annet å strikke på imens jeg venter på å strikke halskanten på genseren. Jeg kunne ha fortsatt på sommersjalet, jeg kunne fortsatt på håndkleet, jeg kunne begynt på pulsvarmerne, men jeg begynte på mitt første temperaturskjerf. For det kommer helt sikkert til å bli flere 😉

    Dette første skal bli en gave, så jeg vil ikke si hvilket år jeg har hentet temperaturer fra, men jeg kan fortelle at jeg kjører intervaller på 4 grader bortsett fra rundt 0, der går det fra minus 1 til pluss 1. Garnet jeg bruker er Drops Karisma, og dere har jo sett fargene tidligere.

    Jeg er nesten ferdig med den første måneden, og sånn ser det ut:

    Som vanlig blir det litt dårlig fargegjengivelse, men det er naturhvit, sølvrosa og støvrosa.

    Siden jeg strikker skjerf, ville jeg ha noe annet enn bare riller frem og tilbake, så jeg valgte sikksakk. Ikke strikket sikksakk før, men det er utrolig enkelt og jeg er veldig fornøyd! 60 masker går unna som bare dét når jeg først setter meg ned. Gleder meg til å se når det blir flere farger!

    Jeg tror jeg kommer til å holde meg til samme garn, samme farger og samme intervaller på de kommende skjerfene også. Og ingen skjerf blir jo like, med tanke på at årene er forskjellige og stedene jeg henter temperaturer fra kan være forskjellige. Synes dette er spennende, jeg!

  • Vondt i en labb

    Da Nairo og jeg gikk tur om søndag, var det bittelitt regn i lufta. Og da skjer det samme hver eneste gang: når vi kommer inn, får Nairo et raptusanfall. Total spinnvill løping rundt seg selv og hopp og sprett og bein i alle retninger 😀 Jeg tittet ikke på han, jeg sto i gangen og tok av meg skoene. Plutselig hører jeg at han skriker, så jeg går de to skrittene til innergangen og ser at han står med den ene forlabben i lufta, helt tydelig vondt.

    Jeg begynte å kjenne og klemme og finner ingenting galt, hverken i beinet, i poten eller i klørne, og han ga ikke uttrykk for at det gjorde vondt noe sted når jeg kjente. Okay, han får slappe av en stund, så får vi se.

    Han begynner jo å bli en godt voksen gutt, så han sover/hviler en god del, og akkurat nå er jo det bra. For han er fremdeles veldig leken, og nå ville jeg ikke at han skulle begynne å herje.

    Han haltet litt resten av søndagen, men tro mer og mer ned på beinet, så da regnet jeg ikke med at det var noe alvorlig. Og jeg kjente på han med jevne mellomrom, fant ikke noe forskjell på de to forbeina, og han ga fremdeles ikke uttrykk for at det gjorde vondt noe sted. Ble allikevel enig med Eileif om at min bil skulle være hjemme i går (Eileif har friuke), i tilfelle Nairo ble dårligere over natta og de trengte å dra til veterinæren.

    Hønemor som jeg er, så måtte jeg sende en sms hjem i går for å høre hvordan det gikk, og da var han mye bedre enn på søndag, men fremdeles litt halting. Og jeg la merke til da vi gikk kveldsturen at han haltet litt når han gikk fort, men ikke når han hadde et lavere tempo. Jaja, bare å fortsette å holde han i ro.

    I dag hadde Eileif og Nairo gått en liten tur igjen, og de hadde avbrutt den da Nairo hadde haltet igjen. Men ikke noe tegn til halting etter at jeg kom hjem, og jeg kjenner fremdeles ikke noe galt. Så vi fortsetter å holde han i ro, og jeg er ganske sikker på at han bare har vrikket beinet. Vi vet jo alle hvor vondt det kan være.

    Begge bildene er forøvrig fra i dag, legg merke til tidenes sløveste tryne på det nederste bildet 😀

  • Noen cacher i Fredrikstad i går

    Det er ikke ofte jeg drar på cachetur til Fredrikstad, og jeg hadde nok ikke gjort det i går heller, hadde det ikke vært for et event på Kråkerøy. Og når jeg først skulle på eventet, måtte jeg jo ta noen cacher til. For det går jo ikke an å bare ta én, ikke sant? 😉

    Først en kjapp park&grab, så til en tidligere adventscache ved en veldig fin sti:

    Installasjonen var forseggjort og hele området var veldig fint, så der vanket det et favorittpoeng fra meg:

    Så rakk jeg to kjappe funn til, den ene måtte jeg gå 35 meter til, den andre ca 80 meter. Helt greit når jeg finner gode nok parkeringsplasser.

    Eventet var på Værste (ikke verste som i mest forferdelige, men som i verksted) på Kråkerøy, og jeg fikk meg en skikkelig tur down memory lane da jeg kjørte utover, for jeg gikk på kurs i et lokale på stadion på Kråkerøy for mange år siden, og i går parkerte jeg i parkeringshuset på stadion. Tuslet ut til eventet, og det var mye folk der, noe som jo alltid er moro. Folk holdt avstand, spriten var lett tilgjengelig, det var oppholdsvær og godt humør. Perfekt!

    Jeg benyttet muligheten til å gå til en cache på utsiden av eventet, helt nedtil sjøen. Og der lå det en stor båt:

    Og det var en veldig fin liten rasteplass der:

    Jeg hørte hele tiden fugl, og ble på tilbakeveien oppmerksom på en haug med fugler som satt på stokker ute i vannet. Nesten umulig å se på bildet:

    Men jeg tror jaggu det var skarv.

    På vei tilbake til bilen stoppet jeg for å prøve meg på en multi, men jeg fant ikke engang det jeg skulle finne på startpunktet. En annen cacher kom forbi, og etter en stund oppdaget vi at han fikk GZ på sin mobil et godt stykke unna der jeg fikk GZ på min GPS. Et godt eksempel på at GPS ikke fungerer best i alle situasjoner. Der fant vi fort det vi var på jakt etter, og noen utregninger senere fikk vi grønt lys i certitude. Da var det bare å gå til sluttkoordinatene, og finner jaggu ingenting. Lufta var litt i ferd med å gå ut av meg, men så kom en annen cacher kjørende forbi og fikk ropt instruksjoner til oss, og der var jaggu cachen. Hurra!

    Jeg hadde planer om ett stopp til på vei hjem, men det ville bety at jeg bare kom opp i 8 funn, og det synes jeg var litt lite. Så jeg bråbestemte meg for å dra til Gamlebyen og ta den ganske nye lab-runden der, pluss bonusen hvis den ikke var altfor langt unna. Det er sikkert 30 år siden sist jeg var i Gamlebyen, og selv om jeg ikke skulle på sightseeing, så gledet jeg meg litt, og ble ikke skuffet. Så mye å se på, og så mange butikker jeg skulle vært innom! Men det ble fullt fokus på lab’ene, og en kirke var ett av stoppestedene:

    Der var det bryllup i går, og de hadde verdens søteste bryllupsbil:

    En tur bortom torvet måtte jeg:

    Og jeg tok en avstikker nedom denne porten, hvor du kan skimte byferga i bakgrunnen:

    De 5 stoppestedene var relativt kjapt unnagjort, og etter å ha funnet bonusen, måtte jeg ta bilder av kampen for tilværelsen:

    Det vil si, jeg tror det er nok mat til alle der, for det sto hele tiden folk og kastet mat til de. Og så var svanefamilien så fin!

    Jeg tok ingen av de andre cachene i Gamlebyen, fint å ha noe å dra tilbake dit for.

    Det er jo Earthcachehelg denne helgen, og den opprinnelige planen min var å dra til Jeløya i Moss i dag, der det skulle være CITO (så hadde jeg fått suveniren for sesong 2) ved en Earth (så hadde jeg fått suveniren), og så event og antagelig slipp av en ny Earth. Men jeg kjente allerede i går at jeg ikke var motivert til å dra hjemmefra kl. 7 i dag tidlig, derfor stoppet jeg ved den siste Earthcachen her i Halden som jeg ikke har logget. Men selv om det står på cachesiden at det er på privat grunn og at cacheeier har innhentet tillatelse, så var ikke fruen i huset interessert i å ha meg der. Vi hadde en fin samtale, men selv om jeg forklarte hvorfor jeg var der, var hun klar i sin tale. Det respekterer jeg fullt ut, så jeg dro og sendte senere inn en Needs archived-logg. Dermed gikk jeg glipp av Earth-suveniren denne gangen, men det er jo ikke akkurat verdens undergang. Og det ble 13 funn i går, en helt grei lørdag.

  • Første fyring for sesongen

    At høsten har vært mild så langt er det ingen tvil om, men jeg lurer på om kanskje det nye taket også har hatt en finger med i spillet siden i dag er første dagen vi (eller rettere sagt jeg, siden Eileif er på jobb) fyrer denne sesongen:

    Det var 16 grader i stua da jeg kom hjem fra jobb, og det synes jeg var litt lite. I skrivende stund, litt over 3 timer etter at jeg fyrte opp og ca 12 vedkubber senere, er det 22 grader og stigende her. Og m.e.r. e.n.n. v.a.r.m.t. n.o.k! Må lære meg på nytt at varmen først stiger opp før den kommer ned 😉

    Comments Off on Første fyring for sesongen