-
Hei, kom, bli med – på NRK nett-TV
For veldig mange år siden hadde det seg sånn at NRK ville lage en ny runde med korte innslag med barneleker, som skulle sendes når de hadde et minutt eller to til overs mellom programmer, gjerne i forbindelse med barne-tv. Det hadde seg også sånn at Gunvor Hals da nylig hadde fått jobb i NRK, og hun hadde forbindelser til barneskolen jeg gikk på (pluss at hun var min pianolærerinne i 7 år), og dermed endte det opp med at mange fra min klasse pluss noen fra noen klasser over og under min fikk være med og spille inn denne serien.
På et tidspunkt sluttet NRK å sende dette, logisk nok. Det var jo blitt avleggs og gammeldags. Men jeg har i mange år vært på jakt etter opptakene, jeg har forsøkt å kontakte NRK, men svaret har vært negativt hver eneste gang.
En liten stund før jul snakket jeg tilfeldigvis med en kollega om denne serien. Da var det lenge siden forrige gang jeg hadde søkt etter den på nett, så jeg gjorde et nytt forsøk da jeg kom hjem, og der var den jaggu! Det er sikkert noen av dere som kan huske å ha sett dette på midten og slutten av 80-tallet, og kanskje dere også kjenner igjen meg?
Serien ble tatt opp i to omganger, første gangen like før sommeren, andre gangen litt utpå høsten. Før sommeren hadde jeg langt hår, og jeg hadde på meg blå bukser og rød- og hvitstripete genser. Dere kan se meg i introen til hver episode.
I løpet av sommeren klippet jeg håret ganske kort, og på opptakene hadde jeg på meg sorte støvletter, sennepsgul cordfløyelbukse og lyseblå jakke. I løpet av opptakene den dagen ble jeg tydeligvis varm og tok av meg jakka, og da åpenbarte det seg en knall mørkerosa genser. Dere ser meg i lekene “Alle mine duer”, “Reven og gåsa”, “Slå på ring” og “Alle mann av huse”.
Her har dere linken til episodene.
Det å ha litt av barndommen sin filmet på denne måten er nesten litt surrealistisk, men det er utrolig godt å se dette og huske tilbake til en god oppvekst med mange gode venner.
Del dette på:
-
Turklær
Turklær får jeg egentlig aldri nok av. Som nevnt før, er jeg hvert år på jakt etter gode shortser, men jeg sliter med å finne noen. I tillegg er det andre småting jeg trenger, så før helgen sendte jeg inn en bestilling til Stormberg. Tilbudsvarer er aldri feil, og når mesteparten man bestiller er på tilbud, slik at hvert plagg bare koster såvidt over hundrelappen, ja da går det an.
I dag hentet jeg pakken på posten, og nå har jeg fått prøvd alt. Dessverre går shortsene i retur. Denne modellen er lav i livet, og da slår muffinseffekten ut på meg. Og det er ikke pent! Så jeg ber om å få byttet de to shortsene jeg bestilte i to av disse, i håp om at de kanskje er bedre.
Eileif endte opp med denne buksa. Tror den har alt han ønsker i ei sommerbukse: kort i beina og hauger av lommer 🙂
Noen plagg blir igjen her hos meg. Jeg hater vanlige bh’er, så når jeg er på tur, foretrekker jeg sports-bh’er. Og denne passer akkurat:
Brede, gode stropper, ingen hekter, ingen spiler og bred hele veien rundt. Dog ikke på tilbud.
Så kjøpte jeg en av denne toppen:
Var veldig tvilende til fargene og mønsteret, men shit au, det er jo turtøy 🙂 Finnes også i en annen fargevariant.
Og så kjøpte jeg to av denne:
Ville her egentlig ha en rød og en sort, men de hadde ikke min størrelse i sort, så da ble det to røde. Både denne toppen og den mønstrede er i et svalt materiale, så nå venter jeg bare på varme sommerdager og ut på tur 🙂
Vil også poengtere at fargevalgene er veldig utypisk meg. De røde toppene er greie nok, men de heller litt mot orange i forhold til den rødfargen jeg er mest glad i. Den mønstrede er så utypisk meg som det går an å få det, og en knallrosa topp har jeg vel ikke hatt på meg siden det glade 80-tallet. Men, det er jo turtøy, det var billig, og av og til er det litt moro å gå utenfor sin egen komfortsone. Jeg skal ihverfall være synlig på tur! 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Dag 27 – En sang du virkelig er lei
Her har jeg tenkt sånn at jeg i utgangspunktet skal ha likt denne sangen, og så gått lei av den. For hvis det er snakk om en sang jeg misliker, hadde jeg hatt en haug å velge mellom. Men valget falt på denne:
Det ble originalversjonen denne gangen. Jeg likte låta når den kom og jeg likte den i Celine Dions versjon, men jeg må ærlig si at jeg er lei den. Fin låt, men bare én gang i året eller to.{minsignatur}
Del dette på:
-
Dag 2 – Dine 3 yndlingssanger akkurat nå
Jeg er veldig glad i musikk, men jeg hører lite på musikk. Kjører jeg bil, er det alltid P4 som står på, da de stort sett har den type musikk jeg kan tåle å høre på over lengre tid. Hjemme hører jeg på musikk når jeg dusjer, da er det mp3-spilleren på mobilen som er i bruk.
Når jeg så hva dagens utfordring var, måtte jeg bruke litt tid på å tenke meg om. Jeg har veldig mange favorittsanger, og de har gjerne vært mine favoritter i mange år. Å dra frem bare 3 av de føles nesten som tortur, men jeg har ihvertfall kommet frem til 3 som til en viss grad representerer litt av hva som er viktig for meg når det gjelder musikk, og det er også en liten smakebit på hva jeg liker. Men tro meg, jeg skulle gjerne ha puttet på 10 låter til!
Peter Gabriel – The Book of Love
Denne låta falt både E og jeg for når vi hørte den på avslutningen av tv-serien Scrubs. Jeg har aldri vært noen stor fan av Peter Gabriel, men denne er så fantastisk at vi fort bestemte oss for at det måtte bli sangen til bryllupsdansen vår. Og det ble den 🙂
Celine Dion – The Colour of My Love
Celine Dion har vært en av mine favorittartister siden hun slo gjennom med plata med samme navn som denne sangen. Akkurat denne sangen ble også veldig fort en favoritt, og det var soleklart at den skulle være med i bryllupet på en eller annen måte. At E’s niese L var så snill at hun ville synge for oss er vi utrolig glade for! Legger ved begge versjonene, ta dere gjerne tid til å høre på begge 🙂
Metallica – Nothing Else Matters
Metallica har vært en stor favoritt siden 80-tallet, hvor jeg byttet mellom å se ut som en pastellfarget tyggegummi og en jernklump med nagler. Jeg er mer glad i de eldre låtene enn de nye, og det var en stor opplevelse å være på konsert med de i Spektrum i 2009. Nothing Else Matters er en av fler favoritter av Metallica, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri blir lei.
Der var de tre. Nå har vel ikke denne dag-for-dag-“leken” noen spesifikke regler, så da bryter jeg heller ingen regler ved å nevne fler artister jeg virkelig er glad i. Jan Werner Danielsen, Phil Collins, Josh Groban, Evanescence, Vidar Johnsen & Peter Nordberg, Eva Cassidy, Kurt Nilsen og mange fler.
{minsignatur}Del dette på:
-
Mimrestund
Kom på at det er evigheter siden forrige mimrestund, og det må jeg jo gjøre noe med!
La meg nok en gang ta dere tilbake til 80-tallet, denne gangen skal vi gjenoppfriske vårt forhold til Europe. For ingen som var ung på 80-tallet kan ha unngått å ha et forhold til de svenske guttene. De vant det svenske mesterskapet i rock i 1982 og ga ut sin første plate i 1983, men suksessen tok ikke av før de kom med albumet The Final Countdown i 1986. Og da var det tittellåta fra plata som dro de oppover på listene:
Men jeg har også lyst til å dra frem låta Carrie fra samme album. En typisk puddelrockballade, som jeg synes fikk altfor lite oppmerksomhet:
I tenårene var jeg av de jentene som likte bedre puddelrock enn pusepop, ihvertfall til en viss grad. Og gutta i Europe var store i mine øyne. Spesielt var det Joey Tempest jeg hadde et godt øye til, selv om han sank betraktelig i status da jeg fant ut at hans egentlige navn var Joakim Larsson. Men John Norum var heller ingen dum fyr, og det var trist da han forlot bandet (selv om han nå er tilbake).
Selv om vi egentlig ikke hører så mye fra Europe nå lenger, så har de gitt ut flere plater siden 80-tallet, sist plata Last Look At Eden i fjor.
Kilde: Wikipedia.
Hva slags forhold hadde dere til Europe?
{minsignatur}Del dette på:
-
Om tau…eller noe lignende
Som den bloggeren jeg er, så leser jeg også mange blogger. Veldig mange blogger egentlig, og det trives jeg veldig godt med. Og jeg er ikke spesielt kresen på hva jeg vil lese om, bare det er en eller annen form for innhold, at det er underholdende og at det ikke florerer av bevisste eller ubevisste skrivefeil.
Men på så og si alle tipssider, poengteres det gang på gang at bloggen må ha et visst tema, en rød tråd, for at man skal beholde så mange lesere som mulig. Og det kan jeg absolutt forstå, for da vet leseren hva h*n kan forvente. Går man inn på en interiørblogg, så kan man forvente masse skriverier om interiør og litt utenom. Går man inn på en moteblogg, er det logisk nok klær man ønsker å lese om, og som regel litt utenom. Går man inn på en treningsblogg, ønsker man enten å lære seg mer om trening eller å flire over at noen orker å trene så mye.
De store bloggerne i både Norge og Sverige har absolutt et tau gjennom bloggen sin. Nei ups, en rød tråd het det ja. Så at det har noe for seg er det jo ingen tvil om, og så lenge bloggeren brenner for sin røde tråd, er det jo egentlig noe man kan skrive side opp og side ned om uten å gå tom.
Jeg har også mine røde tråder, men jeg føler kanskje ikke at de kommer så godt frem her i bloggen. Og jeg ønsker heller ikke å ha en nisjeblogg hvor jeg bare hovedsaklig skriver om ett tema, for da ville det blitt store pauser i bloggingen til tider. Noen ville si at det hadde vært en fordel kanskje 😉 Men la oss se på temaene jeg brenner for:
Hund: jeg er generelt et dyremenneske, men spesielt et hundemenneske. Har hatt hund i totalt 13 år og merker at jeg sliter veldig med å være uten hund. Og det er nettopp der problemet ligger: hvis jeg hadde hatt en hundeblogg, så ville det vært totalt dødt her siden september 2008. Ikke et eneste innlegg, da jeg ikke helt ser verdien i å gå i dybden på hundehold når jeg ikke har hund selv.
Geocaching: dette er fremdeles en relativt ny hobby, den første cachen fant vi jo i januar i år. Og jeg synes det er utrolig moro å skrive om cacheturene våre, uansett om det dreier seg om en cache på vei hjem, eller en dagstur ett eller annet sted. Problemet her er at det kan gå noen uker mellom hver cache vi finner, og jeg vet at geocachingaktiviteten logisk nok vil synke til vinteren. Ergo ville bloggen være veldig død i både kortere og lengre perioder.
Bøker: jeg er en lesehest. Elsker å lese både krim, spenning, eventyr og easy reading. Men jeg har ikke mest tid til å lese, så hvis bloggen skulle dreie seg om bøker og dermed en oppdatering hver gang jeg har lest en bok ferdig eller kjøpt bøker (noe jeg sjeldent har råd til), så ville bloggen også være relativt død.
Brodering: jeg er periodebroderende. Synes det er kjempemoro hver gang jeg får satt meg ned og brodert, men det kan gå både måneder og år mellom hver gang jeg får ånden over meg. Derfor ville det også vært en stille blogg.
Hage: her er det logisk nok bare oppdateringer om sommeren. Jeg er egentlig ikke spesielt glad i å jobbe i hagen, men jeg er veldig glad i å se at hagen blomstrer, og legger derfor ut mange innlegg og bilder gjennom sommeren. Det vil altså si at bloggen ville vært død halve året.
I tillegg til disse temaene, blogger jeg en gang i ny og ne om minner fra 80-tallet og anbefalinger om andre blogger, men ingenting av dette har stor nok interesse for meg at jeg ville klart å holdt en levende blogg om det alene.
Når vi slår sammen alle disse tingene, og legger til en dæsj av hverdagsliv, får man i mine øyne en levende blogg. Men man får ikke en blogg hvor leseren vet hva h*n kan forvente. Vil det dermed si at det er bedre med en nisjeblogg hvor man oppdaterer sjeldent enn med en litt mer generell blogg hvor man oppdaterer oftere? Jeg forstår jo helt klart at hvis en leser ramler innom en blogg og finner ett innlegg som interesserer og tjue innlegg som ikke interesserer, så er det lite sannsynlig at den leseren begynner å følge den bloggen. Sånn er jeg jo selv. Men jeg følger helt klart heller en blogg med litt variert innhold som oppdaterer ofte enn en nisjeblogg hvor det knapt skjer noe en gang i måneden.
Det hadde vært veldig interessant å høre hva dere tenker om dette. Jeg vet at det er noen der ute som følger min blogg på grunn av geocachingen, synes dere dermed at det er dønn kjedelig å lese om andre ting? Følger dere blogger som er typiske nisjeblogger, eller er det en salig blanding på bloggroll’en/RSS-feed’en deres? Hva er viktig for at dere skal følge en blogg?Del dette på:
-
Mimrestund
Dags for en ny tur langs memory lane!
I 1986 kom Madonna ut med sitt tredje album. Jeg hadde tidligere hatt dilla på sangen Like a Virgin, og gledet meg virkelig over en ny plate fra denne tøffe, sexy og flinke jenta. På den nye plata var det fler låter som virkelig festet seg, sånn som:
og:
Men den jeg har reelle minner fra, er tittellåta True Blue. Vi hadde ikke noen overflod av penger på den tiden. Vi klarte oss fint altså, ikke misforstå, men det var sjeldent vi tok noen utskeielser i form av å kjøpe originalkassetter. Så det ble gjerne til at jeg lånte kassetter av venner og tok de opp på en opptakskassett. Akkurat når det gjaldt True Blue-albumet, kan jeg ikke engang huske om jeg hadde det dessverre.
På høsten i 1986 startet jeg i 7. klasse, ungdomsskolen var stort da som nå. Vi fra vår barneskole ble da slått sammen med elever fra en annen barneskole, så vi fikk mange nye klassekompiser på den nye skolen. Blant annet noen som kom fra det jeg vil si var et litt rikere strøk i nabolaget enn det jeg bodde i. Vi bodde i blokk, de bodde i eneboliger. Vi hadde ikke nødvendigvis garasje (måtte leie det ekstra), de hadde både garasje og gårdsplass. Men til tross for det som kan virke som kulturforskjeller på høyt plan, fant mange av oss fort tonen. Og jeg husker jeg en kveld ble bedt hjem til ei av jentene i klassen. Hun hadde fått det nye albumet til Madonna. Men det hun i tillegg hadde gjort, var det som satt seg fast i hodet mitt som fluer på fluepapir. Hun hadde brukt en hel opptakskassett for å ta opp bare sangen True Blue! Og husker jeg ikke feil, var det en 90-minutters kassett! Det var da det egentlig gikk opp for meg at det var en kulturforskjell ute og gikk, for sånn sløsing hadde jeg aldri hatt mulighet til! Tenk å bruke en hel kassett på bare èn låt! Uhørt! 🙂
Uansett, sangen var bra, og den er fremdeles bra i den forstand at den vekker minner. Hvilke minner har du til True Blue?
Nyt låta 🙂
Del dette på:
-
Mimrestund
Nå er det tid for et lite tilbakeblikk til det glade 80-tallet igjen 🙂
En eller annen gang i løpet av skoleåret 1987-88 fikk klassen min mulighet til å være med på Ti i skuddet, og det var stort! Nå hadde vi Sky Channel på kabel-tv og fikk mye info om ny musikk og hva som var stort ute i verden derfra, men det var noe spesielt med Ti i skuddet allikevel, og ikke minst at vi fikk lov til å være der og stemme selv! Husker mamma tok opp programmet den dagen jeg var der, men jeg aner ikke hvor den kassetten har blitt av. Har jo uansett ingen fungerende kassettspiller, men det hadde vært moro bare å holde i kassetten 🙂
Da, som nå, var min musikksmak rimelig variert, og det gikk like mye i heavy som i pop. Men måtte jeg sette en favorittartist i den første kategorien opp mot en favoritt i den andre kategorien, var det helt klart heavy som vant. Nå har vel kriteriene for hva som defineres som det ene eller det andre blitt endret litt gjennom årene, men den gangen var Kiss absolutt definert som heavy, og akkurat den dagen vi var på Ti i skuddet var Kiss en av nykommerene med låta Crazy Nights:
Hvis jeg ikke husker helt feil, var det noe sånt som 5 nykommere i hvert program, og vi skulle da stemme en av de inn på lista. I mine øyne var det kun Crazy Nights som fortjente å komme inn på lista, og det samme mente hele stolraden jeg satt på, så vi stemte av hjertens lyst på Kiss. Men samme dag var denne også nykommer:
Og når resten av salen synes pop var et mye bedre alternativ enn heavy, måtte vi se at slaget var tapt, det var Bad som kom inn på lista 🙁
Jeg husker ikke lenger hvilke andre artister som var med på lista den dagen, jeg husker ikke engang hvem som vant, men jeg husker stemningen, jeg husker hvordan Store Studio så ut, og jeg husker at jeg var stolt som en hane over å ha vært der. Gode minner 🙂
Hadde vært moro å høre hvilke minner dere har til låtene og Ti i skuddet 🙂Del dette på:
-
Mimrestund
Har gått og tygd på denne ideen en liten stund, og har nå funnet ut at jeg skal sette den ut i livet. Fra tid til annen kommer jeg til å ha mimrestund her på bloggen, hvor jeg tenker litt tilbake på det glade 80-tallet 🙂
Jeg hadde det jeg vil kalle ungdomstiden min på 80-tallet. Kanskje ikke de første par-tre årene, men jeg husker mye musikk fra ca ’84 og fremover. Siden jeg bodde i Oslo på den tiden (frem til ’88), hadde vi kabel-tv og fikk dermed inn Sky Channel. Det gikk vel ikke en eneste dag uten at jeg slang meg ned foran tv’n når jeg kom hjem fra skolen og tittet på musikkvideoer med blant andre Pat Sharp som programleder. Husker det som det skulle vært i går, og jeg savner det faktisk også. MTV er liksom ikke det samme.
I 1984 kom en låt fra Reo Speedwagon som i ’86-’87 festet seg i hodet mitt. Nyt! 🙂
De fleste jenter har vel en eller annen kjæreste eller uoppnåelig kjæreste i tankene når de mimrer etter denne låta, men det har faktisk ikke jeg. På den tiden hadde jeg allerede fått en del venner i Halden, og minnene jeg får av å høre på denne låta tar meg tilbake til utallige råneturer i by’n, kjøre streeten rundt og rundt (jeg kjørte ikke selv da, dette var noen år før jeg fikk lappen), sitte parkert på torvet og skravle med folk i biler på rekke og rad. Følge med på de som kjørte forbi, for å se hvem som satt på med hvem, hvem som var blitt kjæreste med hvem, hvem som hadde slått opp.
Ett av de sterkeste minnene til Can’t Fight This Feeling er en kveld en kompis og jeg kjørte hjem ei venninne av han. Han hadde en eldre sølvgrå Volvo som akkurat den kvelden hadde lyst til å krangle litt, så min kompis stoppet midt i veien med forhjulene oppe på en fartsdump, slik at han kom seg under bilen. Jeg klarer ikke å huske hva som var galt med bilen, men jeg husker som om det skjedde for 5 minutter siden at han ligger under bilen, døra på hans side står åpen, jeg sitter i passasjersetet og Can’t Fight This Feeling kom på stereoen. Eller rettere sagt kassettspilleren. Stupmørkt ute, og jeg var livende redd for at det skulle komme en annen bil og kjøre over beina på kompisen min. Sære minner å ha til en egentlig veldig romantisk låt, men det er uansett gode minner 🙂 Og bare for å ha sagt det: det kom ingen bil 🙂
Har dere noen minner fra denne låta? Hadde vært moro å høre om de 🙂Del dette på:
