• Dagene flyr…

    Hei alle sammen! Har dere glemt meg? Er nesten så jeg har glemt meg selv, så dere er tilgitt hvis dere har glemt meg altså 🙂

    Dagene flyr fra meg for tiden. Mye av grunnen til det er nok at jeg mangler energi til å gjøre noe særlig, og bruker derfor mye tid på å samle energi. For det meste blir det gjort med tanketomme spill på FB, men også litt foran tv’n. For å sitte ute går jo ikke lenger, det har jo blitt høst! Og jeg som trodde at august var en sommermåned da gitt.

    Apropos høst…jeg leser i blogg etter blogg at folk er ute og plukker kantareller og andre typer sopp, og jeg har så lyst til å gå ut selv! Men jeg spiser ikke kantareller, og min mor, som er den jeg normalt plukker til, befinner seg ikke i landet for øyeblikket, så det er bare bortkastet å plukke til henne. I tillegg er jeg ganske sikker på at jeg ikke ville orket å gå så langt, så vi får håpe energien tar seg opp igjen før frosten kommer. Kan jo ikke gå en høst uten å ha plukket sopp!

    De siste dagene har vi også brukt en del tid på å gjøre ferdig takkekortene etter bryllupet. I dag drar jeg på en leveringsrunde og får også sendt de jeg ikke får levert. Skal legge ut bilder av takkekortene i bryllupsbloggen, vil bare vente til jeg er sikker på at alle har fått de.

    Vi feiret D’s 13-årsdag om lørdag. Han fikk valget mellom å dra med sin far på badeland i Sarpsborg eller ta med seg et par kompiser og spise på Peppes. Valget hans var at han, E og jeg skulle dra på Peppes, og sånn ble det. Ikke ofte vi spiser ute, og godt er det med tanke på regninga.

    Til lørdag er det tid for den årlige Grillkløverkvelden med jentene her. Jeg har forvist E og Nairo til hytta for kvelden, så de kommer hjem når det er leggedags. Neste lørdag fyller min kjære 40, så det er nok å finne på om dagen.

    Jeg nekter litt å gi slipp på sommeren ennå, så jeg vil bare ønske dere alle en fortsatt god sommer! Nyt sola de dagene den dukker opp, ser ut som det blir en fin dag her i dag 🙂

    {minsignatur}

  • Telttesting

    Til bryllupet ønsket vi oss og fikk telt. Jeg har vel ikke brukt telt siden jeg var jentunge og pappa dro frem teltet fra kjelleren for å sette det opp i hagen på hytta og jeg nektet å bruke det fordi det var fullt av edderkopper. Hvordan min kjæres telterfaringer er har jeg null greie på, men vi ønsket oss uansett telt fordi vi da har muligheten til å dra på en todagers geocachingtur uten å måtte bruke en formue på campinghytte eller å måtte sove i bilen.

    Det første man må gjøre når man skal sette opp telt, er å forankre den som kan gjøre mest skade på teltet. Nairo, altså 😉 Jordskrue er en genial oppfinnelse, langline likeså (når man ikke går i skogen), og vips så koste Nairo seg glugg ihjel.

    Men han lurer veldig på hva som foregår, spesielt så lenge det blir lagt ut masse rare ting på bakken.

    Så kom det som viste seg ble den verste jobben, nemlig å få endene på  glassfiberstengene ned i noen ringpinner på hver side. Varmt var det, vanskelig var det, og min kjære mann har ikke alltid like god tålmodighet til sånt i varmen. Men vi klarte det i fellesskap, og vips så hadde vi et telt stående i hagen!

    Nairo brydde seg ikke stort om dette, han var veldig mye mer opptatt av å dra fra hverandre nyperosebusken min. Det eneste positive med dette, er at han av fri vilje har valgt å legge seg i skyggen for å leke makuleringsmaskin 🙂

    Ifølge tegningen er det plass til to personer i hver ende av teltet, og så er det jo da et “oppholdsrom” i midten. Men det går fint å ligge der også, noe en varm E testet ut:

    Sånn bortsett fra om vi klarte å få opp teltet, var jeg mest nysgjerrig på hvordan Nairo ville reagere på teltet. Han brydde seg ingenting fra utsiden, men det å komme inn i det, gå på presenning og generelt sett være der inne kunne bli en utfordring for vårt lille engstelige nurk. Og ja, det var fryktelig skummelt å skulle nærme seg teltet og å ta de første skrittene inn. Men plutselig slo bryteren om, og det var helt greit å til og med hoppe inn i det ene “soverommet” til E:

    Så da får vi bare håpe at det går like bra den dagen vi faktisk må ligge i det 🙂 Og det var også veldig godt å få testet å sette det opp, nå vet vi hvordan og slipper å slite den dagen det skal brukes 🙂

    Nå skal jeg straks gå og lage lemonade, nam!

    {minsignatur}

  • Noe i boks, men boks er ikke i boks

    Dagen startet med at Nairo for første gang vekket meg. Helt siden dag 1 har jeg måttet vekke han når jeg står opp, men i dag våknet jeg av at han pep når klokka var 0545. Greit at jeg gjerne står opp tidlig selv om jeg ikke må, men jeg vil helst ikke at de to første sifrene på digitalklokka ikke skal være 05… Men, må en hund ut, så må en hund ut, så det var bare å stå opp.

    Ved halv ti-tiden satt jeg meg i bilen og dro til Nordby for å hente kortene og konvoluttene til bryllupstakkekortene. Vel fremme der blir det jeg har bestilt hentet, men det var selvsagt i feil farge. Typisk! Men til min store overraskelse hadde de de riktige tingene i de riktige fargene på lager, så da fikk jeg det med meg allikevel. Fikk også bestilt bånd jeg trenger, regner med at det kommer mot helgen.

    Dro så til by’n og fikk kjøpt den siste bursdagspresangen til Eileif, pluss at jeg fikk brukt noen gavekort jeg hadde på KappAhl, kom hjem med undertøy og olabukser.

    Så stoppet jeg for å sjekke om strømforsyningen til pc’n var kaputt, noe de kunne bekrefte at den var. Så jeg kjøpte med meg en ny og startet monteringen av den med det samme jeg kom hjem. Men den kontakten på strømforsyningen som skulle settes fast i hovedkortet passet selvfølgelig ikke! Altså…her er jeg i en databutikk og ber om å få tilsvarende som den som ligger på benken foran meg, og så klarer de ikke det engang… Så nok en gang sitter jeg og skriver på laptop’en og er ikke helt fornøyd. Ja, jeg er fornøyd med de tingene jeg har fått i boks, men det var jo boksen som var det viktigste å få i boks. Men, da tar E med seg den nye til by’n i morgen og får forhåpentligvis tak i en som passer. Og så satser jeg på at min pc er oppe og går i morgen kveld, sånn at jeg får tilbake dokumentene mine og alle bokmerker og rss-feed. For Murphy har kastet sine lover på meg så mye i det siste at han får ikke lov til å ha noen innvirkning på mer på min pc nå 😉

    {minsignatur}

    Comments Off on Noe i boks, men boks er ikke i boks
  • Igang igjen!

    Som dere sikkert har merket, har bloggen vært rimelig nede den siste uka. Jeg aner ikke hva som skjedde, men med forholdsvis god hjelp fra domeneleverandøren og massevis med hjelp fra min kjære, fikk vi den opp og gå igjen. Jeg har brukt morgenen i dag på å rydde opp i plugins og widgets som ikke lenger fungerte, prøvd å finne erstatning for de fleste av de, og også endret bittelitt på noen få ting. En av pluginsen jeg ikke fikk til å fungere og ikke finner noen fungerende erstatning for har med å blokkere spam å gjøre, så resultatet ble at jeg måtte legge til en captcha-funksjon på kommentarfeltet. Jeg er ikke spesielt glad i disse selv, men fra bloggen kom opp igjen i går og til i dag morges hadde jeg fått 10 spam-kommentarer, så jeg måtte bare gjøre noe. Håper dere overlever 🙂 Jeg blir også veldig glad hvis dere sier ifra hvis dere finner noe som ikke fungerer eller noe som ser rart eller galt ut!

    Så, hva har jeg gjort denne uka, når jeg ikke har kunnet blogge? Vel, jeg har jo blogget litt i bryllupsbloggen, det nærmer seg slutten der nå. Så har jeg jobbet 3 1/2 dag. Skulle selvsagt jobbet 5 dager, men om mandag tok hodepinen totalt overhånd og jeg dro hjem etter halv dag, og på torsdag våknet jeg i en så elendig form at jeg ikke hadde noe på jobb å gjøre.

    Jeg har tilbragt en del tid på å se The Pillars of the Earth, har igjen to episoder, men anbefaler allerede denne serien på det sterkeste! Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av historiske drama, men jeg falt totalt for bøkene skrevet av Ken Follet, og anbefaler de i like stor grad som miniserien.

    Vi har hatt besøk av regnbuen:

    Jeg ser jo nå at jeg burde tatt meg en tur inn i låven til naboen for å titte etter skatten 🙂

    I går var det siste gangen C og jeg satt på kino for å se Harry Potter. Vi har sett alle filmene sammen bortsett fra den første, og det har vært en koselig tradisjon jeg kommer til å savne. Hva jeg synes om den siste filmen? Vel, det var slitsomt å se den i 3D. Og så synes jeg det var mye kamper og lite historie. Men det var alt i alt en bra film, og jeg har allerede bestemt meg for at når jeg er ferdig med de 4 bøkene jeg har liggende, så skal jeg sette igang med hele Harry Potter-serien igjen, på engelsk. Jeg liker bøker jeg kan lese fler ganger 🙂

    I dag har mye av dagen gått med til å rette opp i bloggen, og til å finne frem til hvilke bryllupsbilder jeg skal fremkalle til album. Med over 800 bilder å velge mellom blir det mye å sortere, men jeg tror jeg har endt opp med et godt utvalg som representerer hele dagen og formiddagen dagen derpå.

    I tillegg har jeg fått gjort litt i hagen igjen. Som jeg har nevt tidligere, har vi to steintrapper. En som går ned fra veien og til inngangspartiet, og en som går fra gårdsplassen og ned i hagen. Begge to har mer eller mindre forsvunnet i ugress i vår og sommer, så jeg måtte bare ta meg sammen og gjøre noe.

    Startet med den som går fra veien og ned, og der var det rimelig overgrodd nå:

    Ikke akkurat fristende å sette i gang med, men jeg bruker denne trappa nesten daglig når jeg går minitur med Nairo, og jeg har ikke lyst til å tryne ned den fordi jeg henger meg fast i noe, så jeg måtte bare. Det ferdige resultatet? SÅ mye bedre! 🙂

    Masse gress borte, og også fått fjernet en del jord på selve trappetrinnene, slik at man ser hvor man går. Stolt av meg selv! 🙂

    Mens jeg holdt på med trappa, fikk E kastet resten av den våte veden inn i vedboden. Dette har stått på vent en stund fordi han oppdaget at vi hadde maurtue i vedboden, så han har sprayet med maurkverk og spadd ut tua litt etter litt. Nå er det bare stabling som gjenstår. Etter at Nairo fikk beskjed om at graving på gårdsplassen ikke var tillatt, fant han seg en sval plass i gresset mens han så på at jeg jobbet med trappa:

    Han begynner virkelig å bli stor gutt nå, det er ihvertfall nesten umulig å forestille seg at han har vært så liten som han var da vi hentet han.

    Ønsker dere alle en riktig god helg!

    {minsignatur}

  • Bak skjema

    I fjor, vårt første år med geocaching, fant vi 200 cacher. Det var også målet, og den siste turen vi dro ut, var nettopp for å finne nr. 200. Dessverre får jeg veldig ofte fikse ideer, og når jeg først har fått en idé i hodet mitt, skal det mye til for å overse den. Så jeg har fått for meg at vi skal finne minst 200 cacher hvert år, og da ligger vi veldig bak skjema så langt i år, siden vi bare har 64 funn så langt og mer enn halve året ligger bak oss. Så i dag, så sant ikke været endrer seg fra blå himmel til skybrudd i løpet av de neste 45 minuttene, drar vi for å prøve å komme nærmere målet.

    Det er en del cacher i Strömstad som vi enten ikke har funnet eller ikke tittet etter ennå. Jeg har hverken tid eller lyst til å bruke hele dagen, så vi har funnet frem til noen som skal være lette og noen som er litt ute i naturen siden vi har Nairo med oss, og så får vi håpe at vi unngår sånne ekle DNF’er.

    Jeg skal jo ha en ferieuke til i august, og vi begynte å snakke i går om å ta en dagstur for å finne cacher da. Men så kom jeg akkurat på at vi fikk jo telt til bryllupet, så kanskje vi tar en todagerstur? Vi får se, det kommer jo veldig an på været 🙂

    Har dere forresten lagt merke til det nye banneret mitt? 🙂

    God søndag, alle sammen!

    {minsignatur}

  • Redningsaksjon

    I finværet i dag var det tid for å redde rosene mine. De to ved inngangsdøra har det etter forholdene ganske bra, jeg bare håper at de klarer neste vinter greit, så de kan bli mer fyldige igjen neste år.

    I skråningen mellom veien og gårdsplassen plantet jeg for noen år siden ut en potterose. Den har greit seg bra så langt, men på grunn av liten tid til stell av hage så langt i år, var den i ferd med å drukne i andre planter og ugress (les: lupiner). Så i dag var det bare å ta på seg hanskene og sette igang. Først: et førbilde:

    Umulig å se at det befinner seg en rose i det kaoset! Men etter litt klipping og røsking, og etter å ha plantet en potterose jeg fikk av C i fjor, som har overvintret inne, så ser det slik ut:

    Litt vanskelig å se nå også ser jeg, men dere ser den nye jorden litt til venstre i bildet, der står den nye rosen. Og like til høyre for den, er den gamle rosen. Så får vi nå se om den gamle vil komme med blomster nå som den faktisk ser sola, og om den nye vil etablere seg. Krysser fingrene!

    Nede i hagen lagde E et klatrestativ for en gul klatrerose for et par år siden (eller var det i fjor?). I skråningen bak dette klatrestativet vokser det bare ugress, og det var nå i ferd med å ta knekken på rosene:

    Så nok en gang var det bare å gyve løs, og selvsagt er ugress rimelig godt forankret i jorden med gigantiske røtter. Så jeg ga opp å røske, og endte med å klippe istedenfor. E og Nairo holdt seg på verandaen, og der skulle jeg også gjerne vært, borte fra all den elendige kleggen…

    Ja, dere ser ørene og øynene til Nairo sånn ca midt i bildet 🙂

    Etter mye slit og litt vondt, så ble det seendes slik ut ved klatrestativet:

    Det må vel sies å være en markant forskjell! Og jublende glad ble jeg når jeg så at den gule klatrerosen hadde overlevd! Trodde nemlig at den hadde tatt kvelden etter vinteren, men den vokser og strekker seg! Yippie!

    I fjor kjøpte jeg en rød, lav rose som jeg plantet ved siden av den gule, og den begynner også å bli etablert. Dere ser den til venstre i bildet her:

    Til høyre ser dere den enslige stengelen på den gule rosen.

    Pent er det ennå ikke ved klatrestativet, men nå har ihvertfall rosene fått en sjanse til å overleve, og så får jeg gjøre mer innsats senere.

    Og når vi først er inne på roser. Skulle ta frem brudebuketten min etter tørking i dag, og den har råtnet totalt. Så alt var bare å kaste, fikk kun tatt vare på holderen med båndet og hjertet, et par lengder med eføy og mesteparten av sølvtråden. Så tørking av brudebuketter er jeg tydeligvis ikke spesielt flink til, så skal jeg se etterpå om jeg er flinkere til å tørke de mindre bukettene fra bordpynten og E’s knapphullsblomst, eller om alt det har råtnet også.

    Fler enn meg som driver med hagearbeid i dag? Synes dere det er moro, eller er det bare nødvendig slit?

    {minsignatur}

    Comments Off on Redningsaksjon
  • Æ kainn bake

    Nei, nå lyver jeg. Jeg kan ikke bake. Men jeg forsøker ihvertfall, med varierende resultat.

    Til bryllupet bakte S cupcakes til og for oss. De smakte vanvittig godt, og i dag fikk jeg oppskriften av henne. Siden jeg uansett var i by’n og skulle innom butikken A jobber i, og siden gutta nesten hylte at de ville ha cupcakes, var det bare å kjøpe inn det som trengtes. C hadde også tipset meg om en kjøleboks de har i den butikken, en slik en som kan kobles til sigarettenner i bil og til strøm i hus og hytter, så da tok jeg med den også, dere kan se den i bakgrunnen på det nederste bildet.

    Som sagt, så er jeg ingen stor baker. Jeg baker horn med fyll når vi skal til Nordens Ark, og utover det er jeg veldig glad i ferdigposene med brownies. Jeg har et vagt minne om å ha bakt muffins en eller annen gang i barndommen, så dagens baking var som å starte på scratch. Men muffinsrøra smakte ihvertfall godt før jeg hadde den over i formene, og blåbær ble puttet ned i noen av formene. Og allerede her tror jeg at jeg bommet, for jeg dyttet blåbærene ned i røra i formene, men skulle kanskje ha lagt blåbærene nedi formene først, eller hatt blåbærene oppi røra? Men, uansett. Stekt ble de, og med papirformer og uten noe å støtte de opp med, rant det selvsagt litt over:

    Men de ser jo gode ut da, både de med og de uten blåbær!

    Toppingen ble også laget, og etter råd fra S tok jeg litt mindre kremost enn oppskriften tilsa. Og med hjemmelaget sprøyte av matpapir, fikk jeg fordelt topping utover noen av muffinsene. Blåbær på toppen, men jeg tror jeg skulle ha brukt store blåbær istedenfor:

    Men nå var det ikke utseendet som var det viktigste i dag, det var smaken. Og der har jeg ikke bommet, for det var godt! Toppingen ble kanskje litt vel søt, så jeg vurderer å øke ostemengden og kutte litt ned på melismengden, slik at man orker å spise mer enn én. Men nå står de ihvertfall i kjøleskapet, og jeg håper at søtmonsen i huset (les: E) husker å spise de opp før de blir dårlige 😉

    Jeg har en god venn som er glad i mat. Og han blir aldri happy når jeg blogger om mat vi har spist her i huset, eller hvis jeg nevner det i mail til han, fordi han alltid får lyst på maten jeg skriver om. I dag advarte jeg han faktisk på forhånd, og fikk da beskjed om at jeg MÅTTE ta med et bilde av meg som spiser cupcake i dagens blogginnlegg. Så E, til ære bare for deg, her er et av de mindre fordelaktige bildene jeg noensinne har postet av meg selv 😉

    Nå er det bare for meg å starte planleggingen av neste mat-plaging av deg, E 😉

    {minsignatur}

  • Tilfreds

    Gratulerer til bloggen som fyller 4 år i dag! Det er altså 4 år siden jeg startet å blogge på eget domene, men det føles som om jeg alltid har blogget 🙂

    Gratulerer med 1 års bryllupsdag til S A og H! Håper dere har hatt en magisk feiring på toppen av Teide, og ønsker dere mange lykkelige år! For dere som ikke har fått med dere det fantastiske bryllupet de feiret i fjor, anbefaler jeg dere å titte innom Villmarksbryllup.

    En innholdsrik lørdag er snart over. Vi startet dagen med å dra til Gårdsbutiken. Har ikke vært der siden 3 dager før bryllupet, og jeg får faktisk abstinenser 😉 Så målet for dagen var tredelt: skravle og fortelle om bryllupet, feire Gårdsbutikens 1 års fødselsdag, og handle til Nairo som fyller 7 måneder i dag. Vi skravlet og feiret 1 årsdag med kake på terrassen, og jaggu fikk visakortet til E kjørt seg skikkelig 😉 Men mer om det senere.

    Etter en snartur innom Svinesund, dro vi videre mot hytta. Jeg hoppet av for å besøke C og levere tilbake fatene fra de to kakene hun og hennes mor bidro med til bryllupet. Er lenge mellom hver gang vi får sjansen til å skravle, så det fikk vi tatt igjen litt av i dag, og jaggu fikk vi bryllupsgave av henne og hennes familie. Kjempekoselig!

    Så tuslet jeg bort til min hytte, og fikk sett hvor flinke E og D har vært denne uka. Først har de flyttet alt som sto i den lille delen av stua og på soverommet over til den delen av stua vi har fått lagt gulv i:

    Så har de revet opp mesteparten av gulvet i den lille delen av stua:

    Det som gjenstår der er gulvbordene under veggene, og da må vi har større verktøy enn vi har tilgjengelig. Men nok en gang er det artig å stå inne og se kjelleren gjennom gulvet, og det er så deilig å vite at det bare er soverommet, som dere ser i bakkant til høyre, som gjenstår av riving.

    Vi har tre morelltrær på hytta. To med vanlige, mørke moreller, og et med lyse moreller. Sistnevnte er absolutt min favoritt, og det bugner av moreller der i år!

    Nairo fikk også smake på moreller:

    Og de gikk ned på høykant! Noen som vet om morellsteiner er skadelige for vofser?

    Men jeg tok med meg fem morellsteiner hjem for å plante de i håp om at jeg kanskje kan få et godt morelltre her hjemme også:

    Nå har jeg lest litt på nettet og de fleste sier at planting av morellsteiner stort sett aldri fungerer, og skulle det bli et tre av de, blir det ytterst sjeldent de samme morellene som på treet de kommer fra, men siden jeg har null og niks peiling på poding, så prøver jeg ihvertfall og ser hva som skjer.

    Videre dro vi innom Europris en tur, og etter en kort stopp hos mamma for å ta inn post, så dro vi hjem.

    Som nevnt brukte vi en del kroner hos Gårdsbutiken i dag. Jeg hadde bestemt meg for å kjøpe sengen til Nairo, sånn at han har en i stua og en på soverommet. I tillegg har jeg i lengre tid lystet veldig på en godbitkrukke de har der, og siden de i anledning 1 årsdagen hadde 20 % avslag på en valgfri vare, ble sengen såpass mye billigere at vi tok oss råd til krukken også 🙂

    Som dere ser, ble det en del mer 😉 Ville ha en leke eller en godbit siden Nairo har “bursdag i dag”. E og D skulle velge ut dette, og de falt pladask for grisen. Så da ble den med. Jeg har i lengre tid sett på den gule ballen, og vips ble den med, sammen med tyggetingen formet som en amerikansk fotball. Den blir lagt inne i den gule ballen, slik at Nairo har noe å både leke med og å gnage på. Den lille refillen i front er til en annen leke han har, og den lilla saken midt i sengen er selvheftende bandasje, som er kjekk å ha. Det røde pleddet med hvite prikker i bakgrunnen er også til Nairo, les videre for å se hvorfor 😉

    Vi satt ned grisen ganske raskt til Nairo, og han lurte veldig på hva dette var for noe:

    Han prøvde å nærme seg den fra alle vinkler:

    Og han prøvde også å bjeffe på den, uten at det hjalp nevneverdig:

    Grisen var bare skummel. Så vi lot den stå på kjøkkenet, og gikk heller opp for å sette på plass den nye senga. Nairo og E tok seg tid til en kosestund i vår seng først:

    Den nye senga passet ikke inn mellom veggen og vår seng, så vi plasserte den mot veggen ved fotenden av vår seng. Pleddet dere så lengre oppe her kjøpte jeg ene og alene fordi Nairo er en rydder. Han elsker å re opp når han skal legge seg, uansett om det er oppe i vår seng, eller i sin egen seng. Og for at han ikke skal bite og dra i selve senga, var pleddet en grei løsning. Kr. 50,- på Europris er helt grei pris for et hundepledd:

    (se nå endelig bort ifra det elendig stygge, grønne gulvet vårt…)

    Og til og med fargevalgene på senga og pleddet har en mening…tro det eller ei 😉 Fargene på soverommet går i sort, hvitt og rødt, og selvsagt skal tingene til Nairo stå i stil 😉

    Men uansett hvor fint og flott det var, uansett hvor mye det sto i stil til resten av rommet, så var ikke Nairo spesielt imponert. Ihvertfall ikke nok til at han ville prøve ut den nye senga. Nå kan det skyldes at han ikke var interessert i å legge seg midt på ettermiddagen, men jeg tenkte uansett at jeg skulle demonstrere for han hva slags bruksområde dette nye greiene hadde:

    Noe sier meg at senga kanskje er litt stor for han? 😉 Men det hjalp uansett ikke på hans lyst til å teste senga, han dristet seg bare til å lukte litt på den:

    Ikke engang forslaget om å dele den med han var interessant:

    Så vi får bare vente til natta og se om han er mer interessert da.

    Ettermiddagen min har gått med til å se på fyrstebryllup i Monaco. Min umiddelbare reaksjon til Charlenes kjole var at den var litt for lik kronprinsesse Victorias kjole når hun giftet seg i fjor, men Charlenes kjole var absolutt vakker. Den nye fyrstinnen er jo vakker i seg selv, men jeg hadde ventet litt fler smil under vielsen. Det så til tider ut som om hun kjedet seg, eller som ei på Twitter sa, at hun kanskje angret seg. Men at hun var følelsesmessig berørt så vi jo når hun skulle legge fra seg buketten i den mindre kirken etter vielsen, og det var rørende.

    Nairo har brukt kvelden på å sakte men sikkert nærme seg grisen. Og nå i kveld har det tatt helt av, han digger den totalt, og jeg merker at jeg kunne være i nærheten av å klikke hvis jeg må høre mer på denne grisen. Hør selv:




    Så jeg tror løsningen blir å ta den fra han og la den ligge bortgjemt i perioder, sånn at vi ikke blir gale av gryntingen, og sånn at Nairo ikke blir lei og/eller biter den i stykker. Men det er moro å se at han koser seg da 🙂

    Håper alle har en fin lørdagskveld i sommerværet som ihvertfall her nede ikke byr på altfor mye sol, men varme, høy luftfuktighet og en lummer følelse konstant.

    Klikk på bildene for å se de i større versjoner.

    {minsignatur}

  • Siste feriedag

    Nå er det ikke mye igjen av min siste feriedag for denne gang. Nå venter 7 (!) uker med jobbing, før jeg har en uke ferie til. Den gode, gamle skoleferien er hva jeg ønsker meg igjen, det er det ingen tvil om.

    Siste feriedag har blitt brukt til litt ymse. Har fått ryddet på plass så og si alt av bryllupsgaver, og jeg blir fremdeles overveldet over mengden gaver, og hvor mye fint vi fikk. Men det er litt rart å rydde alt bort også, det føles liksom som om jeg avslutter et kapittel i livet. Heldigvis skal jeg få gjenoppleve det meste når jeg har fått fler bilder og skal fortelle dere om dagen i bryllupsbloggen 🙂

    Vi skulle en tur på Vassbotten for å fylle bensin i dag, og ta tok vi med Nairo for at han skulle få badet litt i Svingen. Det blir varmt for han når det er solrike dager, og da er det godt å få kjølt seg ned litt. Som vanlig starter enhver tur med Nairo i langlina med at E eller jeg må knyte opp knuter. I dag hadde vi i tillegg en badeleke med tau på, og dermed ble det to liner å holde styr på:

    At han ble gira på den nye badeleka er det ingen tvil om 🙂

    Flinke gutten vasset ut og hentet!

    Nairo svømte jo på turen vår til Kragerø, men da fikk jeg ikke sett det. Nå la han jaggu på svøm helt frivillig!

    Nairo er den første av mine hunder som legger på svøm frivillig, så jeg fikk helt gåsehud av å se på!

    Nå skal det sies at han ikke ville svømme mer i dag, men jeg synes dette er en så god start at jeg er fornøyd uansett!

    At hunder rister seg når de bader er jo et kjent fenomen. Like kjent er det vel at de gjerne rister seg i nærheten av mennesker, og Nairo er ikke noe unntak:

    Utrolig nok valgte han på ett tidspunkt å riste seg borte fra oss også:

    Vakre gutten tar seg tid til å stå og fundere litt:

    Og så var han klar for å angripe badeleka igjen 🙂

    Uttrykket hans her sier vel ikke noe særlig annet enn at han var dritt lei 😉

    Pussig nok står han her og titter mot kirken vår, dere kan såvidt skimte den hvitmalte veggen helt i venstre bildekant, bak trærne:

    Våt og nydelig hund!

    Is it a bird? Is it a plane? No, it’s a flying dog!!!

    D hadde vært borte ved den gamle butikken og skatet sammen med en kompis. Når kompisen skulle bli hentet, kom D bort til oss, og da ble det ennå mer fart i Nairo 🙂

    Nairo ser litt opp til D, som en lillebror gjør ovenfor en storebror:

    Når vi først var i traktene rundt vår nyeste cache, ville vi at TB’en vi fikk til bryllupet skulle starte sin ferd fra bryllupscachen vår. Den har fått to mål, det første er å dra på besøk til de den kommer fra, nemlig S A og hennes H.

    Og vel hjemme igjen ble middagen inntatt med melk i nye glass:

    Serien heter Summer Field og kommer fra Steninge Slotts jubileumskolleksjon. Sikkert for fine til å brukes som hverdagsglass, men siden vi kun bruker finere glass maks et par ganger i året, vil vil bruke de til hverdags istedenfor at de skal stå og støve ned i et skap.

    Uten at jeg nå skal bli altfor negativ, vil jeg bare nevne at helgen vi nå straks er ferdig med normalt pleier å være den første helgen i min sommerferie. Istedenfor skal jeg altså tilbake på jobb i morgen, og jeg lyver hvis jeg sier at jeg gleder meg. Men realiteten kaller, og voksenlivet, som jeg visstnok er en del av, sier at jeg har å pelle meg på jobb og tjene noen kroner igjen. Får bare starte nedtellingen til neste ferie!

    Dere kan se alle bildene i større versjoner ved å trykke på de.

    {minsignatur}

  • Årets Mat- og Trebåtfestival

    Så var Mat- og Trebåtfestival over for vår del. Vi har som tradisjon å dra ned på lørdags ettermiddag, i dag dro vi ikke hjemmefra før ved 1630-tiden. Første stopp var å sette fra oss D, og så dro vi nedom Tistasenteret. Fikk 4 glass og en karaffel i en serie fra Glasmagasinet til bryllupet, og siden jeg hadde liggende et gavekort på Glasmagasinet, ville vi kjøpe 8 glass til, så vi har hele serien.

    Fikk så parkert på Grønland, og startet med å tusle en runde over torvet og ned på indre havn for å titte på båtene. Geocacherkollega F hadde tidligere i dag gitt beskjed om at han var i en båt på indre havn, og at vi skulle titte i mastene på båtene for å finne han. Vi fikk derimot ikke beskjed om hva vi skulle titte etter, men når vi så dette var det rimelig enkelt:

    Dessverre er det ikke så ofte vi møter på F, så det var ordentlig koselig å sitte i båten og skravle.

    Denne karen var også i båten, og han synes det ble for mye sol på en gang, så vi sørget for at paraplyen min fikk et nytt bruksområde 🙂

    Passerte forbi Big Horn på vei fra båtene, og møtte der E som var på tur ut med noen venninner. Sjeldent å møte henne sånn uten at det er planlagt, men alltid veldig koselig 🙂

    Vi tuslet så videre mot salgsbodene, og møtte der på H, M, E og G. Lille E var utålmodig og dro med sin mormor til båtene, mens vi andre skravlet og tittet litt. H og jeg har aldri egentlig hatt samme smak når det gjelder klær, men vi fant begge en jakke vi likte. Dessverre kostet den litt for mye for min lommebok, men sånn er det hvert år på denne festivalen, jeg finner alltid ting jeg har lyst på, men ikke råd til.

    Så var det tid for litt mat, og mens E og jeg sto i kø for å kjøpe matkuponger, kom S. Hun var på festival sammen med sin mann S og deres sønn E, deres datter E er på campingferie i Ed. Heldigvis hadde de plass ved sitt bord, så vi slo oss ned der. Lille E er i den rette alderen alderen (nesten 8 måneder), alt er moro og ingen er spesielt skumle, og han smiler av det meste 🙂

    Mamma, A, E og N dukket også opp, 0g vi fikk nok en bryllupsgave, denne gang fra et vennepar av mamma. Min tidligere gymlærer B fant seg plass på enden av vårt bord, tror ikke jeg har snakket med han siden jeg var russ i ’95, så det var virkelig koselig. I tillegg slo jeg av en prat med foreldrene til en kompis, og med foreldrene og søsteren til C.

    I fjor prøvde vi å finne tidligere kollega J på festivalen, noe som da var resultatløst. I dag sa han at han skulle være på Kongens fra kl. 1800, så når vi gikk fra torvet, gikk vi rett ned dit. Og der sto han gitt. Jaggu på tide å få slått av en prat med han, er jo evigheter mellom hver gang vi sees også. Sånn går det dessverre når man ikke lenger jobber sammen. Utrolig koselig å få skravlet litt igjen!

    Fant til slutt D og en kompis, og dro så hjemover. Nairo har vært alene hjemme mens vi har vært i by’n, det var det beste alternativet, selv om han ikke har vært alene så lenge før. For sikkerhets skyld satt vi han i buret, og han fikk selvsagt vann der, og også en Dentastick. Om han har bjeffet noe vet vi jo ikke, men det hadde ihvertfall ikke skjedd noen uhell. Leser nå i kveld på nettavisene at det er en mulig drukningsulykke i forbindelse med festivalen, men det er i skrivende stund motstridende informasjon på nett, så jeg vet ikke om det er reelt eller ikke. Håper inderlig at det var falsk alarm!

    Selv om festivalen i år har fått nye arrangører og matkupongene fungerer på en litt annen måte, synes jeg alt i alt det var noen koselige timer, og selv om det blir en dyr middag, så er det verdt det den ene gangen i året. Som vanlig finner jeg alltid noe jeg har lyst på men ikke råd til, men det beste med hele festivalen er å treffe kjente. Det å stå i kø og gå i kø kunne jeg godt vært foruten, men det er liksom en del av sjarmen det også 🙂

    {minsignatur}