En dårlig blogger

Jeg synes selv at jeg er en dårlig blogger, og at jeg har vært det en stund. Det eneste jeg legger ut er et månedlig innlegg med bokomtaler og ett til to turinnlegg, stort sett bare i helgene. Men så er det det med at hverdagen sjeldent inneholder annet enn soving, jobbing, husarbeid, små lufteturer med Nairo, TV-titting og PC-sløvings, og det er begrenset både hvor interessant det er å lese om og hvor interessant det er å skrive.

I dag har jeg allikevel tatt begrepet dårlig blogger til et nytt nivå, da jeg faktisk har gjort noe, tja, ikke akkurat interessant, men noe nyttig og absolutt omtaleverdig, uten å ta et eneste bilde. Og etter mangfoldige år i bloggverdnen, har jeg jo lært at man skal ha med seg kamera over alt.

Mobilen var selvsagt med i dag, men det slo meg ikke en eneste gang å ta noen bilder. Så da får dere få noen 6 1/2 år gamle bilder i reprise samtidig som jeg forteller hva vi har gjort.

Som jeg helt sikkert har fortalt til det kjedsommelige, så hadde vi jo en vannlekkasje på hytta for 6 1/2 år siden. Vann i absolutt hele hytta, her et bilde på kjøkkenet, tatt med badet bak meg og utgangsdøra rett frem:

Alt av gulv måtte brytes opp, og selv om hytta ikke er mer enn 50 kvadratmeter, blir det uhorvelig mye avfall. Her et bilde tatt i samme retning som bildet over:

Alt av det gamle gulvet som ble tatt bort ble bare kastet på utsiden av hytta, i to hauger. Og siden vi ikke har hverken tilhenger eller bil med tilhengerfeste, har det bare blitt liggende. Ikke spesielt pent, og selv om vi ikke har naboer som har hatt utsikt direkte til haugene, så har det jo ikke vært koselig uansett.

Her er forresten et bilde fra badet, ikke akkurat i brukbar stand:

Men, og her kommer vi endelig til poenget, i dag stilte ei venninne opp med bil og henger, og de to store haugene jeg jo egentlig skulle tatt bilde av har blitt redusert til en liten haug, resten er kjørt bort! Herlig!

Hva som gjenstår der ute, spør du? Vel, hovedsaklig listing. Og jeg har hørt at man egentlig aldri skal bli ferdig med listing, så det bryr meg fint lite at det ikke er ferdig. Litt mer rydding må også til, er noen esker som vi må gå gjennom og se om innholdet skal beholdes eller kastes. Og så må hagen oppdateres, den har blitt helt forsømt i disse årene, bortsett fra litt plenklipping. Og egentlig kan jeg fortsette med masse flere småting, men det er jo sånne normale ting som man alltid må gjøre på en hytte.

Det som er fint, er at det ikke er noe i veien for å være der ute, og mamma benytter seg til stadighet av den muligheten.

Men, tilbake til overskriften: jeg lover å prøve å skjerpe meg. Få dratt litt mer av hverdagen inn i denne bloggen, og ikke la den ende opp som en tur-, geocaching-, hund- og bokblogg med ca 6 innlegg i måneden. Og så håper jeg dere blir med på den ferden også.