-
Knæsje sommernegler
5 uker siden forrige time hos Slow Down/Neglrommet, og neglene mine så sånn ut i morges:
Som dere ser, så har jeg mistet to av steinene på ringfingeren, ellers var alle de andre steinene på plass. Og kun et lite hjørne på den andre pekefingeren var brukket (om lørdag), så det var egentlig bare “etterveksten” som som vanlig ikke er noe pen.
Allerede før forrige time hadde jeg bestemt meg for at jeg denne gangen skulle ha en knall rosa/fersken/korall-farge, en sånn farge som er finest mot solbrun hud. Nå har jeg ikke blitt kjempebrun (ennå) i sommer, men det ble den fargen uansett. Og jeg ba Maria om å finne på noe moro med den, og da ble det sånn:
Gullglitter på to fingre på hver hånd. Knalltøft!
Fargen ser mer oransje ut (på min skjerm) enn den er i virkeligheten, bare så det er sagt.
Snakket om det med Maria i dag, hvor stor forskjell det er fra de første gangene jeg var hos henne, da selv en lillafarge var å gå utenfor min komfortsone, mens nå får jeg liksom ikke nok av de litt mer ekstraordinære tingene. Å bare ha en eller annen rød-/burgunder-tone er ikke nok lenger 😉
Del dette på:
-
Årets første grillings
Jupp, du leste riktig. Vi har ikke grillet tidligere i år, så i dag fikk vi ikke bare startet grillsesongen, men også innviet den nye grillen:
Nairo tok livet med knusende ro, og koste seg med tannpirkere:
Hans tannpirkere er smågreiner fra treet ved verandaen, og som dere ser i forgrunnen på bildet, biter han de bare i småbiter.
Værmessig var det ingenting som tilsa at i dag skulle være en typisk god grilldag, det har regnet mer eller mindre hele dagen:
Så det var litt kjølig å sitte på verandaen, men det var kun imens Eileif grillet. Vi spiste inne, som vanlig.
Jeg glemte å ta bilde av maten både underveis i grillinga og før vi spiste, men det ble veldig bra, og grillmesteren synes den nye grillen funker som ei kule. Så da blir det kanskje mer grilling før vinteren kommer?
Del dette på:
-
Grensetreff
I halvannet år var Lisa og jeg ute og cachet mer eller mindre hver annenhver lørdag. Naturlig nok tok det slutt da hun byttet jobb for et års tid siden, og dermed begynte å jobbe helger, noe hun ikke hadde gjort før. Så det siste året har det bare blitt sporadiske cacheturer på oss.
Etter at grensene stengte, har vi ikke fått sett hverandre i det hele tatt. For selv om vi bor bare 40 minutters kjøring fra hverandre, så bor vi på hver vår side av grensa. Og dermed blir det klin umulig å treffes på noen annet måte enn det veldig mange har gjort de siste månedene, nemlig med et grensetreff.
Lisa hadde bursdag for en måneds tid siden, og i går hadde vi begge tid til å møtes for at hun skulle få en ørliten gave, og for at vi skulle få skravlet. Hadde ikke Lisa blitt sulten, hadde vi vel sittet og skravlet ennå 😉
Jeg har ikke vært i nærheten av svenskegrensa siden en god stund før grensa stengte, så det var en snodig følelse å gå mot “forbudt” område:
Jeg var litt tidlig ute og Lisa var litt forsinka, så jeg benyttet muligheten til å sjekke cachen jeg har der. Der var det ingen loggbok, jeg fant ziplock-posen på bakken, og så fant jeg noen av loggarkene rundt omkring på bakken. Hadde ikke noen ny logg med meg, men la igjen et par post-it-ark, så får jeg dra ned med ny loggbok.
Det er en del folk som treffes ved denne grenseovergangen, så de har sikkert sett boksen og blitt nysgjerrige. Men det er ikke noen grunn for at de skal gjøre herverk.
Det noen av de har gjort, er å skrive “gjestebok” på steinene ved grensesteinen:
Så kom Lisa, og som sagt: skravla gikk i ett. Og det var så koselig!
Siden vi ikke har skravlet på så himla lenge, så var det mye å ta igjen på kort tid, og jeg tror knapt vi fikk skrapet litt i overflaten. Men, vi har vel alle sammen de vennene som man egentlig aldri blir ferdige med å snakke med, og for meg er Lisa en av de <3
Del dette på:
-
Dagstur til Gvarv
Noen venner bor så nært at man aldri ser de fordi det er så enkelt å møtes at man glemmer å ta seg tid til det. Noen venner bor så langt unna at man trenger minst en hel dag for å komme seg dit, og dermed må man ha mer enn en helg til rådighet. Noen venner bor sånn til at man rekker å dra frem og tilbake på én dag og samtidig ha nok tid til å få skravlet (ikke skravlet nok, for det skjer aldri). Sånn er det med Annikken, det tar meg noe over 4 timer å kjøre til henne, og selv om det er fullt mulig å gjøre oftere, blir det dessverre ikke til at jeg drar så ofte som jeg har lyst til. Derfor hadde jeg faktisk skrevet på to do-lista mi for sommerferien at jeg skulle besøke Annikken, og dit dro jeg i går.
Å stå opp grytidlig er ikke noe problem for meg, men det er litt verre å komme seg tidlig ut døra. Er så behagelig å bli sittende i denne stolen foran pc’en 😉 Men jeg kjørte hjemmefra litt etter kl. 7 og dro strake veien til Moss. Kom noen minutter for seint til ferga, heldigvis går de hver halvtime, så det ble ikke lenge å vente.
Jeg kan liksom ikke dra noe sted uten å ta noen cacher underveis, og i går var intet unntak. Så jeg fulgte med på GPS’en etter å ha kommet meg ut av Horten, og etter en stund så jeg at det bare var 6 km igjen. Så ble jeg opptatt av å kjøre forbi en tankbil, og vips, så kjørte jeg forbi avkjørselen til cachen. Jaja.
Neste stopp var en virtuell i Porsgrunn. Fant parkering og tuslet de få hundre meterne ned til nullpunkt. Tok bildet som måtte tas:
Jeg må også vise frem trappene som var mellom disse to bygningen, har du sett noe så fint?
Jeg har en cachekompis som jeg spiller Wordfeud med, og selv om jeg har logget en av hans cacher før, så har jeg ikke logget noen av hans cacher etter at vi begynte å skravle. Siden han holder til i dette området, gikk jeg inn for å finne en av hans cacher, og det ble Riddergården i Skien:
Jeg fikk også stoppet på Herkules-senteret og kjøpt nye tursko til meg selv (du vet at de du har er utgåtte når du får vannblemmer av de…) pluss litt annet smått og godt, og så var det å finne veien videre oppover mot Gvarv. Jeg skulle stoppe ved en adventscache, men oppdager at begge innkjørslene til rasteplassen var stengt med bom, så jeg turte ikke stoppe. Derfor ble siste stopp på vei opp Melum kirke:
Her gikk jeg i samme fella som en del av cacherne før meg har gjort, men jeg fant cachen til slutt 🙂
Så var jeg endelig fremme hos Annikken. Det er 3 år siden sist vi møttes, og siden sist har dessverre den ene hunden hennes gått bort <3 Men hun har fått seg en ny hund, og det var stor stas å endelig få hilst på han. Møt Khan, en ett år gammel Siberian Husky:
Jeg har ikke noe forhold til Huskyer fra før sånn egentlig, men som dere skal få se litt lengre nede, fikk vi et veldig godt forhold.
Så Nova da, vakre lille jenta “mi”:
Jeg tror ikke jeg hadde mer enn 2-minutters pauser fra å kose med Khan fra jeg kom til jeg dro (bortsett fra når far i huset tok hundene med på tur), og til slutt fant jeg ut at jeg skulle sette meg på gulvet. Da skjedde dette:
Huskyer er ikke av de største rasene, men jaggu ikke av de minste heller. men sitte å fanget, skulle han. Og han lente seg inntil meg og la hodet inne i halsgropen min. Herlighet, så sjarmert jeg ble <3
Vi fikk 5 herlige timer med skravling før jeg måtte sette kursen hjemover. Tusen takk for en kjempefin dag, Annikken! Vi burde prøve å få til dette ihvertfall én gang hvert år <3
Jeg fant ut at jeg skulle prøve å stoppe på rasteplassen med bommer, og det gikk heldigvis fint. Ble belønnet med funn av en veldig forseggjort adventscache! Og jaggu klarte jeg å treffe avkjørselen til den første cachen jeg måtte hoppe over på morgenen, så da ble det totalt 5 funn på meg.
Kom nok en gang noen minutter for sent til ferga, men ventetiden gikk kjapt denne gangen også. Og det ble en fin overfart med lite vind og en fin solnedgang:
Var hjemme litt før kl. 23, dønn sliten og veldig trøtt, men utrolig glad for å ha hatt en så fin dag <3
Del dette på:
-
Langsjørunden i Bjørkelangen
Jeg aner ikke om det heter i Bjørkelangen eller på Bjørkelangen, så jeg beklager hvis jeg skriver feil.
Onsdag kveld spurte Raymond om jeg ville være med til Bjørkelangen og gå Langsjørunden. Jeg er ikke kjent for å være særlig spontan, men jeg sa ja. Dermed ble det tidlig opp på meg i går, og litt over halv åtte satt jeg allerede i bilen. Jeg skulle innom 3 steder i byen før jeg kjørte nordover, og det ville ta totalt 2 1/2 time å kjøre opp, så det var bare å sette igang tidlig. Men jeg var fremme før avtalt tid.
Vi hadde ikke gått langt før vi fikk det første glimtet av vannet:
Runden er på 33 cacher inklusive bonuscache, og vi var heldige med været. Ikke for varmt, lettskyet og bare antydning til noen regndråper underveis.
Langsjøen er drikkevannskilde med alle restriksjoner det innebærer, men det var godt lagt opp til å gå tur her:
Og det var også godt skiltet på hele runden:
Det står i cachebeskrivelsen at runden er på ca 10 km, jeg kom til ca 12 km på min app. Men det var stort sett lettgått terreng med noen få bakker.
Den første halvdelen av runden gikk i fin, åpen skog og med utsikt til vannet stort sett hele tiden. Da vi kom ca halvveis, var det på tide med en matpause:
Og det var så fint her!
Den andre halvdelen sånn ca gikk mer på grusveier og delvis gjengrodde stier. Raymond er klar over at mitt tempo ikke er det samme som damen på skiltet, som vi passerte mange av i løpet av turen:
Og skal jeg klare å gå såpass langt, må jeg holde et lavere tempo enn jeg kunne før. Og ihvertfall et lavere tempo enn Raymond, for han er så kjapp!
Cachene ble funnet uten problemer, akkurat sånn jeg vil ha det. Og dette er en ganske ny runde, så det sto bra til med alle også. Sånt er alltid fint.
Som nevnt, var det noen til dels gjengrodde partier på vestsiden av vannet, her er bregnene nesten like høye som meg:
Helt på slutten av runden kom vi nært bebyggelse, og der var det bygget en eventyrsti. Ikke helt ulikt Trollstien på Ormtjern, men i litt mindre format. Kan dette være en enhjørning?
Sitter han her på do, kanskje?
Han er har skikkelig furteleppe og er så trist 🙁
Så kom vi til en skrent, det sto faktisk også på et skilt. Raymond fant ut at han skulle gå rett ned, jeg prøvde å finne den skiltede stien rundt skrenten, men fant ikke ut hvor jeg skulle gå for å komme ned her på en 100 % trygg måte:
Jeg var trøtt og sliten og tok sikkert derfor en avgjørelse jeg normalt ikke ville ha gjort, nemlig å gå ned i lyngen. Fikk ikke fotfeste, det var for sent å komme meg opp igjen, så jeg tar det jeg tror er en salto med skru, og av en eller annen merkelig grunn, lander jeg mye fortere enn jeg fryktet de 3 sekundene jeg var i fritt fall. Så lå jeg der i lyngen da, og svarer Raymond med en gang at det gikk bra, imens jeg samler meg selv og det jeg hadde mistet. Alt gikk bra med GPS, briller og mobil. Og når jeg kommer meg opp på beina, kjenner jeg at hofteleddet på venstre side har fått seg en smell. Jeg kom meg ned til brua dere ser til høyre på bildet over, og er rimelig skjelven, men har ingen problemer med å bevege på meg, heldigvis.
Vi brukte litt over 4 timer totalt, inklusive pauser, og så var det 2 1/2 times kjøring hjem igjen. 33 nye smilefjes er aldri feil!
Og sånn for ordens skyld kan jeg i dag si at jeg har vondt i hofta og er litt forslått her og der, men det går helt fint. Skal ikke legge ut på lange gåturer de nærmeste dagene, men det hadde jeg uansett ikke planer om 🙂
Runden anbefales så absolutt, bare gå forsiktig ned skrenten!
Del dette på:
-
Idioten fikk det til
I samarbeid med han som ikke leser monteringsanvisninger!
I dag var dagen for å få sammen den hersens grillen. Eller, grillen er jo ikke hersens, det er jo monteringsanvisningen som er hersens. Så når Eileif hadde stått opp og fått en sløv formiddag, var det bare å komme seg ut på verandaen, og dette er det vi hadde etter søndagens skruing:
Ser jo ikke så ille ut, men vi ante jo ikke om vi hadde brukt riktige skruer, skiver og muttere på riktig sted, så det var bare å demontere hele greia:
Nairo var litt mindre hjelpsom i dag, han holdt seg mest til å spise fiber:
Etter å ha sortert alle små deler, kunne vi starte på nytt, og snart var lokket ferdig:
En liten stund senere var bunnen fastmontert på beina:
Og ikke lenge etter det var lokket på plass og grillen klar til bruk:
Og det skal sies at det slettes ikke var så vanskelig når man visste hvilke skruer med tilbehør som skulle hvor. Vi satt til og med igjen med en mutter og en vingemutter, det kan vel ikke være feil? :p
Del dette på:
-
Trollstien på Ormtjern
Jo færre folk jeg møter når jeg er på tur med Nairo, jo bedre er det. Og hva er vel bedre enn en mandag formiddag med regn i lufta for å minske muligheten for flere på tur? Nemlig, det var det jeg tenkte, jeg også. Eileif skulle handle, så han satt oss av, og Nairo og jeg startet turen med å ikke finne den første av de syv cachene jeg hadde overført til GPS’en. Jaja, den var så nært veien at jeg ville ikke bruke mye tid på den, i dag var det tur som gjaldt.
Så vi tuslet videre på fine stier:
Den andre cachen fant jeg uten større problemer, og den tredje cachen fant jeg, men turte ikke å klatre opp til den, så den får være ulogget frem til jeg har med meg noen som er litt tøffere enn meg.
Så kom jeg frem til Ormtjernhytta. Der er det en tradisjonell cache jeg har tittet etter en gang tidligere, men ikke funnet. I dag var vi helt alene der, men det ble ikke noe funn i dag heller. Nå tror jeg ikke jeg gidder å lete mer etter den, ihvertfall ikke alene.
Hovedmålet for dagen var en tur rundt Ormtjern. Det er en sti som heter Trollstien, og selv om jeg har sett mange bilder derfra, var dette en gedigen overraskelse av det positive slaget, for det er jaggu lenge mellom hver gang du kommer over et sted som er så forseggjort, hvor det er lagt ned så mye innsats. Når jeg, som er godt oppe i 40-årene, kan kose meg så mye og bli så underholdt av å gå en runde på en kilometer, så kan jeg knapt forestille meg hvor spennende og moro dette er for de små!
Jeg skal ikke spoile hele opplevelsen med bilder av alt, men noen smakebiter skal dere få. Først av et troll og et hjerte helt i starten av turen:
Det var to cacher jeg var på jakt etter på denne runden, en wherigo og en letterboks. Og med koordinatene punchet inn på GPS’en, var det bare å nye opplevelsene underveis:
Trollet har til og med neglelakk på både fingre og tær!!!
Legg merke til skiltet før brua:
Jeg har vel aldri kalt Nairo en pingle, men jeg kaller han reddhare. Men pingle passet bra i dag, for han taklet ikke mange av trollene, og han taklet ikke møllehjulet på bildet:
Han sprang over brua og ville bort så fort som mulig, så jeg brukte god tid ved møllehjulet for å vise han at det ikke var farlig, og vi gikk ikke derfra før jeg så at han roet seg ned.
Ca halvveis er det en gapahuk, og der passer disse søte små på at alle har det bra:
Og så denne, da. Har du sett noe så nydelig?
Kreativiteten må tydeligvis boble i de som har laget alt dette, for ikke å snakke om håndverket.
Moder natur er også en dyktig skaper:
Det var flere steder med vannliljer i tjernet, men denne fikk jeg best bilde av.
Troll? Heks?
Begge cachene ble funnet uten problemer, og egentlig skulle vi da fortsatt til den siste cachen for dagen. Men jeg ringte Eileif, han var ferdig med sine ærender, så da endret vi møteplass og han hentet oss på parkeringen til Ormtjern. Så stoppet vi ved den første cachen igjen, og da Eileif fant den, endte jeg med 1 DNF og 4 funn, de 4 ble fordelt på 1 tradisjonell, 1 mystery, 1 wherigo og 1 letterboks. Ikke ofte jeg får 4 forskjellige cachetyper på 4 funn, altså!
Det ble litt over 4 km tur på Nairo og meg i dag. Møtte ikke en levende sjel før vi skulle gå fra Ormtjern, da var det en familie som spiste lunsj på en picknickbenk med tak. Det yngste barnet vinket til meg, og jeg vinket tilbake 🙂 Nairo storkoste seg fra start til slutt, og jeg tror det var godt for han å komme seg litt ut i skogen i en levelig temperatur, selv om han synes det er trøttsomt med regn. Ikke har han stivnet noe i kveld heller, hurra! 😀
Del dette på:
-
To på shopping og én idiot
Jeg gikk ut i ferie om fredag, og siden det var meldt drittvær hele helgen, planla jeg ikke noen caching. Ikke har vi planlagt noe ferie heller, men jeg har en del ting jeg har lyst til å gjøre/må få gjort (har laget en liste ala den jeg hadde i hjemmekontorperioden), og det må litt shopping til for å få gjort noen av de tingene. Det var like greit å få handlet en del av det i går, og Eileif ble med meg.
Det ble Clas Ohlson, Meny, Halden Farvehandel og Rema, og dette er det vi kom hjem med:
Hunden hadde vi fra før, altså 😉
Litt mat og godis, en grill, et malingsspann, en plastkurv, litt malingsutstyr, et brød og ingredienser til noe godt. Planene mine omfatter altså mye forskjellig 😉Men i dag skal jeg fortelle om grillen, som vi satt igang med monteringen av i formiddag. Den gamle grillen vår har levd i mange år, og vi har vært veldig fornøyde, men nå hadde den gjort sitt:
Så i nesten sidelengs regn gikk vi ut på verandaen for å montere, og Nairo skal som vanlig hjelpe til:
Som kjent, leser ikke mannfolk bruksanvisninger, så den huket jeg tak i, og fant frem til tegningen i avdelingen på norsk:
Ikke akkurat den mest detaljerte monteringsanvisningen, men hvor vanskelig kan det være?
Vi pakket ut alt, og fikk oversikt over alle store og små deler:
Det skapte ikke store utfordringer å få beina sammen, men vi var hele tiden usikre på hvilke skruer, muttere og skiver som skulle brukes hvor. Og hjulene ble veldig vinglete, men vi fant ut at vi skulle gjøre oss ferdige og se hvordan det så ut til slutt:
Bunnen fikk vi også på plass:
Med tilhørende ventiler, sidebord og kullrist.
Med så ble det stopp. Håndtaket på lokket var ikke noe problem, men det skal være en liten hylle inni som heves og senkes i takt med lokket, og det fikk vi ikke til. I tillegg hadde det begynt å regne enda mer, så vi ble enige om å pakke bort hele grillen for denne gang. Eileif skal til byen i morgen, så da kunne han stikke innom Clas Ohlson og se hvordan det ser ut på utstillingsmodellen.
Jeg var egentlig fornøyd med den avgjørelsen, men jeg var også litt irritert på at vi ikke klarte det. Så jeg begynte å google litt, sjekket anmeldelsene på Clas Ohlson sine sider, og så at noen hadde skrevet at det var vanskelig å følge monteringsanvisningen, mens andre synes det var enkelt. Ble oppmerksom på at anvisningen lå ute digitalt, og åpnet den i håp om at den var annerledes enn den som fulgte med i pakka. Men nei, det var det samme bildet på alle språkene. Scrollet helt tilfeldig videre nedover, og joda, bakerst, bak alle språkene, var en oversikt over alt i pakken, hvor mange som skulle være av hver del, og hvordan og i hvilken rekkefølge det skulle skrus sammen. Her skulle jeg altså briefe med å lese bruksanvisningen og dermed være bedre enn de mannfolka som ikke leser den, og så er det jeg som blir sittende igjen som den største kronidioten. La meg bare si det sånn at vi fikk oss en god latter, og det kommer en fortsettelse på dette blogginnlegget… 😀
Del dette på:
-
Juni 2020
Månedens høydepunkt:
Kvelden med Grillkløveret:
Månedens bøker:
En bok denne måneden; Den ensomme polygamisten av Brady Udall:
Omtalen min kan du lese her.
Jeg blir ferdig med en bok i kveld, men for sent til å få den med i dette innlegget, så den får bli med neste måned.
Månedens Nairo:
Stakkars Nairo har virkelig slitt den siste måneden, godt han forstår nytta av vifta:
Månedens geocaching:
Den veldig positive overraskelsen jeg fikk av å gå utover Tyska og Hollenderen:
Månedens strikketøy:
Nei, ikke noe månedens strikketøy denne måneden.Månedens naturbilde:
Fra turen rundt Ravnsjø om lørdag:
Ekornet jeg hadde en liten samtale med er med i bildet 🙂
Del dette på:
-
Ravnsjø rundt
Egentlig er det total galskap å dra ut på en lengre gåtur i den varmen som har vært i det siste. Egentlig burde jeg la antall være antall og holde meg innendørs, helst nede i kjelleren, som er det eneste stedet i huset hvor det for tiden er levelig. Men…jeg hadde bare 16 funn så langt i juni, og det klarte jeg ikke slå meg til ro med. Derfor bestemte jeg meg for å dra til grensa mellom Våler og Sarpsborg for å gå Ravnsjø rundt. Ikke bare at det er galskap å legge ut på skogstur i varmen, men denne runden visste jeg var litt mer krevende enn det jeg burde vurdert på en varm dag. Men jeg visste også at de fleste av mine cachevenner har gått denne runden før, og dermed visste jeg også at ved å gå den alene, ville jeg ikke få dårlig samvittighet over å sinke et eventuelt turfølge. Derfor satt jeg meg i bilen litt over klokka halv ni i går og kjørte innover.
Ikke noe problem å finne en av de to oppgitte parkeringsplassene, og med magebeltet fylt opp med halvannen liter vann, la jeg i vei. Det tok ikke lang tid før jeg kom til det første skiltet om en tidligere husmannsplass:
Det er ikke alltid jeg gidder å lese disse skiltene, men i går gjorde jeg det.
Det var satt ut en benk ved dette skiltet:
Men det var altfor tidlig for meg å ta den første pausen, så jeg ruslet videre. Og ikke lenge etterpå ble jeg skremt av en rovfugl som flakset opp fra et tre like ved meg. Nå er jeg ikke noe god på å identifisere rovfulger, men jeg så den ikke godt nok til å se hva det var uansett.
Etter en liten stund fikk jeg det første møtet med vannet jeg skulle gå rundt:
Denne første delen med cacher var lagt til en liten ekstrasløyfe vekk fra vannet, og der møtte jeg en hel haug med 1 cm store frosk:
Jeg gadd ikke telle de, men jeg tror ikke jeg tar i for mye hvis jeg sier at jeg passerte minst 100. Så det var et godt stykke jeg gikk hvor jeg gikk i sneglefart og så meg for hver gang jeg skulle sette ned en fot. I tillegg hadde jeg en kort samtale med et ekorn.
Så gjorde runden en sving, og jeg gikk igjen mot vannet. La merke til en bitteliten sti som gikk bort fra stien jeg gikk på, nysgjerrigheten tok overhånd, og jeg tuslet bort de 20-30 meterne. Det angret jeg ikke på, her hadde jeg panoramautsikt til vannet og til en leirplass jeg skulle innom senere på turen.
(leirplassen ligger helt til venstre i bildet, på andre siden av vannet)
Men jeg kom meg ikke videre hvis jeg skulle bli sittende der. Nok en husmannsplass ble lest om:
Her hadde det foregått hogst, og det var et veldig lite trivelig område å gå over:
Ikke bare ser det stygt ut, men det var også veldig vanskelig å følge stien, for blåmerkinga var borte flere steder. Men så fort hogstfeltet var unnagjort, ble jeg belønnet med fine stier igjen:
Cachene gikk stort sett greit å finne. Noen brukte jeg litt tid på, andre gikk jeg rett på.
Som nevnt først i innlegget, så var jeg klar over at denne runden var litt mer krevende med en del opp og ned. Jeg var ikke 100 % klar over hvor bratt opp og ned skulle være, men du skjønner det er bratt når det er hengt ut tau:
Da jeg kom ned i bunnen her, måtte jeg lese dette skiltet:
Og ja, jeg stoppet opp og tenkte på henne <3
Så måtte jeg opp fra dette dalsøkket også:
Pust og pes! Jeg hadde for lengst tømt halvliterflaska med vann, og så håpet jeg at literflaska skulle holde til jeg kom til DNT-hytta helt mot slutten av turen, for jeg hadde lest at man kunne få fylt på vann der.
Like ved en cache fikk jeg øye på et rådyr, og siden det forsvant i samme retning som jeg skulle, stoppet jeg opp for å gi dyret litt forsprang og for å ikke stresse det. Da ble jeg oppmerksom på en mann som kom ut av skogen fra den retningen jeg skulle. Jeg hadde sett han ved et par anledninger før på turen, og måtte derfor bare spørre om vi var ute i samme ærend. Det var vi ikke, han var på noen form for stolpejakt/turorientering, men vi ble allikevel stående og skravle i nesten en time, før vi gikk hver til vårt.
Etter litt mer gåing var det tid for leirplassen, som befinner seg på en øy/halvøy. Og jaggu måtte jeg nedover for å komme til den:
Veldig fint med bro ut til leirstedet:
Og vel fremme fant jeg både et hus og en lavvo:
Og to fine gapahuker med bålplasser:
“Ramma” på utsiden av gapahukene/rundt bålplassene var fryktelig høy, så den likte jeg ikke. Men jeg skal ikke oppholde meg der, så det var egentlig ikke så nøye 🙂
Jeg kom meg opp den bratte bakken igjen (det skal sies at deler av bakken hadde en fin trapp i treverk), og så var det ikke lange veien til DNT-hytta:
Der måtte jeg vente ut noen mugglere, for jeg hadde kjapt fått øye på cachen (som ikke er en del av trailen rundt vannet), men den var altfor høyt oppe på veggen for meg. En liten stund vurderte jeg å droppe den, men jeg synes det er lite moro å ha en ulogget cache imellom mange loggede. En liten stund vurderte jeg å spørre de to mugglerne som var der om hjelp, mannen så mer enn høy nok ut for å rekke opp. Men siden kleggen hadde overtatt området, pakket de sammen og gikk. Så da måtte jeg bli kreativ, og etter å ha tittet meg litt rundt, fant jeg en pall jeg kunne sette oppover inntil veggen, og dermed rakk jeg opp.
Og ikke trengte jeg å fylle på vann fra den fine pumpa her, men jeg angrer litt på at jeg ikke prøvde 🙂
Klokka var mye da jeg kom tilbake til bilen, jeg hadde brukt lang tid på hele runden, og dermed gadd jeg ikke kjøre til de andre cachene jeg hadde tenkt til på vei hjem. Jeg valgte heller korteste vei hjem, stoppet på Clas Ohlson og kjøpte ei bordvifte til å ha på jobb (for det blir helt sikkert varmt igjen), stoppet på Sakura Sushi og kjøpte meg middag, og parkerte hjemme 6 1/2 time etter at jeg dro. Effektiv gåtid ble derfor litt over 3 timer på de ca 10 km runden er på (det er ihvertfall det jeg fikk opp på app’en min), og 24 nye smilefjes. Dermed ble det totalt 40 cacher i juni, den dårligste måneden min siden januar 2019. Får ta det igjen i juli 🙂
Del dette på:
