En ny måned ligger bak oss, og her er bøkene jeg leste i mars.

Jenta på klippen av Lucinda Riley:

Grania Ryan har forlatt samboeren i New York etter at hun mistet sitt ufødte barn. Nå søker hun trøst hos familien hjemme i Irland. En dag hun er ute og går, får hun øye på en liten jente helt ytterst ute på klippen. På det tidspunktet vet hun ikke at Aurora Lisle skal komme til å forandre livet hennes. Det viser seg at familien Ryan og familien Lisle har en lang felles historie, men dramatiske hendelser i fortiden har ført til at det er ondt blod mellom dem. Det er til slutt Aurora og hennes bemerkelsesverdige vesen som sørger for å forene de to familiene. I mellomtiden får vi være med på en spennende reise gjennom historien, der et hittebarn i London spiller en avgjørende rolle. En stor fortelling om sorg og tap, men også om kjærlighet og håp. Jenta på klippen er en handlingsmettet og gripende «good read» med handling fra England, Irland og New York, og med flere parallelle historier som spenner fra 1914 og fram til i dag.

Og her er min dom:

Alt ligger til rette for en god bok: et rikt og godt beskrevet persongalleri hvor man føler at man kjenner hver enkelt person, vakre omgivelser, og kjærlighet. Litt historie, litt nåtid. Men for meg blir boka litt for full av klisjeer, svake unnskyldninger og forutsigbarhet, bortsett fra et par overraskende vendinger underveis. En sterk 3’er på terningen.

Det ble to bøker i mars også, og Jaget av ilden av Alex Kava er den siste:

En kald vinternatt begynner en lagerbygning i Washington, D.C. å brenne. Etterforskerne ser umiddelbart likheter med en rekke andre branner som har funnet sted i området i det siste. Det er imidlertid én stor forskjell: Nå dreier det seg om en mordbrann. Det lokale politiet hevder at den skyldige er en ung, hvit mann, en som trenger å få utløp for sinne eller seksuell frustrasjon. Men da profilereren Maggie O´Dell blir kalt inn, kan hun bare trekke én konklusjon av alt hun ser  – dette er verket til en langt farligere person, en iskald, kalkulerende forbryter.

Jeffery Cole, en journalist som er på jakt etter sitt store gjennombrudd, er også på brannstedet. Han får øye på Maggie og bestemmer seg for å la henne bli en del av reportasjen hans. Og han begynner med å grave opp saker fra fortiden som hun helst vil glemme.

Etter hvert som brannstifteren blir mer og mer modig, begynner Maggies yrkes- og privatliv å kollidere på en urovekkende måte. Drapsmannen er kanskje mye nærmere enn hun noen gang kunne ha forestilt seg…

Jeg var veldig splittet når jeg leste denne:

Gjennom hele boka har jeg lurt på om jeg liker den eller ikke. Forfatteren skriver at dette er den tiende boka om denne hovedpersonen, og selv om jeg kanskje hadde blitt litt glupere av å ha lest de ni foregående bøkene, føler jeg ikke at det egentlig trengs. Men cliffhangeren på slutten av denne boka inviterer jo til å lese neste i serien. Men det tror jeg ikke at jeg kommer til å gjøre.
En helt grei bok, er vel den eneste konklusjonen jeg klarer å dra. Terningkast 3.

Nå er jeg i gang med en turbok, og det er befriende deilig å lese noe konkret og reelt. I tillegg har jeg totalt 11 bøker som venter, og ingen nye bokhyller.

Det ble to bøker i februar også. Begge to er i kategorien “kiosklitteratur”, og begge er krimbøker.

Den første er skrevet av Erica Spindler, og heter En morders bekjennelse:

Da den opprørske syttenåringen Katherine McCall våkner og finner sin søster Sara drept, blir livet hennes brått forandret. Kat blir utpekt som hovedmistenkt – og funnet uskyldig. Det er det ikke alle som liker, og Kat har ikke noe annet valg enn å forlate hjemstedet. Men hun bærer på en mørk hemmelighet, en som får henne til å lure på om hun faktisk kan ha hatt noe med Saras død å gjøre.

Til tross for at Kat går videre med livet sitt, plager det uløste mordet henne, og på tiårsdagen for Saras død får hun et anonymt brev som gjør det umulig å ignorere fortiden: “Hva med rettferdighet for Sara?” Kat forstår at den eneste måten å komme videre på, er å dra tilbake til Liberty i Louisiana. En hel by tror at at hun har drept søsteren – men den skyldige går fortsatt fri.

Hun begynner å grave i fortiden og forstår snart at prisen for rettferdighet er høy. Men i en by full av hemmeligheter har hun en forbundsfelle: politibetjent Luke Tanner. Uten noen andre å stole på, og med en drapsmann etter seg, må Kat nå bestemme seg for om rettferdigheten er verdt å slåss – og dø – for.

En overraskende god “billigroman”, her er omtalen:

Som vanlig er ikke mine forventninger særlig høye når jeg setter igang med “kiosklitteratur”. Denne overrasket positivt helt frem mot slutten. God historie, gode beskrivelser, troverdige karakterer. Jeg gjettet midtveis hvem som var den skyldige, derfor dalte boka mot slutten, men allikevel et terningkast 4.

Bok nummer 2 i februar heter De egenmektige, og er skrevet av Carla Neggers:

Ei idyllisk hytte. Et usannsynlig selvmord. En sammensvergelse som truer med å avsløre mørke hemmeligheter i Justisdepartementet. Det har gått tre måneder siden Quinn Harlowe sluttet i en stressende jobb i Justisdepartementet for å starte for seg selv som uavhengig konsulent, og få mer kontroll over livet sitt – kanskje til og med få et liv. Men gleden over det nye livet tar brått slutt da hun finner sin venninne og tidligere kollega Alicia Miller død i sjøen like utenfor hytta si. Selvmord? Quinn tviler sterkt på det. Hun begynner å undersøke saken på egen hånd og oppdager raskt at noen skygger henne. Huck McCabe påstår at han er livvakt på Breakwater Security, et privat sikkerhetsselskap som ligger på et inngjerdet område i nærheten av Quinns hytte. Quinn har en mistanke om at han lyver, men hun har ikke den fjerneste anelse om sannheten: McCabe er undercoveragent og prøver å infiltrere et nettverk bestående av  voldelige borgervernere – de samme menneskene som Quinn har identifisert. Quinn og McCabe blir forent i kampen mot et felles mål og må gjennom en kamp på liv og død…en kamp de vet kan føre til katastrofe.

Dette var nei, nei og atter nei. Fysj!

Jeg har ingenting imot en innviklet og komplisert story med et stort persongalleri. Men når jeg ikke klarer å følge med på hvem som er hvem (for det er flere navn enn det er personer i boka), når personene blir for tynt beskrevet, og selve storyen er tynn i seg selv, da havner boka nederst på min resultatliste. Terningkast 1.

Holder på med en tykk bok nå, så det spørs om det blir flere enn én bok i mars. Og så har jeg i skrivende stund 10 bøker som venter på å bli lest, og jeg har ennå ikke skaffet meg flere bokhyller.

Jeg er jo en lesehest og har vært det så lenge jeg kan huske. Jeg har delt en del boktips tidligere, nå tenkte jeg at jeg kunne se tilbake på måneden som ligger bak oss og dele med dere bøkene jeg leste da.

Jeg leser kun på senga, det er min måte å roe helt ned på. Dermed blir det ikke lest mye om gangen, for selv om jeg med ujevne mellomrom leser bøker jeg ikke har lyst til å legge fra meg, så er jeg så disiplinert at jeg klarer å slukke lyset og legge meg til å sove. For får jeg ikke søvn, er jeg ikke en spesielt koselig person å ha med å gjøre 😉

Bokelskere.no er en fin nettside hvor man kan registrere seg gratis og ha full oversikt over bokhylla si. Jeg legger inn alt jeg leser der, og skriver også en liten omtale og triller terning når jeg har lest ferdig en bok. Da er det lett å gå tilbake og se hvilke bøker man har lyst til å lese på nytt og hvilke bøker man egentlig kan gi bort fordi man aldri kommer til å lese de igjen.

Det har bare blitt to bøker i januar. Den første leste jeg egentlig i desember, men ble ferdig med den 1. januar, derfor får den bli med i januaroversikten. Den heter Blodsbånd, og er skrevet av Sharon Sala.

Blodsbånd Sannheten er nøkkelen til friheten – hvis den ikke dreper deg først.
Savannah Slade er ikke den hun trodde at hun var. Avsløringen i farens testament snur opp ned på alt: søstrene er ikke hennes riktige søsken – og dessuten kan hun være arvingen til en ufattelig formue. Kjæresten Judd bryr seg ikke om sannheten om familien hennes, bare han får være sammen med henne. Men Savannahs behov for å finne ut alt om hvor hun kommer fra, er viktigere for henne, og snart reiser hun fra Montanas vidder til Miamis kyst. Den formuende og mektige familien Stoss er ikke akkurat overbegeistret over at Gerald Stoss´ datter har dukket opp fra fortiden. På den andre siden har slekten deres aldri latt seg påvirke av ytre forstyrrelser. De har alltid hatt makt til å eliminere enhver trussel mot det perfekte livet de lever. En gang fra eller til spiller ingen rolle …

Denne boka gjorde ikke store inntrykket på meg, her er det jeg skrev i omtalen:

Jeg liker historien, men synes språket er for dårlig skrevet, så det fenger rett og slett ikke. I tillegg blir alt som skjer litt for forutsigbart, det blir på en måte aldri spennende. Terningkast 2.

Så gikk jeg over til Hele livet på en dag av Alyson Richman:

Praha 1930-tallet: Kunststudenten Lenka og medisinerstudenten Josef møtes og forelsker seg. De vandrer lykkelige gjennom byens vakre gater, og aner ingenting om det som snart skal komme til å skje. Men i bakgrunnen lurer krigen, og snart er nazistene på vei inn i byen. Lenka og Josef er jøder, og i tumultene rundt invasjonen kommer de bort fra hverandre. Det siste de rakk å gjøre, var å gifte seg.
Misforståelser gjør at begge tror at den andre er død. Josef greier å komme seg til USA, der han ender opp som en anerkjent fødselslege. Lenka havner i gettoen Terezin (Theresienstadt), der hun bruker sitt kunstneriske talent for å forsøke å bekjempe nazistene. Til slutt blir hun sendt til Auschwitz sammen med resten av familien.
New York 2000: I et selskap treffer Josef en kvinne han er sikker på han har sett før. Han blir sittende og se på henne en lang stund, før han ber om å få se på armen hennes. Hun bretter opp ermet, og på underarmen er det tatovert inn seks sifre; fangenummeret fra Auschwitz. Han ser på henne og sier: «Lenka, det er meg. Josef. Ektemannen din.»
Fra det sorgløse livet i Praha før krigen, til grusomhetene i nazistenes Europa, utforsker denne romanen kjærlighetens kraft, minnenes makt og menneskets evne til å overleve.

Denne gikk rett i hjertet mitt, her er omtalen:

Denne boka grep meg, spesielt historien til Lenka. Skildringene fra hennes opplevelser skar i hjertet mitt, spesielt når man vet at dette faktisk har skjedd, om kanskje ikke akkurat hennes opplevelse. Josef fikk jeg ikke samme grepet om, og jeg skulle gjerne visst litt mer om hva som skjedde videre. I tillegg synes jeg den norske oversettelsen av bokas tittel er helt på trynet. Men, dette ble en favoritt, og terningkast 5.

Jeg har vært så heldig og få en haug med bøker i det jeg kaller “kiosklitteratursjanger”. Intet ondt ord om kiosklitteratur, jeg har lest en del gode bøker jeg putter inn i den sjangeren. Men, det er ikke til å stikke under en stol at det er mye dårlig også. Selvsagt gjelder det samme for andre typer bøker, men statistisk sett (og jeg liker jo statistikk) er det større sjanse for at jeg misliker en bok i kiosklitteratursjangeren. Derfor prøver jeg å lese litt variert, så jeg ikke skal bli lei.

I tillegg klarer jeg ikke å ikke lese ferdig en bok, uansett hvor dårlig den er. Den eneste gangen jeg har gjort det, var når jeg forsøkte å lese Kristin Lavransdatter.

Nå har jeg 8 bøker som venter på meg, pluss 4 jeg har forhåndsbestilt til Mammutsalget (hvorav 1 er en strikkebok og dermed ikke sengelektyre). Og skulle jeg mot formodning gå tom for bøker, har jeg nok av bøker å ta av i bokhyllene. Hvilket minner meg på at jeg må skaffe meg flere bokhyller…

I min egenkomponerte Dag 41-utfordring fikk jeg spørsmål om bokhylla mi. Det har tatt lovlig lang tid for meg å få svart på det, men nå, NÅ, skal jeg få gjort det.

Vi har tre bokhyller i stua. Denne høye inneholder romaner av ymse slag, og er så og si stapp full.

For noen år siden ville jeg bare ha innbundne bøker, men økonomien nå tilsier at paperback-bøker er bedre enn ingen bøker.

I tillegg har jeg en del bilder stående i hylla, og noen småting fra bryllupet, blant annet det lille som er igjen av brudebuketten.

Her er den ene av to lave bokhyller. Denne inneholder også romaner, og som dere ser, er det bittelitt plass igjen her. Men de fylles faretruende fort, og den eneste løsningen jeg har når de er fulle, er å skyve noen av bøkene inn, for det er plass til 2 bøker i dybden. Men da blir det tråkig å ikke se alle bøkene til enhver tid. Jaja, den tid, den sorg.

Den tredje bokhylla er også lav, og her er det faktabøker, biografier, kryssordbøker, reisebøker og til og med et par bibler. Ikke at jeg titter så ofte i sistnevnte, men den ene er fjerdeklassebibelen, og den andre er eldgammel, så de har litt affeksjonsverdi.

Nederste hylle er E’s, her har han alle bøkene sine om 2. verdenskrig.

I tillegg til dette har jeg to bokhyller under kjellertrappa, og i de er det en haug med barnebøker jeg heller ikke har lyst til å kvitte meg med.

I utfordringen fikk jeg spørsmål om hvilken sjanger jeg liker best. Hvis jeg må velge bare én sjanger, må jeg velge thrillere, men da thrillere som kunne skjedd, ikke science fiction-thrillere. Men veldig høyt oppe på favorittlista kommer også krim, og for å veie opp for tungt lesestoff, har jeg de senere årene også blitt glad i en lettlest feelgood-roman, sånne litt typiske jente-bøker.

Det var også et spørsmål om hvilken bok jeg leser nå, og det er De hellige hulers land av Jean M. Auel.

Første gang jeg begynte å lese på denne serien, som populært blir kalt Hulebjørnens klan, men som egentlig heter Jordens barn, så kom jeg ikke noe særlig lenger enn til side 100. Forsøkte fler ganger, men kom ikke videre, så selv om jeg fikk fler bøker i serien, ble de liggende i mange år.

Men plutselig klarte jeg å komme videre, og leste selvsagt ut serien da den forrige boka kom. Denne nye kom i år, og siden det da var såpass lenge siden jeg hadde lest de andre, fant jeg ut at jeg skulle begynne på starten. Jeg leser så og si bare på senga, så det går jo ikke fort fremover, men jeg er nå godt i gang med denne. Og så hører jeg rykter om at det skal komme nok en bok i serien.

Det siste spørsmålet som omhandlet bøker, var om jeg kunne anbefale 3 bøker. Og det skal jeg gjøre med glede! Jeg kunne sikkert anbefalt 20 bøker, men jeg har begrenset meg til 3, og jeg håper de også viser at smaken min favner ganske bredt.

Idas Dans av Gunnhild Corwin.

En sann fortelling fra en mors ståsted. Hun skriver om sin 18 år gamle datters kamp mot kreften, og selv om man trenger lommetørklær i bøtter og spann når man leser denne boka, så er ikke det bare fordi man blir trist og lei seg og synes at verden er urettferdig når tenåringer får kreft. Man gråter også gledestårer fordi familien klarer å ta vare på hverandre og kjærligheten midt oppe i en vond tid, og fordi de gode stundene beskrives så ufattelig godt. Hjerteskjærende vakkert!

Kidnappet av Stephen King (originaltittel: Misery).

Her er historien om en forfatter som har skrevet en bokserie om en dame (Misery), og hva som skjer når han lar denne damen dø. Forfatteren havner i en bilulykke og blir reddet av en dame som bor alene på en avsidesliggende gård. Det viser seg fort at denne damen ikke har alle skruene på plass, og vi følger forfatterens kamp for å komme seg unna.

Dette er et eksempel på en thriller som kunne vært virkelighet, og selv om boka er så syk som bare Stephen King klarer å skrive, så er den utrolig bra.

Stormenes tid I og II av Ken Follett.

Dette er jo to bøker, men de hører sammen og jeg behandler de som én bok.

Jeg har i utgangspunktet skydd historiske romaner som pesten. Tenkt at dette ikke er interessant i det hele tatt, handlingen er lagt til flere hundre år før vår tid, og det er ikke meg på noen som helst måte. Men så gikk jeg tom for uleste bøker, og min kjære hadde allerede kjøpt de, så jeg kunne jo like så godt lese de, bare for å ha noe å lese på.

Jeg skal være den aller første til å be om unnskyldning, for dette er så fabelaktige bøker som det bare går an å få de!

Fra begynnelsen følger vi to familier: en håndverker med hans kone, deres sønn og datter, og deres ufødte barn, og en mor og hennes sønn. Etter hvert blir disse to familienes skjebner flettet inn i hverandre, og vi får ta del i deres kamp for å overleve, tjene penger, skaffe mat og finne husly.

Vi følger også maktkampen mellom kirken og kongene, og også mellom familiene som krever tronen.

Handlingen er lagt til Kingsbridge i England, men vi får også være med på en reise gjennom Europa.

Stormenes tid I og II er filmatisert som en miniserie, og den anbefales like sterkt som bøkene. Helt fantastisk historie, som totalt gjorde meg totalt oppslukt!

Nå er jo jeg veldig nysgjerrig på om noen av dere har lest disse bøkene, og hva dere synes 🙂

Alle bokomslagsbildene er lånt herfra.

{minsignatur}