-
Storfint besøk
Noen kilometer nord for oss er det et lite våtmarksområde hvor det hvert år hekker et svanepar og et tranepar. Vi har sett i noen uker at svanene ligger på reiret sitt, men tranene gjemmer seg mer for oss, og vi har ikke helt kontroll på hvor de er. Men i dag fikk vi storfint besøk av en av tranene:
Ikke var den langt ute på jordet heller:
Den ble skremt da jeg gikk ut for å gjøre noe, men kom litt senere tilbake og landet på jordet mellom oss og den nærmeste naboen, veldig nært veien. Biler er de absolutt ikke redde for! Stas å ha de så nært, selv om de er fryktelig store 😉
Del dette på:
-
Det gikk jo bra
Det var meldt styrtregn i dag, men heldigvis ikke på dagen, så Eileif, Nairo og jeg tok oss en liten skogstur. Det ble publisert 3 nye cacher ikke så langt fra oss i går kveld, men siden det finnes noen ivrige FTF-jegere her i Halden, var det umulig for oss å komme først. Jeg sover på natta, jeg 😉
Litt regn var det meldt, så vi bestemte oss for å ta 3 litt eldre cacher først, nemlig de 3 vi måtte gå til. Og ja, vi slapp unna regnet 🙂 De 3 nye cachene var nesten drive-in-cacher, så de kunne vi ta på veien hjemover.
Ikke lenge etter at vi begynte å gå, skulle jeg hoppe over ei grøft fra skogen og tilbake på grusveien vi gikk på. Dette pleier normalt ikke å by på store problemer, men jeg landet galt på kanten av grusen og gikk rett i bakken med hendene først. Og da ser man slik ut etterpå:
Neida, det var ikke så ille, men det er rart hvor mye disse småsårene svir. Nå har jeg fått renset alle de små blemmene, og nå er det bare å vente på at en haug med små steiner finner veien ut av hendene mine.Vi tuslet videre, og selv om et par av cachene var småvanskelig å finne, så fant vi alle tre. Vi fant også fin utsikt her:
Og her ved et lite vann:
Nå er ikke jeg kjempeglad i å gå på grusveier, men de kan jo være vakre de også, der de svinger seg fremover:
Vi fant også de 3 nye cachene, så det ble 6 nye funn i dag. Det kan jeg like! 🙂Sånn på tampen vil jeg dele et par linker med dere. Her kan dere lese artikkelen i Halden Arbeiderblad om eventet i festningen i går, og her kan dere se fler bilder tatt av Halden Arbeiderblads utsendte. Jeg har sneket meg med på ikke færre enn 6 bilder, men på det ene ser man bare det ene beinet mitt 😉 I tillegg vil det en eller annen gang komme video fra eventet på sidene til VisitHalden, så følg med! 🙂
Del dette på:
-
Uke 20 – Ukens utsikt
I løpet av få dager har det virkelig blitt sommer her nede, og det toppet seg med en sjeldent varm og tørr 17. mai, en skikkelig varm dag i går, og like varmt men bittelitt mer skyet i dag. Ukens bilde ble tatt tidlig i kveld, og det viser store forandringer på den siste uken:
Bonden har fått pløyd og sådd, treet i venstre bildekant begynner å få blader, heggen har startet sin blomstring (den nydelige lukta kjennes bare helt inntil treet) og det har nesten “spist opp” furua som står ved siden av, plenen begynner å bli mer grønn enn brun (vi må få lånt oss en traktorklipper/sitteklipper for årets første plenklipp), og jeg fant ut nå i kveld at busken til høyre i bildet nesten er død og trenger en kraftig klipp.I morgen er det meldt bøttevis med regn, men jeg håper jeg kan få klemt inn en liten tur i skogen allikevel.
Fortsatt god pinse, dere! 🙂
Del dette på:
-
Event på festningen
I dag tok jeg turen til Fredriksten festning og geocachingeventet der. Oppmøte var foran infosenteret/butikken til Halden Turist, like innenfor hovedporten inn til indre festning. Men allerede på parkeringsplassen (som var stappfull av biler i dag, både fordi det var event der, men også fordi festningen er et populært område på finværsdager og fordi det øves til årets operaoppsetning på festningen) møtte jeg på geocachere. For når jeg hører noen rope “Hva var hintet?”, ja da vet jeg at det er andre cachere 😉
Tuslet inn til oppmøtested og fant fort ut at det kom til å bli mange folk. Moro! Sjefen for Halden Turist startet med litt generell info:
Og så kom han som sto for eventet og Wherigo-cachen også med litt informasjon.Jeg har ikke noen tall på hvor mange som var på eventet, men jeg tror ikke jeg bommer så veldig hvis jeg tipper på rundt 30.
Jeg ante ikke om jeg hadde fått lastet ned Wherigo’en riktig, men jeg satt igang GPS’en så snart all informasjon var gitt. Med meg fikk jeg to som ikke har drevet med geocaching tidligere, men vi var såpass mange at vi endte opp med å gå i ihvertfall 3 store grupper. En av de jeg gikk sammen med er en tidligere kollega av meg, og så var det et par-tre jeg kjenner igjen fra geocachinggrupper på Facebook.
En Wherigo består av flere poster man skal besøke (litt som en multicache). Den første posten er der hvor koordinatene er oppgitt. Når du kommer innenfor sonen til den posten (et område på en viss radius), kommer det en dialogboks opp på GPS’en som forteller deg noe om området. I tillegg får du beskjed om det du skal lete etter for å løse en oppgave, løsningen på oppgaven skriver du ned og tar med deg videre. Så velger du neste post på GPS’en, og får da beskjed om hvor langt det er til den og i hvilken retning du skal gå. Slik fortsetter det i så mange poster som Wherigo’en består av. Til slutt ender du opp med det som forhåpentligvis gir deg koordinatene til selve cachen, og den skal da logges på vanlig måte.
Vi som gikk med Garmin-GPS’er fikk problemer ved to av postene, GPS’ene slo seg rett og slett av. Jeg er ganske sikker på at cacheeieren fikser de problemene, og det ga oss ikke noen større problemer i dag da vi var så mange som gikk sammen, og vi hjalp jo hverandre. Så til slutt kunne vi logge denne store fine boksen:
I tillegg hadde jo mange med seg TB’er og Coins (og jeg hadde selvsagt med meg min TB-ryggsekk), så jeg fikk logget en hel masse trackables i dag.Jeg er superglad for at jeg bestemte meg for å være med på eventet, mitt første. Fikk snakket med både kjente og ukjente underveis, og det var nettopp det sosiale som var hovedsaken for meg i dag. Jeg tror nok at “vanlige” events er enda mer sosiale, for da er jo målet for eventet mer å møtes, i dag ble det logisk nok veldig mye fokus på Wherigo’en. Og det er helt greit 🙂 Jeg kommer absolutt til å ta fler Wherigo’er hvis muligheten byr seg. Jeg gruet meg litt på forhånd, var bombesikker på at jeg ikke var nok teknisk anlagt, men det er like lett å ta en Wherigo som det er å ta vanlige multier.
Det var noen som filmet der i dag (aner ikke hvor vedkommende var fra), og i tillegg var Halden Arbeiderblad der, så nå skal det bli spennende å lese avisa til uka 🙂
Del dette på:
-
Sol og hav og cacher
Gårsdagen ble feiret med den tradisjonelle lunsjen hos mamma, noe som alltid ender opp med at vi ikke spiser middag, da vi er stappmette av eggerøre, potetsalat, spekemat, røkt laks, karbonadekaker med stekt løk, loff og kake til langt utpå kvelden. Nydelig vær hele dagen, kan ikke huske sist gang 17. mai var så varm og tørr!
Planen i dag var å ta en skogstur, men når vi våknet opp til like nydelig vær i dag, følte jeg trang til å se hav. Jeg er jo ikke kjent for å være spontan, men jeg fant fort noen cacher på Saltö som vi ikke har tatt, overførte de til GPS’en, pakket sekken og så satt vi oss i bilen.
Det var 3 cacher vi skulle finne i dag. En av de var en multi, noe som innebærer (i de fleste tilfeller) av man må finne fler andre steder for å finne koordinatene til selve boksen. Vi endte opp med å gå noe over 4 km totalt for å finne alle cachene, og selv om det var stekvarmt, så blåste det heldigvis ganske bra. Gutta mine nyter utsikten:
Og det er jaggu en fin utsikt de nyter:
På en av strendene vi gikk forbi er det noen som har laget en labyrint:
Det er noe med havet som gjør at ting på land også blir vakkert:
Og så bringer havet med seg ting som kanskje ikke er så spennende i utgangspunktet, men som blir veldig vakkert etter å ha vært i kontakt med vann over lengre tid:
Nairo synes det var veldig varmt i dag, så jeg tror han også var fornøyd med at det var en del vind:
Han fikk et par graveraptuser i sanden i løpet av turen, men av og til bare sitter han og titter, og er jeg heldig da, får jeg et og annet fint bilde av han:
Alle tre cachene ble funnet, og jeg har startet bli-brun-sesongen. Nå gjelder det å ikle seg shorts titt og ofte, så kanskje vinterbleike bein kan få litt farge for en gangs skyld også 🙂Del dette på:
-
Geocachingevent på Fredriksten festning til søndag
I geocachingverdnen har vi noe som heter Event. Nå har jeg aldri deltatt på noe event før, men kort fortalt er det rett og slett at geocachere møtes for hyggelig samvær, geocachingskravling og veldig ofte blir det også publisert nye cacher i forbindelse med eventet, så man får litt FTF(First To Find)-jakt. Du kan lese mer om event her og her.
Til søndag skal det avholdes et event på Fredriksten festning, og jeg skal være med! Det skal bli utrolig moro å se ansiktene bak mange av nick’ene vi ser i loggbøker, selv om jeg vet hvem en del av haldenserne som driver med geocaching er fra før. Men jeg håper jo at det kommer en del utenbysfolk også, og sånn sett er det jo genialt å legge eventet til Haldens store stolthet; festningen.
Men det er en grunn til for hvorfor eventet er lagt til festningen. Han som står bak eventet har inngått et samarbeid med Halden Turist om å lage noe som kalles en Wherigo. Jeg har prøvd å sette meg inn i denne typen cache nettopp fordi en slik publiseres på festningen til søndag, og hvis jeg ikke har misforstått, fungerer en Wherigo sånn nogenlunde på denne måten: man slår på Wherigo-funksjonen på GPS’en eller smarttelefonen sin (finnes som app til iPhone og Android), og har på forhånd lastet ned en fil for den Wherigo’en man vil finne. Hvor det finnes Wherigo’er kan man finne på de vanlige kartene på geocaching.com, men man kan også finne de på wherigo.com, og det er derfra man må laste ned fila. Når man kommer innenfor de oppgitte koodinatene, starter et “spill” på GPS’en eller mobilen, og man skal da følge de anvisningene man får. Jeg er usikker på om spillet ender i en fysisk boks med en loggbok man skal signere i, slik det er i vanlige cacher.
Såvidt jeg kan skjønne, finnes det i dag kun 17 Wherigo’er i Norge (inklusive den som blir publisert til søndag), så jeg gleder meg masse til å forhåpentligvis kunne logge en slik. Geocacheren Lars Henrik Erichsen og turistsjef Liv Lindskog var frokostgjester i Radio Prime Halden i går, og her kan du høre de fortelle mer om prosjektet, geocaching og Wherigo (hvis radiolinken ikke fungerer helt bra, kan du finne intervjuet nesten nederst på denne siden). Og her kan du lese mer om selve eventet (GC4A5AA).
Alle mine geocachingvenner, alle mine venner som synes geocaching høres moro ut, og alle mine venner som har lyst på noen timer i frisk luft på festningen: kom til festningen til søndag! Oppmøte kl. 1200 ved infosenteret. Har du ikke allerede en konto på geocaching.com, så registrer deg før søndag (helt gratis!) og registrer en “Will Attend” på eventet, så de som arrangerer dette vet sånn nogenlunde hvor mange som kommer. Jeg kan hjelpe til med registrering hvis noen trenger det, bare å ta kontakt! 🙂
Håper vi sees!Del dette på:
-
Bedene er ferdige
Søndag for litt over en uke siden var Grillkløveret her og hjalp meg med to totalt gjengrodde blomsterbed. Når vi fikk rensket skikkelig opp, endte vi opp med to bed som så ganske så tomme ut, og det er jo ikke noe pent. Men siden jeg ikke er så veldig glad i hagearbeid ville jeg ha markdekkere i begge bedene, og da jeg var hos K om lørdag fikk jeg med meg massevis av to forskjellige markdekkere.
I går formiddag startet jeg jobben med å grave ned mursteinen rundt bedet langs veien. Ryggen og beina mine er ikke så glad i sånn type jobb, så jeg kom ikke halvveis engang før jeg måtte gi meg. Men siden disse planene må komme seg i jord, satt jeg i gang med bedet øverst i innkjørselen i går kveld. Her var det jo bare ny jord som skulle utover, og plantene skulle plantes. Og det ble riktig så fint:
Markdekkerne som har fått plass her er stormarikåpe:
Tidlig i kveld ble Eileif med meg ut for å ta bedet langs veien. Han gravde ned de mursteinene jeg ikke tok i går, og jeg fylte på med jord og begynte å få planter i jord. Ble ikke så verst her heller:
Her er det markdekkeren rosestorkenebb som skal få boltre seg:
En snodig plante dette, jeg måtte fler ganger sjekke om jeg satt riktig ende av stenglene ned i bakken 😉 Men jeg håper de vokser seg store og dekker fint, slik at det ikke blir så mye luking på meg. Da blir jeg glad 😀Del dette på:
-
Uke 19 – Ukens utsikt
Nå har det endelig begynt å skje noe ute, nå som vinden har begynt å bli litt varmere og alt som spirer og gror derfor har satt igang:
Treet som står i venstre bildekant har kommet med skudd. Noen av buskene i kanten på tomta har blitt lysegrønne. Heggen har et fint grønt slør over seg. Det som egentlig er plen, men som mest ligner på en åker, har også begynt å bli grønn. Og bonden har pløyd opp konturene av åkeren vi har på tre kanter av tomta. Åh, så deilig å se at det endelig skjer noe på disse utsiktbildene! 🙂Del dette på:
-
Nairo på damebesøk
I dag tok Nairo og jeg turen litt sørover og litt østover. Da endte vi opp i Hedekas i Sverige, der K bor sammen mann, barn, hunder og katter (og et marsvin, tror jeg). Nairo fikk en hjertelig velkomst, jeg rakk ikke engang å få han ut av bilburet før Muffy ville si hei 😉
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Muffy er ei utrolig søt jente, og her synes jeg at man veldig lett ser hvor søt hun faktisk er:
K har også ei dansk-svensk gårdshund-jente som heter Sally:
Vi tok med oss alle hundene og gikk en liten tur. Sally sprang løs, Muffy gikk i langline og Nairo i vanlig bånd. Hadde han ikke hatt hodet fullt av hormoner skulle han fått løpe løs, men jeg må ha mulighet til å stoppe han når han prøver å gjøre det han aller helst vil, og det har jeg ikke sjanse til hvis han er løs. Så her ser det ut som om han er kjempefrustrert fordi jentene “hans” er så langt foran:
Det er veldig sjeldent jeg ser blåveis lenger, men oppe i skogen visste K om et blåveissted, og det lyste blått i blått her. Nydelig!
Muffy og Nairo er ganske like i kroppen. Muffy er mer gylden i sine tegninger enn hva Nairo er, og her ser man godt forskjell på hannhund og tispe:
Jeg satt Nairo i bilen da vi kom tilbake etter turen. Tror Muffy synes det var godt å få slappe av litt, hun var sliten stakkars 😉
Sally prøvde å få noen godbiter av meg:
Hadde noen utrolig trivelige timer hos K, med både hundeprat og hageprat. Må gjentas!Vel hjemme var det tid for årets første grillings. Nairo var trøtt og sliten, men han måtte være med ut på verandaen i håp om å få noe kjøtt:
Og med dette på tallerknen (pluss at Eileif og D også spiste ostepølse), så kan vi ikke si annet enn at årets første grillings var veldig vellykket:
Mett i magen!Del dette på:
-
Ikke alt er dødt
Heldigvis er det fremdeles liv i ganske mye i hagen min. Begge klaserosene og ihvertfall den ene klematisen ved inngangsdøra kommer med skudd, og nå har også noen påskeliljer kommet med blomster:
Min vakre marianøkleblom har kommet med blomster:
Er vel ikke mer enn et år eller to siden jeg flyttet denne til der den står nå, så jeg håper den fortsetter å kose seg der og vokse seg s-t-o-r! 🙂Markdekkeren i overgangen mellom bedet og gårdsplassen har også begynt å komme med blomster:
Selvsagt fjernet jeg lupinene like etter at jeg tok bildet 😉Og hvitveisen er endelig på plass:
Det er også skudd på heggen, alle bærbuskene er godt i gang, gullbusken har utrolig nok skudd i år også(!) og deler av brudespireahekken har såvidt kommet med noen grønne blader. Men det ser ut som om ingen av rosene nede i hagen lever, tror vi valgte et dårlig voksested for de da det er bløtt der, pluss at ugresset fra skråningen tar over plassen for rosene. Jordbærene ser heller ikke ut til å være i live lenger, det samme gjelder gressløken (henter bare ny på hytta) og rabarbraen.Nairo koser seg i løpestrengen mens jeg utforsker hagen:
Siden Nairo er så glad i å grave, blir løpestrengen lite brukt når det ikke er snø. Har ikke lyst til at hele gårdsplassen skal bli full i hull. Men så lenge en av oss er i nærheten, er det helt greit at han står der og koser seg 🙂Del dette på:
