• Høyt og lavt i Strömstad

    Til tross for at det var fredag den 13. om fredag, så fikk vi sol:

    Er det noe vi ikke har vært bortskjemte med i vinter, så er det sol. Så det var et kjærkomment syn!

    I går trengte jeg 5 funn. Ville være hjemme til kl. 12 for å se på OL, så jeg bestemte meg for å dra til Strömstad. Tok en cache på veien som jeg heldigvis akkurat rakk opp til. Så ble det en liten gåtur:

    Til en liten topp veldig høyt oppe med vakker utsikt:

    Koordinatene pekte litt for langt ute på kanten til at jeg synes det var ok med tanke på både snø og is, og at jeg ikke så hva som var under der jeg satt beina. Og det var fryktelig langt ned! Holdt meg godt inne på kanten og leste noen logger, og fant ut at jeg kunne lete litt inne på fjellknausen, og der fant jeg heldigvis boksen.

    Hadde en lab-runde som mulig reserve for de resterende 3 funnene jeg trengte, men valgte å lete etter en letterbox først. Nå sto det i loggene at den var veldig godt gjemt, så jeg hadde ikke store forhåpninger om å finne den, spesielt med all snøen. Og sånn ble det, ikke noe funn der. Så da gikk jeg for 3 lab’er like ved Strömstad Spa, og fikk dermed vært helt nede på havnivå:

    Måtte hoppe over det ene punktet, men fikk de tre jeg trengte, og dermed var dagens 5 funn i boks.

    Litt smågodt ble med hjem, og full tank på bilen:

    Går an å fylle til de prisene, selv når man beregner kursen!

    Resten av helgen har egentlig bare gått med til OL-titting og Mesternes mester, pluss strikking. Neste uke blir en stille uke på begge jobbene, siden det er vinterferie. Skal prøve å ikke tenke for mye på at det kunne vært fint å ha ferie selv 😉

  • Husjubileum og helgesysler

    I går var det 20 år siden jeg overtok/kjøpte/fikk nøklene til huset! 20! Herlighet, så fort tiden har gått! Husker det som det var i går, da de tidligere eierne gikk ut av huset, satt jeg meg ned på peiskanten og gråt. Både av glede og litt av redsel, jeg var huseier!

    Dette bildet ble tatt en måneds tid senere, min første vinter og jul i eget hus:

    Så gjenstår det å se om det blir 20 år til her.

    Det skulle være CITO og event i Strömstad i går, så jeg tok turen. Stoppet først for å fylle bensin, og så stakk jeg innom kjøpesenteret i Strömstad sentrum en kjapp tur. På Normal fant jeg et sukkertøy jeg ikke har sett på nesten 30 år! Litt bakgrunnshistorie: den første bilen min var en VW Polo. Da jeg studerte engelsk, hadde vi et to ukers studieopphold i York i England, og i en kiosk/liten dagligvarehandel der fant jeg et sukkertøy som het Polo, så det måtte jeg jo bare kjøpe. I går fant jeg det igjen på Normal:

    Kan ikke si jeg synes de var kjempegode den gangen, ikke som jeg kan huske, men for meg er dette en mer morsom greie enn noe jeg kjøper for smak.

    CITO og event gikk smertefritt (som vanlig), og så det ble publisert 5 nye tradisjonelle cacher som jeg ble med og tok event-FTF på. Dermed ble 7 kjappe funn på en fin lørdags ettermiddag.

    Sov litt for lenge (til meg å være) i morges, så dagen i dag har vært ekstra sløv. Men jeg har fått tatt en skikkelig opprydning i beholdningen av stearinlys og telys, det trengtes! Måtte bytte om på et par skuffer på kjøkkenet, så da fikk jeg, med god hjelp av Eileif, ryddet i bæreposeskuffen også. Det er sånne småjobber som egentlig ikke er synlige, men som er så godt å gjøre innimellom.

    Har også innviet hettegenseren jeg kjøpte i Edinburgh:

    Det var som å ta på seg en varm klem ❤️

  • Funn nr. 8000 på Maze i Uppsala

    Det er total galskap å stå opp og sette seg i bilen så tidlig som dette:

    for å alene kjøre 45 mil mer eller mindre tvers gjennom Sverge for å cache. Men det gjorde jeg i går. Tullete, vettu!

    Målet var GPS Maze og Block Party i Uppsala, og hovedmålet var å få tatt funn nummer 8000 på Maze-cachen. Jeg har jo et ønske om å ta forskjellige cachetyper på milepælene, og så lenge turen til Hadeland for 2 uker siden (er det bare to uker siden? Føles som en evighet) var så innbringende i antall funn, var det liten tvil om at jeg ville prøve å få dette ønsket oppfylt. Og siden hverken Lisa eller Raymond hadde anledning til å være med, valgte jeg å dra alene for å kunne styre tiden min selv.

    5 1/2 times kjøring en vei uten stopp. Men å ikke stoppe var totalt uaktuelt, måtte ha noen pauser. Så da ble det tre cacher på vei bort. Den første var en virtuell ved Strömsholm kanal, et langt område med mange små sluser:

    Et par bilder måtte tas for å få logget cachen, dette var et av de:

    Den andre var ved Anundshög, Sveriges største gravhaug. Det var mulig å gå opp på haugen, så da gjorde jeg det. Nydelig utsikt over steinsettinger:

    Og her ser dere haugen i bakgrunnen, den er ca 9 meter høy og rundt 65 meter i diameter, omtrent det samme som Jellhaugen her i Halden:

    Siste stopp før Uppsala var ved Litslena kirke:

    Inngangsporten var vel så imporende som kirken!

    Mye av grunnen for at jeg valgte disse stoppene, var fordi de ligger i forskjellige kommuner. For jeg ville jo prøve å sanke litt kommuner når jeg først skulle i et område jeg ikke har vært før.

    Så fant jeg parkering i et parkeringshus i Uppsala sentrum, og gikk den halvtimen det tok til der Maze’n skulle være. Da ble det ett funn på utsiden, før det bare var å stille seg i kø:

    Og etter å ha kjørt i over 6 timer, hvorav de første par timene var i regn og mørke, og så gått i en halvtime, var det faktisk helt greit å bare stå stille. Været var veldig bra der borte, med 20 grader og lettskyet, glad det ikke var regn!

    En Maze er rett og slett en utstilling som forteller om geocachingens historie. I tillegg hadde de 10 lab’er der inne av den gode, gamle sorten, der man må gjøre oppgaver for å få koden for å logge hver enkelt punkt. Og for meg var det lab’ene som var mer interessant enn selve Maze’n, men uansett hvordan vi vender og vrir på det, så var det Maze’n som ble mitt funn nummer 8000:

    Så fornøyd:

    Det var ikke helt meningen at det skulle se ut som om lynet på hodet til Signal kommer ut fra mitt hode, men men 😂 Var så mye folk der, så bildet måtte tas fort og gæli 😄

    Planen min var å cache mellom Maze og Block Party, men siden det var mer kø enn jeg hadde regnet med på Maze, fikk jeg ikke tid til stort. Så det ble rask gange fra Maze, der jeg blant annet gikk forbi denne skulpturen:

    Uansett hvor lenge jeg ser på den, klarer jeg ikke forstå hva det skal være. Gjetter på at den er laget utifra en barnetegning.

    Jeg hadde bestemt meg for å ta den virtuelle på Uppsala slott, så da gikk jeg dit før Block Party:

    Ligna ikke mye på et slott sånn som vi ser for oss et slott (det gjør forøvrig ikke slottet i Oslo heller), men fargen var kul! Og så var det en nydelig utsikt over et fantastisk parkområde:

    Så var det Block Party, og det ble en kort affære for min del. Inn, gå en runde, signere loggboka og ut igjen:

    Tok en cache på vei til bilen, og tok meg en 5 minutters pustepause på utsiden av parkeringshuset, ved disse merkelige skulpturene:

    Gikk til den etasjen jeg var sikker på at jeg hadde parkert bilen i, men fant den ikke…da begynte panikken å bre seg. Jeg visste at jeg hadde satt igang EasyPark, og at jeg også hadde utvidet tiden da jeg skjønte jeg kom til å bli litt sen, men begynte å lure på om jeg hadde oversett et skilt med reservert eller noe…tenk å bli stående i Uppsala uten bil! Men jeg måtte jo sjekke neste etasje også, før jeg begynte å ringe rundt, og der sto den heldigvis!

    Det ble 10 stopp på vei hjem for å samle kommuner. En av de var ved Ramsta kirke:

    Her rakk jeg ikke opp til cachen, men heldigvis har jeg en liten gripeklo-lignende ting i bilen som var helt perfekt akkurat da.

    Og så var jeg veldig glad da jeg så at en av cachene jeg hadde planlagt lå ved butikker, for da var det veldig nødvendig med en aldri så liten stopp i et lite hvitt rom som ikke hadde hjerte på døra 🤪

    Siste cachestopp for dagen var litt før kl. 21, og så var det 3 timers kjøring hjem. I mørket, og i regn igjen. Fryktelig slitsomt, så jeg tok en 2 minutters stopp i Ed hvor jeg enkelt og greit gikk rundt bilen, bare for å få strukket på beina og få litt frisk luft. Og så var jeg hjemme:

    Ville jeg gjort det igjen? Nei, jeg tror ikke det. Ren kjøretid tur/retur uten stopp ville vært 11 timer, og det er i overkant langt for en dagstur. Angrer jeg? Egentlig ikke. Jeg har ingen problem med å tilbringe tid alene, men akkurat på en sånn tur hadde det vært greit med selskap. Men jeg er uansett stolt over å ha gjort det alene, og så er jeg veldig fornøyd med å ha fått en sjelden cachetype som funn på et rundt tall.

    Fasit for dagen ble 29 funn: 13 tradisjonelle, 10 lab’er, 4 virtuelle, 1 Maze og 1 Block Party. Planen var mer caching i Uppsala sentrum, men tiden strakk ikke til. Misforstå meg rett, jeg er kjempefornøyd med fangsten, og også kjempefornøyd med alle de nye kommunene jeg fikk, så jeg har ingenting å klage på. Nå må jeg bare få kvittet meg med såre føtter før jeg drar ut på nye eventyr om en uke!

  • CITO, event og event-FTF’er i Strömstad

    I ettermiddag skulle det være CITO og event i Strömstad, med lovnader om cacheslipp. Jeg valgte å ta meg en tur, til tross for 31(!) grader. Heldigvis var det skygge og bittelitt vind, så det føltes greit så lenge man holdt seg borte fra sola.

    Fin eventplass med lite søppel:

    Så vidt jeg kan forstå, er dette klokketårnet til gravlunden:

    Saga, Lisa og Raymond kom også:

    Og jeg fikk blomst av Saga:

    Cachene som ble sluppet hadde veldig fine D/T’er, den første krevde ordentlig klatreutstyr:

    Jeg er bare takknemlig for at jeg kan få logget sånne cacher ved hjelp av andre! De tre andre cachene som ble sluppet hadde også fine D/T’er, og vi tok de i samlet flokk. To av de krevde fiskestang.

    Totalt ble det 6 funn: 3 tradisjonelle (alle event-FTF), 1 letterbox (event-FTF), 1 CITO og 1 event. Slettes ikke dårlig på en søndag ettermiddag!

    Comments Off on CITO, event og event-FTF’er i Strömstad
  • Min første tur til Koster

    Rett etter at middagen var spist i går, spurte Lisa om Raymond og jeg ville være med ut på Koster. De to har tatt de fleste cachene der ute, jeg har aldri vært der før. Og selv om det var meldt regn og turen innebar at jeg måtte ut i ferje, tenkte jeg at joda, jeg har jo ferie og jeg kan være spontan, så jeg ble med. Det ble plutselig litt hektisk da, måtte skynde meg sånn at vi skulle rekke riktig ferje.

    Da vi fikk satt oss ned på ferja begynte jeg å lure på hva i alle dager jeg hadde sagt ja til, ferjetur og kveldscaching!

    Men turen ut gikk overraskende bra, og så var det bare å sette igang letingen etter cacher. Den første vi stoppet ved tok Raymond og Lisa for et par uker siden, men nå var den ikke å finne. Første DNF. Tuslet videre mot en cache Lisa hadde funnet for en del år siden, og det var mye fint å se på på veien:

    Hav er jo aldri feil:

    Men nei, det ble en DNF der også. Trøttsomt!

    Så var det videre til kveldens tredje cache, og da bar det oppover:

    Og litt bortover:

    Og den cachen var heldigvis lett å finne, så da ble vi glade:

    Og jo, det regnet hele tiden i varierende styrke, men det ble heldigvis ikke noen syndeflod.

    Lisa har jo ikke ferie ennå, så at hun ville rekke neste båt tilbake til fastlandet er fullt forståelig. Dermed ble det et par kilometer-ish med skikkelig tempogåing, der jeg, som alltid, dannet baktroppen. Fikk øye på denne bygningen, og skjønte ikke hva den gjorde omtrent i ingenmannsland:

    Helt til jeg snudde på hodet og fikk se dette:

    Da humret jeg for meg selv, for hetta på regnjakka er altså så stor at jeg kun ser det som er rett foran meg 😂

    Vi rakk rett ferje, og jeg var hjemme ved 2230-tiden, ca 5 timer etter at jeg dro. Dagens cachefangst var ikke noe å skryte av: 2 DNF’er og 1 funn, alle tradisjonelle. Så da får jeg nok ta meg noen flere turer til Koster, for nå har jeg sett at jeg overlever ferja (ihvertfall når det er stille sjø, selv om jeg ble småkvalm på turen tilbake), og det er massevis med cacher å ta av der ute.

    Comments Off on Min første tur til Koster
  • Tilbake på Hamburgö

    Alle fire dro tilbake til Hamburgö i går, i strålende sommersol og 24 grader. Legg til litt vind, og vi kjente aldri at det var 24 grader! Men varmt var det, og det var hav og svaberg så langt øyet kunne se, pluss søte små samfunn i hver sin lille vik.

    På tur nedover:

    Idyll:

    Men det fristet ikke å bade. Altfor kaldt i vannet, og altfor mange maneter:

    Men Lisa vasset på stranda:

    Det ble for det meste gåing hit og dit, for det var ikke lett å finne parkeringsplasser. Et par steder parkerte vi vel ikke helt stuerent, men det funket. Og så var det en cache vi ikke fant, og ihvertfall en vi ikke fant rett vei til. Sånt skjer når det er snakk om svaberg med raviner. Men vi fant myrull:

    Og den obligatoriske selfien ble tatt:

    På en liten benk ble lunsjen spist, og benken hadde den søteste detaljen:

    Og den fineste utsikten:

    Saga skrubbet seg litt opp, og plaster ordner som kjent det meste. Nå hadde jeg bare gnagsårplaster, men det funket veldig bra, for det var fascinerende å kunne se blodet gjennom plasteret:

    Vi parkerte nede ved ferjeleiet for en liten pause og for å gruble på hva neste stopp skulle være. Da disket Lisa opp med bløtkake!

    For om fredag var hun ferdig med sin andre utdannelse på 3 år, og i dag har hun bursdag, så begge deler måtte jo feires! Gratulerer med begge deler, Lisa! 💜

    Vi bestemte oss for å ta en multi på fastlandet. Vi var ikke helt siker på om vi fant de tallene vi trengte, men differansen i meter på de tallene vi trodde det var og de tallene det kunne være var så liten at vi gikk i riktig retning uansett. Og vel fremme ble vi belønnet med en fin liten grotte:

    Den var dagens høydepunkt for min del!

    Jeg trengte 8 funn, men hadde bare 6 så langt. Så da vi bestemte oss for å sette snuta hjemover, stoppet vi ved en lab jeg ikke har tatt, og etter 3 minutter var 2 av punktene logget, og dagens fangst ble 1 DNF og 8 funn: 4 tradisjonelle, 2 lab’er 1 mystery og 1 multi. Og masse sol og dermed farge på overkroppen. Beina er like kritthvite som vanlig 😣

    Siste stopp var Tanum shoppingsenter og BurgerKing. Dagens bursdagsbarn feiret på forhånd:

    Godt med mat, og godt å komme hjem etter en lang dag i varmen. Tror jeg sier meg ferdig med Hamburgö nå, kroppen min klarer ikke de lange avstandene med opp og ned og frem og tilbake på svaberg, når man ikke får parkert noe nærmere. Men det er mange andre øyer å ta av på den svenske vestkysten!

    Comments Off on Tilbake på Hamburgö
  • En heldag i Lysekil

    Vi skulle møtes hos Lisa i går, men først trengte jeg å fylle bensin. Og når man først skal over grensa, så fyller man bensin der, det er det ingen tvil om! Men selv om prisen er deilig lav, så er det enda mer tilfredsstillende å fylle for et rundt beløp:

    Så stablet vi oss i bilen og kjørte sørvest:

    Vi hadde ikke noen konkrete planer om hvilke cacher vi skulle ta, bare noen ønsker, men vi skulle heller se an parkeringsmuligheter og terreng og stier. Og alt så klart på Sagas premisser.

    Hun fant en av de første cachene, med god hjelp fra sin mor:

    Lysekil ligger (for de som ikke vet det) ved havet, og ved havet vokser disse blomstene:

    De er altså så vakre, og betyr sommer for meg!

    En av cachene vi skulle ta var en Earth, og jeg gikk direkte dit imens de andre tre tok en omvei. Dermed fikk Lisa tatt dette bildet:

    Veldig fint lite sted å studere geologien vi skulle gi svar på imens jeg fikk i meg et par biter av baguetten min.

    Denne steinformasjonen var også fin:

    Små bein blir trøtte innimellom, så da er det godt å kunne bruke mamma som hest:

    Raymond så en liten øy han ville ut på, og dermed var de tre der ute:

    Og ingen ble bløte, da… Men litt senere skulle Saga balansere på noen steiner i en vanndam, og når en av steinene viste seg å ikke ligge helt stille da hun tro på den, ble hun brått bløt i beina. Ingen gråt, bare latter 🥰

    Hav, altså:

    Og enda litt mer hav:

    Det gikk ganske rett ned på utsiden av rekkverket bak det lille huset, men høydeskrekken min slo ikke inn. Herlig!

    Fluffy strå:

    Sprekker i svaberget måtte undersøkes, først av mor og datter på den ene siden:

    Og så Raymond og Saga på den andre siden:

    Cachene gikk unna, og etter endt gåtur på rett i underkant av 5 km, satt vi oss i bilen og kjørte inn til sentrum. Der fant vi blant annet dette trange smuget:

    Antar det ikke er så stor forskjell på sørlandet i Norge og vestkysten i Sverige, for bildet over kunne vært tatt begge steder.

    Den ene labrunden vi tok, førte oss til dette huset:

    Så staselig! Et kjapt googlesøk forteller at det ble bygget i 1898/1899, og består nå av leiligheter.

    En annen staselig bygning i Lysekil er kirken:

    Bygget i granitt rundt 1900, og er den største i Bohuslän med plass til 800 personer (det bor ca 7500 mennesker i byen).

    Ikke langt fra kirken står dette utkikkstårnet:

    Som dere ser er det ikke særlig høyt, men allikevel ble jeg overrasket over at høydeskrekken min ikke slo inn. Om jeg tror jeg er kurert? På ingen måte 😂

    Utsikten der oppe var formidabel:

    Siste stopp for dagen var i en lekepark, så Saga skulle få brukt litt mer energi. Der hadde de kirsebærtrær i full blomst:

    Og bed som lyste i blått av forglemmegei:

    Saga var ikke spesielt interessert i å sitte pent i den store stolen:

    Så da gikk vi til nærmeste butikk og fikk oss is, alle fire. En stopp til ble det på vei hjem, og rundt regnet 9 timer etter at jeg dro hjemmefra, var jeg tilbake i garasjen. Strålende fornøyd etter nok en herlig dag, og med litt farge i både ansiktet og på armene. Det ble 21 funn: 10 lab’er, 8 tradisjonelle, 1 Earth, 1 wherigo og 1 mystery, moro å få 5 forskjellige cachetyper på et såpass lite sted som Lysekil.

  • Malmön på svenske vestkysten

    Fridag i går, så klart den dagen skulle brukes til caching! Både Raymond og Lisa hadde mulighet til å være med, og vi satt kursen mot Malmön, på den svenske vestkysten. Men det ble så klart noen stopp underveis, blant annet ved Bärfendals kyrka, hvor jeg hadde en DNF for noen år siden:

    Etter noen stopp til var vi fremme ved ferjeleiet, og selv om ferja da var på andre siden, tok det ikke mange minuttene før den var over hos oss:

    Jeg rakk også å finne noen veldig fine blomster før ferja var over hos oss:

    Turen over tar bare 10 minutter, og de 10 minuttene ble for vår del brukt til intens leting etter hint til en cache. Heldigvis fant vi det et par minutter før vi la til land, hurra!

    Vi hadde egentlig ikke noe klar plan for hvilke cacher vi ville ta på øya bortsett fra den vi fant hintet til på båten og en earth. Så da ble det litt kjøring og en del gåing, og vi gikk forbi denne utsmykningen:

    Det ble mye hav i går:

    Og på vei ut til earthcachen gikk vi forbi denne kirkegården:

    Det må være en av de mest idylliske plasseringene av en kirkegård jeg noensinne har sett!

    Så kom vi frem til Pärlan, der earthcachen var:

    Dette fenomenet kalles en tombolo, og det er altså så fascinerende! Dagens selfie ble tatt her:

    Og vi fikk også sett den ovenfra:

    Det var helt naturlig å ta dagens pause her, nydelige kanelsnurrer:

    Ferden gikk videre over svaberg, med utsikt til grønt vann:

    Og litt innom skog, hvor Lisa synes det var like greit å sette seg ned:

    Så tilbake til hav igjen:

    På en av de siste cachene for dagen var Raymond overbevist om at cachen var inni dette krattet:

    Joda, han står inni der et sted. Det han ikke fikk med seg, var at Lisa hadde funnet cachen utenfor, men vi lot han bare gå inn der 🤣

    Tok den aller siste stoppen på vei hjem, for å se om vi fant en cache med høy vanskelighetsgrad. 3 personer som leta i en halvtimes tid uten funn var ikke noe moro, men moro å ha prøvd!

    Det ble 1 DNF og 24 funn: 17 tradisjonelle, 5 lab’er, 1 Earth og 1 multi, veldig god start på mai!

  • Kjøretur til Bovallstrand og Hunnebostrand

    I går ble det caching alene, og jeg la egentlig ingen annen plan enn å kjøre mot Smögen, og så ta de cachene jeg hadde lyst til underveis. Hvis jeg klarte å ta en earth, en wherigo og en multi i tillegg til andre ting, ville det være en stor bonus, så jeg la opp en kjøretur som kunne få meg i havn.

    Etter en stopp på en rasteplass, kom jeg til første glimt av hav og en cache her:

    Så parkerte jeg bilen for en kjapp liten gåtur til en cache ved en gammel bunkers:

    Gikk ikke ned!

    Parkerte bilen på et lite torg i Bovallstrand og tok en labrunde til fots, og før jeg dro fra denne lille perlen av en by, ble det en is:

    Årets første kuleis i nydelig vårvær og 18 grader, Dulce de leche, namnam!

    Det ble en stopp mellom Bovallstrand og Hunnebostrand, og så parkerte jeg i Hunnebostrand for først en labrunde i skulpturparken. Men det var så mye å se på ellers også! Sånn som mer hav:

    En gammel sjømine, tror jeg:

    Vannet var ikke varmt:

    Idyll:

    Litt usikker på hva denne skulpturen skal forestille, men jeg vet hva det ser ut som 🤣

    Denne skulpturen var kul:

    Og denne har jeg i en liten versjon stående på pianoet, ihvertfall ligner det veldig:

    Den jeg har er nok vesentlig eldre enn skulpturen, forresten.

    Dagens earthcache kom litt etter lab-runden, en hengende og gjennomhullet jettegryte:

    Fascinerende greier!

    Rett ved siden av jettegryta var dette informasjonsskiltet:

    Må nok ganske høyt opp for å se hånda, alt jeg så fra bakkenivå var dette:

    Så var det nok en lab-runde, denne gangen om Hunnebos historie. Så da ble det tur inn i sentrum:

    Det var seler over alt i byen:

    Og skulle jeg få med meg Eileif til Hunnebostrand noen gang, vet jeg hvor jeg skal plassere han:

    🤣

    Siste cachen for dagen i Hunnebostrand var ute på en øy, og jeg ble positivt overrasket da jeg nærmet meg og så denne fine lille plassen:

    Overraskelsen ble desto større da jeg rundet svingen og fikk øye på dette:

    Her var det skikkelig tilrettelagt for bading og soling, med benker, krakker, solstoler, bålplass og jeg vet ikke hva. Kan ikke huske å ha sett noe lignende noe sted før, som er offentlig og gratis!

    Kom meg tilbake til bilen og da var klokka såpass mye at jeg droppet Smögen og kjørte heller til Munkedal der dagens wherigo gikk lett som en plett. På vei hjemover stoppet jeg ved en multi og oppgaven var egentlig veldig lett, men så viste det seg at den ikke var så lett allikevel. Skulle gjøre et regnestykke ved hjelp av det nederste årstallet på en infotavle. Jeg fant det nederste årstallet og kom til rett område for cachen, men fant ingen cache. Leste litt logger og fant ut at CO antagelig har ment det nederste årstallet i hovedteksten, ikke det nederste årstallet på infotavla. Dumme meg hadde ikke tatt bilde av infotavla og det var halvannen kilometer å kjøre tilbake til tavla, så det gadd jeg ikke. Dermed ble det ingen multi, og jeg avsluttet dagen bittelitt sur over dårlig beskrivelse i cacheteksten. Men, det var uansett en deilig dag i sola med masse hav og 22 funn fordelt på 15 lab’er, 5 tradisjonelle, 1 Earth og 1 wherigo. Litt kjedelig å være alene, men av og til er det også godt med litt alenetid. I tillegg blir det lite caching på meg i påska, så det å ikke dra ut i går var ikke noe alternativ, og jeg kjenner i dag at jeg fikk ladet batteriene skikkelig 🥰

  • Gjørme og is

    Etter noen dager med en god del minusgrader har vi nå fått mildvær, og det gir utslag på kvaliteten på skogsveier og stier. Det merket vi godt da vi tok turen til en skog sånn omtrent mellom Tanum og Fjällbacka i går:

    Målet for dagen var en rekke mysteryer vi hadde løst, ulempen med disse var at det ikke var en runde å gå, men litt hit og dit og opp og ned og frem og tilbake. Ikke min favorittmåte å ta cacher på, men det var bare å traske i vei. Og ta bilder av hverandre samtidig:

    🤣

    Som nevnt i overskriften har det blitt mildvær, og dermed ser mye av underlaget slik ut:

    Ikke festlig i det hele tatt, og jeg må huske å legge både turbuksa og jakka til vask!

    En av cachene lå på et utkikkspunkt, og da må man som regel oppover. Ikke fant vi noen sti heller, så det var klatring i steinur:

    Og ikke var det noen utsikt å skryte av heller, den var borte i tåka:

    Men vi tok oss tid til en selfie:

    Og så fant vi stien på vei ned. Alt som normalt, med andre ord 😂

    Det ble en gåtur til for resten av cachene i denne serien, og da var vi litt for nærme en elg. Men det gikk bra, det også. Og så tok vi en avstikker til en cache som ikke var en del av serien:

    Cachen ligger på en liten øy utpå der, og selv om det ikke ser sånn ut, så var det is der, men altfor mye overvann til at Raymond ville gå ut. Så da får vi vente på varmere tider og en svømmetur eller vassing.

    Det ble 1 DNF og 15 funn, alle mysteryer. En helt grei cachedag med mye pust- og pes-bakker og verdens beste cacheselskap!