Jeg har jo sakte men sikkert nærmet meg 3000 cachefunn. Lørdag formiddag hadde jeg et ærend i Sarpsborg, og så snart det var ferdig dro Raymond og jeg på en kjørecachetur i Varteig. Det ble 26 funn, blant annet Varteig kirke:

Og Klemsdalstøtta:

Jeg kunne ha rundet den dagen, men jeg endte på 2993 da vi ga oss. Det vil si at jeg skulle ha rundet 3000 funn litt senere denne uka, når jeg fyller hull i datomatrisen. Men noe i meg sa at det ble helt feil. Så da jeg kom hjem, begynte jeg å telle og regne litt, titte på cachekartet og vurdere hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg skulle på event på søndag (i går), kunne det kombineres med noe annet? Det eneste jeg visste, var at cache nummer 3000 måtte bli en Multi, en Wherigo, en Letterbox, en Earth eller et CITO.

Men så ramlet en tanke ned i hodet mitt, og jeg visste umiddelbart at den måtte jeg bare klare å gjennomføre! Så lørdag kveld dro jeg med meg Eileif ut for å finne tre cacher, den ene var Fagerhults kapell:

Og ja, så mørkt var det at hadde det ikke vært for billysene, hadde vi ikke sett kirken. Cachene fant vi ved hjelp av lommelykt og hodelykt 😉

Så kom søndagen, og jeg måtte ta 3 cacher, hvorav en skulle være eventet. På vei til eventet var det to cacher jeg ikke har tatt, så det passet perfekt! Jeg var tidlig ute på parkeringsplassen for å gå tur med Nairo før eventet, og idet jeg skal ta han ut av bilen kommer ei cachevenninne og parkerer ved siden av meg. Jeg får sagt hei, og hun svarer “Det har kommet en ny cache!”. Så jeg hang meg på henne, og det viste seg at det var dagens adventscache som hadde blitt publisert like oppe i skogen. Vi fikk en delt STF, og sto og skravlet litt og koste oss med nydelig bevertning, før jeg gikk tilbake til bilen og gikk tur med Nairo.

Så ruslet jeg mot eventplassen, men kunne jo da ikke ta begge de jeg hadde planlagt. Så jeg gikk bortom den nærmest parkeringsplassen for å vite hvor den ligger til en dag jeg trenger et funn, og så logget jeg den andre. Eventet ble derfor funn nummer 2999 i et skikkelig møkkavær, men vi hadde det veldig koselig:

Noen hadde allerede gått da jeg tok bildet, og så møtte vi noen flere når jeg tok følge med STF-kollegaen tilbake til bilen. Da var jeg veldig klar for å finne nummer 3000! Og den planen som ramlet ned i hodet mitt på lørdagen var bare helt perfekt. Lisa har lagt ut en multi som jeg ikke har tittet etter. Og for en innertier det var å gå for en av hennes cacher, hun som er så delaktig i at jeg har funnet så mange cacher de siste 15 månedene. Denne jenta som jeg har tilbragt så mange timer med, hatt så mye moro sammen med! Jeg visste at selve cachen ikke var noe spesielt, en helt enkel multi, men det gjorde ingenting! Så dit dro jeg, gjorde utregningen to ganger for å være helt sikker, og fant cachen på første forsøk. Hurra!

Litt stusselig var det å feire helt alene, men gleden var absolutt på plass. Og tenk at det bare var 11 måneder og 2 dager siden funn nummer 2000. Det har gått fort, det!

Det er på sin plass å sende ut noen takk. Først og fremst til min kjære bedre halvdel, den minst aktive halvdelen av Team Pilaris. Han som så å si alltid stiller opp, selv om han ikke synes det er kjempemoro. Han kjører tur, han går tur, han står ved min side i mørket. Tusen takk, Eileif! <3

Så en takk til Raymond, som også har bidratt stort til mange funn i år, både sammen med Lisa og uten Lisa. Kjøreturer og gåturer, masse hjelp med mysterys, han holder ut med sutringen min når jeg ikke har en god dag, og han er også flink til å sitte i bilen og se på at jeg hopper ut, finner, logger og replasserer 😉 Tusen takk, Raymond!

En takk til alle CO’er som legger ut cacher og vedlikeholder cacher. Det sier seg selv at denne besettelsen hadde blitt historie hvis ikke CO’ene hadde holdt på, det er vanskelig å få mange funn bare basert på eventer.

En takk går også til alle andre cachevenner, både dere jeg snakker ofte med og dere jeg snakker sjelden med. Dere jeg har gått på turer sammen med, og dere jeg bare møter på eventer. Selv om det kan være uenigheter i hva som er “rett” måte å cache på, så har vi alle det samme målet: å finne cacher.

Og sist, men på ingen som helst måte sist, Lisa. Skjønne, morsomme, vittige, støttende Lisa, cachekona mi 😉 Et enkelt spørsmål om en gåtur til Linnekleppen for 15 måneder siden har så langt resultert i uendelig mange timer sammen, en hel haug med cacher, gode samtaler, morsomme situasjoner, latterkramper og mange mil både kjørt og gått. Jeg kunne sagt så mye pent, mye mer enn jeg har sagt i loggen på cache nummer 3000. Men; tusen takk, Lisa! <3

Nå er det bare å fortsette mot nummer 4000, som jeg allerede har en plan for. Men først er det å fortsette med å fylle datomatrisen, og jeg mangler bare 7 cacher på å ha funnet 1000 cacher i år. Det er nesten dobbelt så mye som den gamle årsrekorden! Og det målet når jeg senest i neste uke 🙂