På vei oppover igjen
Turgåingen min har dabbet av de siste månedene. Egentlig begynte det en stund før jul, men spesielt nå etter jul har det ikke blitt de lange turene. Årsaken er jo logisk, jeg jobber 100 % og jeg er alene, da blir det dessverre sånn at det er lettere å ta småturer for å også kunne få tid til alt praktisk som må gjøres hjemme.
Når jeg ser på statistikken min på Endomondo, ser jeg med glede tilbake på april 2013. Her på dette skjermbildet med statistikk for de siste 12 månedene troner denne måneden høyt over de andre:
10 mil på en måned, det er ca 3 km pr dag, det! At det ikke ble gått mye i sommer er jo rett og slett på grunn av det varme været. I vintermånedene kan jeg denne vinteren ikke skylde på snømengder, for vi har jo nesten ikke hatt snø i vinter. I januar var jeg sånn halvflink, for da gikk jeg av og til en tur i en lysløype i by’n rett etter jobb, jeg hadde jo Nairo med meg i bilen. Men så dabbet det av også.
Men nå i mars synes jeg at jeg har vært flink. Det har blitt en god del gåing på asfalt (hvis jeg kun går på asfalt, registrerer jeg det som Walking på Endomondo. Hvis jeg også går i skog og mark, tar jeg det som Hiking), men det har mye med å gjøre at Nairo nå er hjemme mens jeg er på jobb, så det blir tur langs veien hver morgen og av og til på ettermiddagen også. Og for de av dere som lurer: selvsagt sysselsetter jeg han på andre måter også 🙂
Det negative med å ha vært relativt sløv med gåingen over lengre tid er at kondisen på ingen måte er som den var for et år siden. 3 km på flatmark går fint, men blir turen lengre enn det eller hvis det er stigning med i bildet, da peser jeg som en blåhval. Så nå gleder jeg meg til Eileif kommer hjem, sånn at jeg har tid til å gå noen fine turer i skogen igjen på helgene. Eller kanskje ute langs kysten. Sol, måkeskrik, hav…ja, det frister det altså 🙂
18 Comments
boerboelheidi
Jøss tenkte jeg, hvor har du funnet den statistikken… men jeg hadde den jeg også, haha. Ja ikke akkurat med de samme tallene da… og hos meg er det berg og dalbane.. Men ikke har jeg brukt/fått til Endomondo på hver tur, pluss har vært en del annet tull med den siste tiden. Skal prøve igjen nå framover for å se.
Jeg hadde forøvrig en grønnfarge hos meg også, hahaha. Det er nok feilvalg bare, men denne lillafargen er jo nydelig.
Nå går det jo mot vår, så da blir det litt bedre å være ute også 🙂
Kjersti
Heidi: *ler* Du har kanskje ikke utforsket statistikken så mye på Endomondo? 😉 Nei, med tanke på hvor mye kluss du har hatt med mobilen i det siste, er det ikke så rart at statistikken ikke blir helt riktig heller.
Fargene går vel på hva slags type “sport” du har drevet med? Kan tenke meg grønt er for sykling, siden du er innom det av og til.
Her nede er det vår for alle pengene allerede. Krokusen er allerede avblomstret, hvitveisen popper opp, og den første påskeliljen har sprunget ut i dag. Kjenner at jeg virkelig har lyst til å gå tur igjen, gjelder bare å få tiden til å strekke til 🙂
boerboelheidi
Du, den grønne er for løping… noe jeg ikke har gjort så mange meter 😛 Sykling tror jeg var gult, og det ødela litt de flotte fargene med lillatoner og grønt.
Det var da voldsomt til blomstring!!
Er vel nokså naturlig at dere der “nede” ligger litt foran på våren, kommer nok mer her også, men har vært knallvær siste tiden da 🙂
Kjersti
Heidi: Ah, var det løping grønt var. Sånt driver ikke jeg med 😉 Du får sende inn fargeforslag til Endomondo, alt av grafer på kun være i lillatoner :p
Ja, og det er mer også. Den ene markkryperen blomstrer, og en rosa blomst jeg aldri husker hva heter er også i gang. Ganske logisk at vi ligger foran dere, og sola de siste 3-4 dagene har absolutt hjulpet til på vårfølelsen.
Lene
Fordi jeg er litt seint ute når det gjelder det meste, så er blogger noe jeg ikke har sett sjarmen med før i det siste. Det betyr at jeg har mye å ta igjen, og derfor leser jeg nå bloggen din fra langt tilbake, vel, alt siden du fikk Nairo, pluss litt her og der før det også. Det er veldig koselig (og det er flere steder jeg gjerne skulle ha fått kommentert, men det går visst ikke), men det betyr videre at jeg plutselig nå får noen overraskelser. Kvapp skikkelig til når jeg leste at du er alene, og fikk faktisk en skikkelig uggen følelse for at jeg hadde misset noe veldig viktig. Det hadde jeg jo forsåvidt, men heldigvis ikke så dramatisk som jeg så for meg. Jeg kan ikke hjelpe for å ha blitt glad i både deg og Eileif (Nairo også, selvfølgelig) gjennom denne bloggen, og ønsker dere alt godt. Utrolig kjedelig at han måtte så himla langt vekk for å jobbe, men det er jo supert at han i hvertfall har jobb 😀
Som nevnt, så henger jeg ofte etter, så jeg har ikke sånne fancy telefon man kan ha app’er på. Endomondo er derfor helt ukjent for meg, men etter det jeg har sett, så kan det være både motiverende og demotiverende. Jeg ble i hvertfall skikkelig skuffa da vi gikk en lang tur forrige helg, og jeg var helt sikker på at vi hadde gått over 5 km. Da jeg målte på kartet til finn, var det bare 4,3 km *furt*
Veldig kjedelig at det ikke blir så mye tid til turgåing som du har lyst til, spesielt hvis det er andre og kjipere sysler som må prioriteres. Men har du tid og lyst, er du og Nairo alltid velkomne til Hølen for å gå tur i skogen “vår”, så får du logget litt mer hiking 😀
Kjersti
Lene: Oi, så utrolig koselig at du tar deg tid til å lese så langt tilbake i tid! Trodde faktisk bare det var jeg som gadd å gå tilbake og lese gamle innlegg her 🙂 Veldig mange spam-roboter legger inn kommentarer på eldre innlegg. Derfor har jeg stilt inn bloggen til å lukke for kommentarer på innlegg som er eldre enn 20 dager. Men er det noe spesielt du lurer på eller noe sånt, så må du gjerne spørre på et nyere innlegg altså 🙂
*ler* Nei, det er heldigvis ikke så dramatisk som jeg antar du forestilte deg 🙂 Men det er en veldig kjedelig situasjon uansett, og nå gleder jeg meg til han kommer hjem. Så får vi bare ta kampen om å få en ny jobb igjen da.
Hvis du får deg en smarttlf en eller annen gang, anbefaler jeg Endomondo på det sterkeste. Jeg blir supermotivert av det, og siden hjemmesiden til Endomondo lagrer turene, så kan jeg gå inn der og finne en tur som passer akkurat denne dagen, dvs en tur jeg har gått før. Og da ser du jo også mens du går hvor langt du har gått og hvor mye tid du har brukt på det. Men ja, det er trøttsomt å ikke ha gått så langt som man tror! Et tips: gå inn på ut.no, der kan du finne massevis av fine turer 🙂
Generelt husarbeid er det som også må prioriteres. Selvsagt går Nairo først, men for å få tid til alt blir det kortere turer på han, ikke de lange dagsturene jeg helst vil gå (og som jeg ikke har kondis til lenger 😛 ). Men tusen takk for tilbudet, du skal ikke se bort ifra at jeg en eller annen gang dukker opp! 🙂
Lene
Jeg synes det er veldig koselig å lære dere å kjenne. Det startet vel med at jeg ble nysgjerrig på deres første tid med Nairo. Ayla er jo vår første voffert, og det er interessant og lærerikt å lese andres erfaringer med valp og unghund. Det at det er ekstra spennende for meg å lese det du skriver, er at du har tatt med alt, både det positive og det negative, rett fra levra og uten dikkedarrer, og i detalj. Da er det mye lettere å få et skikkelig inntrykk, fremfor “de første tre månedene var koselige, de neste tre var slitsomme”. Det sier liksom ikke all verden, mens hos deg får man bli skikkelig kjent med både Nairo og dere, og jeg har lært og plukket om mye underveis.
Jeg har når kommet til august 2012, og har derfor nettopp lest om turen til Langedrag. Jeg må si jeg satt med tårer i øynene av bildet av dere med ulver bare meter’n unna. Var nok litt grønn av misunnelse også, mistenker jeg, men aller mest utrolig rørt. Ulver er fantastisk dyr, og de står mitt hjerte veldig nært. Jeg er også utrolig glad i gaupa, og fikk klump i halsen av de flotte pusekattene dere fikk komme så tett på.
Husarbeid? Må man gjøre det også? 😛 Er heldigvis skrudd sammen slik at jeg glatt klarer å overse sånne ting om det er noe jeg heller har lyst til å gjøre, og det er det jo som regel. Med det resultat at det støtt ser ut som en bombe har slått ned her, eller “hjemmekoselig” som vi velger å kalle det 😛 Ikke misforstå, vi gjør det vi MÅ gjøre, og tar i et skippertak om det kommer folk.
Det hadde vært veldig koselig om dere ville komme og hilse på. Det finnes sikkert noen cacher rundt her også, om du trenger et ekstra trekkplaster 😛
Kjersti
Lene: Takk for koselige ord! Klart jeg må ta med både det positive og det negative, ellers blir det jo et veldig unyansert bilde av hvordan Nairo er og hva vi gjør for å løfte han videre. Han er jo ingen gjennomsnittlig lapphund akkurat, men han er min lille vakre uansett (selv om jeg har lyst til å spikre han opp på veggen innimellom :p ).
Jeg får nesten tårer i øynene bare av å tenke på Langedrag! Den opplevelsen der oppe var så stor og så sterk og det er nesten så jeg ikke tror jeg har opplevd det! Ulven er et av mine favorittdyr, og den følelsen av å ha ulv 2-3 meter unna var helt unik og kan ikke beskrives rettferdig. Gaupa er også et nydelig dyr, men siden jeg ikke kan like mye om katt som jeg kan om hund, var jeg nok litt mer usikker inne hos de. I tillegg var de ikke det minste sky, så på ett tidspunkt hadde jeg faktisk en gaupe 20 cm fra beina mine. Helt sprøtt!
*ler* Jeg blir så glad når det er fler enn meg som har et så avslappet forhold til husarbeid! 😀 Jeg gjør også det jeg MÅ gjøre, men det stopper der. Men nå føler jeg at jeg burde gjøre litt før min kjære kommer hjem, sånn at ikke han må gjøre alt :p
Cacher er en bonus, men aldri en nødvendighet 🙂
Lene
Nettopp, og det er det nyanserte bildet jeg liker og kan lære noe av. Det er veldig flott å følge med på fremgangen Nairo har hatt når det gjelder frykt. Jeg har angst selv, og vet hvor vanskelig det er å gjøre noe med sånt, så jeg er veldig imponert over hvor flink Nairo har vært, for ikke å nevne hvor mye dere gjør for å hjelpe han å komme over hindre som for han kan virke uoverkommelige. Vi går jo gjennom det samme med katten Oliver nå, og tidligere med Ophelia, så jeg vet hvor mye jobb som ligger bak, hvor mye følelser i begge ender av skalaen. Men finnes det bedre følelse enn å se et dyr plutselig tørre noe som tidligere var skumlest i hele verden?
At du har lyst til å spikre han opp på veggen fra tid til annen, vel, du kan låne hammer og spiker av meg når jeg har brukt dem på Ayla, for hun kan erte en død meitemark tilbake til livet 😛
Både ulver og gauper er utrolige dyr, og det er så forbaska synd at det fortsatt tillates å skyte disse fantastiske skapningen her til lands. Nå er kanskje ikke jeg den rette til å uttale meg, siden jeg verken liker fårikål eller pinnekjøtt, men jeg synes at hvis ikke bøndene gidder å passe ulldottene sine sjøl, så får de bare finne seg i at noen tar seg et billig måltid i ny og ne *mumlerenhelmassestyggeordomfolksomdrepervilledyrfordideppførersegsomvilledyr* (lykke til med å tyde den :P)
Er bare BITTElitt misunnelig på at du hadde en gaupe omtrent oppå foten 😀 Det nærmeste jeg har kommet var ei gaupe i hagen hjemme for over 20 år siden. Jeg var på vei fra huset til garasjen, og da satt det en svær katt inntil gjerdet til naboen, ca 15 meter fra meg. Jeg skjønte ikke før etterpå at det var ei gaupe jeg hadde sett, og det irriterer meg fortsatt, men det var vel kanskje like greit, for jeg hadde vel prøvd å klappe pusen 😛
Husarbeid er bortkasta tid, hybelkaniner formerer seg langt kjappere enn vanlig kaniner, og dukker opp før jeg får satt vekk støvsugeren likevel, så hvorfor overanstrenge seg i tide og utide da liksom? Den ene naboen vår har støv på hjernen på et nivå jeg aldri har opplevd maken til, han støvsugde faktisk PLENEN sin før en fest :O Jeg er overbevist om at sånt fører til hjerteinfarkt og sånne ting, så min mangel på stress for rot og støvdotter veier opp for røykinga og sjokoladespisinga. Det er jo gode nyheter for deg også, etter hva jeg har lest *glise*
Kjersti
Lene: Jeg kunne nok gjort mye anderledes og kanskje kommet mye lengre med Nairo, men jeg vet at de tingene jeg faktisk har gjort har hjulpet, og det er det viktigste for meg. Han kommer nok aldri til å ikke være redd i enkelte situasjoner, men så lenge han fungerer til daglig, i de situasjonene han er i ofte, så er det faktisk nok for meg. Og det er sikkert sånn du har det, og sånn du har opplevd det med kattene også.
Godt det ikke er så langt mellom Hølen og Halden, så blir det ikke så langt for å hente hammer og spiker :p
Jeg pleier å være veldig forsiktig med å uttale meg om rovdyrpolitikken her til lands, for jeg kan på ingen måte nok om den. Men hvis vi går ned til en helt enkel tankegang: skyte ulv og gaupe eller ikke, så er jeg helt klart på ikke-siden. Og ja, jeg klarte å tyde den *ler*
Å dæven, så heldig du har vært som har sett gaupa i vill tilstand!!! Veldig synd at du ikke skjønte at det var ei gaupe, men allikevel! Tidligere har jeg vært mye på Nordens Ark (nordensark.se), og der har jeg jo også sett mye gaupe, men da selvsagt gjennom et gjerde. Men det anbefales så absolutt å ta en tur ned dit, vil tro dere bruker et par timer. Står skilter fra E6 og helt frem til parken.
Herregud, støvsuge plenen??? Trodde sånt bare foregikk på film og i tegneserier!!! Men utover det, så har du nå klart å sette ord på min tankegang rundt husarbeid, tusen takk! 😀 Og ja, røyking og sjokoladespising er en vesentlig del av hverdager, helger, helligdager og alle andre dager :p
Lene
Det er så mange ganger jeg leser på bloggen din, og så må jeg flire godt, for det er så mange ting du og jeg er like på. Holdning til husarbeid er bare nok en ting jeg kan krysse av på lista *glise*
Når det gjelder å uttale seg, så mangler jeg det genet som stopper en fra å åpne kjeften (en lite kjent genfeil, fra min mors side av slekta), så jeg henger meg ikke opp i detaljer som hva jeg kan mye eller lite om. Men jeg synes at det at vi i det hele tatt har et ord som “rovdyrpolitikk” sier mye. Det er et uttrykk satt sammen av to ord i min verden overhodet ikke bør ha noe med hverandre å gjøre. Og om jeg skal være fullstendig ærlig (jfr. ovenstående uttalelse), så er vi mennesker det verste som har skjedd her på kloden. Vi ødelegger, dreper og utrydder, og politikk eller ei; det er det lov (burde faktisk vært påbudt :P) å ha sterke meninger om. Det er klart, tull satt til side, at man i mange sammenhenger bør være forsiktig med å uttale seg bastant, men jeg synes ikke man trenger å kunne noe som helst når det er snakk om å fordømme drap og utrydding av en dyreart, kun fordi det passer mennesker best at den blir borte 😉
Ja, jeg vet jeg er heldig, men som sagt, fortsatt skikkelig irriterende at jeg ikke skjønte hva jeg så. Det syke er at jeg har bildet på netthinna ennå. Hvis jeg lukker øynene, ser jeg den store pusekatten stå ved siden av gjerdet, halen litt under halvveis oppe, med en liten sving oppover, ørene vendt mot meg og hodet 90 grader vekk fra meg. Det er morsomt da 😀
Åh du, Kjersti, jeg skulle så veldig gjerne vært i Nordens ark, på Langedrag, i Bjørneparken og ørten andre sånne parker (naturparker, ikke vanlig dyreparker, har noen issues med dem), men den angsten jeg har nevnt hindrer meg. Jeg kommer meg ingen steder (skal få skrevet om det på min egen blogg, må bare få ut finger’n).
Sjokolade er jo sunt, har dem finni ut nå, og det er jo flotte greier for oss, sant? Riktignok skal den helst være så mørk som mulig, og mørk sjokolade er godt det, men jeg foretrekker melkesjokolade sånn til daglig. Og her kommer min eminente logikk inn igjen: Når sjokolade er sunt, må jo melkesjokolade være bedre enn ingen sjokolade 😀
Kjersti
Lene: Det er veldig godt å vite at man er en del av et fellesskap :p
Da er du tøffere enn meg, for selv om jeg kan ha sterke meninger i hodet mitt, så er det mange av de jeg lar forbli i hodet. Antageligvis fordi jeg misliker krangling/sterke diskusjoner, og fordi jeg ihvertfall ikke liker å diskutere hvis jeg ikke har nok kunnskap. Men én ting skal være sagt: utrydning av dyrearter er jeg totalt mot på alle plan, bortsett fra utrydding av flått :p
Trist at du ikke skjønte der og da hva du så, men sikkert veldig godt å ha minnet så godt på netthinnen!
Nå kunne jeg sagt at jeg forstår hva du mener med angsten, men jeg har ikke opplevd noe sånt selv, så jeg har ingen forutsetning for å forstå. Men jeg synes det er trist at det er sånn, og jeg håper at du en vakker dag kommer dit at du klarer å bevege deg til sånne steder. Jeg aner jo ikke hvordan din angst fortoner seg, men hvis det er noen hjelp, kan jeg si at på en vinterdag med dårlig vær, og helst da en vanlig hverdag, så er det ytterst få mennesker på Nordens Ark, jeg har gått hele runden der nede uten å møte på en eneste tobeint (bortsett fra de dyra de har som er tobeinte 🙂 ).
Jeg digger logikken din!!! D
Lene
Jeg vil ikke kalle det å være tøff, nå årsaken er en alvorlig mangel i ledningssystemet mellom huet og kjeften. Det er vel nesten for et handikapp å regne, for det er nemlig ikke alle som er like mottakelige for alt som ramler ut.
Utrydning av flått kan jeg gått være med på, og slenger mygg og lignende også på lista. For ikke å nevne hjortelusflua, som jeg for øvrig aldri visste eksisterte engang før nå i høst, men som ødela alle muligheter for tur i skauen. Plagsomme greier 🙁
Utrydning av små skapninger minner meg forresten på noe morsomt. Den ene søstra mi skulle skrive en oppgave i løpet av studiene (husker ikke hvilket fag det kom inn under). Hun valgte da å skrive om den utrydningstrua flatlusa, som pga intimbarbering mister stadig mer av sine habitater. Hun kontaktet diverse natur- og dyreverngrupper for å høre hva de ville gjøre for den stakars flatlusa, men jaggu ble det ledd og lagt på både her og der. Kan’kke skjønne det 😛
Angsten min, ja. Vel, for å si det sånn: Jeg har ikke vært ute av Hølen på snart 2 år. Før vi flytta fra Drøbak, var jeg ute av kommunen 2 ganger de siste 9 årene. Så Sverige er et stykke unna. Det er ikke folk jeg har problemer med, skjønner du, det er transportdelen. Jeg skal som sagt skrive mer om det, men kort fortalt så har jeg irritabel tarm, og det første for 23 (!) år siden til at jeg begynte å bli redd for å ikke ha do i nærheten. Det ble stadig verre, og til slutt var jeg helt innelåst. Har kommet et stykke siden det, men det går treeeegt når man i tillegg til angst må kjempe mot noe fysisk 😉
Kjersti
Lene: Jeg må vel si at det i enkelte tilfeller ikke alltid passer å buse ut med hva det nå måtte være, men det er jo uansett tøft å stå for sine meninger og tørre å si de.
*ler og ler* Det var jo litt av et tema å velge, og jeg forstår jo godt at de fleste må ha både ledd og trodd hun var ikke helt riktig vel bevart :p
Okay, jeg forstår at det er en reell utfordring å kjempe med, og det kompliserer jo det meste. Må være ekstremt frustrerende og stressende å ha det sånn! Jeg håper inderlig for din del at du kommer til et punkt (altså ikke fysisk til et annet sted, men sånn ellers) hvor du blir litt mer mobil og kanskje også dermed får slappet av litt mer.
Tove
Tenkte at nå var du ute å cachet da jeg leste overskriften.
Nå går det mot lysere og lengre kvelder og snart selskap i heimen, så da er du nok snart i gang igjen og sprek som bare det 🙂 Men det er klart at det er stor forskjell på å være i full jobb mot ikke. Det er snakk om noen timer som skal fylles det…
Endomondoen har jeg aldri fått noe skikkelig tak på. Men det er klart når jeg går den vanlige ruten så er det jo ikke noe behov for den og så glemmer jeg at jeg har den når jeg endelig går litt lengre.
Kjersti
Tove: Om det bare hadde vært så vel. Jeg har blinket meg ut én cache jeg har veldig lyst til å ta, men da vil jeg ikke gå alene (er på et for meg helt ukjent sted, og da er det godt å ha selskap). Utover det er det ingen cacher jeg har superlyst til å ta, har mistet litt lysten gitt.
Ja, nå skal det bli godt å få hjem min bedre halvdel. Ikke bare for turselskap, men det er klart at det blir lettere å gå turer alene når vi er to om å gjøre alt som må gjøres i hus og hage. Det er jo nettopp på dagtid jeg pleide å gå turer når jeg gikk hjemme, og det er jo på den tiden av døgnet jeg er på jobb. Men, jeg ofrer gjerne de turene for å ha en fast inntekt altså 🙂
Du bruker (såvidt jeg har skjønt) Endomondo omtrent bare for å måle strekninger. Jeg bruker den jo litt mer for å få en statistikk på hvor jeg går og hvor langt jeg går. Så i dag brukte jeg den da jeg måtte innom rådhuset for å levere og hente jobbpost, og jeg bruker den ofte til sånne småting. Så egentlig bruker jeg Endomondo nesten uansett hvor jeg går 🙂
Tove
Hva! Er det mulig? Hehe, men det er jo sånn det er. Man syns ting er moro en stund og så er det noe annet som blir moro isteden. Eller det går i bølgedaler. Det har kanskje litt med at dere har tatt de fleste i nærheten?
Kjersti
Tove: Jeg synes jo fremdeles caching er morsomt, så det er nok heller en bølgedal, pluss, som du sier, at vi har tatt de fleste i nærområdet. Vil jo veldig gjerne ut og finne bokser, men det krever mer planlegging og lengre kjøring. Og så er det ikke så moro å gå alene.