Hjemmelagede meisefirkanter
Da jeg om tirsdag tørket hundegodis, fant jeg ut at jeg like godt kunne lage fuglemat når jeg først var i gang på kjøkkenet. Jeg skal ikke påberope meg noen som helst ære for hverken innhold eller fremgangsmåte, der sender jeg en stor takk til Kari som flere ganger har skrevet innlegg om laging av fuglemat og som også svarer på alle mine spørsmål.
Solsikkefrø har vi alltid i hus siden vi mater fuglene fast. I tillegg hadde vi kjøpt inn dette:
Flott, Delfia, hasselnøtter og mandler. I tillegg hadde jeg tenkt å ha i rosiner siden vi ikke har hund som går løs i hagen og det er ytterst få katter innom her, men jeg glemte det.
Jeg gjorde klar 4 melkekartonger (type stor) som allerede var skyllet og kuttet også til hyssing i passende lengder:
Så satt jeg igang min lille og ganske søte foodprosessor og håpet at den ikke bukket under mens den kuttet mandler og hasselnøtter. Heldigvis er den tøffere enn jeg trodde 🙂
Og fettet satt jeg til smelting på komfyren:
Jeg hadde ingen formening om hvor mye nøtteblanding jeg ville trenge, men jeg tok oppi det jeg hadde kuttet opp pluss noen gode never med solsikkefrø og tok så blandingen over i melkekartongene:
Og så var det inn i kjøleskapet med hele brettet.
Det stivnet ganske fort, men jeg hadde lyst til å henge opp meisefirkantene (kan jo ikke kalle de meiseboller når de er firkantede!) i dagslys mens jeg skulle være hjemme, så de ble stående i kjøleskapet frem til i går. Nå ser det ikke ut som om det var dagslys da jeg tok det neste bildet, men været var grått og blitsen på kameraet måtte på, og da ble det bare sånn. Fire slike henger nå i treet:
De fuglene som var innom i går var skeptiske til firkantene, de holdt seg til de vanlige solsikkefrøene. Men i dag har jeg sett flere kjøttmeiser som har kost seg, og da blir jeg så glad! Generelt har vi lite fugl her for tiden da det blåser noe veldig. Men jeg stopper opp ved vinduet hver gang jeg går forbi, og håper at fler tar turen etterhvert som vinden roer seg og de skjønner at det som henger i treet er namnam 🙂
8 Comments
boerboelheidi
Jeg vil ha tre også.. Vet du, før så var det skog nedenfor huset her, det ble så mørkt og tett så vi tok de. Nå ønsker jeg meg noen lavere tette tre/busker, og et tre eller to til fugler.
Var jo veldig smart måte å lage fuglemat på, og er jo slik som fuglene liker. Jeg synes det er koselig å se på de, og ekornene som pleier komme her.
Kjersti
Heidi: Jeg skjønner godt at dere fjernet trærne der, det må ha blitt veldig mørkt og innestengt ja. Kan du ikke plante et tre eller to, og mens du venter kan du vel henge ut noe fuglemat på venstre side av hundegården, mot naboen der? Eller blir det helt upraktisk (jeg husker dessverre ikke om det er noen dører eller sånt der).
Veldig koselig med fugler! Ekorn har det ikke vært noe særlig av her de siste årene, men på hytta hadde jeg en som bodde i taket. Ikke spesielt praktisk, men veldig koselig 🙂
boerboelheidi
Vi skal ha inn noe trær/busker ja, skjerme litt fra elv og diverse. Vi har hatt fuglemating utenfor kjøkkenvindu, på verandaen og på den gamle hundegården (som er revet) synes det er greit å ha de såpass nær at man ser de. Ekornene drev jo på verandaen både to og tre om gangen, spør om jeg orndner til noe der igjen.
Kjersti
Heidi: Joda, mye av sjarmen er selvsagt å se de, og da blir jo hundegården litt langt borte. Så langt tenkte ikke jeg 🙂 Verandaen er greit nok å bruke så lenge man er forberedt på all møkk som følger med. Sånn sett er det greit å ha det i et tre, for da blir det ikke noe rengjøring.
bettebett
Det tar av og til litt tid før fuglene skjønner at det ikke er noe farlig som er hengt opp og det var jo kjempelurt å lage de i melkekartonger! Flinke du 🙂
Kjersti
Elisabeth: Skjønner fuglene godt, jeg, det er greit å være skeptisk til nye ting når man er liten og ikke har så mye å forsvare seg med 🙂 Er veldig fornøyd, nå bare gleder jeg meg til all vinden blir borte og fuglene faktisk tør å lande på firkantene 🙂
bettebett
Vi hadde jo stormen Ivar på besøk for noen uker siden og det var helt forferdelig for alle levende skapninger så jeg håper vinden leer snart til dere også.
Kjersti
Elisabeth: Den var ikke snill, den Ivar. Jeg titter ut hver morgen og lurer på om alle trærne våre fremdeles står. Bank i bordet, alle trær er fremdeles loddrette, og jeg håper også at det gir seg snart.