Litt av Vitingeleden

Fram til for halvannet år siden visste jeg ikke at det fantes noe som het Vitingeleden. Men da ble det sluppet 6 cacher langs denne leden (stien), og i går tok jeg med meg Nairo dit for å ta noen av cachene.

Vi parkerte ved oppgitte parkeringskoordinater mellom #5 og 6, og så bestemte jeg meg for å gå opp til #4 og så ta #5 på vei tilbake. Og for en tur! Skikkelig vill natur hvor stien følger tett inntil elven (og til tider nesten uti elven) hele veien. Godt merket og det er lagt ut togskinner på de våteste stedene, men med den milde og til tider våte vinteren vi har hatt og har, var det flere steder elven gikk over stien.

Dette er altså ingen “søndagstur” på stier du finner i lysløyper og andre populære turområder, men allikevel en tur jeg anbefaler, selv om jeg bare har gått litt av den. Det er masse å se på hele veien, samtidig som du må konsentrere deg om hvor du setter beina. Det er selvsagt en bonus for meg at det er cacher der, ellers hadde jeg vel aldri gått der, men du finner uansett frem selv uten cacher.

Et aldri så lite stryk:

Nairo var fornøyd med å være på tur i går, men jeg tror han synes elva bråkte noe forferdelig:

Noen strekninger var ganske rette, og da fikk vi god oversikt nedover:

Her er et eksempel på togskinner:

Alt vannet gjorde også store deler av stien ganske gjørmete, så jeg anbefaler gode støvler på denne turen.

Fluffbutt’en i kjent stil:

Bak i bildet over ser dere litt av rekkverkene som var satt opp her og der. Jeg ville ikke stole 100 % på de, noen var ganske lealøse, men det er jo greit å vite hvor man skal være ekstra forsiktig med hvor man setter beina.

Nok et eksempel på rekkverk/sperrebånd og togskinner:

Ett sted skulle vi forbi et “levende” hinder:

Treet hadde falt over stien, og toppen av treet gynget i strømningene i vannet. Litt skummelt og veldig spennende!

Tilbake til bilen, og da var det bare noe over 400 meter i luftlinje til #6, men jeg kjente at jeg ikke hadde det minste lyst til å gå. Så vi kjørte så nært vi kunne komme, og jeg lot Nairo sitte igjen i bilen og gikk de litt over 100 meterne. Her gikk ikke stien helt inntil elva, men det var bratt nedover og mye gjørme, så jeg var glad Nairo ikke var med. Fant cachen der, og fikk opp pulsen til maks på vei opp igjen :p

En veldig interessant tur, og jeg gleder meg faktisk til å ta de 3 andre i trailen.