-
Helgens hendelser
Jeg skal ikke påstå at helgen hadde begynt da jeg kjørte til jobb om fredag, men jeg tar det med allikevel. P4 er fast inventar på radioen i bilen. Stort sett setter jeg meg alltid i bilen for sent til å høre dagens inngangsspørsmål til konkurransen Fem kjappe, men akkurat om fredag var jeg tidlig nok ute, så jeg sendte SMS med riktig svar, og jaggu ble jeg plukket ut til å være med på lufta! Nervøs som bare rakkern, men jeg kom meg gjennom alle 5 spørsmålene med riktige svar (husker bare 4 av de), og ble den heldige vinner av et gavekort på togreiser fra Vy. Ikke at jeg tar toget så veldig ofte, men gratis transport til og fra f.eks. Oslo en gang eller to er slettes ikke dumt. Og veldig artig å ha vært med i konkurransen 😀
I går måtte jeg ut og finne noen cacher igjen. For min egen del trengte jeg 6 funn, men for å komme litt på vei i periodens challenge fra HQ, måtte jeg ha noen flere funn. Hadde egentlig ikke det minste lyst til å dra ut, ingen av de jeg spurte hadde mulighet til å være med, så jeg tvang meg ut alene og dro til Sarpsborg-området. Der ble det 10 funn: 5 lab’er, 3 mysteryer (hvorav 1 challenge) og 2 tradisjonelle. Turens eneste bilde ble tatt da dagens BeReal skulle tas idet jeg var ute og gikk:
Da jeg hadde logget cachene og sjekket hvordan jeg lå an i forbindelse med periodens challenge, oppdaget jeg at lab-cacher ikke teller med i challengen, så da har jeg ikke kommet like langt på vei som det jeg håpet. Men det er noen lørdager igjen å ta av, så jeg får bare gjøre en bedre innsats da.
Kvelden ble tilbragt i sofaen sammen med Stjernekamp:
Og ja, strikketøy! Har fått tilbake litt strikkelyst, så får vi se hvor lenge det varer 😉
Like før jeg skulle legge meg, satt tannkjøttverken igang igjen. Det er jo ikke tannverk jeg har, sånn egentlig, men det er nok tanna det kommer fra, og det er tannkjøttet sin feil. Slet en stund før jeg sovnet, sov godt når jeg først sovnet, våknet noe før kl. 0300 med ekstreme smerter igjen, klarte å sovne etter en times tid, og sov godt frem til litt over 0600. Fikk en runde med smerter en times tid etter det, men resten av dagen har det gått greit, bank i bordet. Det er ømt, og kroppen er utslitt, men heller det enn de smertene.
Jeg nevnte jo duftlys her om dagen, her er det:
Fremdeles kjenner jeg ingenting av lukten når jeg er i nærheten av lyset, men jeg kan kjenne det såvidt når jeg går gjennom stua.
I ettermiddag, sammen med middagen, ble det reprisen av gårsdagens Skal vi danse:
Jeg hadde jo fått med meg hva som skjedde i går, men jeg må liksom bare se allikevel.
Nå er det snart natta, og en ny og helt sikkert innholdsrik uke venter.
Del dette på:
-
Venstre side er ferdig for denne gang
17. mars var jeg hos spesialisttannlegen og hadde dyprens oppe og nede på høyre side. Etter det ventet flere uker med så mye smerter at jeg tok smertestillende hver 4. time gjennom hele døgnet, og etterhvert som smertene avtok, var det isingen som dominerte. Denne gangen har jeg også hatt ising av varm drikke og mat, det kan jeg ikke huske å ha hatt før.
11. april hadde jeg ny time for å ta venstre side, men da hadde jeg fortsatt såpass med smerter at vi ble enige om å vente, og den nye datoen var i dag. Jeg har jo aldri lyst til å gå til tannlegen, og jeg har absolutt ikke lyst når jeg vet det gjør vondt både i stolen og antagelig i flere uker etterpå. Men nå hadde jeg bestemt meg for å gjennomføre, hovedsaklig fordi jeg da håper at isingen i munnen er over innen sommeren er slutt, sånn at jeg kanskje rekker å spise en is før høsten. Så det var bare å kjøre innover, og legge ut dagens BeReal idet jeg parkerte:
I en ideell verden hadde jeg sluppet å sitte mer enn et minutt eller to på venterommet, men i dag ble det 20 minutter før det var min tur:
Og etter 40 minutter i stolen, med ynking og grining, var jeg tilbake i bilen og nesten klar for å kjøre hjem:
Totalt utslitt og skjev i ansiktet etter utallige stikk med bedøvelse, for uten nok bedøvelse iser det jo så inn i granskauen.
Bedøvelsen gikk ut ved 17-tiden, men allerede på vei hjemover merket jeg den dunkende smerten som jeg vet at smertestillende ikke klarer å ta. Den smerten har bare vokst utover kvelden, og den sitter både her og der. Det lille jeg har fått i meg av mat og drikke har gått greit, men jeg er veldig forsiktig med hvor jeg plasserer maten og hvordan jeg drikker. Jeg pleier ikke være særlig optimistisk av meg, og jeg er ikke det nå heller, men jeg håper så inderlig at det ikke blir like ille som sist.
Del dette på:
-
Snø og smerte
Det skulle vise seg at mars 2023 ikke var en vårmåned. Joda, vi har hatt snøfritt, og vi har hatt både plussgrader og regn, men enda en gang fikk vi et snøfall, og det var dette som ventet meg da jeg skulle på jobb i morges:
10 cm nysnø, og innkjørselen så ut som rene julekortet:
Heldigvis og uheldigvis hadde brøytebilen kjørt forbi før jeg skulle dra. Heldigvis fordi da er det ihvertfall mindre snø på veien de 3 milene til byen, uheldigvis fordi overgangen mellom innkjørsel og vei var full i snø, og det var med nød og neppe jeg kom meg opp på veien. Den 180 graders svingen jeg må ta for å kjøre mot byen er klin umulig når jeg også trenger fart for å komme ut på veien, så det var bare å spinne meg opp så jeg fikk feste på asfalten og så kjøre 3 km i feil retning for å finne et sted å snu.
Jeg vet det har begynt å komme noen påskeliljer opp, men om de nå klarer seg er jeg usikker på. Det er ventet mer snø fra i morgen kveld og frem til fredag formiddag. De fine, lilla krokusene har det ikke bra:
Jeg forstår godt at vi ikke kan forvente 10 pluss og strålende sol i hele mars, men det er så trist å se de første tegnene på vår bare bli ødelagt på denne måten.
Nå er det 12 dager siden jeg var hos tannlegen, og den optimismen jeg hadde etter den første helgen er borte som vårblomster under snøen. Jeg har levd på smertestillende døgnet rundt i 12 dager da det verker nesten konstant, og jeg kan ikke få hverken kald eller varm drikke eller mat eller kald luft bortpå “feil” tenner på høyre side, for da har jeg lyst til å kappe av meg hodet. Å skulle tilbake til tannlegen om 13 dager for å ta venstre side virker rimelig urealistisk akkurat nå, men jeg håper det blir bedre innen den tid, ikke minst fordi jeg har lyst til å kunne nyte påskeferien litt.
Del dette på:
-
En helg med lav puls
Jeg fikk heldigvis en god natts søvn natt til i går. Tok en smertestillende før jeg la meg, og så måtte jeg opp én gang i løpet av natta for å ta en tablett til, ellers sov jeg godt. Jeg har forøvrig tatt smertestillende hver fjerde time gjennom hele helga også, kjenner at det er nødvendig. Men jeg kjenner også at smertene er på vei ned, og det tar jeg som et godt tegn.
Så lenge formen var brukbar i går, valgte jeg å ta turen til Sarpsborg for å ta en labrunde, da jeg trengte 5 funn. Sjekket på forhånd for å finne den enkleste labrunden så nært hjemme som mulig, og da ble det en runde som ligger ved Hafslund hovedgård og sarpefossen. Litt gåing måtte til, men jeg tok det veldig pent for å ikke få noe puls som kunne resultere i smerter, og det gikk ganske greit.
Fikk litt utsikt mot fossen:
Var ikke så mye vann der i går.
Litt høyere oppe fikk jeg en annen vinkel mot fossen:
Pluss en oversikt over når diverse kongelige hadde besøkt området. Artig!
Det ble også en tur bortom Hafslund hovedgård, imponerende portal:
Og en fin paviljong, som jeg har besøkt flere ganger i forbindelse med caching:
De 5 spørsmålene gikk lekende lett, og jeg satt kursen hjemover til Halden.
Jeg går ut ifra at jeg ikke er alene om å ville ha noe nytt når jeg synes synd på meg selv. Egentlig hadde jeg lyst på noe godt å spise, men med en vond munn ville nok det blitt en nedtur uansett hva jeg hadde kjøpt, så jeg bråbestemte meg for å stoppe på Plantasjen. Jeg har vel egentlig ikke plass til flere planter (det er overraskende få vinduer i første etasje i dette huset!), men det går alltids an å ommøblere litt for å få plass til noen til 😉
For et års tid siden fikk jeg avlegger av en praktspragle av en kollega, den avleggeren har jeg på kontoret og jeg får den liksom ikke helt til. Så for å finne ut av om det er jeg som gjør noe galt eller om det er miljøet på kontoret som ikke er helt riktig, kjøpte jeg to i går:
Fargemessig ser de nesten helt like hverandre ut på bildene over, men den ene er mer lilla og den andre er mer burgunder. Håper jeg får de til, for de er jo så fine!
For mange år siden hadde jeg en plante som jeg var så fascinert over, men som jeg ikke fikk til. Den hadde gått litt i glemmeboka, men i en samtale med nevnte kollega kom jeg på den igjen, og i går fant jeg den på Plantasjen. En gjøksyre:
Den har også helt fantastiske farger, og det jeg synes er så fascinerende med den, er at den lukker bladene når det er mørkt, og åpner de igjen når det er lyst. Og så har den jo så søte blomster! Krysser fingrene for denne også.
Resten av gårsdagen ble brukt til å sitte ganske så stille og se på Kompani Lauritzen.
Natt til i dag gikk også helt greit, og jeg skal sørge for å ha med meg nok smertestillende på jobb de kommende dagene.
Dagen i dag har jeg hatt så lav puls som overhode mulig, bare sløvings og litt strikking til skiskytinga på tv:
Er ikke mye jeg strikker for tiden, det er bare en enkel liten ansiktsklut jeg holder på med nå. Men jeg strikker ikke engang nok til å bli ferdig med den på én dag, så strikkelysten er ikke helt på topp for tiden. Tar seg sikkert opp etterhvert som det blir varmere, og jeg ikke orker å sitte med varme prosjekter 🤪
Lav puls har helt klart vært nødvendig denne helgen, myk mat likeså. Og passe på at det ikke kommer hverken varme eller kalde ting borti tannkjøttet og tannhalsene på høyre side. Men det går seg til, og det kan jo bare bli bedre, ikke sant? 😊
Del dette på:
-
Møkkauke
Denne uka har vært skikkelig ræva, på flere måter. Jeg pleier ikke å være værsyk, men nå når våren egentlig er her, blir jeg tydeligvis påvirket av at vinteren ikke har sluppet taket. Om mandag var det snøføre på vei til jobb på morgenen:
Det blir jo heldigvis ikke liggende lenge siden det stort sett er mildt, men jeg synes det er pyton allikevel.
Og ikke var det noe bedre i dag tidlig:
Snø, slaps og regn. Blæh!
Som om ikke det var nok, så hadde jeg time hos spesialisttannlegen i dag. Hat fra ende til annen, men jeg kom meg til parkeringsplassen:
Og jeg kom meg opp på venterommet:
Og jeg kom meg jaggu inn i stolen også. I dag var det dyprens oppe og nede på høyre side som sto på planen, og det betyr full bedøvelse for meg. Andre klarer det fint uten. Det ble grining og sutring, både av sprøytene og av behandlingen, men jeg overlevde. Jeg vet jo at jeg overlever, men det er pyton uansett, og det gjør vondt uansett.
Sånn så jeg ut idet jeg fikk satt meg i bilen igjen:
Skjev i ansiktet, vondt, og mer grining.
Kom meg hjem med bare ett stopp for å grine litt til, og etterhvert som bedøvelsen har gått ut, har jeg fått mer vondt. Og det er en sånn smerte som ingenting hjelper på. Tabletter hjelper ikke. Kald drikke hjelper ikke. Varm drikke hjelper ikke. Sove hjelper bare så lenge jeg sover (ble en time på øyet da jeg kom hjem). Å gå rundt omkring når jeg får en smertetopp hjelper bittelitt, så jeg har brukt en times tid på å skrive dette. Varmeflaske hjelper bare bittelitt:
Ja, jeg synes synd på meg selv. Og jeg synes enda mer synd på meg selv når jeg vet at jeg skal inn igjen om 3 1/2 uke for å ta venstre side. Nå håper jeg bare at en lang natts søvn gjør at jeg får en mye bedre helg.
Del dette på:
-
Jeg klarte to
Etter litt mer vondt enn “normalt” både om lørdag og søndag, så var gårsdagen helt normal. Men i natt våknet jeg flere ganger av at det gjorde vondt å svelge, og smertene økte bare utover dagen. Hadde jeg ikke hatt tannlegetimen i dag, hadde jeg dratt hjem fra jobb, så ille var det (selv om det fortsatt ikke kunne sammenlignes med smertene jeg hadde forrige mandag).
Joda, tannlegetimen var i dag. Eileif hadde bilen sin på verksted, så jeg kjørte ut og hentet han, og så kjørte vi tilbake til byen i min bil (hans bil må vi hente i morgen tidlig).
En times tid før selve timen, var det bare å sette seg på venterommet og bokstavelig talt vente på at de beroligende tablettene skulle virke. Skiltet på veggen beroliger ikke, selv om det prøver så godt det kan:
Eileif ventet sammen med meg, og han satt også og ventet imens jeg satt i den forhatte stolen. Og etter veldig mange bedøvelsessprøyter, gråting, sparking i stolen, enda flere sprøyter, enda mer gråting og intense forsøk på å ikke hyperventilere, kunne tannlegen erklære at han var ferdig, og at han hadde fått ut to tenner. Forhåpentligvis er det de to som har gitt meg smerter den siste måneden, for viser deg seg at jeg får vondt igjen nå, går jeg så ekstremt i kjelleren.
På vei hjemover, er lett å se at den ene siden av munnen henger:
Enn så lenge går det bra nå i kveld, men bedøvelsen har ikke sluppet helt ennå. Jeg er forberedt på smerter i dag og kanskje også i morgen, men jeg begynner å få mye erfaring med å spise smertestillende, så jeg skal fint klare det litt til. Så krysser jeg fingrene for at jeg slipper en stund fremover, selv om jeg vet at det er flere tenner som må ut. Kryss fingrene sammen med meg, da!
Del dette på:
-
Når smertene tar overhånd
Det er ikke noen hemmelighet at jeg sliter med problemer i munnen, og det er ingen hemmelighet at jeg er livredd tannleger. Eller, kanskje ikke menneskene som er tannleger, men det de driver med. Derfor tør jeg ikke gjøre de tingene jeg bør gjøre i munnen, og da ender det opp med smerter.
Jeg har vel egentlig hatt vondt i hele sommer, men på et nivå som jeg uten problemer kan leve med. Den første dagen med skikkelig, nesten lammende vondt, fikk jeg på jobb en av de første dagene etter ferien. Ikke vondt hele tiden, men det kom noen “rier” kastet på meg som gjorde at jeg bare måtte stoppe opp og puste.
Onsdag i forrige uke var hakket verre, da var det bare å kaste inn håndkleet og dra fra jobb. Fikk sove litt da jeg kom hjem, og det hjalp betraktelig.
Så fikk jeg en ny runde om søndag. Ikke like ille som de to første gangene, men vondt nok når det smeller til, og så kan jeg puste litt imellom takene.
I går var jeg, som de fleste andre dagene, helt fin på morgenen, men utover formiddagen ble det bare verre og verre. Klarte til slutt å kvinne meg opp til å ringe tannlegen (min vanlige, ikke spesialisten), og fikk en akuttime i dag. Men jeg klarte ikke bli værende på jobb, og på vei hjem måtte jeg stoppe bilen og “gå av meg” en smertebølge, ellers hadde jeg kjørt av veien.
Kom hjem, gikk og la meg, men fikk ikke sove. Tok en sterkere smertestillende, prøvde å sove, men til ingen nytte. Satt med varmeflaske en stund:
Det hjalp en god del mer enn kald klut, men når en ny smerterunde meldte seg, var det bare å legge fra seg varmeflaska, gå rundt i huset og skrike, og gråte.
Nairo har aldri vært en hund som trøster, men da jeg sank sammen på kjøkkenet, kom han faktisk bort og vasket meg i ansiktet før han la seg inntil meg og ble der helt til gråten stoppet ❤
Gikk og la meg litt tidligere enn normalt, men fikk ikke sove da nye “rier” kom. Nok en gang var det skriking i noen minutter, før jeg fikk pustet normalt. Og fått ut litt frustrasjon på Snap:
Klarte til slutt å sovne, men våknet ved 23-tiden, da var det på tide med ny tablett. Gikk rett tilbake i senga, og en ny smerterunde meldte seg. Panikkgråting og nesten hyperventilering tok over, heldigvis kom Eileif opp og strøk meg på ryggen (han hadde nesten nettopp kommet hjem fra jobb). Det er jo ikke noe han kan gjøre for å hjelpe meg, men det var godt å ikke være alene.
Sovnet heldigvis igjen, og da var jeg så utmattet at jeg faktisk fikk en ganske god natts søvn.
Dro rett til tannlegen i morges, og etter litt undersøkelser var han klar til å trekke en eller flere tenner. Det var ikke jeg klar for på noen som helst måte, og det er jo der problemet ligger. Hadde jeg vært der i går, når det sto på som verst, kunne jeg kanskje ha klart å trekke. Men i dag har vondtene vært “normale”. Så da har jeg fått en ny time til uka, og da blir det beroligende og trekking. Så får jeg bare inderlig håpe at de beroligende tablettene virker godt nok til at jeg klarer å få ut ihvertfall en tann, og at jeg ikke får en ny runde med vondt før den tid.
Del dette på:
-
Historien gjentar seg selv…
…når man ikke gjør noen endringer.
La meg først gjøre det klinkende klart at jeg vet at jeg har skyld i dette selv, på alle mulige måter. Det er ingen andre enn jeg som kan, skal eller må ta ansvaret for dette, og dette er ikke et forsøk på å få medlidenhet, det er bare for å forklare tingenes tilstand.
Noen av dere husker kanskje at jeg i mars hadde en hevelse på utsiden av venstre kjeve, innlegget er her. Jeg feiget jo ut og fikk ikke trukket de to tennene, og de sitter fremdeles fin plassert der de alltid har vært. Men jeg har flere tenner som burde vært ute, og mandag morgen merket jeg resultatet av at nok en av de ikke har blitt trukket. Hoven på utsiden av høyre kjeve. Håpet i det lengste at det skulle gå over, men i går morges kapitulerte jeg da jeg så sånn ut:
Ringte tannlegen og fikk en akuttime kl. 0830 som resulterte i penicillinkur og at tanna må ut. Jeg må kvinne meg opp til å trekke den så fort som overhodet mulig. Sukk…
Dro tidlig hjem fra jobb da jeg hadde så vondt at jeg egentlig bare hadde lyst til å gråte, og jeg som aldri sover på dagtid omtrent uansett hvor syk jeg er, sovnet i 2 timer da jeg kom hjem.
Utover kvelden i går ble det bare verre og verre, det var vondt å åpne munnen, og det var sånn pulseringsvondt hele tiden. Tidlig i seng, da så det sånn ut:
Sov ikke spesielt godt i natt, og bestemte meg med en gang jeg sto opp at jeg bare måtte holde meg hjemme i dag. Tannlegen anbefalte at jeg skulle holde meg i ro, men jeg er nå en gang skrudd sammen sånn at jeg aller helst drar på jobb uansett. Men jeg tror det var fornuftig, så kan jeg heller prøve meg pent på jobb i morgen. Bedre med noen timer på jobb enn ingen. Og nå som penicillinen begynner å virke og hvile også gjør sitt, så har det gått bedre utover dagen i dag. Nå ved middagstider så jeg sånn ut:
Selv om det fremdeles er godt synlig, så er det i mine øyne en tilbakegang fra i går, og det er bra! Så nå satser jeg på en god natts søvn og enda mer bedring til i morgen. Og så får vi bare se hvor lang tid jeg trenger på å kvinne meg opp til trekking…
Del dette på:
-
Niks, ingen trekking i dag
Vondt i magen fra i går kveld. Tårer på vei til jobb i morges. Stress i kroppen i hele dag.
Dro fra jobben i tide til tannlegetimen, gråt hele veien. Parkerte, tok på meg munnbind og gikk til tannlegekontoret, gråt hele veien. Banket på, rakk å si at jeg ikke klarer å trekke i dag før hikstegråten tok overhånd og jeg lettere hyperventilerte bak munnbindet. Ikke snakk om. Ikke tale om at jeg klarte å gjennomføre. Hver eneste fiber i hele meg sa at jeg ikke klarte å gjennomføre dette. Og det fikk jeg forståelse for. Altså, de kan jo ikke tvinge meg. Jeg ba også om å få betale for ikke møtt til timen.
Ikke vet jeg når jeg klarer å få gjort dette. Jeg vet jeg må, jeg er et fornuftig og oppegående menneske på 47 år som forstår logikken, forstår hvorfor. Sist jeg måtte trekke, gikk jeg i 2 år med ei vond tann før jeg endelig turte. Nå har jeg ikke vondt i det hele tatt, så redselen i meg forstår ikke hvorfor det er nødvendig med trekking. Fornuften i meg forstår.
Nedtur? Nja, mer en stor følelse av mislykkethet og nederlag. Voksne dama tør ikke engang å trekke et par tenner. Kan jeg få være stolt over at jeg er ærlig og forteller hvor forferdelig denne redselen er?
Del dette på:
-
Oppsummering av påsken 2021
Da påsken i fjor ble “avlyst”, trodde vi vel alle at påsken 2021 skulle bli så meget bedre. Det ble den jo ikke, selv om vi kanskje har vent oss til en ny normal, men jeg håper jo fremdeles at den nye normalen bare er midlertidig. Kanskje vi aldri går tilbake til sånn det var før mars 2020, men bedre enn det er nå må det jo bare bli.
Som jeg skrev i går, så hadde jeg håpet på masse caching denne påska. Sånn ble det ikke, men bittelitt caching ble det heldigvis.
Palmehelgen:
Lørdagen cachet jeg på Isegran i Fredrikstad:
Ble ikke så mange funn, men det var kjempedeilig å komme seg ut.
Mandagen:
Søndag ettermiddag begynte jeg jo å få vondt i kjeven. Dro på jobb på mandagen, ringte tannlegen og fikk akuttime. Betennelse under ei tann (pussig siden jeg har kronisk tannkjøttbetennelse), med påfølgende penicillinkur i 5 dager og trekking av 2 tenner tirsdag etter påske. Dro tilbake på jobb i noen timer.Tirsdagen:
Dro på den andre jobben, mutters alene, og prøvde å få et system til å fungere. Hevelsen hadde flyttet seg litt over natta:
Og som jeg skriver på bildet, så ser det litt ekstra ille ut i den vinkelen. Men hevelsen var godt synlig altså.
Systemet på jobb ville ikke fungere, så det ble tidlig påskeferie på meg.
Onsdagen:
Gjorde egentlig ikke en dritt. Helt greit å ha sånne dager innimellom, men jeg turte ikke gjøre stort i redsel for å irritere betennelsen.Skjærtorsdag:
Tok med Nairo på tur ved Berby:
Var veldig usikker på om leggen min orket å gå hele veien, men det gikk over all forventning. Og selv om vi møtte litt vel mye folk etter vår smak, så gikk det overraskende bra!
Og nå leser jeg selv at jeg klager en del, det ble plutselig mye med både betennelse og legg i samme blogginnlegg. Det er ikke meningen å klage, og jeg håper begge deler er historie veldig snart.
Langfredag:
Hevelsen var så å si borte, men det var fremdeles ømt, og det har vart resten av påska.Dette var mammas bursdag, og hun ville feire på hytta:
Jeg rakk ikke å kjøpe gaver til henne før alt ble stengt ned på nytt, så det ble noen nødløsninger. Jeg var ikke så fornøyd med nødløsningene, men de fikk henne ihvertfall til å le 🙂 I tillegg fikk hun temperaturskjerfet, ja selvsagt var det henne det var til 🙂 Jeg er litt usikker på om hun forsto 100 % hva det gikk ut på, men hun virket ihvertfall fornøyd 🙂
Påskeaften:
Jeg dro til Moss og cachet alene:
Også en veldig fin dag, bycaching når butikker er stengt er ikke så veldig ille.
Første påskedag:
Eneste fornuftige jeg gjorde i går var å vaske klær. Det burde jeg helt sikkert ikke gjort siden det var helligdag, men jeg kan ikke forestille meg at noen hørte det, og jeg henger klærne til tørk inne.Andre påskedag:
Jeg har fortsatt med klesvasken i dag, og i tillegg har jeg byttet gardinene på kjøkkenet:
Julegardinene på kjøkkenet her i huset henger alltid oppe til påske. Normalt pleier jeg å bytte de onsdagen før skjærtorsdag, sånn ble det ikke i år. Men nå er det gjort 🙂
Generelt for hele påska:
Jeg snur ikke døgnet noe når jeg har fri. Årsaken er at jeg våkner tidlig uansett, så selv om jeg legger meg litt senere enn når jeg skal på jobb, så orker jeg ikke å sitte veldig sent oppe. Da jeg så at alle Harry Potter-filmene skulle sendes på TV3 i påska, og da til tider jeg kunne få sett de uten å sovne midt i filmen, måtte jeg bare få de med meg:
Men de to siste filmene skulle dessverre sendes sent… Gode råd var dyre, men ikke så veldig dyre, for vi leide del 1 av den siste filmen på Viaplay i går, og kommer til å leie del 2 i kveld. Så hurra, jeg får sett alle filmene! Og selv om jeg har sett de opptil mange ganger, så tror jeg ikke jeg har sett alle på rad siden de kom på kino. Jeg har storkost meg!
Og det at jeg har sett film hver dag (og en dag var det 2 filmer på rappen) har gjort at jeg har fått strikket en del på temperaturskjerfet til meg selv:
Den grønne streken er omtrent så langt jeg hadde kommet da jeg postet bilde i oppsummeringen min om onsdag, så alt til høyre for streken er strikket etter det. Og ja, jeg må fortsatt feste tråder…
Kjeven har gjort at jeg ikke helt har fått den påska jeg hadde ønsket meg, men alt i alt kan jeg (nesten) ikke klage. Litt kald vind noen dager, ellers strålende sol. Også litt kjedelig at Eileif har jobbet hele uka, men sånn er det når man jobber skift. 5 1/2 uke til neste langhelg, innen det håper jeg at både kjeve (trekke 2 tenner i morgen… 🙁 ) og legg er fungerende, at det ikke har dukket opp noe nytt vondt, og kanskje har jeg satt igang med et nytt strikketøy? 🙂
Del dette på:
