-
13 års bryllupsdag
Tenk at dette er 13 år siden:
Fineste mannen min, som holder ut år etter år:
Dette er vel det mest romantiske vi noensinne har vært:
Jeg er så takknemlig for det trygge og stabile livet vi har laget sammen, og jeg elsker deg minst like mye nå som da ❤️
-
12 års bryllupsdag
I dag er det 12 år siden verdens beste valgte å si ja til meg ❤️ Jeg prøver hvert år å finne nye bilder jeg ikke har lagt ut før, annet i den gamle bryllupsbloggen, men skal jeg være helt ærlig, så husker jeg ikke lenger hva jeg har lagt ut og ikke, så jeg prøver meg med disse:
Nygifte på kirketrappa, jeg med sola midt i fleisen:
Det er noen år siden jeg prøvde kjolen min, men den henger på garderoberommet, urenset… Eileif brukte dressen sin i dåp tidligere i år.
I bilen på vei til fotografering:
Og på dansegulvet:
Vi hadde to bryllupsdanser, først The Book of Love med Peter Gabriel, og så You Light Up My Life med LeAnn Rimes. Sistnevnte har vi egentlig ikke noe forhold til, men vi måtte jo ha en vals 🥰
Visste dere forresten av mange av videoene fra bryllupet ligger ute på YouTube-kanalen min? Scroll litt ned, så finner dere de.
12 år er silkebryllup, og det er jaggu ikke mye av silke som man kan gi til en mann. Derfor ble det slips og lommetørkle/pyntelommetørkle, og jeg sa unnskyld før han pakket opp siden jeg vet han hater slips.
Kjære mannen min, i år igjen vil jeg takke deg for en av de fineste dagene i mitt liv, den dagen for 12 år siden. Og takk for at du fremdeles står ved min side og holder ut alle mine særegenheter. Jeg elsker deg ❤️
-
11 års bryllupsdag
Så var vi kommet til den dagen igjen, den dagen jeg kan sitte i timevis og mimre noen år tilbake. I dag er det 11 år siden vi ga hverandre vårt ja, og jeg blir fremdeles varm om hjertet når jeg tenker tilbake. En vakker dag som for alltid vil være en av de største dagene i livet mitt, og som jeg er så takknemlig for at vi fikk dele med så mange av våre nære og kjære:
Jeg skulle gjerne ha opplevd dagen igjen og igjen, med alt fra stemningen, følelsen og nervøsiteten, til gleden, maten, været og den avslappende atmosfæren.
Men det viktigste er uansett at jeg fremdeles elsker deg høyere enn månen, og jeg er så glad for den trygge hverdagen vi har bygget oss, der rutiner er en naturlighet, og hvor jeg vet at tålmodigheten din strekker langt nok til å holde ut med meg og mine, kanskje ikke alltid så festlige, påfunn og merkelige vaner.
Du er den stabile havnen i livet mitt, og jeg elsker at jeg vet hvor vi har hverandre og at vi begge foretrekker dager uten drama og bånn gass. Og så er jeg veldig glad for at du fremdeles gidder å være med meg på en og annen cachetur ❤😉 Sånn som her, for et par måneder siden:
Takk for 11 år som kona di, måtte du ønske å være mannen min i minst 11 år til! Elsker deg 💞💑👰🤵
-
Jubileumshelg i Kragerø
Nairo var et halvt år gammel da Eileif og jeg giftet oss, og da ville vi ikke reise fra han. Derfor dro vi til Kragerø på bryllupsreise, for vi fant et hotell som tillot hund i leilighetene de har. For noen måneder siden spurte jeg Eileif hva vi skulle finne på til 10 års jubileet vårt, og han foreslo tur tilbake til Kragerø, og slik ble det.
Fredag 18. juni:
Selve bryllupsdagen! Jeg fikk dratt tidlig fra jobb, Eileif hadde friuke. Det meste var pakket på forhånd, bare noen småtterier gjensto da jeg kom fra jobb. Før vi satt oss i bilen, utvekslet vi gaver. Vi har i alle år gitt hverandre gaver som har med navnet på bryllupsdagen å gjøre, og siden 10 år er tinnbryllupsdag, ble det gaver i tinn. Eileif fikk en kniv med tinnslire (han elsker kniver, så valget var enkelt), jeg fikk husfruenøkkel i tinn til festdrakten. Dere får google det hvis dere vil se bilde før jeg skal ha på meg festdrakten neste gang, for jeg vil ikke se prisen 😉Vi dro rett til Moss-Horten-ferja, og så ble første stopp i Borreparken i Horten, for selv om jeg ikke ville plage Eileif med altfor mange cacher denne helgen, så måtte jeg jo finne noen.
Her skulle det vært megaeventet Vikingeventet i fjor, sånn ble det jo ikke…
Nå var det absolutt middagstid, og den tok vi som buffet på Flykafeen:
Helt grei mat til en helt grei pris.
Kirkecacher kjører vi sjelden utenom, og Skjee kirke ble et naturlig stopp:
Litt artig at vi har 25 minutter hjemmefra til Skee kyrka, men ganske mye lengre til Skjee kirke 🙂
Det ble to kjappe stopp til før vi ankom Kragerø sportell. Her er utsikt fra årets leilighet, leiligheten vi hadde for 10 år siden er ringet rundt:
Lørdag 19. juni:
Vi var ikke så mye i Kragerø sentrum for 10 år siden, så det ville vi gjøre noe med denne gangen. Jeg hadde sjekket parkeringsmuligheter på forhånd og oppdaget at det fantes et parkeringshus i fjell. Helt perfekt for Nairo sin del, siden han har det bedre i bilen enn å være med på byturer. Vi lot han selvfølgelig ikke sitte lenge om gangen!Vi tuslet litt rundt og tok noen cacher her og der. En av de var (selvklart) ved Kragerø kirke:
Og så måtte jeg ta bilde av de nærmeste naboene på kirkens venstre side også:
Pinsekirken Elim til venstre, metodistkirken til høyre. De liker tydeligvis å holde religionene samlet på ett sted i Kragerø.
Vi tuslet bortom rådhuset:
Men cachen her fant vi ikke før dagen etter.
Det som er slående, er hvor søte husene i Kragerø er. Rådhuset er et godt eksempel, politistasjonen og vinmonopolet like så.Vi så gamle, artige butikkskilt:
Eileif fikk testet kaffe hos et lokalt kaffebryggeri, jeg kjøpte is fra den lokale isprodusenten Skaarups is:
Mango til venstre, karamell til høyre. Godt på alle mulige måter, men ikke ekstremt mye bedre enn annen kuleis jeg har smakt.
Vi fikk tatt Norgesboksen i Kragerø, alltid godt å krysse av enda en cache i den serien.
Så kjørte vi videre til Sannidal, ikke langt utenfor Kragerø. Der ble det først 5 lab-cacher og 1 tradisjonell på Sannidal bygdetun:
Så kjørte vi og tok bonusen til lab’ene, og så Sannidal kirke:
En tur innom Alti-senteret måtte vi også, det ligger sånn ca mellom Sannidal og Kragerø. Da vi var innom det senteret for 10 år siden, kjøpte jeg meg en gul college hettejakke. Om lørdag ble dette med hjem:
En sort “skinn”-jakke i stretchstoff, har vært på jakt etter en sånn i evigheter (fra Zavanna) og en lys lilla hettegenser (fra Cubus).
Vi kjørte tilbake til Kragerø sentrum for å finne oss take away-middag. Det var ikke det letteste, men vi endte opp med kebabtallerken til meg og biffsnadder til Eileif fra Amigos mathuset. Helt grei mat som vi spiste i leiligheten:
Jeg har hørt mye om Kombucha den senere tiden, og fant ut at jeg måtte prøve det:
Jeg har enda ikke klart å drikke den opp, 4 dager senere, så jeg tror nok den havner i utslagsvasken…fysj!
Søndag 20. juni:
En litt gråere dag med regn i lufta på formiddagen, så vi dro tilbake til sentrum for å ta to runder med lab-cacher og noen andre cacher vi gikk forbi. Dette var en strålende måte må få sett sentrum skikkelig på, og vi fikk det til sånn at vi avsluttet den ene labrunden sånn ca der den andre begynte.Vi så et reir vi ikke helt skjønte hvordan kunne holde seg oppe:
Eileif beundret dette håndlagede skipet:
Og vi fikk gått i både bratte trapper opptil flere ganger (den ene gangen fordi vi bommet litt på hvor vi skulle fra den ene lab’en til den andre, pust og pes!), og vi fikk sett en del av de trange gatene:
Så tok vi turen forbi Sannidal for noen cacher, det var blant annet en letterbox jeg hadde lyst til å ta. Men den lå ved et skytefelt der det var trening akkurat da, så den var bare å glemme. Det ble to andre cacher istedenfor, før vi dro til Alti-senteret og kjøpte middag på Campino, burgere på oss begge:
Så var planen å ta nok en labrunde, men etter å ha tatt den første lab’en fra bilen, klarte vi ikke finne noen grei parkeringsplass i rimelig avstand, så det ble med den ene før vi kjørte tilbake til leiligheten.
Ikke langt fra hotellet lå det også en cache som jeg prøvde flere ganger å ta, men jeg ble hele tiden stoppet av en svane som lå ca 4 meter fra cachen. Jeg prøvde en siste gang søndag kveld, og da hadde jeg flaks! Sjekket flere ganger for å se om svanen var i vannet i nærheten, men så ingenting, så jeg fikk kjapt logget og replassert, før jeg fikk tatt et bilde av årsaken til at svanen lå der:
Reir med ihvertfall 2 egg!
Nairo skulle få en godbit på søndagskvelden, og det var tydeligvis noe som fristet veldig. Ser dere at han sikler?
Mandag 21. juni:
Vi kom oss avgårde litt før kl. 9, og hadde egentlig ingen stopper på vei hjem. Hadde kjempeflaks og fikk kjørt rett inn på ferja i Horten, og etter en liten tur i butikken parkerte vi hjemme noe etter kl. 1300.En fin helg, godt å komme seg bort litt siden dette antagelig blir den eneste ferien vår i år (Eileif går ut i ferie samme dag som jeg starter på jobb etter min ferie). Kragerø er en fin liten by som det ikke er lett å orientere seg i, men som allikevel er liten nok til at det er lett å gå rundt i. Å kjøre i Kragerø sentrum er ikke å anbefale, og skal du cache i sentrum er det sykkel eller til fots som gjelder. Jeg endte med 34 funn totalt, fordelt på 16 lab-cacher, 15 tradisjonelle, 2 virtuelle og 1 mystery. Med tanke på at Eileif synes dette er en kjedelig hobby, er jeg glad han hadde tålmodighet nok til å la meg ta såpass mange 😉 Så får vi se da, om vi drar tilbake til Kragerø igjen om 10 år, eller om vi finner et nytt sted for dét jubileet.
-
10 års bryllupsdag
Da vi giftet oss for 10 år siden, tenkte jeg egentlig aldri på de kommende bryllupsdagene, ihvertfall ikke noe mer enn at de skulle feires. Det som slår meg nå, er at det er helt surrealistisk å tenke på at vi har vært gift i 10 år. 10 år! Det er egentlig ganske lenge, det!
Jeg må jo dele noen flere bilder fra bryllupet. Dette første er fra da Eileif skulle sette ringen på fingeren min, og han slet noe veldig:
Lett å se at presten fikk seg en god latter, og det gjorde jaggu vi også 🙂
Så har vi kommet oss ut på kirketrappa:
På veldig mange bilder fra den dagen ser vi i hver vår retning. Aner ikke hva vi ser på, men men 🙂
Dette bildet vet jeg at jeg har delt med dere før, men jeg er så glad i det at det er verdt å dele enda en gang:
Fineste buketten min med forglemmegei fra hagen <3
Og til sist: ett av utallige bilder mamma tok av oss mens vi nusset oppe på stolene under middagen:
Eileif har fått kastet jakka også, det skal jeg love dere han var glad for!
Jeg husker tilbake på den dagen med bare en strøm av glede, og fremdeles er jeg umåtelig glad i mannen min.
Gratulerer med dagen, kjæresten min, og takk for at du holder ut med meg, er tålmodig med meg og for at du elsker meg. Jeg elsker deg til månen og tilbake!Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten <3
-
9 års bryllupsdag
Takk, Eileif, for at du sa ja til meg denne dagen for 9 år siden:
Takk, for at du sto ved min side den dagen, og har fortsatt å stå ved min side hver dag etterpå:
Takk for at dette er de fineste blomstene jeg noen sinne har båret:
Takk for alle de fine ordene du sa den dagen for 9 år siden, og som du fortsetter å si til meg:
Takk for at du hver dag velger å fortsette å leve sammen med meg. Jeg elsker deg mer i dag <3
-
8 års bryllupsdag
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: jeg kan fremdeles ikke fatte og begripe at denne mannen frivillig signerte vigselspapirene og frivillig sto ved siden av meg i kirken og lovet å elske og ære meg til døden oss skiller. Poenget er ikke å snakke meg selv ned, men å snakke han opp. For det er ingen hemmelighet at jeg til tider kan være ikke bare én men en hel haug med håndfuller å leve sammen med, og mer tålmodig og overbærende mann skal du jaggu lete lenge etter.
Nå skal det sies at han til tider kan erte på seg gråstein, og jeg er nok litt mer lettirritert enn en gråstein, men jeg elsker han allikevel <3
-
Et ullent jubileum
7 år. 7 ÅR!!! Jeg sier det vel hvert eneste år, men hvor i himmelens navn har disse årene blitt av??? Fremdeles kan jeg huske nesten hver eneste del av hele dagen, fra jeg sto opp tidlig om morgenen, til vi gikk og la oss så ikke altfor sent på natta. En så å si perfekt dag, hvor det aller viktigste var å si et eneste lite ord på to bokstaver: “JA”.
Skjønneste mannen min! Fineste dagen! Herligste venner og familie!
7 år som mann og kone, måtte vi kunne feire 7 nye år i mange år til <3
Og til slutt et herlig bilde fra mammas tale, det var helt klart noe moro som ble sagt:
En sånn dag skulle jeg kunne opplevd gang på gang, og jeg ville giftet meg med deg igjen og igjen, elsklingen min <3
-
Sukkersøt bryllupsdag
For seks år siden, rundt på denne tiden av døgnet, nærmet vel middagen seg slutten. Det var mye igjen av kvelden, og vi hadde lagt noen fantastiske timer bak oss. Å gifte seg er stort, og det er nesten like stort å se tilbake på dagen ved hjelp av bilder og video (ta gjerne en titt på youtube-kanalen min for å se noen videoer). Måtte jeg aldri glemme!
Eileif og jeg prøver alltid å gi hverandre bryllupsdagsgaver som har å gjøre med hvilken bryllupsdag vi feirer. Noen år er helt klart lettere enn andre, i år var det jo egentlig lett, men også litt vanskelig. Sukkerbryllup. Blir ikke noe seriøse gaver av sånt 😉 Men at vi tenker likt er det ingen tvil om! Her er det jeg fikk av Eileif:
Nam-nam-nam!
Og dette fikk Eileif av meg:
Nam-nam-nam!
Opprinnelig ønsket vi å lage middagen vi spiste i bryllupet til hver bryllupsdag, men det klarte vi bare å gjennomføre første året. Når jeg om fredag var på jakt etter gave, kom jeg over Toro-posen med Creme Brulee, og siden det var desserten i bryllupet vårt, var det veldig enkelt å ta den med seg. Så i morges laget jeg den ferdig, så har den stått i kjøleskapet resten av dagen, og så koste vi oss med dessert etter middagen:
Ikke like god som når man lager den fra bunnen, men absolutt spiselig. Og nå håper jeg at vi ihvertfall kan gjennomføre desserten hver bryllupsdag i årene som kommer 🙂
Elsker deg, mannen min! <3
-
3 års bryllupsdag i dag
I dag er det 3 år siden en av de største dagene i vårt liv. Hvor i alle sine dager ble det av de 3 årene? Jeg synes ikke det er mer enn et par måneder siden jeg sjekket værmeldingen opptil mange ganger pr dag, at jeg omtrent gikk rundt meg selv i et forsøk på å finne ut om det var noen detaljer jeg hadde glemt, noe jeg ikke hadde tenkt på, noe jeg manglet kriseplan for. Det er ikke lenge siden jeg, roligere enn jeg hadde trodd, var hos frisøren på morgenen og så ble sminket på formiddagen. Det er ikke lenge siden adrenalinet og sommerfuglene i magen kom snikende da jeg fikk på meg brudekjolen og da jeg fikk se brudebuketten for første gang. Det er ikke lenge siden jeg sto på kirketrappa sammen med mamma, og sommerfuglene endret seg til gigantiske forhistoriske utgaver av seg selv mens kirkeklokkene kimte. Og det er ikke lenge siden kirkedørene gikk opp og jeg fikk se han som bare minutter senere sa ja og ble min ektemann.
Foto: Wenche Strand
Jeg savner den dagen, jeg! Spenningen, gleden, stemningen, gjestene, selskapet, alt! Og jeg har lyst til å en eller annen gang fornye løftene våre. Da vil jeg ikke gjøre det like formelt som ved et vanlig bryllup, men jeg har lyst til denne spenningen og stemningen igjen. Eller kanskje jeg bare skal slutte å se på “Say yes to the dress” for å slippe å bli fristet? 😉
Elsker deg, mannen min! <3