-
Et hav av rosa
Nesten rett nedenfor verandaen står det en stor nyperosebusk. Den har vært gjennom tøffe tak fler vintre, men klarer seg alltid, selv med lite stell. Det eneste jeg egentlig gjør med denne er å fjerne døde greiner. Nå står den i full blomst og er et vakkert syn:
Den ser jo ikke så stor ut på dette bildet, men husk at bildet er tatt ovenfra.Bildene ble tatt i går kveld, i øs pøs regnvær. Og selv om mange kronblader ble slått av, holder de fleste stand og gleder oss med sine nydelige rosa blomster:
Jeg synes det er veldig godt når noe trives i hagen uten at jeg trenger å gjøre noe særlig for det 😉
Del dette på:
-
Uke 25 – Ukens utsikt
I dag har det vært nesten all slags vær. Jeg var klar over at det var meldt regn, og skyene har hengt tunge siden morgenen, men allikevel dro Nairo og jeg ut på tur. Selvsagt ble vi gjennomvåte (eller mest Nairo da, jeg hadde jo regndress på meg), men det var uansett en deilig gåtur! Utpå ettermiddagen dukket også sola opp, men det er generelt overskyet nå i kveld.
Ikke store endringene fra forrige uke:
Gresset har fremdeles ikke blitt klippet, så nå er vi straks over på blomstereng istedenfor plen. Jeg tror det er én blomst på sibiririsen, men jeg har ikke vært nede og sjekket.Del dette på:
-
Vi feiret oss selv i går
Jeg har alltid et ønske om å på en eller annen måte markere merkedager, både store og små. Med 2 års bryllupsdag ble gårsdagen intet unntak, men økonomisk sett tok det nok litt mer av enn planlagt…det blir gjerne sånn når vi er glade i hverandre og vil gi hverandre hele verden.
Til jul i fjor ønsket jeg meg et charmsarmbånd fra Eileif. Jeg bruker normalt bare gullsmykker, men jeg synes det var så mange fine charms i akkurat denne serien fra Thomas Sabo, og derfor var det helt greit at det var i sølv. Jeg fikk armbåndet og tre charms til jul, så fikk jeg en charm når vi hadde vært sammen i 5 år, og da jeg sto opp i går morges sto det en pakke til meg med denne i:
(bildet er lånt herfra)Fordi Eileif mener jeg er hans engel og fordi jeg er så glad i bamser. Skjønne mannen min!
Til bryllupet fikk vi et kjempefint 4-mannstelt som vi dessverre ikke har fått testet mer enn å sette det opp i hagen:
Supergod plass og stor takhøyde gjør at dette er det perfekte campingteltet. Men, det veier 9,4 kg, og er derfor altfor tungt til å ha med på gåturer, og fungerer absolutt best når man kan slå opp teltet like ved bilen. Og det gleder vi oss til å teste!Men siden vi er en del ute og går, og godt kunne tenke oss å utvide dagsturene til overnattingsturer, har vi i lengre tid vært på jakt etter et lettere telt som passer i tursekken. På mandag hørte jeg en radioreklame hvor Sport1 fortalte at de hadde kampanjepris på et Bergans 3-mannstelt til kun kr. 999,-. Og da begynte en ringerunde som tok lengre tid enn den burde… Sport1-butikken i Halden spesialiserer seg på sykler og ski, og hadde derfor ikke dette teltet. Sport1-butikken på Borgenhaugen hadde telefonnummeret sitt ikke i bruk. Sport1-butikken i Fredrikstad hadde ikke fått inn dette teltet. Så ringte jeg hovedkontoret til Sport1, fikk snakke med ei på markedsavdelingen, og fra henne fikk jeg både info om vannsøylen på teltet og et mobilnummer til butikken på Borgenhaugen. Ringte dit, han hadde ett telt igjen, og i går dro jeg inn for å titte nærmere på det. Og det ble med hjem!
God nok plass for to voksne og en hund, og superenkelt å sette opp! Jeg har vel aldri satt opp et telt alene før, men brukte 15 minutter på dette (da satt jeg ikke kroker i snorene). Teltet veier 3,2 kg, noe som i mine øyne er bittelitt for mye, men skulle vi ventet til vi fikk råd til å kjøpe et enda lettere telt i samme størrelse, hadde vi antagelig måttet vente til vi ble pensjonister.Det overrasket meg igjen hvor trygg Nairo er i nærheten av og i et telt, så jeg gruer meg ikke til å ta med han på telttur. Og så hadde han i tillegg tid til å sitte litt hos meg etter at teltet var pakket ned igjen:
Planen nå er å få dratt på en liten telttur en helg i løpet av sommeren. Om det så bare blir til et av vannene i Halden-distriktet, så gjør det ingenting. Hovedsaken er å komme seg ut!Til Eileif hadde jeg kjøpt et par bomullssokker (2 års bryllupsdag er bomull, av alle mulige kjedelige ting), men da jeg var på Sport1 klarte jeg ikke helt å styre meg. Eileif har ingen stor god tursekk, og da de også hadde kampanje på 60 liters sekker fra Bergans, ble en slik også med hjem:
(bildet er lånt herfra)Og for å toppe det hele, så stakk jeg innom Bergstrøm kjøtt og delikatesse og kjøpte gyros til oss. Gyros fra Bergstrøm er noe av det beste vi vet, men det er så dyrt at det går både vinter og votter mellom hver gang vi tar oss råd til det. (vi skulle jo egentlig lage oss en tradisjon med å lage middagen fra bryllupet til hver bryllupsdag, men vi glemte det helt i år. Nye tradisjoner må tydeligvis læres, man husker de ikke helt uten videre…)
Det er sikkert noen som reagerer på at vi som ofte klager over stram økonomi har brukt så mye penger på en bryllupsdag, og det var ikke vår plan å bruke så mye i år heller. Men, vi har en sparebøsse hvor vi hele året putter på noen kroner i ny og ne, og de pengene er myntet på nettopp bryllupsdagene våre. Greit at vi tok litt vel av i år, men da er det bare å begynne å spare igjen.
Del dette på:
-
2 års bryllupsdag
I dag er det 2 år siden Eileif og jeg sto foran presten og ga hverandre våre ja. 2 år siden denne vakre lørdagen som for alltid kommer til å ha en stor plass i hjertet mitt. 2 år siden så mange skjønne mennesker hadde møtt opp i kirken for å gratulere oss, og 2 år siden vi hadde en uforglemmelig feiring på Bøkevangen. 2 år siden vi nesten ble oppspist av mygg da vi tok bryllupsbildene ved Elgåfossen 😉
Dette med tid er egentlig litt rart. For på den ene siden kjennes det som om Eileif og jeg alltid har vært gift. Men på den andre siden synes jeg det ikke er lengre enn noen måneder siden bryllupet. Men en ting er det ingen tvil om, og det er at jeg er like glad i mannen min nå som jeg var den dagen for 2 år siden! Og jeg gleder meg til alle årene vi har foran oss, både hverdager og merkedager, gleder og sorger.Hvis det er noen som har lyst til å se fler bilder og også noen videoer fra vår store dag, er det fremdeles mulig å stikke innom bryllupsbloggen vår 🙂
Del dette på:
-
Nairo og loddrette pinner
Veldig mange av lapphundeierne jeg kjenner driver med en eller annen aktivitet med hundene sine. Noen er mer konkurransemennesker enn andre, for meg er det viktigste at hund og eier har det moro sammen, uansett hvilke ambisjoner man har. Jeg gjør meg ikke i konkurranser, men å gjøre noe sammen med Nairo synes jeg er kjempemoro, og jeg prøver å variere litt.
Jeg har ikke gått veldig inn for å trene Nairo utendørs. Mye av årsaken til det er at han lukker ørene sine når vi er ute, og jeg blir så frustrert over å ikke få kontakt med han at å trene bare blir et ork for både han og meg. Men av og til blir jeg kjempemotivert, og nå i kveld fant jeg ut at Nairo skulle introduseres for loddrette pinner, eller slalåm som det blir kalt til vanlig 🙂
Nairo blir ikke motivert av godbiter ute, så derfor ble det til at jeg tok med den gule uteballen hans. Den kan han nesten gjøre hva som helst for (men bare nesten, altså), så vi fikk jo sånn nogenlunde til at han skulle gå slalåm mellom pinnene.
Jeg vil tro at alle som har trent agility på en skikkelig måte får noia av å se disse bildene, men husk nå at Nairo og jeg trener for treningens skyld, ikke for å bli mestre. Vi skal ha det moro, og det kan jeg skrive under på at Nairo hadde 🙂
Jeg tror ikke Nairo på noe tidspunkt var klar over at han gikk mellom pinnene, han var superfokusert på ballen:
Og fart var det så absolutt i han, jeg slet med å være kjapp nok med å vise han riktig vei! Det var ihvertfall kjempemoro å teste, og nå står pinnene på plenen, så vi kommer garantert til å teste mer 🙂Avsluttet med litt lek, og når Nairo har fått tak i ballen og føler at han er på trygg avstand fra oss, så vi ikke kan ta ballen fra han, legger han seg gjerne ned for å følge med på oss:
Litt sliten ble han ihvertfall, han har sovnet mellom kontorstolene våre 🙂Del dette på:
-
Uke 24 – Ukens utsikt
Dagens turplaner regnet bort i natt. Øs pøs regn hele natta, og langt fra sol i dag:
To minutter etter at jeg var på verandaen og tok bildet, begynte det å regne igjen. Så dagen i dag går til innesyssler, blant annet å fortsette å gre Nairo etter badet i går.God søndag!
Del dette på:
-
Nairos mareritt
I formiddag følte jeg meg som en dyremishandler. Jeg prøver å ikke vaske Nairo for ofte, det strekker seg til maks 2 ganger i året. Nå var det på tide, og takk og pris for at Nairo ikke vet når sånt skal skje, for da hadde vi antagelig aldri fått tak i han.
Han blir ikke med opp i 2. etasje frivillig, bortsett fra når vi skal legge oss. Så da både Eileif og jeg gikk opp i formiddag, gjemte Nairo seg i 1. etasje, og Eileif måtte bære han opp. I det sekundet Nairo ble satt ned i badekaret, satt hyperventileringen og siklingen igang:
Og det ble absolutt ikke bedre. Ved et par anledninger satt han til og med igang med ordentlig sutring! Ikke sånn jeg-kjeder-meg-sutring, men sånn jeg-er-livredd-og-vil-bort-surting. Og jeg synes det er helt forferdelig å gjøre sånt mot han, men jeg synes ikke det er noe koselig å få et hvitt belegg på fingrene når jeg koser med han, så da måtte vi bare gjøre oss ferdige.
Når han fikk slippe løs fra dette marerittet, bar det rett ned til teppet i stua for å tørke seg. Eileif og jeg tørket badet etter seansen, og flirte for oss selv mens Nairo bjeffet og knurret og gned seg mot gulvteppet. Man trenger ikke nødvendigvis se hva de driver med, lydene avslører de 😉Etter litt tørking kom 80-tallssveisen frem, skikkelig kreppet på sidene:
Og hvis noen ikke er helt sikre på hva Nairo synes om sånne shamponerings- og skylleopplevelser, så gir han tydelig uttrykk for det her:
Han har vært utslitt i hele ettermiddag, og jeg benytter enhver anledning til å gre og børste han. For nå er det ikke bare ulldotter som ramler av, men også ett og ett hårstrå og en og en ullfiber. Sistnevnte er så lette at de flyter i lufta i lange tider, så jo mer jeg kan få samlet opp og lagt i papirpose, jo bedre er det. De er ihvertfall ikke spesielt koselige å få i munnen 😉Del dette på:
-
Uke 23 – Ukens utsikt
Dette har vært nok en fantastisk søndag. Litt vind er det alltid her vi bor, men sola har vært fremme hele dagen, og de små sorte skyene som stakk innom tidligere i dag, stakk avgårde like fort som de kom, uten å slippe noe ned på oss.
Gresset er ikke like nyklippet lenger, men det er generelt sett enda grønnere og enda mer frodig enn sist søndag. Like til venstre for heggen står det en sibiriris, nå venter jeg på at knuppene på den skal dukke opp. Jeg tror ikke dere vil komme til å se blomstene på ukens utsikt-bildene, men jeg skal så absolutt ta bilde av de så dere får se allikevel 🙂Del dette på:
-
En bortgjemt perle
Jeg har gått til Drøftetrauet fler ganger før, men etter å ha tittet litt i det ene kartet jeg har, ser jeg at det skal være et utkikkspunkt på den andre siden av vannet i forhold til hvor jeg har gått før. Derfor ble dette målet for dagens tur.
Når jeg kom så langt som jeg har gått tidligere, så jeg jo at stien fortsatte videre, så jeg fulgte den. Og helt riktig, her dukket det opp litt usikt mellom trærne. Bare mobilbilder i dag.
Jeg tror utsikten er mot både mot Norge og Sverige, antagelig i retning Håvedals-Langevann, dit vi også går en del turer.Jeg aner ikke om man kan si at myrull blomstrer, men den er ihvertfall hvit og fin nå:
Det var utrolig vakkert her i dag. Blikkstille, varmt og idyllisk:
Nairo er jo ingen badeengel, men han er storfornøyd hvis han får grave istykker og filleriste mose og lyng. Hvis dette i tillegg vokser ved vannkanten, sånn at alt i nærheten av han blir gjennomvått når han rister, ja da er lykken komplett:
Jeg fikk han uti vannet så han hadde vann opp til magen, men da er det full stopp. Svaberget ut i vannet var så glatt at jeg ikke hadde lyst til å gå noe særlig uti selv, men tærne mine fikk ihvertfall kjent på vannet 🙂Del dette på:
-
Hagevandring
Dere kjenner meg nå. Jeg er den som gjerne vil ha en fin hage, men som h-a-t-e-r hagearbeid. Jeg trenger ikke en haug med bed med mengder av blomster, men jeg har lyst på noe fint å se på. Noen fine blomster på våren, noen på sommeren og noen på sensommeren. Bed som ikke trenger å lukes flere ganger i uka. Helst ikke flere ganger i måneden heller. Jeg kan ikke stort om blomster, men jeg vet at svaret på alle mine problemer er å anlegge en lupinhage. Lupiner blomstrer hele sommeren, sprer seg som hakka møkk og krever ikke noe stell i det hele tatt. Allikevel er lupinen den planten jeg hater mest, like mye som brennesle. Lupinene er over alt, og de skygger for det meste av andre planter jeg har.
MEN! Jeg har bestemt meg for at de to bedene vi har jobbet med i vår skal vedlikeholdes. Og det er noen lyspunkter rundt i hagen min allikevel, se bare her:
Denne rosa stauden dukker opp litt her og der. Jeg har ingen peiling på hva den heter, men vakker er den:
Forglemmegei er min absolutte favoritt (i tillegg til roser). Normalt har jeg mengder med forglemmegei på siden av inngangspartiet, men i år er det veldig få av de. Jeg får nyte de jeg har:
Jeg har to store syrinbusker og en liten. Den lille sliter med å komme med blomster (den ble flyttet dit den står nå for 7 år siden), men de to store buskene har nydelige lilla blomster som dufter herlig:
Under den ene syrinbusken vokser det liljekonvall. Man må vite at de er der for i det hele tatt å se de:
Selv bjørka blir vakker i solnedgang:
Brudespireahekken er allerede i ferd med å avblomstre. Den har ikke blomstret mye i år, og den trenger en kraftig beskjæring:
Og så har jeg noen enslige valmuer som titter opp her og der. Bitte små, blomstene er sikkert ikke mer enn en centimeter eller to:
Men de orange små solene lyser så absolutt opp! Og hva ser dere bak valmuen? Jo, lupiner…God helg! Jeg skal overvære prinsessebryllup i morgen 😀
Del dette på:
