I drivende snøvær kjørte jeg i går morges til Lisa, vi skulle ut på cachetur igjen. Første stopp var derimot en shoppingstopp på Svinesundparken, men jeg fikk logget en cache der også.

Hovedmålet for dagen var Høiås og runden Omvei til Høiås. Og stemningen var som vanlig høy:

Det var oppholdsvær en bitteliten stund mens vi gikk runden, men det kom jaggu en del snø før det sluttet også:

Dette var en utrolig fin runde! Vakker natur, veldig fine cacher som var lett å finne, og kupert terreng. Mot slutten av runden kom vi innom Blytjern. Her har jeg vært før, men det er fremdeles vakker utsikt fra gapahuken:

Posere med en vannkanne er vel helt normalt? 😉

Så var runden nesten over, og vi var oppe på selve Høiås:

Nei, jeg har aldri vært oppe i utkikkstårnet, og jeg har ingen planer om det heller!

Så var det Lisa og meg og bilder, da 😉

Lisa er så avansert at hun har arkiverte cacher på GPS’en. I tillegg har hun det jeg anser som spesialutstyr i bilen, og når vi oppdaget at to arkiverte cacher med høye stjerner fremdeles hang på plassen sin, var vi kjappe med å få logget de:

Jo lengre utover ettermiddagen vi kom, jo mer snødde det. Jeg fikk logget tre cacher fra 2015 som jeg ikke hadde tatt før, og så var vi tilbake ved bilen. Mer snø:

Etter en kjøretur på omtrent ett minutt, var det på tide med en adventscache. Det har blitt en tradisjon i Østfold at det blir publisert minst én cache hver dag, og det er da en poengtabell som gir poeng avhengig av om du er FTF, STF eller TTF, om du finner cachen på publiseringsdag uten å havne på pallen, og om du finner cachen i løpet av desember. I tillegg får CO’ene også poeng. Jeg har hverken tid eller råd til å prøve å kapre noen topplasseringer, men det er jo moro å finne cachene allikevel. Så vi gikk for en Letterbox på Høiås, og stemningen var så utrolig fin i lysløypa såpass utpå ettermiddagen:

Så dro vi og tok en adventscache til, før vi dro hjem. 25 funn på meg, veldig fornøyd! Og ikke dro vi av veien heller, selv om det kom ganske mye snø.

Utpå kvelden i går avtalte vi ny tur i dag. Det måtte bli en kort tur, da vi begge hadde nok å gjøre hver for oss, men Nairo trengte tur. Så i -10 grader og strålende sol satt Nairo og jeg oss i bilen for å møte Lisa ved Berby. Her hjemme var soloppgangen magisk:

Imens jeg ventet på Lisa, logget jeg hennes søte adventscache som ble publisert om onsdag. Så logget Lisa og jeg en annen adventscache bare 180 meter unna hennes, den ble publisert i går. Men målet for dagen var å gå tur, og siden Lisa ikke har logget min cache Stenen i Enningdalselva, gikk vi i den retningen. Berby er vakkert i vinterskrud:

Vi gikk med sola i ansiktet hele veien nedover, og med såpass mange kuldegrader, var det helt fantastisk å være ute i dag:

Nairo koste seg, det var masse å lukte på av både hundespor, harespor og elgspor:

Vel nede ved stenen fikk jeg meg en skikkelig overraskelse, det er satt opp gapahuk der! Riktignok en veldig liten gapahuk, men størrelsen teller jo ikke:

Det er tydelig at den lille laftede bua har stått et annet sted før, du ser at stokkene er numrerte og slitte. Kanskje det har vært et lite stabbur, man kan jo se at det har vært en liten dør i front. Men taket er ihvertfall nytt.

Utsikten fra gapahuken var dette:

Det var vel knapt en meter fra fronten på gapahuken til skråningen går bratt ned til elva, og det synes jeg var litt dumt.

I tillegg til dette har de nå byttet ut rekkverket laget av tau, nå ser det betraktelig tryggere ut å gå over brua:

Veldig fint, og jeg er så glad for at noen tar seg tid til å vedlikeholde steder som dette!

De fleste av dere vet jo at Nairo synes mennesker kan være skumle. Han har heldigvis blitt veldig trygg på Lisa, og han var ikke vanskelig å be når Lisa ville gå litt med han. Når Lisa i tillegg inviterer til raptusanfall og lek, da er han enda mer med! Og dette bildet gikk rett i hjertet mitt, det er så godt å se at han kan ha det moro med andre enn Eileif og meg! <3

Det holdt seg kaldt på hele turen, og Nairo tok på seg nisseskjegget sitt 😉

Jeg våknet med feber i morges, men trengte så absolutt denne turen allikevel. Og selv om jeg har gått til stenen mange ganger, kan jeg med hånda på hjertet si at dette var en av de fineste. Nydelig vær, supert selskap og en glad Nairo, da trenger ikke jeg så mye mer.

Nå går vi inn i den siste uka før julaften, og hvis kroppen min mener at jeg skal bli syk, så ber jeg om at det skjer nå, så jeg kan være noenlunde oppegående i romjula. Men uansett om jeg blir syk eller om jeg holder meg frisk, så har denne helgen på alle måter vært en batterilader. Herlig!