-
Kjevehevelse
Lørdag for halvannen uke siden begynte jeg å få tannverk, og det fortsatte å øke utover i forrige uke. Smertestillende ble tatt etter alle kunstens regler, så det var greit å gå på jobb, selv om det var vondt.
Om torsdag eller fredag begynte høyre kjeve å bli hoven i tillegg. Ikke noe nytt for meg, men nå var det (bank i bordet!) lenge siden sist. I går var første dag jeg klarte meg med bare en smertestillende på hele dagen, for da var tannverken stort sett gått bort, men hevelsen og ømheten som følger med var fortsatt der. Og sånn har det vært i dag også. Flaks(?) var det vel da at jeg hadde time hos spesialisten i dag, en time som ble avtalt sist jeg var der, før sommeren.
Vi ble enige i at det var dumt å sette igang med rensing i dag, ikke noe vits å irritere tannkjøttet mer enn det er fra før, og ikke minst er det ikke noe vits å gi meg mer vondt enn jeg har. Men han likte ikke at det er det jeg kaller en aktiv betennelse der (altså, jeg har jo kronisk betennelse, men stort sett merker jeg ikke noe til det. Derfor kaller jeg det aktiv betennelse når jeg faktisk har vondt og/eller hevelser), så han ville at jeg skulle ta en runde med penicillin siden jeg ikke vil trekke den/de tennene som skaper trøbbel. Jeg er ikke noe glad i å ta penicillin før jeg faktisk må, så nok en gang ble vi enige, i at jeg ser an en dag eller to. Merker jeg tydelig at det blir bedre, kan jeg droppe kuren. Men blir det ikke bedre eller om det blir verre, så skal jeg ta kur. Og blir det veldig ille, må jeg trekke. Jeg er generelt sett ikke det minste optimist, men jeg har trua på at det blir bedre, så jeg slipper å trekke 😄
Hevelsen er på høyre side (den siden jeg ikke har hånda oppe på):
Den er ikke stor, og ikke så lett å se, men den kjennes godt. Tenker kroppen min tar knekken på denne i likhet med så mange ganger tidligere, så kan jeg heller leve med å være sliten en stund.
Del dette på:
-
Pine og belønning
I dag måtte jeg sette kursen mot Mossetraktene igjen, og besøke den koseligste personen jeg hater å besøke:
For ja, spesialisttannlegen min er den mest koselige personen jeg vet om som jeg misliker sterkest å ha noe med å gjøre. Forvirrende? Det skal jeg love deg. Men det er så enkelt som at jeg hater yrket hans, men jeg liker å snakke med han.
Jeg gråt og sparket meg gjennom rens i overkjeven, uten bedøvelse. For sprøytene gjør jo også vondt, så det er en seier hvis jeg klarer meg uten de. Merkelig det der at tannleger sier at det ikke skal gjøre vondt å gå til de, men uansett hva jeg skal gjøre, så gjør det jo vondt.
Men jeg kom meg hel ut derfra, og hver gang jeg har klart å gjennomføre uten bedøvelse, stopper jeg og belønner meg selv på en McDonalds eller BurgerKing på vei hjem. I dag ble det sistnevnte:
Oreo-milkshake-ish ting pluss bittelitt å spise på.
Nå er det en hel sommer før jeg skal tilbake, forhåpentligvis!
Del dette på:
-
Første time i år
Så var det tid for den elendige tannlegespesialisten igjen, og jeg har gått og gruet meg de siste 4-5 dagene. Allikevel klarer jeg alltid å kvinne meg opp til å faktisk møte til timen:
Hvis vi skulle gjort alt som faktisk burde vært gjort, så hadde jeg vært der inne i timesvis. En eller annen gang må de tingene gjøres, men jeg utsetter det så lenge jeg bare kan, i et idiotisk håp om at alle mine plager går over innen den tid, og jeg slipper å gjøre noe som helst. Og vi vet jo alle at dét ikke kommer til å skje…
Men i dag, som sist, klarte jeg å gjennomføre rensing uten bedøvelse (oppe sist, nede i dag), og det er jeg stolt over!
Jeg må stoppe han med jevne mellomrom for å få noen pustepauser, og det gjør altså så vondt at jeg har lyst til å slå (noe jeg sa ifra på forhånd). Problemet er bare at han er jo så fryktelig hyggelig! Og i mitt hode er det noe galt når noen jeg misliker så sterkt samtidig er en jeg trives med å prate med. Man skal ikke ha det både hyggelig og vondt hos en person! 🤪
Del dette på:
-
To spesialister
Tannlege igjen i dag, og ikke mindre enn to spesialister skulle jeg til:
Den første har jeg aldri vært hos før, og han skulle uansett ikke gjøre noe vondt. Nei, jeg synes ikke det er noe mer moro allikevel, men det gikk greit.
Så var det inn til den vanlige spesialisten, og meningen var en dyprens, som vi pleier. Det innebærer bedøvelse for min del, men denne gangen tok han det litt penere, og da klarte jeg det lille han tok uten bedøvelse. Snakk om lettet Kjersti når jeg var ute i bilen igjen:
(sår på nesa etter lørdagens cachetur)
Misforstå meg rett, det gjorde vondt, det han gjorde uten bedøvelse. Og det var en tann han ikke fikk lov til å ta rundt hele på, for det gjorde grusomt vondt. Men akkurat i dag får jeg være takknemlig for at jeg slapp de smertefulle sprøytestikkene og påfølgende smerter utover kvelden.
Måtte belønne meg selv med litt junkfood på vei hjem:
Og en ansiktsmaske etter dusjen:
Er det bare jeg som synes ansiktsmasker er himmelske å ha på, men at huden blir tørr etterpå?
Del dette på:
-
Nope, ikke i dag
Første time hos tannlegespesialisten etter sommeren i dag, og jeg har gruet meg lenge. Mye av august gikk med til smerter, og jeg vet det har skjedd noen endringer i tenner og tannkjøtt. Jeg er et rimelig oppegående menneske som forstår all logikk og fornuft rundt disse plagene jeg har, men redselen for smerter og endringer er så stor at jeg kvier meg ekstremt for å sette igang med det jeg vet jeg må gjøre før eller senere (og helst før enn senere).
Kom meg inn til tannlegekontoret:
Og kom meg også helt inn til tannlegen, men da var det stopp. Ikke tale om at jeg skulle ned i den stolen og få masse vondt av sprøyter og ising i dag. Så da ble det å stå i et hjørne av kontoret og snakke planer med tannlegen, imens tårene trillet.
Jeg er så lei av å være redd, samtidig som jeg er så lei av å ha plager. Men jeg klarer ikke å bli kvitt plagene før jeg slutter å være så redd at jeg ikke får gjort noe. Ond sirkel det der. Så da prøver vi igjen senere i år.
Del dette på:
-
Ikke noen favorittsyssel
I dag måtte jeg sette meg i bilen og kjøre nordover, jeg hadde time for å gjøre en av de tingene jeg misliker mest å gjøre, nemlig besøke tannlegen:
Han jeg går hos nå er den tredje spesialisten jeg har hatt i løpet av de årene jeg har hatt problemer, og det som surrer litt med hodet mitt er at han er så ekstremt hyggelig! Hvor er logikken i at en person som gjør deg så mye vondt samtidig skal være så hyggelig? Hadde vært mye enklere å hate han hvis han ikke var det. Men la meg si det sånn: det er jo ikke tannleger spesifikt jeg hater, det er det de gjør.
En halvtimes tid i stolen, og så ut i bilen igjen:
Underkjeven full i bedøvelse og tårer i øynene. Men hjem kom jeg, nå har bedøvelsen gått ut og jeg forventer noen dager med jevnt inntak av smertestillende. Yay…
Del dette på:
-
Måtte dit jeg ikke vil
Jeg skulle vært hos tannlegespesialisten for et par måneder siden, men da utsatte jeg timen fordi det var den perioden med så utfordrende kjøreforhold. Jeg var ikke villig til å kjøre hele veien inn dit og tilbake på dårlige veier samtidig som jeg var ufokusert og hadde hodet på helt andre ting. Timen ble utsatt til i dag, og jeg hadde jo ikke noe valg (man har alltid et valg, men noen ting må man bare):
Planen var dyprens, og selv om tannlegen spør hva vi skal gjøre, så er det ikke aktuelt for meg å gjøre noe annet enn det som var planlagt. Så da var det bare å sette igang med bedøvelser og grining. Kom meg gjennom, og tilbake i bilen kunne jeg fastslå at jeg hverken hadde nese eller overleppe:
Jeg så jo både i speilet og på bildet at både nese og overleppe var på plass, men det kjentes ikke sånn ut… I tillegg slo bedøvelsen meg nesten helt ut, så jeg måtte stoppe på vei hjem og sove i 15 minutter. Det har aldri skjedd før, og jeg lurer på om det kan være en kombinasjon av sykdom (nei, fortsatt ikke frisk av forkjølelsen) og at jeg var så anspent og full av adrenalin.
Nå har det gått ca 5 timer, og siste rest av bedøvelsen er på vei ut. Det dunker i tannkjøttet, og jeg er totalt utslitt. Tror jeg kommer til å slukne tidlig i dag, og håper at jeg ikke våkner til smerter i løpet av natta.
Del dette på:
-
Helgens hendelser
Jeg skal ikke påstå at helgen hadde begynt da jeg kjørte til jobb om fredag, men jeg tar det med allikevel. P4 er fast inventar på radioen i bilen. Stort sett setter jeg meg alltid i bilen for sent til å høre dagens inngangsspørsmål til konkurransen Fem kjappe, men akkurat om fredag var jeg tidlig nok ute, så jeg sendte SMS med riktig svar, og jaggu ble jeg plukket ut til å være med på lufta! Nervøs som bare rakkern, men jeg kom meg gjennom alle 5 spørsmålene med riktige svar (husker bare 4 av de), og ble den heldige vinner av et gavekort på togreiser fra Vy. Ikke at jeg tar toget så veldig ofte, men gratis transport til og fra f.eks. Oslo en gang eller to er slettes ikke dumt. Og veldig artig å ha vært med i konkurransen 😀
I går måtte jeg ut og finne noen cacher igjen. For min egen del trengte jeg 6 funn, men for å komme litt på vei i periodens challenge fra HQ, måtte jeg ha noen flere funn. Hadde egentlig ikke det minste lyst til å dra ut, ingen av de jeg spurte hadde mulighet til å være med, så jeg tvang meg ut alene og dro til Sarpsborg-området. Der ble det 10 funn: 5 lab’er, 3 mysteryer (hvorav 1 challenge) og 2 tradisjonelle. Turens eneste bilde ble tatt da dagens BeReal skulle tas idet jeg var ute og gikk:
Da jeg hadde logget cachene og sjekket hvordan jeg lå an i forbindelse med periodens challenge, oppdaget jeg at lab-cacher ikke teller med i challengen, så da har jeg ikke kommet like langt på vei som det jeg håpet. Men det er noen lørdager igjen å ta av, så jeg får bare gjøre en bedre innsats da.
Kvelden ble tilbragt i sofaen sammen med Stjernekamp:
Og ja, strikketøy! Har fått tilbake litt strikkelyst, så får vi se hvor lenge det varer 😉
Like før jeg skulle legge meg, satt tannkjøttverken igang igjen. Det er jo ikke tannverk jeg har, sånn egentlig, men det er nok tanna det kommer fra, og det er tannkjøttet sin feil. Slet en stund før jeg sovnet, sov godt når jeg først sovnet, våknet noe før kl. 0300 med ekstreme smerter igjen, klarte å sovne etter en times tid, og sov godt frem til litt over 0600. Fikk en runde med smerter en times tid etter det, men resten av dagen har det gått greit, bank i bordet. Det er ømt, og kroppen er utslitt, men heller det enn de smertene.
Jeg nevnte jo duftlys her om dagen, her er det:
Fremdeles kjenner jeg ingenting av lukten når jeg er i nærheten av lyset, men jeg kan kjenne det såvidt når jeg går gjennom stua.
I ettermiddag, sammen med middagen, ble det reprisen av gårsdagens Skal vi danse:
Jeg hadde jo fått med meg hva som skjedde i går, men jeg må liksom bare se allikevel.
Nå er det snart natta, og en ny og helt sikkert innholdsrik uke venter.
Del dette på:
-
Venstre side er ferdig for denne gang
17. mars var jeg hos spesialisttannlegen og hadde dyprens oppe og nede på høyre side. Etter det ventet flere uker med så mye smerter at jeg tok smertestillende hver 4. time gjennom hele døgnet, og etterhvert som smertene avtok, var det isingen som dominerte. Denne gangen har jeg også hatt ising av varm drikke og mat, det kan jeg ikke huske å ha hatt før.
11. april hadde jeg ny time for å ta venstre side, men da hadde jeg fortsatt såpass med smerter at vi ble enige om å vente, og den nye datoen var i dag. Jeg har jo aldri lyst til å gå til tannlegen, og jeg har absolutt ikke lyst når jeg vet det gjør vondt både i stolen og antagelig i flere uker etterpå. Men nå hadde jeg bestemt meg for å gjennomføre, hovedsaklig fordi jeg da håper at isingen i munnen er over innen sommeren er slutt, sånn at jeg kanskje rekker å spise en is før høsten. Så det var bare å kjøre innover, og legge ut dagens BeReal idet jeg parkerte:
I en ideell verden hadde jeg sluppet å sitte mer enn et minutt eller to på venterommet, men i dag ble det 20 minutter før det var min tur:
Og etter 40 minutter i stolen, med ynking og grining, var jeg tilbake i bilen og nesten klar for å kjøre hjem:
Totalt utslitt og skjev i ansiktet etter utallige stikk med bedøvelse, for uten nok bedøvelse iser det jo så inn i granskauen.
Bedøvelsen gikk ut ved 17-tiden, men allerede på vei hjemover merket jeg den dunkende smerten som jeg vet at smertestillende ikke klarer å ta. Den smerten har bare vokst utover kvelden, og den sitter både her og der. Det lille jeg har fått i meg av mat og drikke har gått greit, men jeg er veldig forsiktig med hvor jeg plasserer maten og hvordan jeg drikker. Jeg pleier ikke være særlig optimistisk av meg, og jeg er ikke det nå heller, men jeg håper så inderlig at det ikke blir like ille som sist.
Del dette på:
-
Snø og smerte
Det skulle vise seg at mars 2023 ikke var en vårmåned. Joda, vi har hatt snøfritt, og vi har hatt både plussgrader og regn, men enda en gang fikk vi et snøfall, og det var dette som ventet meg da jeg skulle på jobb i morges:
10 cm nysnø, og innkjørselen så ut som rene julekortet:
Heldigvis og uheldigvis hadde brøytebilen kjørt forbi før jeg skulle dra. Heldigvis fordi da er det ihvertfall mindre snø på veien de 3 milene til byen, uheldigvis fordi overgangen mellom innkjørsel og vei var full i snø, og det var med nød og neppe jeg kom meg opp på veien. Den 180 graders svingen jeg må ta for å kjøre mot byen er klin umulig når jeg også trenger fart for å komme ut på veien, så det var bare å spinne meg opp så jeg fikk feste på asfalten og så kjøre 3 km i feil retning for å finne et sted å snu.
Jeg vet det har begynt å komme noen påskeliljer opp, men om de nå klarer seg er jeg usikker på. Det er ventet mer snø fra i morgen kveld og frem til fredag formiddag. De fine, lilla krokusene har det ikke bra:
Jeg forstår godt at vi ikke kan forvente 10 pluss og strålende sol i hele mars, men det er så trist å se de første tegnene på vår bare bli ødelagt på denne måten.
Nå er det 12 dager siden jeg var hos tannlegen, og den optimismen jeg hadde etter den første helgen er borte som vårblomster under snøen. Jeg har levd på smertestillende døgnet rundt i 12 dager da det verker nesten konstant, og jeg kan ikke få hverken kald eller varm drikke eller mat eller kald luft bortpå “feil” tenner på høyre side, for da har jeg lyst til å kappe av meg hodet. Å skulle tilbake til tannlegen om 13 dager for å ta venstre side virker rimelig urealistisk akkurat nå, men jeg håper det blir bedre innen den tid, ikke minst fordi jeg har lyst til å kunne nyte påskeferien litt.
Del dette på:
