-
Lapphundspesialen i Kongsberg 2013
Ved 7-tiden i går morges parkerte Katharina hos meg, og etter å ha latt Muffy og Nairo få hilse og leke litt, pakket vi oss inn i bilen og satt kursen mot Kongsberg. 3 timer senere parkerte vi ved hundehytta der, i noen minusgrader og et herlig snøvær. Skikkelig lapphundvær!
Det tok ikke lang tid før jeg oppdaget kjentfolk, det hadde allerede kommet en del før oss, og fler dukket opp, en etter en. Og siden dette er mennesker jeg stort sett bare ser i utstillingssammenheng, og derfor egentlig altfor sjeldent, er det utrolig koselig å se alle sammen igjen. Det er bare så synd at slike dager går så utrolig fort, og jeg rekker ikke å snakke så mye med alle som jeg skulle ønsket!
Jeg har lagt ut et album med bilder på Facebook. Albumet er offentlig, og det ligger link til det i den ene FL-gruppa på FB også. Derfor vil jeg tro at de fleste av dere har sett alle bildene i denne bloggposten, men det første bildet her har jeg spart på til bloggen, for jeg synes det er så utrolig herlig! Katharina og hennes herlige Muffy (Lappizaros Malou):
Nairo ble stort sett sittende i bilen, for det hadde vært umulig for meg å leke fotograf og passe på han samtidig. Og fotografering ble det mye av. 108 bilder kom jeg hjem med, 29 bilder har blitt lagret da de resterende 79 bildene enten var elendige eller så og si like noen andre bilder, og 11 av de bra bildene skal dere få se her.
Ann Christin og Terho (Mallalasse’s Terho) holdt Katharina og meg med selskap størstedelen av dagen. Terho er i likhet med Nairo krypt, og stilles derfor ikke. Men han er å så sjarmerende, og det er ingen tvil om at han liker leverpostei på tube:
Jeg hadde ikke med meg zoomobjektivet mitt, men allikevel klarte jeg å fange dette koselige øyeblikket fra lang avstand:
Nøve står med sin herlige Lundehundvalp Tassen i armene (jeg fikk dessverre ikke knipset noe bilde av Nalle… 🙁 ), Marianne står klar med kameraet og Molly (Fjällfarmens Amie, Nairos halvsøster, samme far) titter forsiktig frem mellom de.
Jeg har i lengre tid hatt kontakt med Ellen og hennes Thorvald (Hakasitas Aslan) på nett, men siden de bor i Trondheim, har vi ikke møttes før. Nå hadde de tatt turen sørover for utstillingen, og jeg fikk endelig hilst på en av de vakreste lappeguttene jeg vet om!
Jeg sa ifra til Ellen på forhånd at hvis det er én hund jeg skulle kjenne igjen hvor som helst, så må det være Thorvald. Idet Katharina og jeg fant oss en plass å sitte, kastet jeg blikket over på andre siden av utstillingsringen, brukte 2/10-dels sekund, og sa: Der er Thorvald! 😉
Birk (Lappevennens Miro Eliel Käimopoika) er en herlig gutt som har mange likhetstrekk med Nairo. Her er han i ringen med pappa Håkon, mens mamma Kristine står spent og ser på et sted bak ryggen min:
En annen hund som er utrolig lett å kjenne igjen, er Leo (Fjelldronningens Leo). Han har så mange ansiktsuttrykk at det er en fryd å se på han, og han er like vakker innvendig som utvendig:
Mamma Kristin og pappa Håvard hadde gjemt seg et stykke fra ringen, så Leo gikk med handler i går 🙂
Jeg har vært på 2 lapphundspesialer før gårsdagens, og på begge de spesialene har Prins (Ulldottens Beethoven) vært uten at jeg har sett han. Det kan ikke beskrives som noe annet enn en nesten-skandale, siden jeg har sett så mange bilder av Prins på nett. I går fikk jeg endelig hilst på han, og han er også en lett gjenkjennelig lappegutt:
Katharina vurderte å ikke stille Muffy, siden Muffy har bestemt seg for at det er vår og har kastet av seg all vinterpelsen. Men heldigvis tok de turen inn i ringen, noe som endte opp i Excellent:
Grattis! 😀
Gry og Tjorven (Fjelldronningens Lykke, søsteren til Leo) var selvsagt på plass:
Jeg synes blikket til Tjorven er så herlig her, hun ber jo så pent om at mamma skal se på henne 🙂
Gry eier også Milli (Rödmossa Onni-Milli), her er det Håvard (som eier Leo) som stiller henne:
Vakreste Dronning Milli som har bursdag i dag, gratulerer med dagen!
Og til sist har vi Molly, som dere såvidt så titte frem mellom Nøve og Marianne litt høyere oppe her:
Skjønne Molly som er jevngammel med Nairo (tror det skiller to dager på de), og som jeg så i valpekassa da vi hentet Nairo. Mammaen hennes, Marianne, har også bursdag i dag, gratulerer så mye!
Nairo fikk komme ut litt når jeg var ferdig med å ta bilder. Da var det ikke så mange hunder igjen ved ringen, noe jeg tror var kjempegodt for han. Han fikk snust på noen mennesker, og han følte seg også trygg nok til å ta godbit fra hendene til Kristin og Håvard (tusen takk for sosialiseringshjelpen!)!. Alt i alt, en god opplevelse for han uten altfor mye stress, nettopp det han trenger.
Jeg må alltid klype meg selv litt i armen når jeg er på lapphundspesialene, for jeg klarer ikke helt å tro at jeg virkelig opplever det jeg opplever. Så mange utrolig koselige mennesker å prate med, og det har ingenting å si om man har snakket med de tidligere eller ikke, om man kjenner de igjen eller ikke, og om man snakker samme språk eller ikke. Det har heller ikke noe å si om man nylig har sett alle sammen eller om det er mange måneder siden sist, alle er like hyggelige, alle har tid til å prate litt, og man skulle gjerne ha pratet mye mer med alle sammen.
Kjære alle dere som jeg fikk pratet med i går: tusen takk for en utrolig trivelig dag! Jeg skulle så ønske dere alle kunne flyttet til Østfold så vi kunne ha sett hverandre oftere! 😉
Og så vil jeg si tusen takk til Katharina for kjempekoselig selskap i bilen og på utstillingen, jeg drar gjerne på tur sammen deg og Muffy igjen! 🙂
Del dette på:
-
Playdate
For noen måneder siden oppdaget jeg at en bekjent her i Halden hadde fått seg en Finsk Lapphund-gutt. Her om dagen fikk jeg en mail fra han (eieren altså, greit at lapper er glupe, men det får da være måte på 😉 ), hvor han lurte på om vi skulle møtes for å se om gutta går greit sammen og eventuelt la de leke litt. Vi ble enige om Gårdsbutiken i dag, så Nairo og jeg satt oss i bilen og kjørte ned.
Inn i innhegningen gikk vi, jeg først med Nairo i kobbel, og så kom Tarek og eierne etterpå. Det var litt brumling til å begynne med, men det gikk overraskende greit. Det som var et problem, både med Nairo i kobbel og med han løs, var Nairos ekstreme behov for å ri. Vi snakket litt om det da vi hadde satt hundene i bilene, både Tareks eiere, innehaveren av Gårdsbutiken og jeg, og en mulig forklaring er at Nairo blir så ivrig at hjernen hans på en måte kortslutter og han får utløp for dette ved å ri. Jeg holder også en knapp på overproduksjon av testosteron, og mest sannsynlig er vel en kombinasjon den mest logiske og sannsynlige forklaringen, eventuelt med fler årsaker innblandet. Gudene skal vite at jeg ikke er noen ekspert.
Men, som sagt, etter at brumlingen gikk over, gikk det rimelig bra med de. Sett bortsett fra riingen.
Jeg er ikke flink til å ta bilder av dyr i bevegelse, så bildet over her er vel nesten det eneste som ble nogenlunde i fokus. Bildet under her er ikke i fokus, men jeg synes det ble litt artig allikevel 🙂
Og så avslutter vi med et bilde av vakre Tarek!
Ordentlige fine farger på han, og den første lappen jeg har sett som er viltfarget i front og sort med lyse tegninger på bakkroppen 🙂
Så får vi se da, om jeg er i stand til å lære pelsdotten min at han skal leke og ikke la hormonene ta overhånd, sånn at han kan gjennomføre en playdate istedenfor forsøk på voldtekt.
Del dette på:
-
Takk for det gamle – oppsummering
Nå når 2012 går mot slutten, er det på sin plass med en liten oppsummering: bilderas! 🙂
Januar
Nairo fikk nyttårsvask i badekaret:
Det lå mye snø i skogen:
Februar
Vi hadde en geocachingtur i festningen:
Nairo fikk hjernetrimspill og utviklet bulldozerteknikken:
Mars
Det begynte å blomstre ute:
Vi dro på Lapphundspesial på Kongsberg. Møtte mange bloggvenner og andre Lapphundentusiaster:
April
Nairo og jeg gikk tur i villsvinland uten å se en eneste gris:
Vi jobbet på for å bli ferdig med reparasjonene på hytta:
Vi gikk runden rundt Berby for første gang, en tur vi har tatt mange ganger etterpå:
Mai
Nairo og jeg tok turen til agilitystevne i Moss for å hilse på bloggvenninne Tove og hennes Barfi, og selvsagt for å heie på de:
Vi var stadig på geocachingturer, og noen av de bød på vakker natur:
Bloggvenninne Siv Anita kom på overraskelsesbesøk:
Juni
Eileif og jeg feiret ett års bryllupsdag med en fantastisk og uforglemmelig tur til Langedrag:
Vi fortsatte hyttejobbingen:
Juli
Vi hadde noen deilige feriedager i Haugesund:
Og jeg hadde noen fantastiske dager nord i landet sammen med Siv Anita, hvor jeg fikk oppleve nord-norsk natur og å krysse Norge på tvers:
August
Den årlige Grillkløverkvelden ble avholdt med masse nydelig mat:
Nairo og jeg dro til Lapphundspesial på Biri og møtte fler bloggvenner, fler lapphundentusiaster og ei som kanskje synes Nairo var en smule innpåsliten 😉
Vi gikk på tur i nærmiljøet:
September
Vi la ut på en lengre tur enn vi pleier, denne gangen til Budalsvika:
Og vi opplevde nydelig høstnatur:
Oktober
Vi tok en oppsamlingsrunde med geocaching i festningen en tidlig morgen:
Nairo fikk raptusanfall i vannet:
Vi gikk nok en tur til Budalsvika, denne gangen med selskap:
November
Nairo ble ugjenkjennelig:
Jeg var på jentetur til Oslo og fikk endelig se hjertet på utsiden av Domkirken:
Nairo og jeg gikk geocachingtur sammen med A og Intira, veldig koselig for oss begge:
Desember
Vi fikk sett begge Svinesundbroene fra et helt nytt perspektiv:
Vi fikk snø her sørpå:
Og vi tente fakkel på julaften:
En ny fakkel skal tennes i kveld, og jeg vil med dette takke alle mine kjære lesere så mye for 2012. Tusen takk for at dere til stadighet stikker innom og tusen takk for (i skrivende stund) over 700 kommentarer gjennom året. Jeg håper 2013 blir godt for dere alle, og at inngangen til det nye året blir så rolig som mulig for våre firbeinte venner.
Del dette på:
-
Skeptikeren i løpestreng
Alle som har fulgt bloggen min i mer enn noen uker, vet at Nairo er skeptisk til det meste som er nytt. Han bli veeeeeldig lang når han strekker seg frem for å undersøke noe han er usikker på, og han viser ikke akkurat stor glede rundt noe nytt før han virkelig har forsikret seg om at det er ufarlig og at det ikke vil spise han opp. Så spenningen var stor da vi tidligere i dag skulle montere opp løpestrengen vi kjøpte for en uke siden.
Vi satt Nairo i langlina samtidig som vi holdt på, slik at han skulle få se hele prosessen og at vi ikke anså hverken løpestrengen eller kobbelet som farlige. Men så snart vi hadde festet løpestrengen til garasjen og begynte på motsatt side, så begynte kobbelet å skli frem og tilbake på trinsene, og selv om den ikke lager mye lyd, så lager den jo en lyd Nairo ikke har hørt før. Og DET var skummelt, det!
“Eileif! Hva i alle dager er det du holder på med? Kom ned fra stigen og redd meg bort fra det som bråker!”
Og har du aldri sett en molefonken og misfornøyd Finsk Lapphund før, så har jeg et eksemplar her:
Nå vil jeg presisere at det gikk veldig fort bra. Ikke sånn at han allerede er trygg nok til at jeg vil la han stå der ute alene, men vi tok frem en ball og lekte litt med han, og det synes han var så moro at han glemte bort hele lyden (som hele tiden fulgte etter han). Men han måtte uansett titte opp en gang i ny og ne:
Tror dette blir veldig bra til slutt, jeg 🙂 Litt tilvenning må vi alltid regne med når det gjelder Nairo, lille skeptikeren vår. Men han trives så godt ute at jeg tror han finner roen ganske så snart.
Del dette på:
-
Lappeuttrykk
De fleste hunder har forskjellige ansiktsuttrykk, og vi mennesker liker å legge mennesklige betydninger bak de forskjellige uttrykkene. Jeg vet om fler Finske Lapphunder som har mange fler ansiktsuttrykk enn hva Nairo har, men av og til er jeg heldig og får fanget noen uttrykk med kameraet.
Jeg synes det er ekstremt vanskelig å ta bilder av hunder i fart, så på den lille turen vi gikk i formiddag, gjorde jeg fler forsøk på å få noen “action-bilder” av Nairo. De fleste ligger nå i søplekassa på pc’en, men jeg sitter igjen med noen helt ok bilder.
Så her har vi Nairo og noen av hans lappeuttrykk 🙂
Lykkelapp:
Vampyrlapp (hjørnetennene oppe er synlige):
Smilelapp:
Bråbrems-lapp:
Og raptus-lapp:
Stooooor lappelykke (og dermed også mammalykke) over å få springe fort i snø i dag 🙂
Del dette på:
-
Utstilling i Dingle
Jeg tror ikke det er så mange som gidder å dra på hundeutstillinger når man ikke stiller ut hunden sin selv, men jeg gidder 🙂 Og i dag ble også Eileif med meg, selv om han ikke synes det er kjempefestlig. Og ihvertfall ikke når det er mange blå grader, og utstillingen foregår i et ikke-oppvarmet ridehus. Men det var koselig å ha selskap!
Dingle er et lite svensk tettsted ca en times kjøring sør for oss. Jeg var ikke sikker på hvor utstillingen skulle være, men siden Dingle stort sett bare består av en rundkjøring og noen få butikker, burde det ikke være så vanskelig å finne frem. Og det var det heller ikke 🙂
Hovedgrunnen til at jeg ville dit, var at det skulle komme to Finske Lapphunder. Jeg har snakket litt med eierne deres i en av Finsk Lapphund-gruppene på Facebook, og da er det jo alltid moro å møte de i virkeligheten også. Dessverre startet ikke bilen til den ene av de, men K og hennes Muffy (Lappizaros Malou) fikk jeg snakket mye med. Kjempekoselig!
Muffy er ei søt jente som både utseendemessig og oppførselmessig er ganske så lik Nairo, men hun var trygg og rolig (i motsetning til Nairo).
Jeg var en tur på Gårdsbutiken i går, og fikk der greie på at K (en annen K enn eieren til Muffy) skulle til Dingle med sin Grand Danois-valp Klepto, så jeg var forberedt på å titte etter de. Og det tok ikke lang tid før jeg fant de:
K stiller ikke selv, så det ble Kleptos oppdretter sin jobb. Og han oppførte seg relativt bra i ringen, ihvertfall med tanke på hvor mye energi denne “lille” valpen har 🙂
Det var bitende kaldt, så vi dro rett etter at rasene var ferdige i ringen. Aner derfor ikke hvordan det gikk videre med hverken Muffy eller Klepto.
Gutta mine måtte en tur til søpledunken da vi kom hjem. Det snødde her hele onsdag, og selv om det ikke ligger mye snø, er Nairo overlykkelig over det lille som er:
Nå blir det snart middag her i huset, og så skal jeg være barnevakt for snuppene til C i kveld. Har lagt frem juletreteppebroderiet mitt, kanskje jeg kan komme noen sting nærmere ferdig på den i kveld? 😉
Del dette på:
-
En innholdsrik helg
I går satt jeg meg i bilen litt etter kl. 8 på morgenen og satt kursen mot Lillestrøm og Norges Varemesse. Der avholdes Dogs4All i helgen, og jeg ville dit for første gang. Kom meg ut på E6 og holdt fartsgrensen helt inn til rundt Moss, da jeg ble oppmerksom på kø noen hundre meter foran meg. Kø på E6 er liksom ikke hverdagskost, så jeg bremset pent ned og holdt plassen min. Jeg så både redningsbiler og politi foran der, og når de slapp køen fremover, skjønte jeg hva som hadde skjedd. For da jeg pent begynte å slippe ut clutchen og trykke inn gassen, bare skle bilen. Såpeglatt! Tok det v e l d i g pent videre, og like før bompengestasjonen nord for Moss, lå det 3 biler strødd.
Jeg kom meg helskinnet frem 2 timer og 15 minutter etter starttid, og kom meg inn i et organisert kaos. Store og små mennesker blant store og små hunder. Over alt. Og jeg skal love dere som ikke har vært der at Norges Varemesse er stort! Heldigvis hadde jeg skrevet opp hvilken hall og ring de Finske Lapphundene skulle stilles i, så jeg hastet dit for å se om jeg rakk de. Det gjorde jeg heldigvis, og jeg fikk meg en koselig prat med lapphund-mennesker jeg har møtt før.
Når lappene var ferdig i ringen, tok jeg turen til de andre hallene. Det var en hall for aktiviteter man kunne prøve ut med hunden sin. Nå lot jo jeg Nairo være i bilen, han ville aldri taklet å bli med inn, men det var morsomt å se folk prøve på agility, hjernetrimleker og andre ting.
Stakk hodet innom oppvisningshallen, men fant ut at det var mer viktig å få med seg salgsbodene og rase-stand’ene, så jeg gikk dit. Snirklet meg rundt folk og passet på å ikke tråkke på hverken labber eller haler, og fikk konstatert at det er uhorvelig mye man kan kjøpe til hundene sine. Lommeboka mi sa at jeg skulle holde meg unna, så da gjorde jeg faktisk det!
Fant stand’en til Norsk Lapphundklubb, og pratet lenge med ei med to Svenske Lapphunder, hvorav den ene pelsdotten var så kosete at jeg antagelig kunne ha sittet der til i dag 😉 Kjente uheldigvis ikke igjen eieren, men etter en oppklaring på Facebook, fant jeg ut at det var ei jeg snakket med på Biri tidligere i år. Føler meg ordentlig dum i dag, flaut å ikke kjenne igjen folk! Fikk også snakket med ei som eier en Finsk Lapphund. Hun driver også med geocaching, og jeg visste at hun hadde festet en TB (Travel Bug) på selen til hunden sin, så jeg fikk skrevet ned koden og logget hunden 🙂
Jeg hadde betalt parkering frem til kl. 13, og siden formen var elendig, dro jeg da hjemover. Luftet Nairo før vi dro, og da fikk han hilst på ei stor og vakker Irsk Ulvehund-jente. Nairo måtte stå på bakbeina for å rekke opp til henne! 😉
Dessverre ingen bilder fra i går, men jeg er sikker på at det blir lagt ut massevis flere steder på nett.
I dag var det julemarked på festningen. Det hadde nok vært mer stemningsfullt å dra dit etter mørkets frembrudd, men vi dro dit i formiddag. Her et bilde fra rett innenfor hovedinngangen til festningen:
I festningen er det fler museer, og siden det koster penger å komme inn i de på sommerstid, har jeg ikke vært i noen av museene på mange år. Nå hadde de åpnet opp en del av de og sluppet inn utstillere og salgsboder, og da benyttet vi muligheten til å titte litt på de faste utstillingene også:
Hverken lommeboka eller kontoen hadde fått noe påfyll siden i går, så det ble ikke mye shopping. Men jeg skal love dere at pengene hadde flydd fort hvis jeg hadde hatt mulighet! Massevis med hjemmelaget godis og mat, alt mellom himmel og jord laget i tre, strikkede og heklede produkter og pyntegjenstander i alle varianter.
Vi tuslet rundt i litt over en times tid, hilste på og snakket med kjentfolk (hvorav fler av de er folk jeg ikke har snakket med eller sett på årevis), og selv om det var kaldt og snøfritt, så koste vi oss. Endene i dammen ved parkeringsplassen brydde seg mindre om alle menneskene, og holdt på med det ender holder på med, nemlig å spise og å vaske seg:
En liten ting ble med hjem, ironisk nok ble den kjøpt i butikken til Halden turist. Men han var så liten og søt, at jeg ikke klarte å dy meg 😉 For at dere skal se hvor liten han er, fikk han posere sammen med et vanlig te-lys:
Resten av søndagen skal gå med til tv-titting og snufsing. Forkjølelse er noe ordentlig herk, og jeg gleder meg til å bli frisk, så jeg kan komme meg ut på tur med Nairo igjen.
God søndagskveld!
Del dette på:
-
Agilitystevne på Torsnes
Nok en gang lurer jeg på om det har tippet over for meg, for i dag dro jeg frivillig for å se på et agilitystevne i øs pøs regnvær. Jeg satt i bilen og snakket litt med meg selv mens jeg dro på meg regndressen, og bare det beviser vel at noe er riv ruskende galt. Hadde jeg skullet konkurrere selv, hadde det vært noe helt annet, men jeg skulle jo bare se på. Men, når det er sagt, så vil jeg også si at regnet ga seg til slutt, og jeg har hatt noen kjempetrivelige timer blant koselige mennesker og hunder! 🙂
Hovedgrunnen for at jeg dro dit, var jo at Tove skulle konkurrere. Og det er klart jeg vil stå på sidelinjen og heie på lapper på agilitybanen! I dag skulle de debutere i ag2M (som betyr agility klasse 2 Medium), og det gjorde det jo ekstra spennende! Jeg fikk en sms med beskjed om hvor de satt, og der fant jeg både Tove og Barfi.
Som sagt, så ga regnet seg etter en liten stund. Og da kom E fra kurset jeg går på, sammen med sin kjære K og hans hund. Veldig koselig å møte de “på privaten”!
Like etter at de gikk, dukket A fra kurset opp, sammen med sin nydelige jente:
A og jeg tok en tur bort i bilen for å titte til Nairo, og da fikk han jo hilse på denne damen. Som vanlig ble han litt vel ivrig, men hun visste å sette han på plass opptil flere ganger 🙂
Tove fortalte at hun hadde møtt på Barfis pappa og hans eier, og når jeg oppdaget denne skjønne gutten, måtte jeg jo hilse på han også:
Så kraftig og fin, og mye mer kompakt enn Nairo.
Tove og Barfi hadde gått hopp før jeg kom, og tidlig på ettermiddagen ble det tid for deres agilityløp. Som sagt var dette deres debut i 2. klasse. Første “felle” var lagt i hopphindrene helt i begynnelsen av banen, men det klarte de helt strålende! Vippa har aldri vært Barfi sitt favoritthinder, men det gikk rimelig bra i dag:
De hadde også fin fart gjennom slalomen:
Resten av banen gikk også veldig bra, og de gikk feilfritt gjennom hele løpet! Hva Barfi mener om det? Nja, det ser ikke ut som hun brydde seg så mye 😉
(og da henviser jeg til den herlige grimasen hennes 😉 )
Tove var ikke kjempefornøyd selv, men se hvor hun og Barfi står under premieseremonien!
I hennes klasse var det 11 startende, og bare 4 gikk gjennom løpet uten diskvalifisering, så jeg synes hun skal være strålende fornøyd! Tidsfeil var det eneste som skilte de fra en høyere plassering.
Det var meningen at Eileif skulle være med i dag, men han meldte pass da han så det heller våte været. Jeg dro derfor på geocaching alene for aller første gang, og selv om jeg er fornøyd med de fire boksene jeg fant, så må jeg si det var trist å cache alene. Ingen å lete sammen med, ingen å si “jeg fant” til, og ingen å dele opplevelsen med. Men men, funn er funn 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Biri – sett gjennom andres øyne
Mange av de jeg har blitt kjent med som har lapphunder, har også blogger. Og det er kjempemoro å lese hva andre skriver om stevner jeg har vært på selv. Så da tenkte jeg at jeg kunne samle sammen linkene til de innleggene jeg vet om, kanskje det er fler av dere som synes det er moro å lese? 🙂
Carina Josefine tok seg jo en tur sammen med Tinka, og hun har skrevet et artig innlegg om den forelska tenåringen Nairo og den litt mer reserverte, men allikevel lekne, Tinka 🙂
Siden jeg aldri fikk tatt noe bilde av Nøve og Nalle, synes jeg dere kan ta dere en tur innom hos henne og se på den vakre gutten. Jeg er også nevnt, og på bildet av meg står jeg og prater med Carina Josefine i telefonen 🙂
Leo er lappen med utallige ansiktsuttrykk. Men det er ikke nok med det, han er også en mester med ord. Les og le 🙂
Jeg ble jo kjent med Kero og eierne hans på Biri, og de har også oppsummert utstillingen 🙂
Og så har vi Frost da, han jeg tok bilde av sammen med den lille valpen. Her er deres innlegg fra Biri 🙂
Fullt mulig det finnes fler blogginnlegg der ute fra Biri, legg gjerne igjen linker i kommentarfeltet! 🙂
{minsignatur}
Del dette på:
-
Lapphundspesial på Biri
At hundemennesker er litt gale, er det ingen tvil om. Men jeg synes det går litt langt når jeg frivillig står opp over en time tidligere enn på hverdager for å kjøre 30 mil for å se på lapphunder som stilles ut, selv om jeg ikke stiller ut Nairo selv. Men det var nettopp det jeg gjorde i dag. Nairo og jeg kom oss avgårde litt over kl. 7 i morges, og etter 3 korte stopp, ankom vi Vingrom nesten nøyaktig 4 timer senere.
De Finske Lapphundene var først ut i ringen i dag, så jeg fikk dessverre ikke med meg så mye av hva som skjedde, siden de allerede var godt i gang. Men det viktigste for meg var å snakke med lapphundeiere jeg har blitt kjent med gjennom blogger og på Facebook, og det fikk jeg virkelig gjort.
Nøve og Nalle var de første jeg traff. Dessverre fikk jeg ikke surret meg til å ta bilde av de denne gangen, fy meg!
Så traff jeg eierne til denne kjekke karen, Kero:
Hadde en koselig lang prat med de, alltid moro å bli kjent med nye lappemennesker 🙂
Så fant jeg Leo og hans eiere:
Den skjønne Leo med alle hans ansiktsuttrykk får kos av sin mamma 🙂
Nairos “kjæreste” fra lapphunspesialen på Kongsberg i våres, Molly, var også der:
Nairo fikk selvsagt flørtet litt med henne i dag også, hun er en fantastisk vakker tispe! Litt moro å tenke på at jeg så henne i nabo-valpekassa den dagen vi hentet Nairo, og at hun og hennes dominofargede bror gjorde at jeg falt for den fargevarianten også 🙂
Frost og eiere var også der. Frost fant seg en ørliten lekekamerat:
Har ikke så mye mer å si til dette, enn: hællenuffen! 🙂
Og så ble jeg kjent med Aiko og hans eier:
Det er utrolig hvor liten verden er, for når jeg nå prøvde å finne ut hvem Aiko er, fant jeg jo en blogg, og den bloggen fulgte jeg med stor iver mens det fortsatt ble skrevet noe der. Vakker gutt er det ihvertfall!
I går kveld sendte jeg en mail til Carina Josefine og sa ifra at jeg skulle på spesialen i hennes trakter. Jeg ga henne også mobilnummeret mitt og ba henne si ifra hvis hun tok seg en tur. Det gjorde hun, og det var ordentlig koselig å treffe både henne og vakre Tinka:
Det er litt rart, for man føler jo at man kjenner de man har fulgt bloggene til, og sånn var det med Carina også. Skravla gikk lett, kan du si 🙂 Nairo prøvde på alle måter å innynde seg hos Tinka også, og hun synes det var litt moro, men så måtte hun også sette han godt på plass og si ifra hvem som bestemte. Herlig jente! 🙂
Så hvordan har Nairo taklet dagen? Han satt i bilen den første timen, og med vinduene nede og bakdøra åpen, gikk det veldig fint i varmen. Som vanlig ble det skikkelig “overload” for han når jeg tok han ut, han drar i alle retninger og skal hilse på alt på 4 bein. Man slutter egentlig aldri å sosialisere en hund. Den siste stunden før vi dro, begynte han å “snappe” mot hundene som passerte oss. Jeg aner ikke hvorfor, men teorien er at det ble for mye for han, rett og slett. Men hvis man ser bort ifra det, og at han utallige ganger prøver å dra armen min ut av ledd for å komme seg bort til andre hunder, så synes jeg han takler store mengder hunder og mennesker ganske bra. Og på slutten av dagen fikk jeg faktisk kontakt nok med han til å vise frem et lite triks!
Hvordan takler jeg en sånn dag? Jeg koser meg, jeg! Litt vel langt å kjøre, men en gang eller to i året kan jeg tåle det. Og jeg har helt klart lyst til å se mer av områdene rundt Mjøsa, det er jo så vakkert der!
Tusen takk for praten i dag, alle jeg hilste på!
{minsignatur}
Del dette på:
