Smerte og oppmuntring

Det var ikke sjans for meg å dra på jobb i dag. Nei, smertene er ikke like ille som i går, men de er der og de er konstante, så i dag var det bare snakk om å ta det mest mulig med ro og hive innpå smertestillende. Men E måtte til by’n i dag uansett, så jeg kjørte han ned og dro hjem igjen. C kom innom en tur, koselig å få litt avveksling og selskap.

Hentet E igjen ved 12-tiden. Skulle egentlig bare hente en resept hos legen og innom apoteket, men luka hos legen var selvsagt stengt frem til kl. 14. Så siden jeg akkurat hadde tatt en ny smertestillende og følte at jeg klarte å få gjort noen få ærender, så gjorde vi det.

Første stopp var å kjøpe bursdagspresang til E. Han har bursdag om litt over 14 dager og visste hva han ønsket seg, så det var lettere for han å plukke det ut selv, istedenfor at jeg skal komme med noe som vi uansett måtte ha byttet. Han har allerede fått den, men dere får se hva det var når dagen hans er her 🙂 Så dro vi videre til Sparkjøp så E fikk kjøpt seg en tynn jakke. Og når Plantasjen er så nært Sparkjøp, måtte jeg bare innom der en tur. Jeg skulle jo egentlig ikke kjøpe meg noen ny rose i år, men jeg klarte ikke dy meg. Følte at det var på sin plass med litt oppmuntring, og da er en rosebusk sjeldent feil 🙂



Møt stilkrosen Super Star! Nydelig rødfarge og tette kronblader. Lekker! Har plantet den nede sammen med den gule klatrerosen, håper de blir vakre sammen 🙂

Så fikk jeg hentet resept og hentet ut tabletter på apoteket, da var det veldig godt å komme seg hjem! Mer smertestillende innabords, og så holder jeg ut noen timer til.

Nå på kvelden fikk jeg mer oppmuntring, den skjønne sorte pusen tok seg en tur igjen. Og se, nå fikk jeg festet på “fotopapir” at hun kan rulle:



Og så kan hun ligge rett ut på ryggen:



Det var veldig mye prating på henne i dag. Jeg gikk ned i hagen en tur for å se hva rosen jeg kjøpte i dag het, og da satt hun fremdeles på verandaen. Når jeg da forsvant ut av synsfeltet hennes, ble det et hylekor ut av en annen verden, så jeg ble jo bare stående og le av henne. Stygt gjort sikkert, men det var jo ikke vondt ment da 🙂 Og jeg sliter big time med å gå fra henne, og absolutt med å ikke slippe henne inn. Men nå har vi ihvertfall sett at hun er øremerket, så da vet vi at det går an å finne ut hvem som eier henne hvis det skjer noe.

At hun vil ha kos, synes jeg dette bildet beskriver veldig bra:



Strekk ut en labb og få en kosehånd tilbake liksom 🙂

Bildene kan du også se i galleriet.