Ikke motivert
Jeg finnes ikke motivert for å blogge for tiden. En ting er at det ikke skjer noe utenom normalen på hverdagene, det er jobb, avslapping og soving som går på repeat hver dag. En annen ting er at jeg blogger for døve ører. Jeg har full forståelse for at det ikke er stort å kommentere på når det egentlig bare går i geocaching en dag i uka, og det er jo ikke så mange av dere som interesserer dere for det, men det er ikke så mange av dere som stikker innom her heller. Et par-tre likes på Facebooksiden til bloggen og så 25-30 besøkende pr innlegg på selve bloggen. Men det er heller ikke så rart at jeg ikke har flere besøkende når jeg ikke skriver noe interessant. En ond sirkel, det der.
Jeg vurderer å gi bloggen et års tid til å leve. Hvis jeg ikke får tilbake skikkelig motivasjon og litt mer respons, har kanskje ikke bloggen livets rett lenger? Blogging er jo ikke populært lenger, men for meg er det ikke noen andre arenaer som er aktuelt for deling. Jeg liker å skrive mye, men jeg personlig hater å lese masse tekst på f.eks. Instagram, det blir altfor smått. På Facebook har man jo bare venner, så der når man ikke ut til andre. Snapchat funker bare for bilder/videoer uten tekst. Og jeg er ikke komfortabel med å bruke video som medium, på f.eks. TikTok eller YouTube. Så hvis bloggen legges ned, blir det slutt på deling.
Uansett, takket være BeReal, blir det jo tatt ihvertfall ett bilde pr dag, så da deler jeg noen av de i dag.
Når man ikke får varsel om dagens BeReal (noe som dessverre skjer meg titt og ofte), må det bli et oppgitt fjes fra senga:
Når det er så kaldt at selv Snapchatkartet skjønner at du fryser:
Det dukker overraskende ofte opp sånne morsomheter på Snapchatkartet, anbefaler å ta en titt innimellom!
Har fortsatt ballonger fra bursdagen min:
BeReal får meg til å ta teite bilder av intetsigende kontorganger:
I dag hadde jeg time hos den vanlige tannlegen min, og jeg ble nesten litt fornærmet av plakaten:
Finnes det noen i det hele tatt som synes det er avslappende å gå til tannlegen?? Jeg må føye til at dagens time var kjapt unnagjort, det var ikke noe vits for han å gjøre noe siden jeg skal til spesialisten om 2 1/2 uke. Men jeg har null hull, og det er alltid positivt!
For å feire en grei tannlegetime og at det er helg, ble det en boks cola:
Nå er det helg, og det er aldri feil! God helg, alle sammen 🥰
8 Comments
Ina Kristine
Jeg koser meg hver gang det kommer et blogg innlegg fra deg. Du er som jeg har sakt før flink til å ta bilder og skrive. Jeg kommer til å savne det hvis du slutter.
Men vi har alle en periode der vi er litt lei. Jeg elsker selv å ta bilder, men innimellom er jeg lei.
Så kjenner følsen. God helg og klem fra Ina
Kjersti
Ina: Det var veldig hyggelig å høre, takk!
Klart man blir lei innimellom, det gjelder jo stort sett alt. Noen ting får man tilbake motivasjonen på, andre ting slutter man med.
Takk det samme!
Tove
Uff da. Håper du finner tilbake motivasjonen. Det blir veldig trist om du “legger ned” bloggen din. Nå er det ikke alt jeg syns er like spennende å lese, men mye er det og jeg får også en god del tips som jeg tar med meg videre. Så vær så snill og fortsett 🙂 Det er jo bare Nøve og deg igjen av de som jeg har fulgt lenge, så du er tydeligvis ikke aleine om å gå lei. Og joda, jeg kjenner litt på det selv at det er ingen som ser det, er det noen vits? Men i motsetning til deg så blogger jeg mest for min egen del. Samtidig som det er veldig morsomt når jeg ser at det har vært “mange” (det er aldri mange innom min side 😉 ) innom og ikke minst kommentarer.
Når det gjelder noe å skrive om, så kommer det jo veldig an på hva man skriver om og hva slags type man er. Noen får jo til de morsomme historiene om en helt alminnelig “filleting”, mens jeg hadde masse å skrive om de første årene til Barfi, da var jo alt nytt. Og det var da jeg begynte å blogge. Nå har det gått over til å kun skrive om turer og de har det heller ikke vært så mange av og i tillegg så har jeg ofte gått og blogget om dem før. Jeg ser du har atskillig mer å bidra med. Håper motivasjonen kommer tilbake, husk bare på hvordan det gikk med cachingen din. Du var vel litt lei der også for en del år tilbake.
Tannlege, helt enig, dit går jeg kun fordi jeg vet det kommer til å bli verre hvis jeg ikke går dit.
God helg 🙂
Kjersti
Tove: Takk, det var veldig koselig å høre!
Jeg har jo ikke lyst til å legge ned, men når det blir en kamp for å få ut et eneste blogginnlegg, da er det liksom ikke moro lenger. Jeg håper jo at det endrer seg, for denne bloggen har vært med meg gjennom så utrolig mye, og jeg koser meg med å gå tilbake og se.
Jeg er ikke i stand til å finne på noe moro av filleting. Og som jeg skrev, så er hverdagene mine 99 % like hverandre, det kommer det ikke noe moro eller interessant ut av. Det er enklest å blogge i ferier, for da skjer det som regel masse, akkurat som du sier om de første årene med Barfi.
Ja, cachegleden kom tilbake etter det elendige året med 77 funn totalt. Så jeg vet jo at det kan snu 😊
God helg! 🥰
Tove
Nei, tror nok verken du eller jeg greier å skrive noe morsomt om “filleting” så det får de få som greier det, ta seg av. Så får vi heller nøye oss med å skrive når det er noe å skrive om 🙂
Kjersti
Tove: Du har så rett, så rett 😊 For min del tror jeg kanskje noe av hemmeligheten ligger akkurat der; å skrive når det er noe å skrive om. Jeg har i mange år gått inn for å skrive minst 10 innlegg pr måned, så jeg har kanskje gjort det mer til MÅ enn VIL/HAR LYST. Men så kjenner jeg at det kan blir vanskelig å slippe den vanen 🤪
boerboelheidi
Å kommentere på blogg tror jeg blir mer og mer sjelden, selv om folk leser. Jeg får med de fleste innleggene dine, selv om det ikke blir akkurat når de blir lagt ut. Noen ganger tenker jeg at “det” må jeg kommentere på, men ikke akkurat da, og så går det i glemmeboka på en måte.
Jeg skriver så sjelden blogginnlegg selv nå at det er nesten så jeg har sluttet. Jeg har lyst til å fortsette, men så blir det ikke til at jeg setter meg ned og fullfører et innlegg. Tror ikke jeg kommer tilbake dit jeg var med antall blogginnlegg, men tar det mer som det kommer. Kommer det et innlegg, så gjør det det. Jeg bruker kanskje instagram og snap noe mer, veldig lav terskel for å legge ut ting på snap, spesielt av kirker i perioder 🤣
Tror du er inne på noe av “problemet” selv hos deg, skrive når man har lyst, ikke fordi man må. Og man trenger kanskje ikke skrive så mye hver gang heller, et bilde og en setning eller to om noe fint, morsomt, spennende, uventet som skjedde? Lurer på om du ikke har gjort noe lignende før forresten, eller husker jeg feil?
Kjersti
Heidi: Folk har blitt så vant til at man kan trykke liker/hjerte, det tror jeg er hovedårsaken til at folk ikke kommenterer noe særlig lenger. Gjelder ikke bare blogger.
Siden jeg liker å skrive mye, så blir både Insta og Snap “feil” på en måte. Og det er derfor jeg også er dårlig på å legge ut korte innlegg på bloggen, det må liksom være med mer tekst. Men jo, du har rett, hverdagssmil var en sånn serie hvor jeg la ut småting. Problemet med den serien var at det ikke var lett å få tatt bilde av disse små øyeblikkene, og et blogginnlegg uten bilder er jo ikke interessant for noen.