• Dag 17 – En artist du liker (jente)

    Nå er ikke jeg sånn at jeg har noen artister jeg virkelig er fan av, jeg er mer sånn at jeg liker enkeltsanger. Men selvsagt er det noen artister som har fler sanger jeg liker, og dermed er det noen artister jeg liker bedre enn andre.

    Oppgaven i dag er å finne én kvinnelig artist jeg liker, og da måtte valget ende på Celine Dion.

    Bildet er lånt herfra.

    Den første gangen jeg kan huske at jeg ble oppmerksom på Celine var under russetiden i 1995, og hun har stadig gikk meg nye favorittlåter gjennom årene som har gått etter det. Men den ultimate favoritten er “The Colour of My Love”, som E’s niese L var så snill og sang for oss under vielsen når vi giftet oss 18. juni. Hennes versjon finner dere her.

    {minsignatur}

  • Regnbue, FTF og potetgull

    Og hva har så disse tingene med hverandre å gjøre? Tenker du sikkert når du leser overskriften. Vel, egentlig ingenting, bortsett fra at alle tre tingene kan oppleves i løpet av én dag 🙂

    I morges tikket det inn en mail om at en ny cache var publisert. Den var riktignok nesten helt nede i sentrum (men bare nesten), men den var på “vår” side av by’n. Mens vi diskuterte om vi skulle prøve oss på FTF (First To Find for dere uinvidde), om vi skulle ta fler cacher i samme slengen og om vi skulle kjøpe lister til hytta (noe vi ikke fikk gjort i går pga regnværet), dukket regnbuen opp rett på utsiden her. Jeg rakk knapt å hente kameraet og ta bilde av den før den forsvant igjen, så jeg rakk ihvertfall ikke å springe over jordet og lete etter gullkista. Jaja, bedre lykke neste gang.

    Men vi bestemte oss for å ta noen cacher, og fikk lagt inn den nye cachen pluss 4 til, og avgårde dro vi. Utifra beskrivelsen på cachesiden, visste jeg at GC33M9T Store Holm Skanse skulle befinne seg inne i skogen fra et hus jeg vet hvor er, så det var bare å kjøre i den retningen, parkere og tusle i vei.

    Som de fleste andre steder i landet regner det i bøtter og spann her også om dagen, og det merket vi fort. Den lille stunden vi fulgte en “vei”, kunne vi like godt ha fulgt en elv, for vannet rant i strie strømmer, og det ble selvsagt deretter gjørmete. Kunne godt trengt traktoren over her da altså!

    Etter å ha tråkket oss gjennom leire, vann, buskas og trær, kom vi da opp til skansen til slutt. Utsikten var det ikke noe å si på, men vi så ikke helt hjem da 😉

    For en stund siden leste både E og jeg en bok som handlet om krigen i disse traktene i 1658 (Generalens tapte ære av Tom Aardahl), og jeg kunne godt forestille meg at de satt i denne skansen og passet på.

    Moro å se at slike ting fremdeles eksisterer, men jeg skal ikke banne på at denne skansen er fra den tidsepoken altså, for jeg har egentlig ikke peiling. Men uansett hvor gammel den er, så blir jeg glad når noen vet om de og vil vise de bort til andre.

    På toppen av det hele ble dette en FTF for oss, noe vi ikke hadde ventet i det hele tatt siden det tross alt var noen timer siden cachen ble publisert da vi logget den kl. 1220. Yay! 🙂

    Så dro vi videre og logget GC1X7XD Templum apud quinque mare kl. 1250. Denne cachen har vært deaktivert i lengre tid, men har nå fått ny plassering.

    Neste stopp var GC2ZXAV Ormtjernhytta – Hytter i Halden #2. Jeg tror ikke jeg har vært her siden et vennepar holdt bryllupsfeiringen sin her, og det er jaggu 10 år siden. Men at det er fint her er det ingen tvil om, og bildet til venstre er utsikten fra cachen, som ble logget kl. 1325.

    Nairo var selvsagt med i langline, og han har storkost seg i hele dag. Jeg tror aldri jeg har sett en hund være så glad for å få springe i skogen som han er, og selv om det fremdeles er en utfordring med langline i skogen, er det verdt hvert eneste sekund. Hopp og sprett og tjo og hei og beina til alle kanter mens han springer så fort han bare klarer nesten, det er gøy det!

    Her ser dere også selve Ormtjernhytta, og at den ligger idyllisk til er det ingen tvil om.

    Jeg har aldri badet her, så jeg vet ikke om det blir noe særlig temperatur på sommerstid, men jeg vil tro det. Problemet er vel bare at det er fullt av øyenstikkere..grøss!

    På vei tilbake til bilen følger vi en grusvei, og alt regnet har laget noen små bekker på hver side av veien. Plutselig stopper E opp og går noen skritt tilbake, og forteller meg at her er det u-kantareller. Oversatt til undervannskantareller. Nå var det veldig vanskelig å få tatt et skikkelig bilde som viser at de faktisk står under vann, men ser dere nøye etter, kan dere se vannoverflaten rundt den brune kvisten som stikker opp.

    På dette tidspunktet sa kroppen min i fra at den ikke orket noe særlig mer gåing, så den siste cachen droppet vi. Men det var en til som det ikke var langt å gå til, og det var GC2WBFH H2O, og den ble logget kl. 1355. Totalt 4 cacher logget, og dermed 4 cacher nærmere målet, som jeg forsåvidt ikke lenger tror at vi kommer til å nå.

    E ville innom Rema en tur, for selv om det ikke er lørdag, var han veldig lysten på noe godt. Og jeg sier jo ikke nei til det 😉 Han og D snakket her om dagen om at den gode, gamle potetgullposen var tilbake, og jeg fikk litt ekstra hjertebank og masse gode minner når jeg så denne posen. Snålt at en potetgullpose skal gjøre sånt med en gitt 😉

    Den, pluss litt andre ting, ble med oss hjem, og nå i kveld har vi kost oss med potetgull og dip. På en tirsdag. Men ikke si det til noen nå da 😉

    Og mens høststormen river i utemøblene og regnet pøser ned, skal jeg nå tilbringe den neste timen med å lese dagens innlegg fra bloggene jeg følger mens stearinlyset, som forøvrig er “rest” fra bryllupet, blafrer ved siden av meg. God kveld, alle sammen!

    {minsignatur}

  • Dag 8 – Hva har du i sminkepungen

    Dette ble en veldig lett og veldig vanskelig oppgave. For ja, jeg har en sminkepung, men jeg bruker ikke sminke. Men uansett, her er innholdet:

    Selve sminkepungen ser dere bakerst der, en sort liten sak som min kjære kjøpte til meg da jeg måtte få samlet “sminken” min istedenfor å la det ligge løst i veska. Det er speil inne i lokket på den.

    Neglfil klarer jeg meg ikke uten. Lypsyl klarer jeg meg fint uten, for jeg hater å ha noe som helst på leppene, men jeg har begynt å se verdien av den når leppene er fulle i sprekker på vinteren. Pinsett klarer jeg meg ikke uten. Hodepinetabletter (i den lille blå runde pilleesken) er et absolutt must. Håndkrem og bodylotion er også greit å ha, jeg har tørre hender og tørre albuer. Plaster er aldri feil å ha med, og tannpirkere er heller ikke dumt.

    Da er det bare sminken igjen. Både pudderet/foundationen, kosten og mascaraen kjøpte jeg på bryllupsdagen sånn at jeg hadde det tilgjengelig hvis ansiktet trengte en oppfriskning. Jeg har brukt begge deler ved et par anledninger etterpå, men det er ikke meg å bruke sminke. Men det var så dyrt at det absolutt skal brukes opp!

    {minsignatur}

  • Dag 5 – Noe du savner

    Her velger jeg å tolke dagens “oppdrag” med et vidt spekter, som både omfatter noe og noen.

    Selvfølgelig savner jeg pappa. Det er nå over 28 år siden han døde, og sorgen er selvsagt ikke altoppslukende og hjerteskjærende. Men jeg savner han sårt allikevel.

    Selvfølgelig savner jeg Santo. Nå fikk jeg aldri den nære kontakten med han, både fordi jeg bare levde sammen med han i 2 1/2 år og fordi han var en enmannshund, men han var min første hund og gullgutten min.

    Og selvfølgelig savner jeg Arkas. Nå er det straks 3 år siden han døde, og fremdeles kan jeg gråte høyt og skrikende etter han. Han kommer alltid til å være mammas lille engel.

    Det skal vel egentlig ikke være mulig å savne noe jeg aldri har hatt, så den lista skal jeg hoppe over. Men jeg savner også å ha en hytte som er i orden (selv om det ikke er lenge igjen til vi er der), jeg savner Haugesund, jeg savner venner jeg ikke ser så mye lenger og jeg savner bryllupsplanleggingen og spenningen over å vente på bryllupsdagen.

    {minsignatur}

  • Dag 3 – Parfymene dine

    Parfymene mine ja, det er et kapittel for seg selv. Jeg tar meg aldri råd til å kjøpe de dyre, ordentlige parfymene. Problemet med det er at de billige jeg kjøper (stort sett på Vita) aldri er i produksjon over lengre tid, så når jeg trenger en ny flaske, eksisterer ikke akkurat den parfymen lenger. Og da må jeg i gang med å finne en ny, god parfyme, noe jeg synes er kjempevanskelig.

    Men for øyeblikket er det ikke mindre enn 4 (!) parfymer i hus:

    Den til venstre er Salvador Dalis Little Kiss Me, og er den jeg bruker for tiden. Den pluss de to i eskene fikk jeg av C i fjor (tror jeg det var), og de heter Little Kiss og Little Kiss Cherry. Enkle og gode parfymer som er lette og friske.

    Den til høyre er selvsagt Vanderbilt. Jeg har egentlig aldri vært noe glad i den, men så fikk jeg den av H (det også i fjor tror jeg), og fant ut at den skulle jeg bruke i bryllupet, sånn at jeg har en spesiell duft for den dagen. Dette gjorde jeg, men jeg kan med hånda på hjertet si at jeg igjennom hele bryllupsdagen ikke la merke til duften. Men uansett så vet jeg jo at jeg brukte den, og kan ta den frem igjen ved spesielle anledninger. For Vanderbilt har jo eksistert i evigheter og kommer sikker til å være tilgjengelig i evigheter fremover også.

    {minsignatur}

  • Dag 2 – Dine 3 yndlingssanger akkurat nå

    Jeg er veldig glad i musikk, men jeg hører lite på musikk. Kjører jeg bil, er det alltid P4 som står på, da de stort sett har den type musikk jeg kan tåle å høre på over lengre tid. Hjemme hører jeg på musikk når jeg dusjer, da er det mp3-spilleren på mobilen som er i bruk.

    Når jeg så hva dagens utfordring var, måtte jeg bruke litt tid på å tenke meg om. Jeg har veldig mange favorittsanger, og de har gjerne vært mine favoritter i mange år. Å dra frem bare 3 av de føles nesten som tortur, men jeg har ihvertfall kommet frem til 3 som til en viss grad representerer litt av hva som er viktig for meg når det gjelder musikk, og det er også en liten smakebit på hva jeg liker. Men tro meg, jeg skulle gjerne ha puttet på 10 låter til!

    Peter Gabriel – The Book of Love
    Denne låta falt både E og jeg for når vi hørte den på avslutningen av tv-serien Scrubs. Jeg har aldri vært noen stor fan av Peter Gabriel, men denne er så fantastisk at vi fort bestemte oss for at det måtte bli sangen til bryllupsdansen vår. Og det ble den 🙂





    Celine Dion – The Colour of My Love
    Celine Dion har vært en av mine favorittartister siden hun slo gjennom med plata med samme navn som denne sangen. Akkurat denne sangen ble også veldig fort en favoritt, og det var soleklart at den skulle være med i bryllupet på en eller annen måte. At E’s niese L var så snill at hun ville synge for oss er vi utrolig glade for! Legger ved begge versjonene, ta dere gjerne tid til å høre på begge 🙂









    Metallica – Nothing Else Matters
    Metallica har vært en stor favoritt siden 80-tallet, hvor jeg byttet mellom å se ut som en pastellfarget tyggegummi og en jernklump med nagler. Jeg er mer glad i de eldre låtene enn de nye, og det var en stor opplevelse å være på konsert med de i Spektrum i 2009. Nothing Else Matters er en av fler favoritter av Metallica, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri blir lei.





    Der var de tre. Nå har vel ikke denne dag-for-dag-“leken” noen spesifikke regler, så da bryter jeg heller ingen regler ved å nevne fler artister jeg virkelig er glad i. Jan Werner Danielsen, Phil Collins, Josh Groban, Evanescence, Vidar Johnsen & Peter Nordberg, Eva Cassidy, Kurt Nilsen og mange fler.

    {minsignatur}

  • Dag 1 – Profilbildet ditt på Facebook

    Flere av bloggene jeg leser fast har nå kastet seg på “bli-kjent-med-meg”-bølgen. En liste med 40 bloggposter som skal publiseres på like mange dager. En morsom greie, og sikkert en fin måte for leserne å bli bedre kjent med bloggeren.

    Jeg har vurdert litt frem og tilbake, men har nå bestemt meg for å gjøre det samme, håper dere finner dette litt morsomt ihvertfall 🙂

    Dette er profilbildet mitt på Facebook. Det ble tatt 8. mai i år, da E, Nairo og jeg var på geocachingtur til Snarsmon. Egentlig kunne jeg tenke meg å ha et av bryllupsbildene som profilbilde, men så vil jeg også veldig gjerne ha Nairo med på profilbildet, og siden han ikke var med i bryllupet, blir det rimelig vanskelig. Så frem til jeg får bestemt meg, lar jeg dette få være bildet.

    {minsignatur}

  • Feiring i går

    I går la vi turen til Katti på Rica i Fredrikstad for å feire vår 2 måneders bryllupsdag. Hadde vi ikke hatt et gavekort liggende, hadde vi aldri feiret på den måten, men nå passet det bra med at “jubileet” havnet på en av mine feriedager.

    Pyntet satt vi oss i bilen og kjørte avgårde. Jeg er ikke kjent i Fredrikstad, så jeg sjekket selvsagt veibeskrivelsen først, og det virket som ren plankekjøring. Det var det også, men det å finne en parkeringsplass var lettere sagt enn gjort, men vi kom oss inn i et parkeringshus og gikk tilbake til hotellet.

    Katti har koselige lokaler, og det var stille og rolig der (det var jo tross alt en torsdags ettermiddag), men det ramlet inn noen som hadde med seg et par små barn, og da blir det automatisk litt leven.

    Vi lot det gå sport i om vi klarte å holde oss til å kun bruke gavekortet, dvs at vi ikke ville at totalsummen skulle gå så mye over gavekortet. Allikevel valgte vi matretter vi trodde, håpet og regnet med ville falle i smak, og vi bommet nesten ikke.

    Jeg startet med kamskjell. Jeg er ikke noe glad i sjømat, men scampi, reker og kamskjell står veldig høyt oppe på min favorittliste over mat totalt sett.

    Dette var helt fantastisk! Godt tilbehør (rødløk, salat og pinjekjerner), kamskjellene var perfekt stekt, og selv om jeg gjerne skulle spist meg mett på dette, var det en perfekt mengde til forrett.

    E valgte tapas til forrett. Det var mye fordi han ikke fant noen annen forrett han hadde lyst på, og mye fordi jeg synes tapas er godt, ihvertfall med de riktige tingene på tallerknen. Men dette var ingen høydare for E. Han spiste skinken, pølsebitene, kjeksene og daddelkaken, han smakte på olivnene og pestoen, og han spiste litt av osten (chevre). Tror ikke han spiser tapas igjen før han får bestemme alt innholdet selv.

    Til hovedrett spiste vi begge to biff med scampi. Jeg valgte bernaise, E valgte portvinsaus. E valgte fløtegratinerte poteter, jeg valgte rattapoteter (?).

    Knallgodt! Kunne godt spist én porsjon til hver oss, for dette var helt fantastisk! Biffen smeltet på tunga, scampien var perfekt, potetene var nydelige og tilbehøret var namnam!

    Til dessert valgte vi begge to vaniljeis med jordbær. Hjemmelaget vaniljeis er fantastisk godt, og selv om vi nå var stappmette, var dette en nydelig avslutning på et godt måltid, og vi koste oss begge to. Søte, gode jordbær var det også. Ingenting å klage på!

    Den store spenningen kom selvsagt da regningen kom. Hadde vi klart å gå over summen på gavekortet, men med så lite som mulig? Joda, det hadde vi! Og når vi da summerer opp og legger til driks, kostet en treretters middag med drikke (pepsi og vann) kun en hundrelapp for oss, pluss kr. 23,- i parkering og x antall kroner i bensin. Og det sier vi oss selvsagt strålende fornøyd med 🙂

    I tillegg må jeg jo nevne at min kjære kom med 2 måneders bryllusdagspresang til meg i går morges, en liten søt bok og en hjertesjokolade. Søte mannen min!

    {minsignatur}

  • Vi gikk en tur på stien

    Mamma er nå hjemme igjen, og da er det på sin plass å gå på sopptur. Siden det ikke var pøsregn nå i formiddag, var i dag en like god dag som en hvilken som helst annen, og i vei gikk vi. Over sletta, opp grusveien og inn i skogen. Har der noen faste områder vi pleier å finne en del på, både kantareller og piggsopp (som er de eneste to jeg tør å plukke).

    Dette er en liten del av det ene området “vårt”. Dessverre var det ikke særlig mye mer vi fant der i dag, og det synes jeg er rart siden “alle” sier at de finner så mye sopp i år. Selvsagt er det en mulighet for at det har vært folk der før oss.

    Min kjære plukket ihvertfall det han kom over, men vi var høflige nok til å la de minste kantarellene stå igjen. Forhåpentligvis får de vokst seg store før noen andre stikker av med de.

    På samme felt pleier det å være noen utilgjengelige plasser med stooore kantareller, og jeg er ikke fremmed for å bane meg vei inn til utilgjengelige steder. Men nei, jeg så ingenting i dag.

    Å ha med seg hund på sopptur er ikke det letteste. Han synes det er kjedelig å stå stille hele tiden, og det gjelder jo selvsagt å sørge for at han ikke tråkker ned det som er av sopp. Så da gjør jeg det samme med han som jeg gjorde med Arkas, jeg binder han fast i et tre og sørger for at jeg har utsikt til han hele tiden. Skal ikke påstå at Nairo helt liker den fremgangsmåten, men det er ihvertfall bedre enn å la han være hjemme.

    Vi tuslet videre til neste område, og der var det også en del sopp, men veldig mye smått. Noe fikk bli med oss, de minste fikk stå igjen. Det vi imidlertid ser mye av, er passopp. Sånn som denne:

    Men vakker er den jo!

    På vei hjem fant Nairo ut at han skulle ha et totalt raptusanfall, og det er noe av det mest morsomme jeg vet. Han springer frem og tilbake, rundt i ring, labbene går alle veier, ørene legges rett bakover og halen står så rett opp som en krøllet hale kan. Du ser på hele hunden at han storkoser seg!

    Nå blir det avslapping frem til ettermiddagens tur til Katti i Fredrikstad for å feire vår 2 måneders bryllupsdag. Kjolen henger klar, men jeg tror kanskje jeg skal ta en annen kjole istedenfor? Hmmm…får finne ut av det etterpå 🙂

    {minsignatur}

  • Forberedelser

    Etter en særdeles vellykket Grillkløverkveld i går, våknet jeg til omtrent normal tid og følte meg fyllesyk. Jeg lover på heder og ære at jeg ikke rørte en eneste dråpe alkohol i går bortsett fra å flytte på en tom ølboks, jeg er nemlig ikke noe glad i alkohol. Men allikevel får jeg gjerne den fyllesykefølelsen når jeg har fått altfor få timer søvn (det ble ca 5), når det har blitt altfor mye røyking og altfor mye skravling. Men det er så verdt det! 🙂

    Dagen i dag har allikevel gått med til forberedelser av ymse slag. Vi har jo hatt to biler i lengre tid siden min mor har vært bortreist, men nå kommer hun hjem i morgen, så vi kjørte hjem hennes bil i ettermiddag.

    I tillegg har vi forberedt oss til tur i morgen. Jeg går nå inn i en ferieuke (har jo vært sykemeldt i 2 1/2 uke), og planen har hele tiden vært å ta oss en geocachingtur kommende uke. På grunn av andre planer både torsdag og lørdag, tar vi oss bare en todagers tur denne gangen, dvs hjem igjen på tirsdag.

    Vi lurte en stund på hvor vi skulle dra. S A i Villmarkshjerte har nylig tatt powertrailen i Rendalen og anbefalte den på det varmeste. Vår lokale geocachingvenn F har også nylig tatt den trailen og anbefalte den også. Men siden det tar noen timer å kjøre dit og det også tar noen timer å fullføre trailen, bestemte vi oss for at vi vil ha mer enn to dager på den turen. Så vi tittet derfor etter områder litt nærmere oss hvor det er mye cacher, og valget falt på Karlstad i Sverige.

    Vi har cachet såpass mye nå at vi vet sånn nogenlunde hvor mange vi klarer å ta pr dag. Og siden vi selvsagt også tar noen langs veien, så er det ikke mange cacher i selve Karlstad vi har overført. Vi rekker rett og slett ikke! I tillegg har Karlstad uhorvelig mange mystery-cacher, og når jeg begynte å titte gjennom noen av de, var ikke hodet mitt i stand til å tenke logisk for å løse gåter, så vi har endt opp med bare en eller to mysteryer (som jeg håper jeg har løst riktig), pluss noen andre cacher jeg gleder meg til å prøve å finne. Jeg har også gått inn for å finne noen vi må gå litt for å komme til, nettopp med tanke på at Nairo også skal være med og trenger å strekke på beina.

    Det store spenningsmomentet med denne turen blir vel det faktum at jeg for første gang siden jeg var jentunge skal ligge i telt. Kan ikke si jeg gleder meg i sånn hoppe-i-taket-og-juble-grad, men når vi først ønsket oss og fikk telt til bryllupet, så skal jeg jaggu gå inn for å like det også 🙂 Bare vi får sovet litt de timene det er mørkt, så er jo det tross alt det viktigste. Så holder vi oss våkne med caching ellers 🙂

    Alt om turen kommer når vi er tilbake og vi har fått sortert inntrykk og bilder 🙂

    {minsignatur}