Litt for stor i kjeften

Var ved rimelig godt mot når jeg dro til tannlegen i formiddag, men der skulle jeg visst mine begrensninger. Uansett hvor bra det gikk forrige gang, må jeg aldri glemme at jeg hater tannlegen og at det gjør vondt før eller senere uansett hva jeg skal der.

Satt meg i stolen og fikk 4 sprøyter med bedøvelse. Så tok han avstøpning av overkjeven slik at tannteknikeren skal ha noe å gå utifra når han skal lage den permanente broen. Så skulle den midlertidige broen ut, og det var da marerittet begynte. Jeg åpner aldri øynene når jeg er hos tannlegen bortsett fra når jeg skal skylle, så jeg vet ikke nøyaktig hva det var han brukte, men det kjentes ut som en hammer som dæljet løs på tennene som er feste for broen. Jeg skal ikke påstå at det gjorde vont, for jeg var jo full av bedøvelse, men altså hallo! Hammer og tenner har aldri vært logiske følgessvenner! Men ut kom jo denne broen…

Så var det pussing av festetennene, avstøpninger både oppe og nede og litt pussing på broen da den hadde begynt å bli missfarget. Alt mens jeg prøver å ikke kjenne at jeg er tannløs, det har jeg bestemt meg for å unngå å kjenne på så mye som overhode mulig. Men selv om man har fått 5 sprøyter med bedøvelse (ja, jeg måtte ha en til), så kjennes det til tider, både som ising og som iling opp i nervene.

Etter en times tid ble den midlertidige broen limt på plass igjen, og jeg kunne gå blødende ut fra tannlegen. Satt meg i bilen og kjørte på jobb, men det var bare å snu i døra, jeg hadde så latterlig sterke smerter at det aldri i verden ville ha gått å sitte der i kveld, ja jeg hadde egentlig ikke vært ferdig på jobb ennå.

Tok en smertestillende og kom meg hjem og la meg loddrett ut på sofaen. Manglet fremdeles følelse i overleppa og nesa, men smertene var der, spesielt der den ene bedøvelsessprøyta var satt. Så det endte med at jeg tok meg en Paralgin Forte, ventet en halvtime, og så gikk jeg og la meg. Fikk nesten-sovet i 45 minutter, og det hjalp betraktelig. Bedøvelsen er nå borte og selv om det ikke verker like ille, så er det da vondt nok. Så det er bare å hive innpå smertestillende igjen.

Det som er aller mest “festlig” med dette er at jeg om en måned skal gjennom nogenlunde det samme igjen for å prøve den permanente broa, og en måned etter det igjen skal jeg ha inn den permanente. Nå vet jeg hva jeg går til, og nå er jeg skrekkslagen!