Sleepless in Halden
Jeg beklager det dårlige ordspillet i overskriften, men litt galgenhumor må man bare ha for å ikke tørne helt 😉 Jeg regner med at det er noen av leserne mine som husker klassikeren fra 1993?
Jeg har ikke noe ønske om å fortelle Nairo at oppførselen hans er greit, men i tillegg har jeg et stort ønske om å sove litt selv. Så etter å ha grublet litt i går kveld, fant jeg ut at det beste var at jeg la meg på sofaen i stua med en gang. Jeg sover ikke kjempegodt der, men da vet jeg ihvertfall at Nairo får slappet av.
Og vi fikk en nogenlunde grei natt. Fordelen med å ikke rage så høyt over havet er at sofaen ikke blir altfor kort. Men når jeg er avhengig av å ligge på magen for å få sove, blir selv treseteren litt vel stutt, og jeg har våknet utallige ganger i natt for å “brekke” kroppen løs fra en stivnet posisjon.
Nå har vinden heldigvis roet seg ned, og jeg ser med glede frem imot en natt i en skikkelig seng. Så får jeg fortsette å gruble på hva jeg skal gjøre for å få Nairo til å forstå at vinden i 2. etasje ikke er noe mer skummel enn vinden i 1. etasje.
8 Comments
Kristina
uff så kjedelig då – men eg måtte likevel smile litt av at Nairo synst vinden oppe er meir skummel enn vinden nede! 🙂
Kjersti
Kristina: Det er superkjedelig, og jeg skulle ønske jeg visste hva jeg kunne gjøre for å få han til å forstå at det er like trygt oppe som nede.
Men jeg vil tro at årsaken til at han synes det er mer skummelt oppe, er fordi det faktisk blåser mer der. 1. etasje er mer i le pga garasjen, mens vinden tar mer tak oppe. Hadde vi hatt soverom på motsatt side, hadde det antagelig ikke vært noe problem 🙂
Lene
Er ikke noe gøy å prøve å finne måter å forklare dyr at ting ikke er farlige på. Personlig er vel det situasjoner jeg føler meg aller mest hjelpeløs i. Man vil så gjerne. Og når man i tillegg får lite søvn ut av det, synker jo tålmodigheten betraktelig. Ingen god situasjon. Skulle gjerne hatt noen gode tips til deg, men jeg kan bare basic foreløpig, som ingen trøst, distrahering og belønning ved mindre stress. Noe mer avansert har jeg ikke hatt brukt for, det har funka på alt Ayla har vært engstelig for.
Jeg håper du finner nøkkelen. Lykke til! *klem*
Kjersti
Lene: Nairo har vært en redd gutt helt siden vi hentet han, så jeg er godt vant til å ikke rose eller trøste, men heller hjelpe han så godt jeg klarer når det er noe håndfast han er redd. Men dette er vind, og vind er fryktelig lite håndfast :p Og han er heller ikke direkte redd, han er mer bekymret og ukomfortabel. Forhåpentligvis finner vi ut av det til slutt, eller så får bare sofaen bli løsningen innimellom. Takk! Klem 🙂
Tove
Uff, så kjedelig og slitsomt. Og vanskelig å finne noe løsning på tror jeg. Trøsten får være at det sannsynligvis ikke blåser så ofte hos dere. I natt opplevde jeg noe av det samme. Ble først vekket av at Barfi ville ut, men ute var det da ikke noe som skjedde? Så jeg gikk fort inn igjen og etter hvert så forsto jeg at hun ikke helt likte det bråket som den sterke vinden laget i natt. Men heldigvis ikke noe stort problem. Litt piping og urolig og tegn på at hun ville et annet sted.
Filmen har jeg selvfølgelig sett, flere ganger, men er litt usikker på om jeg har sett begynnelsen noen gang. Blir som regel sittende å se på den når jeg slumper borti den på tv’n. En sånn koselig film dette :).
Kjersti
Tove: Det er veldig kjedelig og slitsomt. Og det er jo umulig å iscenesette en sånn situasjon, for jeg har ikke akkurat tilgang til noen vindmaskin 😉 Nei, det er ikke ofte vi har den verste vinden her, den som har en sånn styrke at Nairo reagerer. Og takk og pris for det. Nairo var i gang i natt igjen. Jeg hadde egentlig planer om å legge meg på sofaen i går kveld, men så fristet senga litt for mye. Slo Barfi seg til ro igjen?
Det er mange år siden jeg så filmen sist, men ja, jeg husker den også som en koselig romantisk komedie 🙂
Carina Josefine
Jeg har en Ishebikkje som også er urolig og redd når det blåser. Jeg har gitt opp å prøve å overbevise henne om at det er helt trygt, ved å late som ingenting. Den kjøper hun likevel ikke. Jeg tar henne opp i seng eller sofa, og pakker dyne/pledd godt rundt henne. Da roer hun seg og sovner. Sikkert kjempedumt, og mange vil sikkert si at det bare underbygger den angsten hun har, at jeg oppmuntrer henne til å oppføre seg stresset osv. Det er det som fungerer. Rett og slett. Aller viktigst er at hun har det greiest mulig.
Kjersti
Carina Josefine: Nairo kjøper den heller ikke når vi later som ingenting, han synes rett og slett livet er pyton i 2. etasje når det blåser. Jeg skjønner hva du mener med at noen vil si at du underbygger angsten hun har, men jeg tenker allikevel at det du gjør, gjør at hun føler seg trygg, og når hun da klarer å roe seg og til og med sovne, så har du jo klart å vise henne at det ikke er noe skummelt, og da kan det jo ikke være feil! Hadde hun fremdeles synes det var ekkelt selv når du pakker henne inn, så hadde hun jo ikke sovnet! Så fortsett å gjøre det du gjør, det fungerer jo 🙂