-
Kosen som ble borte
Det er vår. Gradestokken har begynt å krype over 15 pluss på dagtid og krokusen lyser opp et ellers trist og grått blomsterbed. Trekkfuglene har kommet hjem, dovne fluer surrer rundt og bjørka har små, lysegrønne museører. Og du ser for deg sommeren: glade, varme dager på et svaberg, deilige grillmiddager som varer i timesvis og lune kvelder under et pledd på verandaen med stearinlysene som blafrer og sola som akkurat har forsvunnet bak horisonten.
Det er høst. Gradestokken er nede i null på natta og de siste blomstene har takket for seg. Fuglene flyr i plogformasjon sørover, du finner til stadighet fler døde fluer i vinduskarmen og bjørka ser naken ut. Og du tenker tilbake på sommeren: de varme dagene var ikke så varme allikevel, og du fikk egentlig ikke tid til å slappe av på svaberget. Grillmiddagene var over før du rakk å nyte de, og du var for trøtt til å sitte oppe en eneste kveld.
Men nå ser du for deg vinteren: fyr i peisen med vakker knitring og deilig duft av tre, et mykt pledd og en god bok i godstolen, stearinlys som kaster spennende skygger på veggene og en kopp med noe varmt i. Skal vi love hverandre at vi sørger for å få ihvertfall én slik drømmedag i vinter?
{minsignatur}Del dette på:
-
Lappen i boks!
I dag hadde min kjære oppkjøring, jeg har ikke fått lov til å si noe om dette på forhånd i det hele tatt. Og det var en rimelig nervøs gutt som satt seg bak rattet og kjørte hjemmefra og til by’n i formiddag. Jeg forlot han på kjøreskolen, så jeg skulle få gjort noen ærender mens han hadde oppkjøring. Etter at biltilsynet ble lagt ned i Halden, må de jo til Sarpsborg for å kjøre opp, så da ble det kjøretime inn dit.
Jeg var også rimelig nervøs på hans vegne, selv om jeg hadde veldig tro på at han skulle klare det. Han sa at han skulle ringe eller sende en sms hvis han fikk tid, så jeg hadde mobilen tilgjengelig hele tiden.
Jeg fikk først kjøpt ny lampe til under overskapet på kjøkkenet. Den over vasken har fungert hele tiden, men stikkontaktene på den har i det siste blitt ødelagt, så den måtte byttes. Den andre vi har fungerer i stikkontaktene, men ikke i lyset, men da lampene koster kr. 500,- pr stk, tok jeg meg ikke råd til å bytte ut begge. Så fikk jeg også vært innom Cubus og benyttet meg av tilbudet de har på hudprodukter, fikk kjøpt en nattkrem i samme serien som jeg ellers bruker. Og så fikk jeg vært innom Bergstrøm kjøtt og kjøpt Gyros. Meningen var at vi skulle ha det til mandag.
Fikk også vært innom de tre Rema-butikkene som er i sentrum, for ingen av de hadde nok av det brødet som både E og D spiser. Og når jeg da var inne i den siste butikken og sto i kassa for å betale, så tikket det inn en sms om at han hadde klart oppkjøringa! Utrolig gøy, og jeg er skikkelig stolt av han! Før jeg fikk den sms’en hadde jeg vært innom Notabene og kjøpt et kort til han, og også innom leketøysbutikken og kjøpt bil til han. Hadde jeg vært rik, skulle jeg kjøpt en VW Golf til han, det ønsker han seg, men det nærmeste jeg kom var denne:
Ikke akkurat noe han kommer seg noe sted med denne, men noe måtte han jo få. Og siden D blir kjørt hit av sin mor i løpet av kvelden, bråbestemte vi oss (ja, jeg var spontan!) for å ta Gyros i dag istedenfor, ble jo litt feiring det også.
Så heretter blir det nervepirrende neglbiting på meg når D skal kjøres hjem. Neida, det gjør ikke det 🙂 Jeg er kjempestolt av gutten min jeg, og jeg vet at han klarer dette kjempefint! Gratulerer med lappen, elskling!
Bildet kan også sees her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Buckles
Istedenfor å skrive nok et innlegg om at vi ligger på hver vår sofa, så tenkte jeg heller å vise dere tegneseriefiguren jeg liker best. Han heter Buckles (Max på norsk), og jeg ble oppmerksom på han for mange år siden da han var en biserie i Billy. Jeg vet ikke om noen blader som har Buckles lenger, men han finnes på nett, og av og til vil jeg legge ut en stripe til dere.
Buckles bor sammen med sine menneskeforeldre, han har en loppe på kroppen som han snakker mye med, han har en fuglekompis og en ekornkompis, og han er forelsket i en brannhydrant. Han er en typisk hund, det utypiske ved han er at vi får et innblikk i hva en hund tenker til tider, og det er både morsomt og koselig. Enjoy!
Klikk på bildet for å få det større.
{minsignatur}Del dette på:
-
Ikke hundevisitt
Nå skal jeg ikke skrive at jeg tror på gjenfødelse og at jeg forventet at Arkas skulle komme på besøk i dag, det er ikke det overskriften betyr. Egentlig skulle det stått hundevisitt som overskrift, da det var meningen at vi skulle passe Timi en uke da eierne hans skulle reise bort. Men nå står reisen i fare på grunn av sykdom, så de vet ikke før i morgen om de drar eller ikke. Så da får vi bare se om det blir noe hundevisitt i løpet av en dag eller to. Vann- og matskål står ihvertfall klart allerede 🙂
Dagen i dag har vært som de siste par-tre ukene: slappe mest mulig av og ikke anstrenge seg for å unngå at feberen blomstrer altfor mye. For meg betyr det å enten sitte foran pc’en, sitte foran tv’n, lese (har gått mye i bryllupsmagasiner de siste dagene!) eller brodere. E prøver å finne applikasjoner til den nye mobilen sin, det er ikke noe spesielt han leter etter, han vil bare finne noe moro å laste ned 🙂
Tankene har selvsagt gått mye til Arkas i dag, litt mer enn på andre dager. Klumpen innvendig dukker også opp da, men jeg prøver å fokusere på at det antagelig kommer ny hund i huset neste år. Ingen kan erstatte hverken Arkas eller Santo, og ikke vil jeg ha noen erstatning heller, det blir heller en ny start helt på scratch og det skal bli ordentlig spennende.
Ha en fin kveld!
{minsignatur}Del dette på:
-
Savner deg…
I dag er det to år siden jeg måtte ta den tunge turen til veterinæren. Og jeg kan med hånda på hjertet si at det er det absolutt verste jeg noen gang har gjort. Etter å ha levd med Arkas i 10 1/2, var det altså slik det skulle ende, og det knuste hjertet mitt å måtte ta den avgjørelsen.
Selvsagt har sorgen og savnet blitt dempet på disse to årene, men jeg savner han så sårt fremdeles. Jeg kan ennå ikke skjære en skive ost uten å tenke at den skiven skal Arkas få. Jeg kan ennå ikke se skiskyting eller friidrett på tv uten å tenke at jeg må stoppe Arkas fra å fly på tv’n. Jeg kan ennå ikke gå en tur i skogen for å plukke sopp uten å tenke at jeg må lære Arkas å søke kantarell. Jeg kan ennå ikke ligge i senga under et tordenvær uten å nesten kjenne ristingen fra den livredde kroppen hans. Og jeg kjenner fremdeles labbene hans på skuldrene mine og hodet hans som boret seg mot brystet mitt når vi skulle kose.
Kjære kjære gutten min. Mamma er lei seg for at jeg måtte ende det på den måten, og jeg håper du kan tilgi meg når vi en gang møtes igjen. Jeg elsker deg!
{minsignatur}Del dette på:
-
Min dag
Sov helt til klokka halv åtte. Klokka halv åtte! Jeg! Helt utrolig, det er ihvertfall en time for lenge i forhold til normalen! Kan ha noe å gjøre med de smertestillende jeg tok i går kveld for å få sove 🙂
Formiddagen og store deler av ettermiddagen har bare gått med til avslapping og kos. E har fiklet med den nye mobilen sin, jeg har sett på tv og brodert. Godt å komme litt videre.
Om et par dager har datteren til C bursdag, så i dag tok jeg en tur opp for å overlevere bursdagspresang. Ser ut som hun ble fornøyd 🙂
I tillegg til å vise meg hvor flink hun er til å hoppe ned fra trappa, så skulle hun også vise at hun kan klatre i epletreet. Da skulle jo selvsagt lillesøster være med også:
Herlige jenter!
Så klatret A opp på traktorhengeren, og L måtte jo opp dit hun også. Nydelige snupper der de sitter 🙂
Benyttet også anledningen til å ta noen bilder av pusekatten på gården. Fremdeles bare en unge, men akk så nydelig!
Han satt igang og lekte med greinene på en busk, men jeg rakk ikke å ta noen skikkelige bilder av han før han forsvant inn i busken. Da var det kun dette jeg så:
Resten av kvelden skal tilbringes i avslappet modus. Halsen er absolutt ikke bra, feberen er på plass på kveldstid og hostinga kommer mer og mer. Godt man skal til legen til mandag.
Ønsker dere alle en deilig tirsdag!
Bildene kan også sees i denne mappen.
{minsignatur}Del dette på:
-
Innestemme
Normalt pleier jeg aldri å få problemer med stemmen når jeg har influensa, men denne gangen var tydeligvis unntaket som bekrefter regelen. Det er ingen problemer for meg å ha innestemme nå, for jeg klarer jo knapt å snakke høyt. Og å hviske går nesten heller ikke, for da kommer det til tider ikke lyd ut av meg i det hele tatt. Egentlig ganske moro å ha det sånn 🙂 Får meg absolutt til å tenke på Phoebe i Friends da hun gjorde alt hun kunne for å få sexy whiskey-stemme, hun synes låtene hennes ble så mye bedre da 🙂
Nå høres ikke jeg sexy ut i det hele tatt, jeg høres egentlig bare rar ut 🙂
Måtte en del ærender i dag, så vi trosset feber og såre halser og satt oss i bilen. Innom post i butikk der E fikk hentet mobilen han bestilte for en uke siden. Kjøpt brukt via Finn.no, men det går an det også. Så nå er konsentrasjonen på topp borte i sofaen, og jeg tror ikke han beveger seg derfra bortsett fra for å lage middag og eventuelt andre nødvendigheter 🙂
Og her er vidunderet:
Jeg lo godt når jeg så navnet på den, for i mitt hode blir dette uttalt med litt sånn Mjøs-område-dialekt slik: Tytn 2. Hørtes plutselig ikke likte tøft og proft ut 😉 Men han virker fornøyd så langt, og alle vi som er glad i duppeditter vet jo hvor moro det er å ha en ny duppeditt i hus 🙂
Så var vi innom legen min for å hente sykemeldingen, og så var det postkontoret for å få sendt sykemeldingen og et par gaver. Apoteket var også et fint sted i dag, lindrende drops for halsen sto høyt oppe på handlelista. Var også innom en innredningsbutikk for å bestille noe til bryllupet, blir blogget om det i bryllupsbloggen når jeg har fått varene 🙂
Siste stopp for dagen var MaxiMat på Svinesund. Manglet både kyllingfilet og svinefilet, og fikk samtidig fylt opp med litt andre ting som er greit å ha i fryser og skap. I tillegg måtte jeg bare kjøpe Oreos. Har hørt om de via amerikansk TV i så mange år, at nå var det på tide å få testet de ut.
Men hva alle hyler etter når det gjelder Oreos, skjønner jeg ikke. Ja, de var gode, men ikke over the top-gode.
Så var det bare å kjøre hjem igjen, greit å velge “bakveien” (hater å bruke det ordet, det høres bare så feil ut…) gjennom Håvedalen. E kjørte fra vi kom til grensa og helt hjem, gikk veldig fint selv på de smale veiene.
Bildene kan du også se her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Bursdagsminner
I dag ville min første hund, Santo, ha fylt 16 år. Noen synes kanskje det er teit å markere bursdagen til en hund som har vært død i 12 år, men jeg synes ikke det. Han var tross alt min første hund, og selv om han var en utfordring å leve med, så var han min gullgutt og kommer alltid til å være det.
Dette bildet er tatt på min mors bursdag for mange år siden, han måtte jo selvsagt pynte seg. En ordentlig stilig kar, der han ligger 🙂
Mer om Santo kan du lese her.
Gratulerer med dagen, gutten min!
{minsignatur}Del dette på:
-
Broderingsoppdatering
Nå er det 3 uker siden jeg startet på navnebroderiet, og slik så det ut for en uke siden:
På grunn av influensaen er det ikke mye jeg har orket å brodere denne uken, tror det begrenser seg til 20 sting:
Både ballen, sommerfuglen og fuglen har blitt litt mer fremtredende, og så har bamsen fått øye og nese, men der stopper det. Håper energien kryper litt oppover neste uke.
Det nye bildet kan du se i større versjon her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Da ligger vi her da
E klaget litt i går over at han ikke følte seg bra. Ikke magen, som tidligere i uka, men at jeg hadde smittet han. Og det må man jo regne med når man lever sammen, jeg ser heller på det som et under om man ikke blir smittet. Min kjære fryser aldri. Han er min varmeovn på vinteren, og på sommeren prøver jeg å holde meg unna han *ler* Neida, ikke fullt så ille, men you get the picture 🙂 I skrivende stund ligger han rett ut på sofaen under et pledd. At mannen har feber og er syk, er det ingen tvil om.
Min feber har absolutt roet seg, men har ikke stukket av helt ennå. Heldigvis er feberkrampene nesten fraværende, men nå har hosten begynt så smått, og jeg vet av årelang erfaring at jeg skal “kose” meg med den i et par uker.
Så ligger vi her da, i hver vår sofa. Det eneste vi har gjort felles i dag er å fylle bensin på Vassbotten og å se reprisen av Den store reisen på NRK. Ellers har E sett på konspirasjonsteoriprogram og jeg har lest bryllupsmagasiner. Og skiftet på senga, en kraftanstrengelse i den tilstanden jeg er i nå. Når vi er syke samtidig, føler jeg at jeg er mindre syk enn jeg kanskje er, så jeg overanstrenger meg til tider, rett og slett for å avlaste E. Får jo igjen for det, men jeg klarer liksom ikke å la være. Håpet mitt nå er at den nydelige sorte pusen skal dukke opp igjen (han har ikke vært her på noen dager), så jeg kan ta med pleddet og sette meg på verandaen og bare kose.
Det var forresten til tider en prøvelse å se på Skal vi danse i går. Ikke fordi deltakerne var så dårlige, for det var virkelig noen lyspunkt der, men fordi antenna på taket ikke er glad i kombinasjonen digitale signaler og regn. Og det regnet veldig i går kveld. Men jeg fikk sett stort sett det meste. Mine forhåndsfavoritter var jo Stig Henrik, Maria og Cecilie, og jeg synes absolutt de to førstnevnte innfridde. Cecilie var stivere enn jeg trodde, men jeg håper og tror at det vil bedre seg. Den store overraskelsen i mine øyne var Håvard Lilleheie, synes absolutt han gjorde en fin figur!
Ha en fortsatt fin søndag!
{minsignatur}Del dette på:
