Pine og belønning
I dag måtte jeg sette kursen mot Mossetraktene igjen, og besøke den koseligste personen jeg hater å besøke:
For ja, spesialisttannlegen min er den mest koselige personen jeg vet om som jeg misliker sterkest å ha noe med å gjøre. Forvirrende? Det skal jeg love deg. Men det er så enkelt som at jeg hater yrket hans, men jeg liker å snakke med han.
Jeg gråt og sparket meg gjennom rens i overkjeven, uten bedøvelse. For sprøytene gjør jo også vondt, så det er en seier hvis jeg klarer meg uten de. Merkelig det der at tannleger sier at det ikke skal gjøre vondt å gå til de, men uansett hva jeg skal gjøre, så gjør det jo vondt.
Men jeg kom meg hel ut derfra, og hver gang jeg har klart å gjennomføre uten bedøvelse, stopper jeg og belønner meg selv på en McDonalds eller BurgerKing på vei hjem. I dag ble det sistnevnte:
Oreo-milkshake-ish ting pluss bittelitt å spise på.
Nå er det en hel sommer før jeg skal tilbake, forhåpentligvis!
4 Comments
Tove
Bra du overlevde, tross alt. Jeg hadde helt klart valgt bedøvelse, men da hadde det jo ikke blitt den belønningen etterpå.
Ok, ikke ment så flåsete som det sikkert ser ut som
Jeg misunner deg helt klart ikke denne sykdommen som det vel er?
Kjersti
Tove: Det er av og til jeg lurer på hvorfor jeg i det hele tatt prøver uten bedøvelse, men så husker jeg hvor vondt sprøytene gjør, så da prøver jeg allikevel. Og så overlever jeg!
Ja, det er en sykdom som jeg ikke forventer å bli kvitt. Ikke det minste moro.
Tove
Jeg skulle ønske dere fant en måte å sette bedøvelsen på som ikke gjør vondt
Kjersti
Tove: Det hadde vært gull!