-
Ferdig med datomatrisen! Eller…?
Helt siden september har jeg gått med hud og hår inn for å fylle alle tomme datoer i datomatrisen. Det har vært dager som har gått lekende lett, og det har vært dager som har skapt så mye frustrasjon at jeg har vært på nippet til å gi opp hele prosjektet. Det har vært utfordringer med å få tid til å ta en cache, det har vært værmessige utfordringer, det har vært cacher som har vært borte, det har vært cacher jeg ikke har klart å få tak i. Det har vært cacher jeg har måttet kjøre langt for å ta, det har vært cacher som har vært plassert ekstremt nært min daglige kjørerute. Jeg har hatt lange pauser hvor det ikke har vært tomme datoer og som igjen har gjort at det har vært et ork å sette igang igjen. Til tider har det føltes mer som tvang enn som lystbetont, og jeg vet at motivasjonen min synker mange grader når jeg MÅ kontra når jeg VIL. Men i dag fylte jeg den siste datoen! Og det med en julecache på Erte:
Selvsagt spoiler jeg ikke cachen, dra dit selv og se 😉
Jeg må rette en ekstremt stor takk til alle som har hjulpet meg det dette. Alle CO’er som legger ut cacher og vedlikeholder de. Alle venner som har hjulpet meg med løsninger på mysteryer. Alle venner som har hjulpet meg med hint på gjemmesteder. Alle venner som har vært med meg ut og cachet. Det er ingen tvil i min sjel om at jeg ikke hadde klart dette uten hjelp, så jeg er dere evig takknemlig! <3
Men så var det noen som påpekte nylig at “mangler du ikke en dato?”. Hmmm…la oss se…
Jo jaggu, se der a’gitt, der var det jammen i meg en 0. Så rart! Skal det være sånn da? Har jeg glemt en dato? Oversett? Eller er det en hensikt bak dette?
Joda, hele målet med å fylle datomatrisen bunner nemlig i et større mål som ramlet ned i hodet mitt en gang i fjor sommer. Den observante leser har kanskje sett at det de siste ukene har vært en nedtellingsrute i høyremenyen her, og da gjelder det bare å vente de dagene for å se om jeg klarer det store målet jeg har satt meg. Hva det er, er det noen ytterst få som vet, og jeg har ikke planer om å fortelle det til flere før 18. januar eller ihvertfall tidligst en liten stund før det. For jeg aner ikke om jeg klarer det før vi er ganske nært den datoen. Men, i likhet med den jobben jeg har gjort for å fylle de tomme datoene, så skal jeg gjøre mitt beste for å klare det store målet også 🙂
-
Soool!
Det er helt greit å stå opp til -3 grader når man ser at det blir en skyfri og solfylt dag! Og når man i tillegg starter dagen med å fylle en dato i matrisen ved å logge en cache i slike omgivelser, da er det enda mer greit:
Kom meg på jobb og skulle i et møte på formiddagen. Var litt tidlig ute, så jeg sto og tittet på biblioteksbygningen i soloppgangen så lenge:
Det er snakk om at biblioteket skal flyttes inn i det straks nedlagte Halden storsenter (den siste butikken der stenger om halvannen uke), og jeg lurer veldig på hva som skjer med bygningen da. For det er jo en fin, gammel bygning som til å begynne med var Halden gutteskole. Men, i likhet med mange av de andre gamle bygningene i Halden, vil jeg tro at denne krever massiv renovasjon for å fungere optimalt, uansett hva som skjer med den.
Disse turtelduene så ut som de hadde en liten krangel på morgenkvisten:
“Vikke snakke med deg såh!”
Møtet ble gjennomført, og jeg fortsatte jobben min på begge skolene før jeg dro hjem og ble møtt av disse vakre på utsiden av døra:
Ja, jeg vet, det kan fortsatt komme snø. Og selv om sola har vært fremme i hele dag, har det blåst kaldt. Men det er så fantastisk deilig å se tydelige vårtegn! Og kjenne at sola varmer! Lurer på om jeg er litt værsyk i år igjen? Er det noe som kommer med alderen?
-
Februar er full
Fylling av datomatrisen fortsetter, og nå kan jeg strekke hendene i været og juble over at februar er fylt. Hurra!
Og som dere ser, er det bare mars og april igjen. 14 dager totalt. Det må da være mulig å gjennomføre!
Jeg begynner å bli litt lei nå, jeg må innrømme det. Men så lenge jeg slipper å slite for å finne en cache de dagene jeg trenger det, så går det egentlig ganske greit.
Det jeg ihvertfall kan skrive under på, er at jeg ikke har noen som helst planer om å sette igang en streak. For det første har jeg ikke nok cacher å ta av i de områdene jeg befinner meg på en vanlig dag, og for det andre hadde jeg blitt så dritt lei caching. Og det vil jeg jo ikke 🙂
-
5 dager på rad
Det blir mye Nairo her i bloggen for tiden, men det skjer jo litt andre ting også. Og som dere vet, har jeg siden september jobbet for å fylle datomatrisen. Ja, geocaching, ja 🙂
Før jul hadde jeg en runde med 5 dager på rad hvor jeg manglet funn i kalenderen, og det ble en stressende affære. Denne uka har jeg nok en gang hatt 5 dager på rad jeg må finne en cache, og jeg har gruet meg skikkelig. Å ta cacher på morgenen før jobb har jeg stort sett gitt opp, det er altfor mørkt. Men denne uka har jeg fått nok et hinder, nemlig vær og føreforhold. Det har vært alt ifra -8 grader, snøvær, slaps, +4 grader, regn, sol til vind, sporete og ruglete veier, is og bare veier.
Men det har gått overraskende bra! Om onsdag rakk jeg faktisk å ta en cache på morgenen også, og siden det var den dagen Nairo skulle røntges, var det utrolig deilig å være ferdig med dagens funn.
I dag har det mildt sagt vært utfordrende å bevege på seg for ikke snakke om å kjøre bil. Mine piggfrie vinterdekk og jeg blir ikke venner, så når dette var underlaget enkelte steder i byen, hadde jeg ikke lyst til å kjøre på utsiden av sterkt trafikkerte veier i det hele tatt:
Så etter jobb dro jeg ut på Svinesundparken for å handle et par ting, og så kjørte jeg i retning hytta. I Sponvika-området er det mange cacher jeg ikke har tatt, rett og slett fordi jeg har hatt lyst til å spare de til jeg skal oppholde meg på hytta. Men nå må jeg som sagt gå for enkle cacher for å få fylt de datoene jeg mangler, og da var det greit der ute. Og dagens cache kunne vært en utfordring siden den ikke skulle henge i et tre, men etter å ha vasset 12 meter i 10 cm bløt snø, fant jeg en tørr og fin cache som ikke var begravet i snø i det hele tatt.
Hurra! 5 dager på rad er ferdig, nå er det bare resten av dagene igjen. Begynner å se slutten på dette nå 🙂
-
Pust rolig inn….og rolig ut
Denne uka har jeg 5 dager på rad jeg må finne en cache for å fortsette å fylle datomatrisen. En uke jeg har gruet meg til. Å ikke få noen pustepauser på noen dager imellom funn er litt stressende.
I tillegg var jeg modig nok til å begynne om tirsdag med en cache jeg har gruet meg til. Men selvtilliten steg betraktelig da den viste seg å være mye enklere enn fryktet!
Tirsdagens adventscache i Østfold lå på et sånt sted at jeg fint kunne rekke det før jobb, så den valgte jeg å ta i går morges:
Den var heller ikke noe problem (bortsett fra at det var fryktelig mørkt der), så jeg så plutselig veldig lyst på disse 5 dagene på rad.
Derfor bestemte jeg meg i dag for å gå for en multi jeg visste var veldig lett. Kjører avgårde mot byen i morges, og plutselig kjenner jeg at veigrepet slipper. Fysj! Heldigvis ikke noe fare for å rase av veien, men da gikk det veldig mye saktere. Enda en gang slapp dekkene, gikk bra da også.
Kom så frem til oppgitte koordinater på multien, gjorde utregningene jeg måtte, og kjørte videre til der cachen skulle ligge. Men der var det graving få meter unna nullpunktet, lastebil med motoren i gang, så nei, der ville jeg ikke lete. Hadde ingen kjappe i bakhånd, så jeg dro på jobb. Endte med å starte jobbdagen med å sitte 40 minutter i telefonen med IT-support, da jeg ikke fikk logget meg inn på pc’en. Antagelig er pc’en skrot, så jeg måtte veksle mellom å være på mitt kontor og på et annet kontor der det var en fungerende pc. Ikke noen god start på torsdagen i det hele tatt!
Så dro jeg videre til den andre jobben, og da fikk jeg logget en av cachene jeg har i bakhånd. Så joda, jeg visste hele tiden at jeg skulle få et funn i dag, men jeg vil jo helst slippe å bruke “nødcachene” før jeg absolutt må, og nå har jeg en mindre i bakhånd til en annen nød-dag.
Jeg fikk uansett en god avslutning på dagen, for det var på tide å ordne juleneglene! Og jeg ble kjempefornøyd!
Slappet så godt av imens hun holdt på med neglene at jeg faktisk hadde sovnet hvis jeg hadde sittet mer behagelig 😉
I morgen har jeg en feriedag, og jeg skal prøve å komme meg til byen uten å dra av veien (snør som bare det her). Planen er å få kjøpt en haug med julegaver og også finne en cache. Trenger heldigvis ikke stresse med den på morgenen i morgen. Lørdagens cache har jeg også all verdens tid på, og dermed er disse 5 dagene i boks. Håper jeg. Har nå lært å ikke være altfor optimistisk 😉
-
Fra 0 til 1
Jeg hadde tenkt å kalle dette innlegget for noe sånt som “Jeg fyller hull” eller “Hull blir fylt” eller noe i den dur, men jeg mistenker jeg kunne ha fått mange litt mer lugubre besøk på bloggen, og at noen av dere ville anklage meg for å holde på med clickbait :p Derfor ble det en heller mystisk overskrift, men jeg gjetter på at en del av dere fort skjønner hva det dreier seg om allikevel 🙂
Jeg har satt meg et mål om å fylle en av matrisene i geocachingstatistikken min. D/T-matrisen er det ikke, for selv om jeg bare mangler 12, så er de rimelig vanskelige. Jasmer (utleggsmåned-matrisen) er det heller ikke, der mangler jeg 56 måneder og jeg mistenker at jeg aldri kommer til å fylle den.
Nei, jeg har gått for dato-matrisen. Der mangler jeg 77 dager/datoer, og det er jo overkommelig. Spesielt siden jeg ikke trenger å tenke hverken vanskelighetsgrad, terrenggrad eller utleggsmåned, jeg trenger bare å finne ett eller annet eller delta på et event de dagene jeg mangler noe.
De jeg mangler på hverdager må jeg jo ta i forbindelse med jobb. Jeg liker veldig godt å kunne dra rett hjem etter jobb, så de dagene jeg klarer å ta en på morgenen, er jeg veldig glad. Sånn som i går:
Og også i dag:
I tillegg var begge disse to faktisk cacher jeg har tittet etter tidligere uten å finne de, så det var ekstra godt å gjøre de om til smileys på kartet.
Jeg har også et ekstra mål med å fylle denne matrisen, men jeg er ekstremt usikker på om jeg klarer det. Det krever nemlig både nøye utregninger og god planlegging, så tiden vil vise om det går i boks eller ikke 🙂