-
Det gikk bedre i dag
Som nevnt i går, måtte jeg prøve å lage fondant igjen i dag, ihvertfall for å få brukt opp røra. Det ble mye mindre i hver form i dag, og det tror jeg var en medvirkende årsak til at det gikk så mye bedre. Den eneste synlige feilen når de ble stive nok til å veltes over på asjetter er at midten har kollapset:
Men i dag ble den sånn flytende og klissete i midten som jeg ville ha de:
Så jeg sier meg faktisk veldig fornøyd!
Hvis jeg skal lage disse igjen med samme type sjokolade, så vil jeg ha noe friskt til. Jordbærskiver eller appelsinbåter vil jeg tro funker (hør på meg ‘a, høres nesten ut som jeg har peiling!), for jeg synes at mørk sjokolade i sånne mengder blir litt vel tungt og bittert.
God lørdagskveld!
-
Joda, det ble da spiselig
En av tv-seriene jeg på ingen måte har lyst til å gå glipp av er MasterChef Australia som går på TLC. Jeg digger det faktum at selv om det er en konkurranse så tar alle så godt vare på hverandre, og programlederne/dommerne er snille og hyggelige samtidig som de kommer med konstruktiv og ærlig kritikk. Jeg har til og med begynt å like Matt Preston, som jeg i begynnelsen bare synes var klysete 😉
Det er ingen hemmelighet at jeg misliker å lage mat. Å spise mat er jeg derimot veldig glad i. De to ytterpunktene er vanskelig å kombinere, for jeg kan jo ikke akkurat forlange at Eileif skal prøve å lage retter jeg forelsker meg i fra serien. Så da må jeg prøve selv, og i dag var en sånn prøve på noe jeg egentlig ikke kan-dag.
Retten var desserten Chocolate Fondant (uten milkshake’n). Jeg har lært at man skal være organisert når man lager mat, så derfor startet jeg med å måle opp alt jeg trengte og sette det på bordet:
Samtidig som sjokolade og smør smeltet over vannbad så ble egg, eggeplommer og sukker kjørt til det var “fluffy og hvitt”:
Så ble denne blandingen og sjokoladen blandet sammen, og så siktet jeg i melet:
Å vende inn melet var faktisk den vanskeligste oppgaven, for melet kapslet seg inn i sjokoladeblandingen, så jeg måtte holde på en god stund for å være sikker på at alle “mel-bobler” hadde løst seg opp.
I de to formene jeg hadde la jeg bakepapir helt nederst. Så ble de smurt med smeltet smør og så drysset med kakaopulver. Oppskriften sier ikke noe om hvor store formene skal være, og i etterpåklokskapens lys tror jeg at mine var litt store og at jeg fylte de litt for mye. Men slik så det ihvertfall ut før jeg satt de i ovnen:
Oppskriften sier 8-9 minutter. Da den tiden hadde gått, var “kakene” fremdeles så lealøse at hvis jeg hadde forsøkt å velte de ut på en tallerken hadde de bare seilt utover som en saus. Så jeg lot de stå noen minutter til før jeg slo av ovnen og lot de stå på ettervarme noen minutter. Da jeg så skulle ta de ut hadde det skjedd ting! De hadde hevet seg i midten, så når jeg fikk veltet de ble de stående på skjeve. Da hjalp det liksom ikke med et “kunstnerisk” dryss av melis over toppen:
Joda, jeg kunne selvsagt prøvd å sette de tilbake den veien de opprinnelig sto etter at jeg hadde fjernet bakepapiret 😉
Jeg hadde sett for meg at de skulle bli ordentlig klissete og nesten flytende inni, noe de ikke helt ble, bare litt:
Feilen var nok som sagt at jeg hadde litt for store former og litt for mye røre i, og at jeg derfor også lot de stå for lenge. For i tillegg til å mangle en klissete innside, så ble de dessverre også ganske tørre. Men jeg har mer røre igjen, og har planer om å prøve meg igjen i morgen. Om ikke annet, så ihvertfall for å få brukt opp røra.
Skulle dere finne på å prøve dere på denne, må dere love å si ifra hvordan det gikk!
-
Hva går det av Nairo?
Nairo har alltid vært på soverommet sammen med oss på natta. Noen ganger med døra lukket, noen ganger med døra åpen med med grinda på toppen av trappa ned til 1. etasje stengt, og noen ganger også med grinda åpen. De eneste gangene Nairo har vekket oss med bjeffing og piping, er når han har vært dårlig i magen og må ut.
Natt til sist torsdag blåste det noe forferdelig her. Nok til at vår lille reddhare ble redd, så redd at han skalv, peste og gikk hvileløst omkring på soverommet. Det kom ikke en lyd fra han, men det pleier det heller ikke å gjøre når han er redd.
Natt til fredag hadde vinden avtatt en del, men allikevel gikk Nairo frem og tilbake på soverommet uten å finne ro nok til å legge seg. Da han også begynte å pipe og bjeffe åpnet vi døra slik at han kunne gå og legge seg der han ville. Men han fortsatte å lage mye mer lyd enn hva vi liker på nattestid, spesielt når noen av oss skal tidlig opp. Og lydene lager han uansett om han blir værende i 2. etasje eller om han går ned alene.
Sånn har det fortsatt hver natt etter det. Det eneste som så langt har hjulpet er om en av oss står opp og blir med han ned i 1. etasje, det har ikke noe å si om vi da står opp for dagen eller om vi legger oss til å sove på sofaen. I natt la jeg meg på gulvet på soverommet i håp om at det skulle hjelpe, men det eneste som skjedde var at pipingen og bjeffingen satt igang senere på natta enn tidligere.
Han oppfører seg ikke som om han er redd. Hvis han er redd kommer det som sagt ikke en lyd fra han, og lyder lager han nok av. Han går bare frem og tilbake uten å klare å finne roen, og så er det den bjeffinga som vekker oss alle. Ikke intens og konstant bjeffing, men en hel haug med boff, noen enkelt-bjeff, og sutring. Utifra sånn som jeg kjenner språket hans, vil jeg beskrive nattelydene som en blanding av “jeg må ut og gjøre fra meg”-lyder (noe vi selvsagt har sjekket, men han må ikke noe), “jeg kjeder meg”-lyder, “jeg vil ha oppmerksomhet”-lyder og “tennisballen min ligger under bokhylla”-lyder (han har ikke tennisballen med på soverommet, og vi har heller ikke noen bokhylle der). Det er sikkert også greit å nevne at når vi først står opp med han, så legger han seg til å sove med en gang vi kommer ned i 1. etasje. Så oppførselen hans kommer ikke av at han kjeder seg og vil gjøre noe, selv om lydene er de samme.
Det beste hadde antagelig vært å overse all gåing og alle lyder, for siden vi nå står opp med han eller legger oss på gulvet, belønner vi jo på en måte oppførselen hans (selv om jeg forsøker å vente med å reagere til han har noen stille sekunder). Men med tanke på at jeg skal på praksisjobben min tre dager i uka og D skal på skolen hver dag er det umulig å bare overse det, siden resultatet er at vi alle blir liggende våkne.
Så derfor lurer jeg på om det er noen av dere som har noen tips på hvorfor han holder på sånn (jeg vet det kan være vanskelig siden dere ikke kjenner han supergodt), og mest viktig: hva vi kan gjøre for å stoppe dette uten at en av oss må sove på sofaen i stua hver natt.
-
Uke 43 – Ukens utsikt
Nå har vi allerede komme til siste søndagen i oktober. Hvor i alle dager ble oktober av? Den må ha blåst bort i all vinden vi har hatt her i det siste.
I tilfelle dere ikke har fått det med dere, så har jeg nå laget en oversikt over jevnlig oppdaterte blogger i høyremenyen her. Kanskje dere finner noen interessante blogger der?
I tillegg har jeg byttet ut knappene for deling som står nederst i hvert blogginnlegg, og nå har det kommet en FB like-knapp i tillegg til deleknappene.
Håper dere får en strålende søndag, vi skal i bursdag til en skjønn gutt som fyller 3 år i dag 🙂
-
Hvor skal linkene være?
Rett under banneret øverst på bloggen ligger det en menylinje. Jeg vet at jeg selv ikke er kjempeflink til å gå inn og titte i menyene i andres blogger, og derfor lurer jeg på om dere bruker mine menyer noe særlig?
Spesielt lurer jeg når det gjelder menyen Linker. Der har jeg samlet linker til alle bloggene jeg leser, men siden det er litt kronglete å oppdatere disse linkene, blir det gjerne til at det ligger blogger der som ikke er i bruk pluss at det tar tid før nye blogger havner på lista. Nå har jeg funnet ut hvordan jeg kan sørge for at disse linkene havner i menyen til høyre her, og derfor lurer jeg på:
Hva synes dere er enklest for dere som lesere/brukere av bloggen min?
– Å ha linkene i toppmenyen
– Å ha linkene i høyremenyen
De er jo lettere tilgjengelig i høyremenyen, men siden det er ganske mange blogger blir det mye “ekstra” å se på/scrolle forbi. Altså er det fordeler og ulemper ved begge alternativer, jeg vil veldig gjerne høre hva dere tenker og foretrekker 🙂
-
Uke 42 – Ukens utsikt
En grå og regntung søndag i dag. Og så er det meldt snø til kvelden. Får vel nesten holde meg våken lenge nok til å se om det faktisk snør 😉
God søndagskveld!
-
Mye shopping for lite penger
Noen av dere husker kanskje dette innlegget, hvor jeg nederst skrev at jeg hadde vunnet et gavekort hos Stormberg på kr. 1.000,-. Jeg har ikke hatt det travelt med å shoppe, da det ikke egentlig har vært noe jeg har trengt. Men så kom jeg på at regndressen min, som nå er rundt 12 år gammel, har begynt å kaste av seg belegget sitt rundt kanten på hetta, noe som har resultert i at jeg har hatt mange små blå prikker i ansiktet etter å ha hatt på meg jakka. Ikke den største krisen, men irriterende nok til at jeg valgte å kjøpe meg nytt regnsett. Egentlig ville jeg ha i fargen sort, men siden buksa var utsolgt i min størrelse i sort, falt valget på fargen mørk fiol istedenfor. Her er Dugg regnbukse:
Og Dugg regnjakke:
Ikke fargen jeg normalt ville valgt, men det er jo “bare” regntøy. Ikke fått testet det enda, men det gamle settet blir tatt med ut på hytta, så slipper jeg å dra det nye settet frem og tilbake når vi en eller annen gang får brukt hytta igjen.
For å komme opp i beløpet på gavekortet måtte vi putte litt til i handlekurven. Derfor tok vi med Dalom luehals, rød til meg og blå til Eileif:
Sokker får man egentlig aldri nok av, og Eileif fikk seg en 3-pk med Fagernes tursokk:
Og så fikk han seg to stk Istind vindstopp boxere:
Jeg fikk utrolig mye fint til bursdagen min. Ingenting nevnt, ingenting glemt. Jeg fikk også en del penger, og det slo meg ganske fort at jeg burde kjøpe nye turstøvler. De jeg har nå har jeg hatt i ca 12 år, og selv om de har vært supergode, må jeg bare innse at de synger på siste verset. Jeg som alltid får gnagsår av nye sko fikk ikke gnagsår da disse var nye, men nå i det siste har gnagsårene kommet, og det sier meg at de er litt vel slitt innvendig. I tillegg blir jeg jo våt på beina selv om jeg ikke plumper med de.
Da jeg om mandag fikk tilbudsavisa til XXL i posten og så at de hadde tilbud på et par turstøvler, tok det ikke lang tid før jeg ringte inn til XXL på Tune i Sarpsborg for å høre om de hadde mange i min størrelse inne. Det hadde de, og derfor tok vi altså turen til Sarpsborg i går (se også turinnlegget mitt i går). Jeg fikk testet støvlene og måtte faktisk opp i størrelse 39 for å få god nok plass til både føtter og sokker, og støvlene virket så bra at de ble med meg hjem. Crispi Dovre Fjellsko:
Jeg hadde fremdeles en god del penger igjen, og siden vi først var på XXL hadde jeg lyst til å teste ny kløv til Nairo. Jeg har ikke vært fornøyd med Arkas’ gamle kløv på Nairo, men har ikke hatt råd til å kjøpe en ny. Nå trenger vi strengt tatt ikke noen kløv, men jeg ser at Nairo synes det er litt stas å gå med kløv, og det er fin trening for han, så da brukte jeg resten av bursdagspengene på å kjøpe Non-Stop Amundsen kløv til han:
På alt dette har jeg altså bare brukt et par-tre hundrelapper av mine egne penger, og det vil jeg absolutt kalle mye shopping for lite penger! Og nå gleder jeg meg både til regnvær, turer generelt og noen små kløvturer i nabolaget med Nairo 🙂
-
Rundtur ved Isesjøen
I dag hadde vi et ærend i Sarpsborg (mer om det kommer ved en senere anledning), og da benyttet vi muligheten til å både gå tur og å finne cacher igjen. De 31 dagene med caching hver dag i august tok litt knekken på meg, så jeg har faktisk ikke vært ute og cachet etter det. Men nå var lysten tilbake, og heldigvis er det noen som er flinke til å legge ut trailer i Sarpsborg, så vi dro i retning Isesjøen for å ta halvparten av en trail der.
Været var overskyet i dag, men så lenge det er opphold er jeg fornøyd:
Deler av løypa gikk både gjennom og forbi en golfbane, og selv om været ikke var det beste, så var det faktisk folk ute og spilte i dag. Så vi tittet oss nøye for før vi gikk over banene:
Nairo har blitt mer og mer tålmodig når vi er på cachetur. Stort sett setter han seg uoppfordret ned når vi stopper opp, noe jeg synes er veldig deilig når jeg går alene med han. Siden Eileif var med i dag, tok han seg av letingen mens jeg holdt styr på kamera, GPS, skriveblokk og Endomondo. Og Nairo satt pen gutt:
Deler av trailen går langs Isesjøen:
Hele trailen er på 36 cacher, planen i dag var å ta de første 18 av de. Men da vi hadde logget nummer 15 var vi rimelig slitne, så vi hoppet over nummer 16 og 17, gikk direkte til nummer 18 og fikk logget den, og så rett tilbake til bilen. En god runde på litt over 7 km, og det var en grei temperatur selv om det var gråvær.
Man finner gjerne andre ting i tillegg til cacher. Eileif var ordentlig romantisk etter at han hadde logget en cache. Han ber meg lukke øynene mine og så legger han noe i hånden min og sier “se hva jeg fant til deg”. Og da jeg åpnet øynene, så jeg dette:
Søte mannen min!
I tillegg fant vi gammelt jordbruksredskap i skogen:
Det er moro å komme over sånne ting, men jeg synes jo de burde stå som pynt på et tun eller ved en låve, jeg da, ikke inne blant trær hvor ytterst få får sett de.
Det var ordentlig deilig å være på cachetur igjen, og jeg er strålende fornøyd med fangsten på 16 cacher. I tillegg hadde en av cachene en ganske så utypisk utforming, og da blir man jo alltid glad 🙂
-
Uke 41 – Ukens utsikt
Søndag igjen og hvilken søndag det ser ut til å bli!
Bildet er tatt for en times tid siden, akkurat før siste rest av morgendisen forsvant.
Det var nydelig i går også. Da ble dagen brukt til å rydde bort utemøblene og grillene, til å levere tilbake pallene fra da vi fikk ved, til å legge ut mat til fuglene og til å “fiske opp” tre store bølgeblikkplater fra skråningen.
I dag blir det også hjemmedag med litt smårydding og besøk. Håper på fler fine høstdager fremover som jeg kan komme meg ut og nyte.
God søndag!
-
Nairo er sjenert
Nairo er ikke akkurat så veldig sjenert ovenfor oss. Men hvis det er en godbit å jobbe for, og han er i humør til å trene litt (han er jo en egenrådig spisshund, må vite 😉 ), så kan han være veldig sjenert. Egentlig enda mer sjenert enn jeg skal vise nå (han pleier å gjøre dette med begge labbene), men han var ikke helt gira på trening i dag. Vise frem må jeg uansett 😉
Dere skal ikke se bort ifra at det kommer fler triksvideoer med tid og stunder, jeg må bare finne en god måte å plassere kameraet på for at han ikke skal bli mer fokusert på det enn på meg 😉