For 3 1/2 uke siden byttet vi fra Librelasprøyter til Ficoxil smertestillende tabletter på Nairo, siden vi ikke synes han hadde hatt noe særlig utbytte av sprøytene. Dette byttet innebærer at han jevnlig må ta blodprøver hos veterinæren for å sjekke at tablettene ikke har noen negativ innvirkning på han, spesielt leververdiene, og i dag var første kontroll.

Da jeg parkerte hos veterinæren og skulle ta ut Nairo, oppdaget jeg at han har kastet opp underveis. Første gang på 14 år at han kaster opp i bilen! Men det er nok stressrelatert, og det som kom ut bak imens vi ventet på timen vår var også definitivt stressrelatert. Men det gjorde ihvertfall at han ikke måtte gjøre fra seg inne hos veterinæren, slik som han gjorde sist 🫣

Kom oss inn, snakket litt, og imens vi ventet på vår tur for blodprøve, tittet hun litt på den ene albuen hans, som er tørr og irritert. Så da setter vi igang med kortisonsalve. Så fant vi ut at jeg skulle holde imens hun tok blodprøve, det ble mindre stress for han enn å ta han med bak, vekk fra meg. Første prøverør gikk bra, men så gikk det ikke bra med neste prøverør fordi Nairo beveget litt for mye på seg, og han skle på bordet, så hun måtte bytte bein å ta prøve fra. Og vi måtte ha inn hjelp, spesifikt for å holde beinet. Da fikk hun nok blod til å kunne si seg fornøyd, og jeg får svar neste uke.

Fikk hentet ut kortisonen på apoteket, og så ble det som vanlig en stopp på Boltjern. Der lyste en enslig vannlilje mot oss:

Skyene speilet seg i vannet:

Og Nairo viste vei på den lille stien som er der:

Vakringen min:

Måtte nedom vannet en tur til før vi dro, og da ville han drikke litt. Elendig bilde, men jeg synes det var litt kult med den ene vanndråpen som akkurat har dryppet fra munnen hans ned i vannet:

Og så fikk han badet 3 cm av forlabbene 🤣

Han sluknet fort da vi kom hjem, veterinærbesøk er slitsomme greier! 💙

Tid for sprøyte nummer 5 på Nairo i dag. Han og Eileif hadde vært tidlig ute og dermed gått litt rundt ved veterinæren før timen, så når de stoppet for å gå tur på vei hjem, hadde Nairo vært totalt utslitt (han blir jo sliten bare av å være i nærheten av veterinæren), så det ble ikke noen tur da. Og han har sovet mesteparten av dagen etter at de kom hjem. Så for å i hele tatt ha et par bilder til dette innlegget, måtte jeg ta bilder på kveldsturen vår, i regnvær:

Nairo er ikke det minste glad i regnvær lenger, og det gir han tydelig uttrykk for:

Sånn har han blitt på sine eldre dager, det var ikke noe problem å gå tur med han i regnet da han var yngre. Men må man ut så må man ut, heller tur i regnet enn å stå opp midt på natta fordi han må ut da. Og sånne nattlige turer har det blitt mer og mer av de siste månedene, han må faktisk oftere ut på natta nå enn han måtte da han var valp. Sånn sett er jeg glad Eileif er hjemmeværende, for det er han som tar seg av de turene, men jeg våkner jo når Nairo bjeffer uansett.

God langhelg og god pinse, alle sammen!

Nairo fikk sprøyte nummer 4 av smertestillende i går, og som vanlig stoppet Eileif og han på Boltjern for en beinstrekk, og litt avislesing:

Her sjekker sikkert Nairo badetemperaturen (han hater å bade):

Spise litt gress er obligatorisk i sommerhalvåret:

De hadde sett årets første huggorm der i går, men den ble borte før Eileif rakk å ta bilde.

Nairo var nok sliten og trøtt av dagens opplevelser:

Se så mild han blir i blikket etter en gjesp:

Han har blitt litt valp igjen, men ikke fordi det er så mye hopp og sprett. Men han må ut til alle døgnets tider, sånn er det vel å bli godt voksen 💙

I dag har Eileif tatt Nairo til veterinæren for sprøyte 3 av Librela. Alt gikk bra hos veterinæren, heldigvis kan Nairo slippe å gå inn, men få sprøyta ute på parkeringsplassen, da blir det litt mindre stress for han.

Litt bedring ser vi fortsatt, og det ble sagt at det kan ta et par måneder, så jeg håper det bare blir bedre. Han har begynt å invitere litt mer til lek nå, selv om det ikke er lenge han gidder. Men det er moro å høre pipinga fra tenninsballen igjen 💙

De stoppet ved Boltjern på vei hjem, og Eileif sendte meg noen bilder. En litt skeptisk Nairo:

En veldig fornøyd Nairo med masse å lukte på:

Tørst blir man av å kjøre bil og besøke veterinæren:

Og så må man jo bare titte litt også:

Det er frosk i Boltjern nå:

God helg, alle sammen!

I dag er det 4 uker siden Nairo fikk første sprøyte med Librela, og vi har sett litt bedring hos han. Det er ikke like ofte at han stønner når han legger seg ned, han har begynt å “gi begge” (sitte bamse) uoppfordret igjen, han kan hoppe opp med forlabbene på armlenet på stolen min igjen, og han løfter beinet litt mer når han tisser.

I dag var det tid for sprøyte nummer 2, og så kom Eileif og Nairo bortom meg på jobb etterpå da det var noe i min bil jeg ville ha inn på jobb, men som jeg ikke har giddet å bære de 800 meterne fra der jeg får parkert og til jobb. Nairo skulle helst bare vært hjemme, for det var en tydelig stressa gutt bak i buret sitt:

De hadde stoppet ved Boltjern og tatt seg en luftetur der på vei hjem, og så hadde han fått tyggegodbit hjemme, så da var alt bra igjen 💙

Nairo har jo alltid hatt litt stressmage, og han har på sine eldre dager reagert oftere på diverse godbiter og mat enn før om årene. Fikk et tips fra Gårdsbutiken om å prøve kanin/hare, og det har fungert veldig bra! Derfor var jeg veldig glad da jeg i en annen butikk fant godbiter laget av blant annet hare, så de ble lagt i en skål her på kontoret mitt hjemme.

Morgenen etter sto jeg opp for å dra på jobb. Satt meg på kontoret mitt før jeg skulle dra, og blir møtt av en lukt som gjorde at jeg var overbevist om at Nairo hadde vært dårlig i magen om natta, og gjort fra seg inne ett eller annet sted. Tittet meg kjapt rundt, men hadde ikke tid til å lete, og Nairo sov, så det var tydeligvis ikke noe fare med han. Så går det opp for meg…godbitene…

Dette er sånne myke godbiter, og av erfaring vet jeg at sånne godbiter mister mye lukt når de ikke er innpakket. Nå har det gått noen dager, og lukta er betydelig svakere. Nok til at jeg orker å ha de i nærheten av meg 🤣 Er ikke måte på hva vi gjør for disse firbeinte vi er så glade i 💙