Julegave- og bursdagsgavetur til Oslo

Jeg valgte å slå sammen fjorårets julegavetur og årets bursdagsgavetur til Cecilie, for siden hun fyller rundt tall, hadde jeg lyst til å gjøre noe litt større ut av dagen. Det er ennå noen dager til hun fyller år, men at vi begge kunne i går OG det jeg måtte bestille tid til hadde en av to mulige datoer i går, var et virkelig lykketreff! Så jeg møtte opp hos Cecilie litt før kl. 10 i går med en aldri så liten gave, pluss det første av det dagen skulle inneholde, nemlig fokus på mat (og drikke):

Med god hjelp fra Eileif hadde jeg laget agurksushi, som består av lange agurkskiver (som er godt tørket av mellom tørkepapir, gjenta gjerne den prosessen flere ganger), Philadelphia naturell (smurt på agurkskrivene etter at de har blitt lagt ut, overlappende hverandre), røkelaks, og skiver med avokado (skjær de gjerne i mindre biter enn båter), og så blir alt rullet sammen. Dette var kjempegodt!

Jeg hadde også kjøpt med litt bil-gjærbakst, men det orket vi ikke på den halvannen times lange turen til Oslo. Cecilie visste ikke at vi skulle til Oslo før vi faktisk var der, men hun hadde sine mistanker.

Vi var ute i god tid, så vi rakk å gå gjennom både Byporten (hvor jeg shoppet litt på Lush) og Arkaden, pluss et par butikker i Karl Johan, før vi tuslet til dagens stoppested, nemlig The Mini Bottle Gallery:

Dette er etter sigende verdens største samling av miniatyrflasker, og jeg tviler ikke på det, selv om jeg (ennå) ikke har funnet noe som verifiserer rekorden. Men vi var klare som egg for å utforske museet:

Og det var imponerende, ingen tvil! Det var flasker absolutt over alt, og selv om det er miniatyrflaskene som er i fokus, var det også mulig å gå inn i en vodkaflaske:

Det var en samling av Coca Cola-flasker:

Det var veldig mange vakre flasker, blant annet denne:

Og det var ikke mindre enn tre etasjer å gå gjennom, hvor man kunne skli ned til kjelleretasjen:

Herlighet, som det kilte i magen! 😂

Vi hadde ihvertfall ett sånt horn hjemme da jeg var liten, om ikke flere:

Aner ikke om mamma har den/de fremdeles, eller hvor de nå har blitt av.

Og selv toalettet var imponerende, dog ikke med særlig mange flasker, men av helt andre grunner:

Deilig prangende i knall rosa, og overdådig pyntet med kandelabre, krystallkrone, nødvendigheter og BH’er i alle farger, størrelser og fasonger. Moro!

Men, tro det eller ei, det var ikke miniatyrflaskene som var den egentlige årsaken til at vi var akkurat der, det var at vi skulle på sjokoladesmaking, og dette ble tilfeldigvis holdt i lokalene til galleriet. Vigdis Rosenkilde har en enorm lidenskap for faget sitt, og det skinte gjennom fra start til slutt på det halvannen time lange kurset, og det anbefales på det sterkeste! Jeg ble såpass dratt inn i alt hun fortalte at jeg helt glemte å ta bilder etter at hun startet, jeg fikk kun tatt bilde av arket med smaksprøver:

Jeg er ikke kjempeglad i veldig mørk sjokolade, men det var spennende å kjenne forskjellen på smakene, og ingen av disse sjokoladene er tilsatt noe (bortsett fra to), forskjellen i smakene kommer kun fra forskjeller i produksjonsprosessen, helt fra start til slutt. De to som var tilsatt noe, er nummer 9 og 14 på arket over, og det var de to jeg kjøpte med meg en plate av hver hjem. Nummer 9 er tilsatt quinoa, nummer 14 er tilsatt kakaonibs (grovknuste kakaobønner), og alle sjokoladene hennes er produsert med fokus på bærekraft og etisk handel. I tillegg skal alle sjokoladene nytes i små biter, dette er ikke noe du dytter i munnen fordi du har lyst på sukker 😉

Når kurset var ferdig, fikk Cecilie valget på hvor vi skulle spise middag. Jeg hadde Jaipur og Mathallen som forslag, hun valgte Jaipur. Ikke noe dumt valg, maten var kjempegod sist vi spiste der, og det var den jaggu i går også. Jeg elsker disse papadamene:

Kunne faktisk spist meg mett på bare disse, men her er det jeg faktisk bestilte:

Garlic scampi til forrett, mango biff til hovedrett sammen med garlic nan, og tre sorbeter til dessert. Namnamnam!!!

Så var vi egentlig ferdige for dagen, men siden jeg aldri har vært på Starbucks før, valgte vi å gå bortom Oslo City. Og da fikk vi også tittet litt til i butikker, jeg fant en liten veske på Accessorize i en helt vidunderlig petrolfarge, men jeg har ikke det minste behov for en slik veske, så den ble ikke med meg hjem. Men jeg har ikke helt klart å få den ut av hodet…

Uansett, Starbucks ble det, og siden jeg ikke liker kaffe og er ganske sær når det gjelder te, endte jeg opp med kakao med krem imens Cecilie kjøpte en eller annen kaffevariant:

Kakaoen var ikke noe å skryte av, så enten må jeg finne en Starbucks med bedre utvalg, eller så må jeg lære meg å drikke kaffe, ELLER så kan jeg bare styre unna Starbucks heretter. Men artig å ha prøvd.

Jeg var hjemme sånn omtrent 12 timer etter at jeg dro hjemmefra, sånn godt sliten etter en utrolig fin dag som ble enda mer vellykket enn jeg hadde håpet. Konstant skravling, utrolig spesielt og moro museumsbesøk, et ekstremt interessant sjokoladekurs og veldig god mat. Men aller viktigst: superduperkoselig å tilbringe tid sammen ei av mine aller beste venninner, og å få feiret henne på en god måte enda en gang (Grillkløverkvelden for en uke siden var første feiring).

2 Comments

  • Tove

    Dette må være den perfekte gave 🙂
    Selv om jeg handler en del på Starbucks så tror jeg at du kan slå deg til ro med at den kjeden er oppskrytt.

    • Kjersti

      Tove: Det ble veldig vellykket, så jeg traff blink denne gangen også 🙂
      Jeg tror kanskje det kan være mer interessant for de som vil prøve ut forskjellige smaker i kaffen, men når man ikke drikker kaffe og helst vil lage teen sin selv, var det ikke stort å velge mellom. Men jeg synes liksom alle amerikanere skryter så mye av Starbucks, så jeg håper jo det kan finnes andre alternative ting å kjøpe i andre filialer.

Det er så koselig å få kommentarer, så legg gjerne igjen noen ord :)

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.