Grensetreff

I halvannet år var Lisa og jeg ute og cachet mer eller mindre hver annenhver lørdag. Naturlig nok tok det slutt da hun byttet jobb for et års tid siden, og dermed begynte å jobbe helger, noe hun ikke hadde gjort før. Så det siste året har det bare blitt sporadiske cacheturer på oss.

Etter at grensene stengte, har vi ikke fått sett hverandre i det hele tatt. For selv om vi bor bare 40 minutters kjøring fra hverandre, så bor vi på hver vår side av grensa. Og dermed blir det klin umulig å treffes på noen annet måte enn det veldig mange har gjort de siste månedene, nemlig med et grensetreff.

Lisa hadde bursdag for en måneds tid siden, og i går hadde vi begge tid til å møtes for at hun skulle få en ørliten gave, og for at vi skulle få skravlet. Hadde ikke Lisa blitt sulten, hadde vi vel sittet og skravlet ennå 😉

Jeg har ikke vært i nærheten av svenskegrensa siden en god stund før grensa stengte, så det var en snodig følelse å gå mot “forbudt” område:

Jeg var litt tidlig ute og Lisa var litt forsinka, så jeg benyttet muligheten til å sjekke cachen jeg har der. Der var det ingen loggbok, jeg fant ziplock-posen på bakken, og så fant jeg noen av loggarkene rundt omkring på bakken. Hadde ikke noen ny logg med meg, men la igjen et par post-it-ark, så får jeg dra ned med ny loggbok.

Det er en del folk som treffes ved denne grenseovergangen, så de har sikkert sett boksen og blitt nysgjerrige. Men det er ikke noen grunn for at de skal gjøre herverk.

Det noen av de har gjort, er å skrive “gjestebok” på steinene ved grensesteinen:

Så kom Lisa, og som sagt: skravla gikk i ett. Og det var så koselig!

Siden vi ikke har skravlet på så himla lenge, så var det mye å ta igjen på kort tid, og jeg tror knapt vi fikk skrapet litt i overflaten. Men, vi har vel alle sammen de vennene som man egentlig aldri blir ferdige med å snakke med, og for meg er Lisa en av de <3