• Dyreliv og cacher i Hafslundparken

    Jeg trengte 8 funn i går, så da tok jeg turen tilbake til Hafslundparken i Sarpsborg. Der var det en labrunde med bonus som jeg ikke hadde tatt, så da var det et enkelt valg. Det jeg har igjen i parken etter i går (som jeg vet om) er 3 earthcacher som jeg lar ligge til jeg trenger en earth, og en challenge som jeg ikke kvalifiserer til.

    Det var en litt surere vind i går enn sist jeg var der, men ellers var det like nydelig vær:

    Jeg gikk gjennom den store alleen på vei ned mot labrunden:

    Det tok ikke lang tid før jeg ble oppmerksom på noen fugler som fløy frem og tilbake over hodet mitt, så jeg stoppet for å titte litt nærmere. Det var noen spettmeiser, eller turbofugl som jeg kaller de, da de ser så raske ut med den fartsstripen de har langs hodet:

    Veldig uredde, jeg sto ikke mer enn en meter unna. Moro!

    Da jeg kom ned til helleristningene, får jeg øye på to rådyr:

    En bukk og en rågeit, og de var heller ikke det minste redde. Men jeg holdt meg på avstand for å ikke stresse de, det er ikke noe vits at de skal springe av seg den lille energien de får i seg av gress på denne tiden av året.

    Labrunden gikk fint, og selv om den handlet om helleristningene, så må jeg innrømme at jeg ikke tok meg mye tid til å hverken lese skilter eller titte på kunsten. Dere kan se litt på steinen til høyre på bildet over, og her er litt til:

    Fascinerende er det uansett!

    På vei tilbake til bilen hører jeg en lyd over meg, og der satt det jaggu en hakkespett:

    Så selv om jeg var på tur alene i går, så følte jeg meg ikke alene. Moro med så mye å se på!

    De to siste cachene for dagen var en tradisjonell og en wherigo ikke langt fra Hafslund, og dermed var de 8 funnene i boks. Litt handling på Kiwi og innkjøp av en julegave (årets andre gave er ferdig!), så var det hjem til mann og hund for avslapping resten av helgen. Og klesvask. Og litt rengjøring. Og alle andre småting man ikke rekker/gidder/orker i løpet av uka 😉

    Comments Off on Dyreliv og cacher i Hafslundparken
  • En annerledes helg

    I går manglet jeg 9 funn for å komme opp i de 10 funnene jeg vil ha på alle årets datoer. Planen var å dra til Begby i Fredrikstad og gå en liten frem-og-tilbake-tur før jeg skulle en del ærender i Halden. Men imens jeg sitter hjemme på morgenen, etter at Eileif har dratt på kurs, hører jeg en lyd fra vedovnen/pipa. Etter nærmere undersøkelser, skjønner jeg at det er en fugl inni der, og det kan høres ut som en skjære. Jeg blir litt rådvill, men finner ut at jeg skal ringe brannvesenet. Som tenkt, så gjort, og etter noen samtaler får jeg beskjed om at en feier skal komme hit og hjelpe meg. Allerede da skjønte jeg at det ikke ble noen cachetur på meg, det ville bli altfor sent å dra ut og også rekke de ærendene jeg hadde.

    Feieren kom, og han endte med å feie oppover fra feieluka i kjelleren. På den måten var håpet at han fikk dyttet fuglen opp og ut, og vi hørte ikke noe mer lyder. Lykkelig takket jeg mannen for hjelpen, og satt meg ned litt før jeg dro. Synes jeg hørte noen lyder igjen, men regnet med at han hadde fått løsnet litt sot i pipa, og at det var det som ramlet ned.

    Dro så til byen. Startet med å stikke innom Power for å kjøpe klokka jeg har tittet så lenge på, men de hadde den ikke inne. Da ville jeg heller kjøpe den på nett. Så var det innom Tistasenteret. Først en tur på KappAhl der jeg fikk kjøpt favorittbuksa (modell Stella i versjon short), og capribukser i en størrelse større enn jeg har fra før. Apoteket var neste stopp, der ble det noen medisiner, vitaminer, denne solkremen (må bli litt flinkere til å bruke solkrem på kroppen, jeg er veldig flink til å bruke i ansiktet), og en tube til av ansiktssolkremen jeg bruker nesten daglig. Stakk innom Glitter for å kjøpe flere av favoritthårstrikken (3 for 2 er aldri feil), og så innom lekebutikken for en gave til noen. Så er det av en eller annen grunn veldig vanskelig for meg å være på Tistasenteret uten å stikke innom B.young, noe som egentlig er litt rart siden jeg hater å kjøpe klær. Men med 30 % på nesten alt måtte jeg liksom bare titte. Endte med å kjøpe dette skjørtet:

    Skjørtet henger brettet over en henger, men det er gulvlangt og har samme stretch som vaffelsøm i livet. Jeg finner ikke samme skjørt på nettsidene til B.young, men de har mange plagg i samme mønster både i nettbutikk og butikk, jeg prøvde også t-skjorte og kort skjørt, men følte meg ikke komfortabel i noen av de.

    Siste stopp for shopping var Clas Ohlson, der jeg egentlig bare skulle ha en sprayflaske (jeg kjøpte i fargen blågrønn). Men i tillegg til den kom jeg også ut med en Scrub Mommy (greit å ha en i reserve når den jeg har blir utslitt), og et snurrebrett til kjøleskapet:

    De har også et som er litt større i diameter, men det har lavere vegger og ikke skillevegger inni. Hadde godt kunne hatt det istedenfor, men det ville ikke ha passet der jeg ville ha det i kjøleskapet.

    Så var det å kjøre til Halden helsehus og besøke mamma. Hun brakk lårhalsen lørdag for en uke siden, ble lagt inn på Kalnes sykehus samme dag og ble operert om mandag. Om fredag ble hun overført til Halden, og da måtte jeg jo innom i går. Første gangen jeg stakk hodet inn av døra hennes sov hun, så jeg gikk ut i bilen igjen for en liten stund. Da kom jeg på at det var en cache like i nærheten som jeg har tittet etter tidligere uten å finne, så jeg kunne jo gjøre et nytt forsøk. Fant den uten problemer i går, så da ble det ihvertfall ett funn som et lite plaster på såret for at det ikke ble noen tur (og det å redde denne fuglen i pipa var jaggu viktigere enn noen cachefunn!). Så inn til mamma igjen, og da var hun våken. Fikk skravlet litt og levert det hun ville ha, og så fikk hun også besøk av et vennepar. Skravlet litt til, og kom inn på at hun for noen uker siden bestilte seg noen nye briller. Siden jeg skulle handle sushi på vei hjem, kunne jeg like godt stikke innom optikeren og høre om brillene var kommet og om jeg kunne hente de ut siden situasjonen er som den er, og det var ikke noe problem! Så etter å ha hentet brillene og kjøpt sushi, dro jeg tilbake til mamma med brillene, og så hjem.

    Jeg var nok ganske stressa i går, og hadde fokus på så mange andre ting enn meg selv, så utover ettermiddagen, når jeg fikk roet ned og slappet av, merket jeg at jeg hadde vondt i tannkjøttet. Det ble bare verre og verre, så det ble noen runder med smertestillende før jeg gikk og la meg. Våknet ved 2-tiden i natt og hadde så vondt at jeg knapt visste hvor jeg skulle gjøre av meg, men klarte heldigvis å sovne igjen. Våknet kl. 0530 i morges, da var det bare å stå opp og ta en tablett, og sånn har det fortsatt utover dagen.

    I tillegg hørte jeg igjen lyder fra pipa i morges, og så fort Eileif sto opp var det bare å legge en slagplan. Vi har en liten luke i vinkelen på røret som går fra vedovnen til veggen, og da Eileif åpnet den luka kunne han se fuglen. Vi lurte litt på hva vi skulle gjøre, og jeg foreslo å ta en gjennomsiktig søppelpose rundt luka i håp om at fuglen bokstavelig talt ville se lyset og gå mot det, og på den måten få den ut ved hjelp av posen. Nairo og jeg gikk ut, og det tok vel ikke mer enn 10 minutter, så kom Eileif ut med fuglen i posen:

    Det var altså en så god følelse at jeg har ikke ord! Vi har fulgt med på den resten av dagen, og en stund oppholdt den seg mellom bilen til Eileif og huset, men så gjemte den seg bedre. Jeg har trodd det har vært en skjære utifra lydene i pipa, men vi så at det var en kaie da vi fikk den ut. Egentlig litt rart siden vi har veldig få kaier her. Vi har satt ut litt mat og vann til den i håp om at den skal klare seg.

    Litt tidligere i dag bestemte jeg meg for å bestille smartklokka på nett, men oppdager der at den ikke finnes på nettlager. Tittet gjennom nettsiden til Power for å se om det var noen andre klokker som var aktuelle og som var på lager enten på nett eller i butikken i Halden, men nei. Blæh! Så hvis jeg får tid i morgen, drar jeg ned på Power og hører om de kan be en av butikkene som har klokka inne om å sende den hit. Hvis de ikke kan det, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre for å få brukt opp gavekortet jeg har der.

    Kort oppsummert: man kan trygt si at dette har vært en annerledes helg. Så får tiden vise hva den siste uka for dette skoleåret bringer.

  • Trompetene er tilbake

    Med den blåserekka som har tatt midlertidig bopel på nabotomta vår, kan vi vel på alle måter si at våren er her?

    Bildene ble tatt for to dager siden, i en vakker, gylden solnedgang, og viser en hel haug med kanadagjess og noen traner. Tranene er helt klart trompetene i orkesteret, men de er litt ustemte.

    På bildet over kan dere også såvidt skimte 2 rådyr helt bakerst mot venstre. I tillegg var det 7-8 svaner her, men de sto så dumt til i forhold til verandaen, så jeg fikk ingen gode bilder av de.

    Det er utrolig morsomt å stå og se på alle disse fuglene, og prøve å få fanget noen bevegelser på bilde:

    Det er ikke like moro å bli vekket av alle disse lydene hver morgen, men jeg vet det er for en kortere periode.

    Videoen under tok jeg i dag. Som dere ser, er det vesentlig mange flere fugler i dag, jeg tror jeg kan telle meg frem til rundt 50 svaner, rundt det samme antallet kanadagjess, og kanskje 20 traner. Det er så gøy at de velger å stoppe her i noen dager!

    Hadde en katt på besøk her også, måtte bare ta den med 🙂 Og ja, det er naboens kyr dere også kan høre i bakgrunnen 🙂

  • En helt vanlig lørdag

    Her kommer et skikkelig bilderas fra min lørdag:

    Våknet litt før klokka 6, her er utsikten fra senga:

    Det var litt lysere på soverommet enn det ser ut som.

    Kom meg opp av senga, dro fra gardinene på det store vinduet, og denne soloppgangen befant seg på utsiden:

    Ingen helgemorgen uten te og litt spill på Facebook:

    Frokost må man også ha, to knekkebrød med makrell i tomat og majones:

    Eileif dro avgårde for å gjøre en del ærender for oss og sammen med min mamma. Jeg ble hjemme med Nairo, og klesvask sto på planen:

    Men selvsagt må jo Nairo ut på tur, her er han veldig klar for akkurat det:

    Det er ikke lange turene jeg går med han, jeg har fremdeles litt smerter i munnen (tannlegetime til mandag). I tillegg har jeg disse smertene i venstre lår og hofte (legetime til tirsdag), men det gjør heldigvis ikke vondt når jeg bare kommer meg opp og i bevegelse. I dag ble det ca 3,5 km til Trestikkehuken:

    Det var nydelig vær i dag!

    Det er ikke mange steder jeg vet om som er så tilgjengelig og så idyllisk som Trestikkehuken:

    Nairo trodde han hørte noe:

    Tok en cache på vei hjem:

    Og titter du nøye etter, kan du se at det står to traner på jordet utenfor huset. De trompeterer noe ekstremt for tiden!

    Krokusen har kommet, og det er de som står helt inne ved husveggen og dermed får minst sol og minst vind som har kommet lengst:

    Klart for enkel og god lørdagsmiddag:

    (kylling, ris og bernaise).

    Og middagen ble fortært mens vi så et par episoder av Monsen, Monsen og Mattis på nett-tv:

    Solnedgang:

    Nairo lurte veldig på om vi skulle finne på noe når vi først var ute på verandaen:

    Det er ikke mye sjokolade jeg spiser for tiden, det gjør fremdeles vondt og faktisk smaker det ikke så godt lenger. Dette var dagens lille bit:

    Så ble det litt mer Monsen, Monsen og Mattis på tv samtidig som jeg strikket og hadde besøk av Nairo i sofaen:

    En times tid med sløving foran pc’en, så er det å stille klokka og komme seg i seng. Fortsatt god helg, alle sammen!

  • En skremmende geocachingopplevelse

    På Erte i Halden ligger det en mengde med cacher. Jeg har funnet mesteparten av de, men noen få gjensto her og der, så etter å ha vært hos veterinæren i går morges, ville jeg gå en runde rundt Lille Erte og få logget tre av cachene.

    Været var nydelig, det var lenge siden jeg hadde vært på Erte, og jeg gledet meg enormt til turen.

    Den første cachen ble logget uten problemer, og ved cache nummer to satt jeg meg ned på en bitteliten stein og tok dette bildet av utsikten:

    Det var ikke lange veien til nummer tre, den siste for dagen, og da jeg lokaliserte gjemmestedet og skulle til å logge, ble jeg oppmerksom på en lyd ikke langt unna. Da jeg titter opp, får jeg se en tiur 4-5 meter fra oss, der vi kom fra, og det første jeg tenkte var: “Oi, så spennende, en tiur!”. Jeg drar opp kameraet fra jakkelomma, knipser noen bilder, og så går realiteten opp for meg. “Shit, en tiur!”.

    Akkurat der vi står er det ganske mye døde greiner på bakken, en god del stubber, og litt gjørmete og våte områder. Tiuren kommer nærmere, jeg tar et par skritt bakover samtidig som jeg prøver å ha en knurrende Nairo bak meg, og dermed ramler jeg på ryggen. Den muligheten benytter selvsagt tiuren seg av, og han gjør et skikkelig fremstøt mot meg. Jeg får tak i en tykk men litt kort grein, klarer å få tiuren på litt avstand samtidig som jeg skriker og prøver å komme meg på beina, noe som ikke er særlig lett når man ligger litt i nedoverbakke og egentlig ikke har noen ledige hender å støtte seg med.

    Nairo hadde nå gått over til å være redd, ganske logisk med tanke på min reaksjon. Samtidig så knurrer han fremdeles en del, men han holder seg takk og pris bak meg, sånn at tiuren konsentrerte seg om meg.

    Jeg fortsatte å prøve å holde fuglen på den avstanden greinen kunne gi meg, noe som egentlig var altfor kort, men jeg fikk aldri tid til å se meg om etter en lengre grein, og jeg hadde aldri hatt tid til å bytte grein heller. Så til en hver tid hadde jeg tiuren kun på maks en meters avstand, og jeg prøvde å holde greinen noenlunde sidelengs mot brystet dens. For selv om jeg var livredd for hvilken skade den kunne gjøre mot Nairo og meg, så klarte jeg ikke tanken på å skade den. Jeg trodde forøvrig at jeg hadde skadet halefjærene hans, men når jeg ser på bildene, ser jeg at de var skadet fra før.

    Etter 8-9 minutter med krigføring, hvor jeg ramlet bakover minst en gang til, bestemte den seg for å trekke seg tilbake oppe på den bittelille kollen dere ser til venstre på det øverste bildet. Jeg returnerte mot cachen, der GPS’en min lå igjen, men innen jeg kom så langt, bestemte tiuren seg for å gjøre nok et forsøk. Greinen hadde jeg fremdeles i hånda, så det var bare å fortsette der vi slapp.

    Nå hadde jeg også begynt å rope på hjelp. Jeg visste at jeg i luftlinje ikke var spesielt langt unna Ertehytta, så jeg håpet inderlig at noen skulle høre meg og komme og hjelpe meg. Jeg var utslitt, jeg var livredd, og jeg bekymret for hvor lenge dette skulle pågå.

    Men etter nye 5-6 minutter fant han ut at det var nok, og trakk seg igjen tilbake, den veien Nairo og jeg kom ifra. Jeg fikk igjen gått tilbake til cachen for å hente tingene mine, og bestemte meg umiddelbart for at planen om å gå rundt Lille Erte ble skrinlagt, nå var det korteste veien opp til Ertehytta og så hovedveien tilbake til parkeringsplassen.

    Vel oppe på hytta var jeg så sliten, så full i adrenalin, så andpusten og så tørst at lykken var stor over at det var lagt ut en vannslange der. Det sto også en vannskål for hunder der, så Nairo fikk slukket tørsten, og jeg slurpet i meg det jeg klarte mens jeg pustet som en blåhval.

    Jeg skalv, hjertet pumpet, og gråten var egentlig ganske nær. Ringte hjem til Eileif, og selv om det selvsagt ikke var mye han kunne gjøre, var det veldig beroligende for meg å bare snakke med han. Samtidig satt jeg selvsagt og tittet etter om tiuren kom etter meg, eller om det dukket opp enda flere tiurer. Greinen hadde jeg ikke sluppet taket i, så den sto lent inntil veggen rett ved siden av meg.

    Jeg gikk strake veien tilbake til bilen, holdt meg mest mulig midt i veien, og blikket sveipet fra side til side hele tiden, spesielt i det området vi tidligere hadde gått inn på stien. Jeg skalv fremdeles, og var rett og slett redd.

    Fikk advart noen turgåere, slik at de ikke gikk inn på samme sti, låste opp bilen, fikk Nairo inn i buret og meg selv inn i førersetet, og først når jeg lukket igjen døra, pustet jeg lettet ut og kom meg hjem.

    Det er litt ironisk at jeg, som har gått hundrevis av turer i forskjellige skogsområder på denne tiden av året i mange år, aldri så mye som har sett snurten av en tiur før. Og når jeg da først får se en, så skal jeg måtte krangle med den i omtrent 15 minutter (jeg tittet på klokka sekunder før jeg oppdaget den, og tittet også på klokka når jeg gikk derfra). Og jeg synes ikke dette var en fantastisk villmarksopplevelse i det hele tatt. Ja, det er stas å ha sett en tiur, men jeg håper jeg aldri noensinne møter på en igjen.

    Så hvordan har jeg det i dag, nøyaktig et døgn etter opplevelsen? Jeg er stiv og støl i nesten hele kroppen. Venstrearmen brukte jeg for å holde Nairo bak meg mest mulig, høyrearmen brukte jeg til å holde greinen og denne 3-4 kilos fuglen unna. Beina brukte jeg jo også en god del, spesielt for å komme meg opp de gangene jeg falt. I tillegg har jeg fått en skikkelig slimete hals etter all skrikinga, det kjennes ut som jeg er forkjøla i halsen og lungene. Og så oppdaget jeg da jeg kom hjem at jeg har mistet den bittelille Leatherman’en min, så hvis noen drister seg til å gå stien helt nedtil Lille Erte og skulle finne den, blir jeg superglad hvis jeg får den tilbake.

    I tillegg kjenner jeg at jeg er redd, og det er vel det som bekymrer meg mest, det andre går jo over. Jeg har ikke lyst til at den møkkafuglen skal få ødelegge gleden min over å gå i skogen, og jeg prøver å si til meg selv at jeg jo tross alt har gått utallige turer uten å møte en tiur før. Og fuglen gjorde jo bare det instinktene hans sa at han skulle gjøre, forsvare området og rypene.

    Så i dag har jeg bedt Eileif om å bli med meg i skogen, og det første jeg skal gjøre når jeg kommer ut av bilen, er å finne en mer passende grein å ta med meg. Så får vi se hvordan det går.

  • Vår julaften

    I år var vi 12 bein her på julaften. Eileif, D, mamma, Nairo og jeg. Mamma hentet D og kom hit tidlig på ettermiddagen, og snart var Eileif og mamma i gang med kalkunmiddagen på kjøkkenet. Og fytterakkern så sulten man blir av å kjenne kalkunlukt fra stekeovnen i nesten 3 timer! Nairo synes også det luktet veldig godt, og selv om han fremdeles ikke er 100 % venner med mamma, så satt han like i nærheten og så så søt ut som bare han kan i håp om å få en smakebit 🙂

    1 251213 241213 Julaften

    Selvsagt fikk han smake 😉

    Vi kan ikke legge gavene under treet før like før vi skal dele de ut, rett og slett fordi vi har en supernysgjerrig hund som ikke går av veien for å ta seg selv til rette under treet. Og når det er mange gaver til han som lukter veldig godt (for han!), er det egentlig ikke noe rart at han vil ha tak i pakkene.

    Som vanlig var det en haug med pakker her. Skulle tro vi var mange fler enn tre voksne, en tenåring og en hund, men jeg må nå si at jeg fremdeles synes det er kjempemoro med masse gaver selv om jeg ikke er noe barn lenger 🙂

    2 251213 241213 JulaftenNairo begynner å bli mer og mer flink til å pakke opp gavene sine selv. Her er det en tennisball som befris fra papiret sitt:

    3 251213 241213 JulaftenDet skal også sies at stort sett er papiret like moro som innholdet 😉

    Normalt kjøper vi ikke leker av stoff eller tau til Nairo, da han virkelig er demolition-dog hvis han får noe sånt. Men jeg håper hele tiden på at han kanskje kan ha skjerpet seg, så jeg kjøpte en tøyleke til han. Og på typisk Nairo-vis måtte denne saken undersøkes ved å “trykke” på den. Det gjør han når vi holder i en ting, og så vil jeg tro han prøver å sjekke konsistensen på tingen ved å trykke snuta på hva det nå er vi holder. Sånn har han alltid gjort, og jeg aner ikke om det er en greie Nairo har, eller om det er typisk lapphundoppførsel. Hvis dere ser nøye på neste bilde, så ser dere at han har litt oppstoppernese, og det får han automatisk når han trykker:

    4 251213 241213 Julaften

    Men nei, Nairo har enda ikke lagt fra seg demolition-tendensene, det ene øret på leka henger allerede på halv tolv.

    Vi brukte et par timer på gaveoppakking, og vi var strålende fornøyde alle 5. Nok en gang blir jeg helt satt ut over hvor mye fint jeg får, og det er like stas å titte over gavene i fred og ro i dag som det var å pakke de ut i går 🙂

    Kom meg i seng en liten stund etter midnatt og sov faktisk helt til halv åtte i dag, det skjer ikke altfor ofte! 🙂

    Selv om dette innlegget skulle handle om vår julaften, så er det tre ting til jeg må ta med. Meisefirkantene har virkelig blitt populære! Det er hovedsaklig meisefuglene som spiser av de, og da kjøttmeisen spesielt. Skjæra har selvsagt også vært innom, og det er også greit.

    5 251213 MeisefirkantNeste gang jeg lager disse skal jeg ha i mer nøtter, og så må jeg finne en annen opphengsvariant da fuglene nå sitter på karusell så snart det blåser bittelitt eller hvis de kommer inn for landing sideveis. De fleste fuglene synes det er greit, men av og til ser jeg en og annen fugl som helt tydelig ikke synes karuseller er noe moro og derfor hopper av.

    Da jeg var ute for å inspisere meisefirkantene i formiddag, kom jeg over denne gule saken 4 meter fra inngangsdøra:

    6 251213 HestehovAltså hallo! Det er 1. juledag!

    Og her ser dere resten av det som var i gavekalenderen fra mamma:

    7 251213 Julekalender fra mamsTo pakker med servietter, årets glassbjelle fra Holmegaard (nå har jeg 12!), magnetnisse, to neglelakker, nisse og til-og-fra-lapper. I tillegg har jeg fått enda mer godis, og så vant jeg kr. 50,- på skrapekalenderen 🙂

    Fortsatt god jul til dere alle sammen, håper dere hadde en koselig feiring i går og at dere tar livet helt med ro i dag 🙂

  • Hjemmelagede meisefirkanter

    Da jeg om tirsdag tørket hundegodis, fant jeg ut at jeg like godt kunne lage fuglemat når jeg først var i gang på kjøkkenet. Jeg skal ikke påberope meg noen som helst ære for hverken innhold eller fremgangsmåte, der sender jeg en stor takk til Kari som flere ganger har skrevet innlegg om laging av fuglemat og som også svarer på alle mine spørsmål.

    Solsikkefrø har vi alltid i hus siden vi mater fuglene fast. I tillegg hadde vi kjøpt inn dette:

    1 211213 171213 Lage fuglegodisFlott, Delfia, hasselnøtter og mandler. I tillegg hadde jeg tenkt å ha i rosiner siden vi ikke har hund som går løs i hagen og det er ytterst få katter innom her, men jeg glemte det.

    Jeg gjorde klar 4 melkekartonger (type stor) som allerede var skyllet og kuttet også til hyssing i passende lengder:

    2 211213 171213 Lage fuglegodisSå satt jeg igang min lille og ganske søte foodprosessor og håpet at den ikke bukket under mens den kuttet mandler og hasselnøtter. Heldigvis er den tøffere enn jeg trodde 🙂

    3 211213 171213 Lage fuglegodisOg fettet satt jeg til smelting på komfyren:

    4 211213 171213 Lage fuglegodisJeg hadde ingen formening om hvor mye nøtteblanding jeg ville trenge, men jeg tok oppi det jeg hadde kuttet opp pluss noen gode never med solsikkefrø og tok så blandingen over i melkekartongene:

    5 211213 171213 Lage fuglegodisOg så var det inn i kjøleskapet med hele brettet.

    Det stivnet ganske fort, men jeg hadde lyst til å henge opp meisefirkantene (kan jo ikke kalle de meiseboller når de er firkantede!) i dagslys mens jeg skulle være hjemme, så de ble stående i kjøleskapet frem til i går. Nå ser det ikke ut som om det var dagslys da jeg tok det neste bildet, men været var grått og blitsen på kameraet måtte på, og da ble det bare sånn. Fire slike henger nå i treet:

    6 211213 201213 Lage fuglegodisDe fuglene som var innom i går var skeptiske til firkantene, de holdt seg til de vanlige solsikkefrøene. Men i dag har jeg sett flere kjøttmeiser som har kost seg, og da blir jeg så glad! Generelt har vi lite fugl her for tiden da det blåser noe veldig. Men jeg stopper opp ved vinduet hver gang jeg går forbi, og håper at fler tar turen etterhvert som vinden roer seg og de skjønner at det som henger i treet er namnam 🙂

  • Storfint besøk

    Noen kilometer nord for oss er det et lite våtmarksområde hvor det hvert år hekker et svanepar og et tranepar. Vi har sett i noen uker at svanene ligger på reiret sitt, men tranene gjemmer seg mer for oss, og vi har ikke helt kontroll på hvor de er. Men i dag fikk vi storfint besøk av en av tranene:

    1 240513 Trane på jordetIkke var den langt ute på jordet heller:

    2 240513 Trane på jordetDen ble skremt da jeg gikk ut for å gjøre noe, men kom litt senere tilbake og landet på jordet mellom oss og den nærmeste naboen, veldig nært veien. Biler er de absolutt ikke redde for! Stas å ha de så nært, selv om de er fryktelig store 😉

  • Merkedager og turer

    I går var det 30 år siden pappa døde. En merkedag jeg helst ville vært foruten, og selv om jeg husker den dagen som om den skulle vært i går, så har jeg jo levd størstedelen av livet mitt uten pappa, og vet liksom ikke om noe annet. Det ble uansett en tur på kirkegården med en bukett røde roser.

    Nairo og jeg gikk så en tur i lysløypa på Høyås. Målet var å finne en cache, og selv om den lå ganske langt borte fra oppgitte koordinater, så fant vi den ettersom noen hadde vært greie og skrevet mer riktige koordinater i sin logg. Denne cachen ble vårt funn nummer 600 og runden var på 7,16 km, så jeg var alt i alt storfornøyd med turen.

    I går fylte den yngste datteren til et vennepar 5 år og i tillegg fyller mannen i huset der år i morgen, så vi startet dagen i dag med å dra på besøk til de. Og Busterine sier sjeldent nei til kos når man kommer dit:

    1 210413 BusterineDe satt opp trampolina i dag, og det synes jentene var toppers! De hoppet og hoppet, og til slutt lo de så mye at de knapt klarte å stå på beina:

    2 210413 A og L på trampolinaKalvingen er i full gang hos de, og her har to av kalvene brutt seg løs, og ligger i låvedøra og nyter sola:

    3 210413 KalverDe har også høns på gården, og ikke lenge etter at jeg tok bildet over av kalvene, så kom den ene kalven rundt hjørnet på låven og “jaget” hønene mens den danset litt, slik bare kalver kan. Veldig synd at jeg ikke fikk knipset bilde akkurat da!

    Da jeg gikk langtur sammen med E om tirsdag, nevnte hun at det skulle gå en merket sti fra Aspedammen til Skårefjell. Jeg har jo vært en del ganger på Skårefjell, men da har jeg gått fra Klepper, noe som innebærer 30 minutters kjøring hjemmefra. Til Aspedammen tar det bare 15-20 minutter, så Eileif og jeg bestemte oss for å se om vi fant denne stien i dag, og det gjorde vi:

    4 210413 KartVeldig enkelt å finne frem til utgangspunktet, vi parkerte rett over jernbanesporet i krysset mellom Aspedammenveien og Ørveien, fulgte så veien bort til venstre og opp den bratte bakken, det er faktisk blåmerket helt fra jernbanen.

    Dette var en kjempefin tur! Blåmerkingen var tidvis veldig bra og tidvis litt dårlig, men stien er så godt oppgått at det var lett å følge den hele veien. Noen bløte partier, men stort sett greit å gå rundt.

    Vi var ikke kommet så langt inn i skogen før vi kom over dette treet:

    5 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenHvem har laget disse hullene? Som dere ser på kartet, er det langt til nærmeste vann, så bever er det vel ikke? Holder hakkespetten på så nært bakken?

    Hele turen går gjennom stort sett åpne partier, med litt skog her og der. Veldig deilig å slippe å krangle med trærne om plassen!

    6 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenStien vi fulgte er en del av Olavsleden:

    7 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenJeg har jo gått deler av Olavsleden fler ganger og på forskjellige steder, jeg bare tenker ikke over at jeg faktisk følger den.

    Vel fremme på Skårefjell måtte jeg som vanlig opp i tårnet for å ta et utsiktsbilde:

    8 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenNesten helt i venstre bildekant, kan dere skimte Nexanstårnet (en liten gråhvit prikk), som utifra ryktene er Norges høyeste bygning, med sine 123,5 meter.

    Utkikkstårnet på Skårefjell har 3 avsatser med bratte tretrapper hele veien opp. Jeg er stolt over at jeg kommer meg til den midterste avsatsen, i dag ble jeg enda mer stolt over at Nairo kom seg opp til den nederste avsatsen og også at han kom seg like hel ned igjen:

    9 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenDette tårnet er relativt nytt. Det gamle tårnet sto på en fjelltopp i nærheten av det nye tårnet, men det er bare morken ved og noen gamle fester i fjellet igjen av det gamle:

    10 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenJeg synes selv at jeg har blitt mer og mer dårlig på å ta interessante bilder på tur. Det blir for det meste bilder av Nairo og av utsikt. Dette tenkte jeg på da vi gikk hjemover, noe som resulterte i at jeg ble litt mer oppmerksom på de mindre tingene vi gikk forbi. Sånn som dette “skjegget”:

    11 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenOg disse snodige “blomstene” jeg antar er rester fra i fjor:

    12 210413 Aspedammen - Skårefjell - AspedammenTuren i dag ble på 8,3 km. Og jeg må bare avslutte dagen med å skryte litt av meg selv, for jeg er superstolt over å kunne si at jeg denne uken har gått 34,6 km! Så langt har jeg ikke gått på én uke siden jeg startet å bruke Endomondo i mai i fjor! Og i tillegg har jeg gått 72,87 km så langt i april, noe som innebærer at denne måneden blir min beste måned noensinne! Nå går jeg ikke tur for å gå lengst mulig, og jeg bruker heller ikke Endomondo for å passe på at jeg får gått lengst mulig, men når jeg først har tilgang til den type informasjon via Endomondo, så må jeg si at jeg blir supermotivert og superstolt over å se sånne resultater 🙂 Nå har jeg bil igjen i noen dager, så da kan det kanskje bli noen fine turer til uka også 🙂

  • Sånn var mars

    For tiden sitter jeg fast her hjemme. Eileif har fått praksisplass og har derfor bilen hver dag, og jeg kommer meg ikke noe sted. Og siden det ikke skjer nevneverdig mye i et gult hus ute på landet, så blir det ikke mye å fortelle om i bloggen. Derfor tenkte jeg at jeg kunne vise dere hvordan min mars har vært de siste årene 🙂

    Vi begynner i 2003, altså 10 år siden! Da var jeg på hytta, og hadde masse besøk av fugler på fuglebrettet rett på utsiden av et vindu:

    1 220313 Mars 2003 Blåmeis

    Hvis jeg ikke tar helt feil, er busken en kaprifol, og den hadde allerede i mars kommet med skudd.

    Så flytter vi oss til mars 2004. Store ting skjedde i nabolaget, vi var i ferd med å få en ny E6 og en ny Svinesundbro:

    2 220313 Mars 2004 Nye Svinesundbroen

    I juni dette året fikk jeg mulighet til å gå opp på buen, og selv om høydeskrekken min stoppet meg fra å komme meg helt på toppen, var det allikevel en storslagen opplevelse! Og i juli heiste de opp midtseksjonen av veien. Da kjørte jeg utom hver morgen før jobb for å ta bilde av hvor langt de hadde kommet, de brukte 3 dager på den prosessen.

    I mars i 2005 var jeg på Nordens Ark:

    3 220313 230305 Nordens Ark

    Nå er det altfor lenge siden jeg var der sist, og jeg savner å gå rundt der nede og titte etter dyrene.

    Mars 2006 var tydeligvis kald, ihvertfall hvis vi skal dømme utifra hvordan Elgåfossen så ut:

    4 220313 Mars 2006 Elgåfossen

    Det er tomt i bildemappa mi for mars 2007, men 22. mars 2008 hadde vi en fabelaktig solnedgang her:

    5 220313 Mars 2008 Solnedgang

    Av og til skulle jeg ønske at jeg virkelig klarte å ta bilder av hvordan naturen nøyaktig ser ut, for jeg synes alltid det går noe tapt på veien mellom virkelighet og minnebrikke.

    28. mars 2009 var det vår her. Krokusen prøvde så godt den kunne å komme seg opp, og dette er fra det bedet med mest skygge:

    6 220313 280309 Krokus

    Rundt denne dato i 2010 var løkblomstene i bedet langs veien på god vei opp:

    7 220313 240310 Løkblomster på vei opp

    Nå har jeg faktisk ikke vært ute og tittet i dette bedet enda i år, men det er snøfritt der, og solen varmer også godt der, så kanskje der er noe på gang?

    I 2011 hadde fokuset skiftet tilbake til hund, og her er et bilde fra den andre dagen vår på valpekurs. Se den bittelille halen! 🙂

    8 220313 230311 Andre dag på valpekurs

    Og i fjor hadde vi en staselig hund som nøt vårsolen ute på nedsiden av verandaen:

    9 220313 200312 Nairo i langline på gårdsplassen

    Nå er det straks helg, og den skal, hvis jeg får bestemme, fylles med litt shopping (mamma har snart bursdag), helst to lange gåturer, og kanskje et cachefunn 🙂