-
Sløv og svett
Nå er jaggu denne uka straks over også! Og vi er over halvveis i juli, hvor ble de ukene av?
Uka startet med litt jobbing:
Helt alene, hele dagen, med bordvifta på full guffe og radio som koselig bakgrunnsstøy. Arbeidsoppgavene gikk unna i et mye raskere tempo enn jeg fryktet!
Når arbeidsdagen var slutt, befant jeg meg her:
Aldri sittet akkurat der før, artig vinkel selv om skiltmasten skygger for nesten hele klokketårnet. Årsaken til at jeg satt akkurat der, var at jeg hadde negltime. Og jeg ble SÅ fornøyd!
Sjekk ut Neglrommet på Facebook, utrolig dyktig jente!
På onsdag kom det noen etterlengtede dråper med regn på ettermiddagen:
Dessverre kom det så altfor lite, og det varte ikke lange stunden, men temperaturen ble helt klart litt mer levelig etterpå, så Nairo og jeg satt litt på verandaen:
Dagen etter var det like varmt igjen, og jeg blir så glad når jeg ser Nairo søker til vifta på eget initiativ:
Om fredag forsøkte jeg faktisk å ligge litt i sola, det var litt vind, så jeg tenkte det skulle gå bra:
Men plutselig var det ikke mer vind, og jeg trodde jeg skulle krepere, så det ble vel 10 minutter og så inn i skyggen igjen. Ikke at det nødvendigvis er så mye kaldere her inne, men jeg slipper ihvertfall unna direkte sol.
I går var jeg på kjørecachetur, en runde jeg hadde gruet meg litt til for jeg synes det er dønn kjedelig, og ikke minst så er det trøttsomt å hoppe ut og inn av bilen hver 300 meter. Men, jeg fikk selskap, og da gikk det så mye lettere!
I dag tidlig var det under 20 grader, så Nairo og jeg gikk et par kilometer langs veien. Følelsen av å måtte ta på meg jakke var hel nydelig, og Nairo storkoste seg også:
Resten av dagen har gått med til sløving, noe som innebærer å sitte stille og gjøre minst mulig for å slippe å svette så innmari. Vel, jeg har fått gjort en del husarbeid, 5 minutter her og 10 minutter der hjelper på.
Ifølge værvarselet blir det like mye svetting i neste uke også, men sløving blir det lite av. Det skjer så mye til uka, og jeg gleder meg så utrolig til alt at jeg nesten ikke klarer å sitte stille! 😀
Del dette på:
-
Med og uten hjelp
Da Lisa og jeg var på tur her om dagen, fikk jo hun opp en av dykkecachene i Klaretjern. Det er nemlig to til der oppe, og hun prøvde seg på en av de andre også, men klarte det ikke. Vi var oppe igjen dagen etter, men hun ga opp da også (men jeg må få legge til at jeg synes hun er beintøff som prøver!).
Senere den dagen fikk hun hjelp av CO på disse cachene, jeg hadde dessverre ikke mulighet til å bli igjen i by’n. Men om torsdag får jeg en melding fra CO hvor han tilbyr seg å hjelpe meg, og jeg måtte jo bare benytte meg av muligheten, siden jeg vet at jeg ikke klarer det selv. Jeg hadde jo slått meg til ro med at jeg ikke skulle få logget disse cachene, men jeg sier jo ikke nei takk når jeg kan få hjelp!
Så i går møtte jeg han ved vannet og det tok ikke lang tid før jeg hadde fått signert begge cachene:
Det er jo Hidden Creatures-periode for tiden, 11 dager igjen på å logge 100 cacher for å få alle suvenirene. Før perioden startet hadde jeg stor tro på at jeg skulle klare det uten problemer, men ettersom tiden har gått, har jeg begynt å forstå at det kan holde hardt. Så da jeg i dag måtte en tur over grensa for å handle, var det innlysende at jeg ikke kunne ta den korteste veien, jeg måtte kjøre en omvei for å få plukket noen cacher.
Jeg er ikke veldig glad i å ta park&grabs alene. Jeg synes det er vrient å følge med på både trafikk og GPS samtidig, men heldigvis lå så å si alle dagens cacher veldig nært greie parkeringsmuligheter, derfor gikk det relativt smertefritt. Det var et par cacher jeg brukte litt tid på å finne, men 11 funn fikk meg litt nærmere målet, og det er jeg fornøyd med:
Så nå mangler jeg 44 cacher for å få den siste suveniren. Jeg har sett meg ut en kjørerunde på nærmere 30 cacher som jeg kan få tatt neste uke, og da er det ikke så langt igjen. Samtidig må jeg ta med i betraktning at jeg skal jobbe noen dager, så jeg får se om tiden strekker til. Men jeg har ikke gitt opp ennå!
Del dette på:
-
Høyt og lavt i Aremark
Ut på tur med Lisa, og lørdagsfølelse på en tirsdag. Helt strålende! Litt for mye sol, men en bris har gjort dagen levelig. Godt selskap, flere funn på statistikken og varierte og veldig spennende og morsomme cacher gjør dagen alltid levelig.
Vi startet med en trail i skogen på 12 cacher:
Lettgått tur med stort sett fine stier på denne turen som heter Over Flatlandsåsen. Jeg bodde i Aremark i 4 år for lenge siden, men var ikke klar over denne turen.
Lisa fant blåbær:
Og mot slutten av turen kom vi til denne rasteplassen med den største benken jeg har sett:
Den var overraskende behagelig å sitte på!
Etter å ha tatt en omvei innom et TB-hotell, kjørte vi “bakveien” mot Bjørkebekk. Der ble det en kjapp stopp før vi kom til en cache som både fikk frem smilet og frustrasjonen hos oss. Skal ikke røpe noe som helst, men Helt korka anbefales!
Nabocachen til denne slet vi oss opp til, men ingen av oss turte å gå til toppen, så den turen kunne vi ha spart oss:
Jeg var jo klar over det på forhånd, men håpet at det ikke var SÅ ille.
Så stoppet vi kjapt ved Tripperød badeplass:
Et virkelig fint sted, bildet viser bare en liten del av området.
En liten stopp i selve Bjørkebekk, og så ble det en kirkecache i dag også, Holmgill kirke:
En søt rødmalt kirke i idylliske omgivelser.
Lisa var høyt oppe i dag, denne hadde jeg aldri turt å klatre opp til:
Og så sto Klaretjern på planen. Dette er et av Norges klareste tjern:
Og det ligger flere cacher her av forskjellig vanskelighetsgrad:
Etter å ha omtrent vokst opp under vann, har jeg nå ikke badet på veldig mange år. Men jeg fikk føttene under vann i dag, selv om det nesten ikke ser sånn ut på bildet:
Lisa er en million ganger tøffere enn meg, så hun prøvde seg på en av cachene:
Og jaggu fikk hun den opp! Dessverre var den full av vann:
Som sagt, så er jo dette vannet veldig klart, så antagelig er det mugglere som har sett cachen fra land, hentet den opp og kludret i loggboka, og så lagt den på plass igjen uten å forsegle boksen skikkelig. Jeg tok en telefon til CO og ble enig med han om at vi skulle legge cachen i postkassa hans så han kunne ta vedlikehold på den. Lisa lekte sjøstjerne så lenge:
På vei hjem stoppet vi ved en cache jeg har sett etter to ganger tidligere, men som vi ikke fant nå heller. Så da tok vi en annen nærliggende cache, sånn at vi skulle komme opp i 20 funn i dag. Og det er slettes ikke dumt på en helt vanlig ferietirsdag med lørdagsfølelse 🙂
Del dette på:
-
Det er så kaldt!
I likhet med meg, er ikke Nairo spesielt glad i denne varmen. Han peser omtrent hele dagen, og han skjønner ikke helt at det er vanskelig å få brukt opp all energien han har i kroppen, uten at det skal bli ennå varmere for han. Han kommer gjerne bort med tennisballen og inviterer til lek, men så legger han seg ned og peser etter 3 minutter. Og da snakker jeg om lek inne, ikke ute i solsteken.
Det er lenge siden han har fått kyllingklubbe, og i dag tenkte jeg å kanskje hjelpe han litt med å få ned temperaturen ved å gi han den frossen. Jeg har prøvd dette før, men det er lenge siden, så jeg var spent på reaksjonen. Men den var akkurat som forrige gang:
Er såvidt han vil slikke på maten, for det er jo altfor kaldt! :p Samme skjer hvis jeg gir han noe som helst annet som er frossent, han vil helst ikke ha det.
Men det tok heldigvis ikke lange tiden før han mente den var spiselig:
Og da koste han seg virkelig. Om det hjalp på pesingen hans er jeg dog veldig usikker på 😉
Del dette på:
-
Cacheopprydding vest for Høiås
I turområdet vest for Høiås ligger det noen cacher jeg enten ikke har sett etter før eller som jeg ikke har funnet på tidligere turer. Det var meldt både lavere temperatur og vind i dag, så Nairo og jeg dro ut klokka 9, for å være sikre på at vi skulle slippe unna eventuell varme som skulle komme utover dagen.
Det ble to kjappe Park & Grabs (hvorav den ene fikk et favorittpoeng) før jeg parkerte på anvist parkeringsplass og vi tok beina fatt. Den første cachen lå ved en veldig spesiell stein, her lurer jeg på om lynet har vært på ferde. Så kom vi til en “rundkjøring”, og boksen var grei å finne. Så kom jeg til en boks jeg har tittet etter før uten å finne den. I dag holdt jeg på i en halvtimes tid og var i ferd med å gi opp, både sur og gretten, da jeg kom over noe mer som kunne stemme med hintet, og der var jaggu cachen også. Hurra, blått fjes gjort om til gult!
Den neste cachen gruet jeg meg til. Den har jeg tittet grundig etter to ganger før, uten hell. Humøret hadde steget siden jeg fant den forrige, men etter 10 minutter ga jeg opp og brukte det velkjente hjelpemiddelet “ring en venn”. Og med gode forklaringer klarte han (og hans kjære i bakgrunnen) å lose meg til riktig sted! Jeg fikk alt fra 12-17 meter off, så det er kanskje ikke så rart at jeg ikke har funnet den tidligere?
Så var det tid for noen jeg ikke har sett etter før, og den første lå ved et idyllisk lite vann:
Å få både Nairo og meg til å se normale ut på selfier, er virkelig vanskelig!
Jupp, Eileif har kjøpt råååååsa caps til meg 😀
Nario fikk slukket tørsten blant vannliljer:
Cachen her skulle være en klatrecache, men den hang langt nok ned til at jeg kunne bruke hjelpemidler jeg fant for å få den både ned og opp igjen.
Så gikk jeg videre til nok en klatrecache. Fikk fort øye på den og prøvde også å klatre opp, men skjønte fort at det ble for høyt for meg. Så da får jeg bare leve med at det ligger en ulogget cache blant mange gule smilefjes på kartet mitt.
Den siste cachen på gåturen var ved en stor stein som Nairo ble løftet opp på før han fikk beskjed om å posere:
Utrolig nok ble han faktisk sittende 😉
Vi passerte også myrull uten å se en eneste myr i nærheten:
Tilbake til bilen, og så ble det 4 relativt kjappe Park & Grabs før vi dro hjem. 12 funn, 3 nye Hidden Creatures-suvenirer, 4 km gåtur hvor det faktisk var nydelig å kjenne at jeg frøs litt innimellom på grunn av skyer og vind, og deilig å se en sliten Nairo nå i ettermiddag. Ikke at 4 km er så mye, men det har blitt få ordentlige turer på han i det siste på grunn av varmen, så 4 km var nok for han i dag.
Del dette på:
-
Hurra for første ferieuke!
Hele forrige uke var jeg kun på den ene jobben. Denne uka var jeg de tre første dagene på den ene jobben, og i går og i dag har jeg vært på den andre jobben:
Jeg var stort sett alene de tre første dagene denne uka, disse to siste har vi vært fire på jobb pluss en håndfull deltakere. Og det var ingen tvil om at hodet mitt begynte på feriemodus tidlig i dag, for da jeg kom på jobb var jeg uthvilt og klar for dagen, men etter første pause klarte jeg ikke å slutte å gjespe. I tillegg hadde jeg store problemer med å utføre en oppgave jeg normalt ville brukt null niks tid på, det ble bare latterlig 😉
Etter endt arbeidsdag dro vi fire på Rice&Chopsticks, dagens middag for meg var da selvsagt sushi:
Inari’en til høyre er en klar favoritt, men jeg liker den enda bedre med den store fiskerognen.
Så beveget vi oss til Grotten, og heldigvis har de fremdeles masse gode is å velge mellom! Jeg endte med dette:
Salt karamell øverst og appelsin med sjokoladebiter nederst. Sistnevnte var himmelsk!
Nå venter en uke med ferie før jeg skal jobbe litt igjen. Planen for årets ferie var egentlig å male hytta, men det er umulig å henge på en stige i denne solsteiken, det tåler hverken jeg eller malinga. Så det får jeg heller ta på sparket hvis varmen gir seg for en periode. Utover det har jeg egentlig ikke mange planer, bortsett fra det vanlige: husarbeid, turer med Nairo når været tillater det, og caching. Selvsagt 😀
Del dette på:
-
Ny mobil
I 3 1/2 år har jeg hatt min trofaste Samsung Galaxy S5. En god mobil som jeg på alle måter har vært fornøyd med, den har tålt mye, og den har fungert uten de store problemene.
Men de siste månedene har den ladet seg fort ut, og den har ikke lenger godtatt noe minnekort. Okay, det er ikke egentlig grunn nok til å kjøpe ny mobil, men nå ble det ny mobil allikevel.
Jeg har tittet på både Huawei og Sony, jeg har til og med tittet på Nokia (et merke jeg antagelig aldri hadde gått bort ifra hvis de hadde fulgt med i svingene når verden delte seg i Android og IOS), men så har jeg tenkt at nei, jeg gidder ikke bytte ut alt jeg har av ladere og andre duppeditter, så jeg går for Samsung igjen.
Makspris for meg på ny mobil er kr. 5.000,-. Egentlig vil jeg helst holde meg under kr. 4.000,- også. Men da jeg her om dagen oppdaget at en butikk hadde Samsung Galaxy S8 til kr. 4.999,-, var valget enkelt. Så da ble det den:
Egentlig ville jeg ha den rosa varianten, men den hadde de selvsagt ikke inne, så da ble det sølv.
Til min store overraskelse, og egentlig til min store skuffelse også, oppdaget jeg i går at det er en nyere type usb-kontakt på denne, så da måtte jeg jo bytte ut alle laderne mine. Det vil si, Eileif fikk de gamle, jeg kjøpte meg nye. Så da kunne jeg egentlig gått for et annet merke istedenfor, men men.
Overføringen av alt av meldinger, bilder, filer, notater osv fra den gamle til den nye gikk smertefritt med Smart Switch, men kalenderoppføringene mine ville ikke være med. Knotet litt, før jeg mer eller mindre tilfeldig kom innom en Samsung-konto (eller om jeg klarte å opprette meg en ny veldig kjapt), og da ville kalenderen være med over også.
I dag fikk jeg kjøpt meg futteral til den, jeg nekter å ha en mobil slengende i veska eller i lomma uten futteral:
Egentlig vil jeg jo ha noe med farge (denne er sort), men da hadde jeg måttet bestille på nett, og det gidder jeg ikke vente på. Men nå i kveld ser jeg at den ikke passer 100 % selv om det står at den skal være til min modell, det blir en glippe på en halv mm på ene siden. Så jeg tror jeg må ta den med tilbake til butikken i morgen og reklamere.
Men etter ett døgns bruk er jeg ihvertfall fornøyd med mobilen, og det er jo det viktigste. Klar og stor skjerm, kjappe apper/menyer, fine bilder, grei lyd. Det eneste som irriterer er app’en Bixby og den dedikerte Bixby-knappen, men jeg har fått gjemt den bort så godt jeg har kunnet.
Del dette på:
-
Litt cachestatistikk sånn halvveis i året
Nå som vi skriver 1. juli og vi er halvveis i 2018, synes jeg det kunne vært moro å se hva jeg har oppnådd i cachestatistikken min så langt i år. For jeg er både stolt og veldig overrasket over hva jeg har fått til så langt, og ikke minst er jeg veldig spent på å se hvordan statistikken ser ut ved årsskiftet. Hvis andre halvdel av året blir omtrent det samme som første halvdel, sprenger jeg alle mulige personlige rekorder i år!
Så langt har jeg 484 funn i år, noe som er 75 færre enn jeg hadde totalt i hele 2017. Det er jo helt sykt! Finner jeg like mange i andre halvdel, ender jeg med 968 funn på ett år, noe som gir meg 2975 funn totalt. Det er jo bare 25 funn unna ny milepæl! Ærre mulig??? Jeg fant jo nummer 2000 lille nyttårsaften 2017!!!
Jeg har satt personlig rekord i antall funn på én dag, på én helg og på én uke med 62 cacher. Jeg vet at det ikke er mye på hverken en helg eller på en uke, men jeg synes personlig det er relativt mye på en dag.
I tillegg satt jeg i går ny personlig rekord i antall funn på én måned med 114 funn. Veldig fornøyd!
Så satt jeg jo ny personlig rekord i antall cachetyper på én dag, og den rekorden slo jeg faktisk to ganger i år. Første gangen var 8 cachetyper, andre gangen ble det 11. Den har jeg ingen planer om å toppe, jeg er strålende fornøyd med den!
Jeg har fått fylt 5 hull i D/T-matrisen i år, nå mangler jeg “bare” 15.
Datomatrisen har jeg hatt en del fokus på det siste året. Jeg fylte måneden august i 2013, i år har jeg fått fylt både mai og juni, og jeg vet jeg skal fylle juli også. I skrivende stund mangler jeg 85 datoer, nå må jeg bare bestemme meg før september for om jeg virkelig skal gå inn for det og dermed bli ferdig med første runde av matrisen i april neste år, eller om jeg skal være litt mer slepphendt og heller fylle før jul 2019 eller etter nyttår 2020. Jeg vet hvor lett jeg har for å bli lei når det blir MÅ istedenfor HAR LYST, så jeg må gruble litt på det.
Når det gjelder badges på project-gc, så er vel det noe av det jeg synes det er mest moro å følge med på. Pr i dag har jeg 9 gemstone-badges (hvorav 2 er diamant), og jeg vet det er fullt mulig for meg å ende opp med ihvertfall 5 nye gemstones før året er over. I tillegg burde det være et mål å i det hele tatt ha en badge på Multi-cacher, jeg har bare tatt 29 av de og mangler derfor 21 for å få bronse-badge’n.
Og så må jeg jo ha med et bilde, og da synes jeg det var passende å ta med et bilde fra vårt aller første funn:
Herlighet, som vi slet!!! 😀 For dere som ikke har tatt denne: cachen er ikke synlig på bildet, men den er med på bildet. Og ja, denne cachen har jeg i ettertid adoptert, så CO synes ikke at dette er å spoile cachen 😉
Er det noe annet dere synes jeg burde ha fokus på statistisk sett? Hvilke mål synes dere det er moro å sette dere?
Del dette på:
-
Jaggu er du over, juni
Var det ikke akkurat 1. juni? Det slutter aldri å forbause meg hvor fort månedene flyr unna.
Månedens høydepunkt:
Spåtind-helgen, uten tvil. Selv om vi ikke kom oss opp over tregrensa på lørdagens tur, så var det allikevel en fantastisk fin helg!
Månedens nedtur:
Det må være knotten på Spåtind på lørdagskvelden:
Trodde jeg skulle bli koko!
Månedens bøker:
Jeg leste Vakker i døden av Peter James:
Du kan lese omtalen min her.
Månedens hverdagsøyeblikk:
Nå føler jeg at juni totalt sett var litt mindre varm enn mai, men det har allikevel vært veldig mange veldig varme dager, og det begynner nesten å føles hverdagslig:
Ikke at jeg liker varmen noe mer enn jeg gjorde i mai, men man blir jo mer vant til det.
Månedens Nairo:
Og varmen bringer oss videre til Nairo. Jeg trodde jo at han skulle være ekstremt skeptisk til vifte, men han skjønte fort poenget med den og brukte den for alt den var verdt:
Månedens shopping:
Jeg har egentlig shoppet en god del i juni, men det jeg er aller mest fornøyd med, er jakkene og skjørtet fra Spåtind-helgen:
Skjørtet har jeg brukt et par ganger, og det er så komfortabelt å ha på seg!
Månedens strikketøy:
Strikkelysten er der, så absolutt! Så nå i kveld strikket jeg 4 runder mens jeg tittet på en film, de eneste 4 rundene jeg har strikket hele måneden. Det er altfor varmt å sitte med det jeg holder på med i ull, og jeg er lei mønsteret på det jeg holder på med i bomull. Jada, luksusproblem.Månedens naturbilde:
Lett å velge, solnedgangen fra kvelden med Grillkløveret:
Jeg tror jeg aldri tidligere har tatt et bilde av noe så naturlig som endte opp så abstrakt som dette. Jeg har ikke etterbehandlet det, og jeg har ikke brukt noe filter når jeg tok bildet, jeg bare endret innstilling til det ferdigprogrammerte solnedgangsprogrammet på speilrefleksen min.
Del dette på:
-
Folketomt i varmen
Og med skolenes sommerferie kom jaggu varmen tilbake også. Har full forståelse for at mange er veldig glade for det, for meg er det knekkende likegyldig om jeg har ferie eller er på jobb når det er så varmt, jeg blir sløv og relativt inaktiv uansett.
Men, folketomt er det på jobb ihvertfall. Jeg er bare på den ene jobben hele denne uka, og vi har vært 4-5 på jobb hver dag. Og det kaller jeg så absolutt folketomt når det pleier å være godt over 300 på huset. Jeg har en 10 cm høy bunke med papirer jeg må gjøre noe med, og selv om jeg egentlig ikke har noen tidsfrist på veldig mye av det, så har jeg gitt meg selv tidsfrist. Derfor er det godt å sitte noenlunde i fred for å få unna disse tingene. I dag fikk jeg nesten ikke gjort noe som helst, da jeg ble sittende i telefonen med IT-support i over 45 minutter da mailen min ikke ville virke. Håper det er i orden i morgen!
Neste uke blir det noen dager på den ene jobben og noen dager på den andre jobben. I tillegg er det meldt litt mindre varme fra helgen av. Fremdeles varmt, men litt mer levelig. Og det skal bli så godt!
Ellers er det lite som skjer på ukedagene, derfor blir det mer blogging på helgene. Jeg har hele tiden dette “lavterskelblogging”-uttrykket i bakhodet, men jaggu er det vanskelig å komme over den terskelen. Kan ikke være interessant å blogge om morgenstell eller middagsspising eller kveldstur til postkassa? Vel, gårsdagens tur til postkassa kunne vært interessant om jeg hadde hatt kamera tilgjengelig, men samtidig hadde jeg ikke rukket å ta bilde av at Nairo skremte opp en katt i grøfta, så katten nesten bokstavelig talt hoppet over veien og Nairo etter så langt båndet hans rakk. Eller jeg kunne ha blogget om at jeg på søndag vasket 3 maskiner med klær, så 2 på mandag og 1 i dag. Men ærlig talt, skittentøy er da ikke bloggverdig? Eller går det innunder uttrykket lavterskelblogging?
Del dette på:
