Playdate

For noen måneder siden oppdaget jeg at en bekjent her i Halden hadde fått seg en Finsk Lapphund-gutt. Her om dagen fikk jeg en mail fra han (eieren altså, greit at lapper er glupe, men det får da være måte på 😉 ), hvor han lurte på om vi skulle møtes for å se om gutta går greit sammen og eventuelt la de leke litt. Vi ble enige om Gårdsbutiken i dag, så Nairo og jeg satt oss i bilen og kjørte ned.

Inn i innhegningen gikk vi, jeg først med Nairo i kobbel, og så kom Tarek og eierne etterpå. Det var litt brumling til å begynne med, men det gikk overraskende greit. Det som var et problem, både med Nairo i kobbel og med han løs, var Nairos ekstreme behov for å ri. Vi snakket litt om det da vi hadde satt hundene i bilene, både Tareks eiere, innehaveren av Gårdsbutiken og jeg, og en mulig forklaring er at Nairo blir så ivrig at hjernen hans på en måte kortslutter og han får utløp for dette ved å ri. Jeg holder også en knapp på overproduksjon av testosteron, og mest sannsynlig er vel en kombinasjon den mest logiske og sannsynlige forklaringen, eventuelt med fler årsaker innblandet. Gudene skal vite at jeg ikke er noen ekspert.

Men, som sagt, etter at brumlingen gikk over, gikk det rimelig bra med de. Sett bortsett fra riingen.

1 100113 Tarek og Nairo på Gårdsbutiken

Jeg er ikke flink til å ta bilder av dyr i bevegelse, så bildet over her er vel nesten det eneste som ble nogenlunde i fokus. Bildet under her er ikke i fokus, men jeg synes det ble litt artig allikevel 🙂

2 100113 Tarek og Nairo på Gårdsbutiken

Og så avslutter vi med et bilde av vakre Tarek!

3 100113 Tarek og Nairo på Gårdsbutiken

Ordentlige fine farger på han, og den første lappen jeg har sett som er viltfarget i front og sort med lyse tegninger på bakkroppen 🙂

Så får vi se da, om jeg er i stand til å lære pelsdotten min at han skal leke og ikke la hormonene ta overhånd, sånn at han kan gjennomføre en playdate istedenfor forsøk på voldtekt.

12 Comments

  • Heidi

    Tarek var veldig spesiell med fargene i ansiktet ja, det var det første jeg la merke til, vakkert 🙂
    De sloss jo ikke, ikke noen dårlig start det heller.
    Men kan jo være den testikkelen som ligger oppe hos Nairo, som gjør at det er overproduksjon av hormoner, eller er jeg helt på bærtur nå…

    • Kjersti

      Heidi: I lapphundverdnen finnes det viltfarge, Tarek ser ut som en blanding av det og av sort med tegninger, men han står registrert som sort med tegninger. Utrolig morsom kombinasjon, og spesielt moro at viltfargen er i ansiktet hans, han får et fint uttrykk av det 🙂
      Nei, det var absolutt bra at det ikke var noe agressjon der, men det blir jo ikke noen leking når Nairo bare skal ri. Tarek ble rimelig lei, stakkars, og han var gjennomvåt av sikkel på hodet og ryggen da vi ga oss.
      Som jeg skriver i innlegget, tror jeg det er en kombinasjon av overproduksjon av testosteron (på grunn av den dumme testikkelen) og det at han blir så glad over å få være sammen likesinnede at det “klikker” i hodet hans og han får ut den reaksjonen ved å ri. Så nei, jeg tror ikke du er på bærtur 🙂 Men jeg har så lite greie på dette at jeg har blitt litt redd for å uttale meg. Og det er ikke noe moro å skulle la hunden min leke sammen andre når jeg hvert 15. sekund må rive han løs…

      • Heidi

        Men kan det bli bedre om testikkelen blir fjernet?
        Skjønner at det blir slitsomt ja, men det kan jo bli bedre etterhvert, mye pga alder også.

        Så morsomt at det er noe som heter viltfarge 🙂

        • Kjersti

          Heidi: Såvidt jeg har skjønt, kan det bli bedre hvis jeg kastrerer han. På den andre side er det mye testosteronet sin skyld at han ikke er så redd alt mellom himmel og jord lenger. Så da blir spørsmålet: skal jeg kastrere for å få en slutt på riingen og for å minske kreftfaren og også få en livredd hund igjen, eller skal jeg ikke kastrere for å fortsette å ha en hund som lettere takler situasjoner men samtidig leve med riing og økt kreftrisiko?
          Massevis med farger på lappene, bare se her:
          https://www.google.no/search?q=finsk+lapphund&hl=no&tbo=d&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=2ynvUIi7H8OL4ASp-4GQCg&sqi=2&ved=0CAcQ_AUoAA&biw=1280&bih=912
          Jeg har ikke oversikt over de korrekte navnene på alle fargekombinasjonene, men jeg tror denne oversikten viser de fleste:
          http://www.plymspireas.com/Colorgallery_finsk%20Lapphund.htm

          • Heidi

            Så mange flotte farger, domino og vilt har jeg ikke hørt om før, og de var spesielle. Men er jo slik at de en ikke har sett eller kanskje finnes få av (?) blir spesielle.
            Ellers så det ut som de fleste farger var tillatt, og det synes jeg er så greit.
            Nei den er ikke enkel den situasjonen med kastrering eller ikke, og hjelper jo heller ikke på om en får forskjellige svar heller. Kastrering har alltid og vil alltid være uenighet om, og siden ingen kan gi noen garanti for hvordan hunden vil bli etterpå så er det et vanskelig valg.

            • Kjersti

              Heidi: Domino og vilt er de jeg synes er aller finest! Da vi hentet Nairo, var det et kull som var ca 1 uke yngre enn Nairos kull hos oppdretteren. I det yngre kullet var det to dominofargede, ei tispe og en hanne. Jeg falt totalt for tispa, og verden er jaggu ikke liten, for det var tispa du kan se fler bilder av i dette innlegget:
              http://pilaris.net/blogg/lapphundspesialen-i-kongsberg/
              Nairo og Molly har samme pappa 🙂
              Det finnes egentlig ganske mange av de fleste fargevariantene. Nå har ikke jeg noen statistikk på det, men jeg holder en liten knapp på at fargene som er mest sjeldne er de lyseste, altså hvit og krem. Og så er det såvidt jeg har skjønt vanskelig å definere en vilt som vilt når den er valp, siden fargene kan endre seg mye med alderen, så det kan godt være at noen blir registrert som sort med tegn som valper, men egentlig blir vilt. Men som sagt, jeg har ikke noe dokumentasjon på dette.
              Jeg forstår jo at det er umulig å gi en garanti for hvordan hundene blir etter kastrering. Det er jo individforskjeller, selv om det sikkert er mye som går igjen. Så ja, det er en ekstremt vanskelig situasjon. Det går jo an å prøve kjemisk kastrering, siden det ikke er permanent, og forhåpentligvis kan gi en indikasjon på hvordan hunden vil være etter en fysisk kastrering. Nei ærlig talt, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

  • Ellen

    Så ut som en hyggelig date 🙂 Tarek var veldig veldig fin!

    Det med riing er et issue ja :/ Har også inntrykk av at det skjer mye hos unge hannhunder med stress og testosteron, og det er ikke uvanlig i det hele tatt.. Thorvald har en hannhund han ihvertfall før kunne ende opp med å ri på, denne hunden er i tillegg kastrat, så jeg tror det ble litt mye rart 😛 Har ikke skjedd i det siste da, så satser på at det har begynt å roe seg i toppen nå 🙂

    • Kjersti

      Ellen: Nja, det var hyggelig siden det ikke ble bråk (og jeg forventet ikke bråk heller), men det var ikke noe moro med all riingen. Gutta fikk jo ikke lekt noe, det var bare springing og riing. Hovedsaklig var det Tarek som sprang for å prøve å komme unna Nairo, og Nairo som ikke klarte å gi seg.
      Jeg blir jo litt glad over å høre at andre hunder også gjør sånn, men det er så forferdelig frustrerende når man opplever det selv, og ikke helt vet hva man skal gjøre med det.
      Men ja, jeg er helt enig i at Tarek er en veldig fin gutt! 🙂

      • Ellen

        Godt mulig det blir bedre neste gang igjen 🙂

        Thorvald har et par tisper han fikserer på, og da er det uavhengig av om de har løpetid eller ikke. Da blir det endel forsøk på riing, og flørting og slikking konstant, så kjenner til at det blir slitsomt ja. Han pleier å være på veldig billigsalg når han er sånn 😛 Han går for det meste an å styre vekk verbalt, og da får tispene fri i noen sekunder i alle fall, men det mest effektive er når de sier ifra selv. Men samtidig syns jeg ikke det er tispenes ansvar at jeg har et hormontroll syns jeg, så jeg snakker som oftest i klartekst selv, hehe.

        • Kjersti

          Ellen: Jeg tror nok løsningen heller er å gå tur istedenfor å la Nairo springe løs med noen, ihvertfall så lenge det er snakk om hunder som ikke tar igjen.
          Tro meg, jeg vet alt om det der å ha hund på billigsalg! Arkas var vel til salgs ihvertfall én gang pr uke, Nairo er litt enklere 😉 Jeg er veldig enig med deg, det beste er hunder som sier ifra selv. Og jeg er også veldig enig i at det er oss som eiere som er ansvarlige for å si ifra. Jeg har vel antagelig vært for myk med Nairo, siden han er så engstelig av seg, men jeg kjenner at jeg må ta tak i det der for å prøve å få en endring på ting.

  • Siv Anita

    Jeg må nå le… det hadde vært for ille om han hadde voldtatt en annen gutt… 😉

    Men spøk til side, la oss håpe at han vokser det av seg etter hert, for det er slitsomt med sånn oppførsel!

    Go’helg!

    • Kjersti

      Siv Anita: Han gjorde sitt beste for å få det til…
      Vokser seg av det, eller at jeg får avlært det, eller at han får slippe å “leke” med andre hunder, ihvertfall løs.
      God helg til deg også! 🙂