Ny seng er skummelt!

Da vi skulle hente Nairo for nesten 7 år siden, dro jeg frem en del av utstyret Arkas hadde hatt. En av de tingene var en oval plastseng som Arkas hadde hatt grei plass i til å krølle seg sammen, og da tenkte jeg at Nairo helt klart ville få god plass i den. Det gjorde han også, ihverfall da han var liten og søt og sov med åpne øyne:

Nå i voksen alder fyller han helt klart ut senga litt mer, egentlig mer enn hva Arkas gjorde, men jeg vil tro at pelsen til Nairo tar en del av plassen:

Her ligger han mye mer ut til ene siden enn han pleier, normalt fyller han ut hele senga og ligger med haka oppe på kanten.

Denne senga står i stua, og den står sånn til at hvis Eileif og jeg sitter i hver vår ende av stua, så har Nairo full kontroll på oss begge fra senga si.

Nairo er jo en voksen gutt på 7 år nå, og jeg tenkte at det kanskje var lurt med en mykere seng. En seng han kan velge om han vil krølle seg sammen i eller ligge flatt på siden. Nå velger han jo nøyaktig hvor han vil ligge selv, om han vil ligge på gulvet, i en sofa eller i vår seng på natta. Men det at han har mulighet til å velge noe mykt hvis han vil, og at det kanskje kan hjelpe til at han ikke stivner like lett når han sover når han blir enda litt eldre, var det som var avgjørende for meg. Så før jul bestilte jeg ny seng med tilhørende pute hos Gårdsbutiken, og selve senga kom før jul. Jeg visste at den var stor, men den gamle senga ser jo ut til å tilhøre en Pomeranian når man sammenligner:

Og her om dagen kom puta også, og da begynte den store jobben med å tilvenne Nairo til ny seng. Først flyttet jeg den lille senga med ullteppet bort til en plass han normalt aldri sover på gulvet, og så ventet jeg litt for å se om han ville gå oppi selv. Niks, det ville han ikke, den nye senga var jo stor og myk og ikke hans seng! Men når jeg lokket han med en av hans elskede tennisballer, gikk det så mye bedre. Elendig bilde, men Nairos første tur i ny seng:

Sånn fortsatte jeg en stund, og til slutt fikk jeg han til å bli liggende ved å love tennisballen som belønning:

Og for å gi et enda bedre bilde av hvor stor senga er…:

Jeg måtte bare 😀

Men nei, Nairo ville fremdeles ikke gå frivillig opp i senga og legge seg, sånn som han gjorde i den gamle. Han gikk oppi, tråkket 14 runder rundt, gikk ut og la seg på gulvet rett foran senga.

Jeg fikk så den lyse ideen å ta ullteppet fra den gamle senga og legge i bunnen på den nye senga, oppå puta, og det funket! Nå har han de siste 3 døgnene ihvertfall 3 ganger lagt seg frivillig og helt for egen maskin i den nye senga for å sove, så jeg tror dette blir veldig bra! Har ikke helt bestemt meg for hvor jeg skal sette den gamle senga, men kastes eller gis bort skal den ikke.