Rampenisser og snille nisser

Selv om vi ikke har noe organisert rampenisse på jobb i år, så er det ikke til å komme unna at det skjer litt allikevel. Det er to arbeidsdager igjen på jobb for lærerne, så jeg føler meg ikke trygg ennå, men her er litt av det som har skjedd så langt i desember.

På nabokontoret var det ei som fikk dekorert plassen sin imens hun hadde en ukes hjemmeeksamen:

Hun synes det var fint helt til hun måtte vikle løs lysene 😉

Jeg jobber jo to steder og må dermed forlate kontoret mitt for å dra til den andre jobben tre ettermiddager i uka. Da jeg kom på jobb i går morges, hadde noen hatt det moro med å henge opp denne lappen på døra mi imens jeg var på den andre jobben tirsdag ettermiddag:

Er jeg ikke heldig som kan dra på date med mannen min i arbeidstiden? 😉

I dag tidlig fikk jeg en snap fra en kollega før jeg kom på jobb. Hun hadde holdt på å få hjerteinfarkt da hun kom på jobb og låste seg inn på sitt kontor:

Alarmklokkene mine burde ringt med en gang, men det gjorde de altså ikke, og jeg holdt på å få hjerteinfarkt da jeg låste opp mitt kontor etter å vært borte fra det i 10 minutter på formiddagen i dag:

Fy fader, som jeg skvatt! Men man kan jo ikke annet enn å le 🙂

Det finnes jo også noen snille nisser. Vi har fått gave av kommunen, jeg fikk en fin blomst av ledelsen på den ene jobben, jeg fikk konfekt, og det er fremdeles noen som husker at banantwist er min favoritt:

I det siste har det ligget sjokolade eller frukt på plassen min når jeg har kommet til den andre jobben min. Jeg vet liksom ikke hvem som har vært snill, men jeg vet det jo 😉 Og i dag sto det en stor pakke til meg der!

Det viste seg at gaven som har ligget under juletreet i gangen, som jeg trodde var en tom eske som var pakket inn for at det skulle se koselig ut, var en reell pakke som skulle deles ut via loddtrekning i går, og den vant jeg! Masse godsaker oppi, så nå skal vi kose oss her i huset!

Som sagt, jeg stoler ikke på at hverken rampestreker eller snillestreker er slutt, selv om det bare er to ordinære arbeidsdager igjen (tre for meg, men det burde jeg kanskje ikke si?). Godt det bare er 4 andre enn jeg som har nøkkel til mitt kontor, for da vet jeg at de må være medskyldige hvis det skjer noe hos meg 😉