-
Min store plage
Jeg skriver ikke dette innlegget for å få råd eller tips, ei heller for å få et spark der sola sjelden skinner, for jeg vet hva jeg må gjøre. Derimot skriver jeg dette innlegget for å sutre og for å få ut frustrasjon.
Jeg HATER tenner! Okay, de er veldig praktiske å ha, men jeg er nå altså så drit lei av å ha vondt at jeg holder på å klikke i vinkel. Jeg antar det er den siste visdomstanna som krangler, og det har den jo forsåvidt gjort i halvannet år. Men hver gang jeg har sagt ifra til tannlegen, har han sagt, etter å ha banket på tanna, at det ikke er noe galt med den. Men uansett hvor mye han sier det, så gjør det allikevel vondt. Kan ikke tygge på den siden av munnen, og biter jeg for hardt ned på andre siden, slik at høyre side også får litt press, så gjør det så vondt at jeg har lyst til å dra tanna ut med bare fingrene.
Gi meg heller en prolaps til i ryggen. Gi meg heller isjias-smerter i begge beina. Gi meg heller min verste opplevelse av hodepine igjen. Men la meg få slippe mer tannvondt!
Sånn. Håper jeg ikke har lagt en demper på fredagsstemningen for dere, det var bare så godt å få ut litt frustrasjon. Skal ikke gjenta seg, ihvertfall ikke på en stund.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Lurer vi oss selv?
Alle mennesker har drømmer. Noen drømmer om den perfekte karrieren, noen drømmer om ekteskap, hus, barn, hund og stasjonsvogn. Noen drømmer om ferieturer i inn- og utland. Noen drømmer om å gjøre noe ekstraordinært for andre. Noen drømmer om å tilbringe all sin tid i sofaen. Alle drømmer, uansett form og innhold, er reelle drømmer for den aktuelle personen, og skal ikke tulles med. Drømmer er noe av det som gjør at vi kommer oss gjennom en ellers gjennomsnittlig hverdag med lite variasjon.
Det å sette seg ned med en reisekatalog i fanget, det å se på tv-program om yndlingstemaet, det å fortsette utdannelsen, det å stulle og stelle hjemme for å få det slik man vil, alt er ting vi gjør for å komme oss bort litt, leve litt i en annen virkelighet for å oppfylle det vi ønsker oss. Leve litt i fantasiens verden og tenke “jeg gleder meg til den dagen!”
Men lurer vi oss selv ved å ha alle disse drømmene? For det er en realitet at ikke alle drømmer blir en realitet. Det er et fåtall av oss som i løpet av livet kommer over så mye penger på en gang at vi er i stand til å oppfylle våre dyreste drømmer. Selvsagt kan man komme langt ved å jobbe og spare, og man kan få oppfylt mange drømmer på den måten, men jeg kan med hånden på hjertet si at ingen jeg kjenner vet at de kommer til å få oppfylt hver eneste drøm de har.
Og hvor lenge kan man faktisk ha en drøm før den skifter form fra å være noe man fantaserer om og gleder seg til, til å være en frustrasjon over å vite at man aldri får oppleve det? Den dagen det skjer, er det ikke lenger koselig å drømme. Etter den dagen gjør det egentlig bare vondt å tenke på den drømmen. Man blir lei seg, frustrert, irritert og nedfor.
Jeg vet at jeg aldri vil få råd til å bygge drømmehuset. Jeg vet at jeg ikke vil finne drømmetomta. Jeg vet at jeg aldri vil få muligheten til å svømme med delfiner. Jeg vet at sjansene for en Australiatur er minimale. Allikevel fortsetter jeg å drømme om disse tingene. Gjør jeg meg selv bare vondt da?
Kanskje det er helsemessig mer fornuftig å drømme om de overkommelige tingene. Sånn som å drømme om den neste ferien, selv om den skal tilbringes hjemme eller på hytta. Eller drømme om den dagen yttergangen blir malt i en lysere farge enn mosegrønt. Eller drømme om den neste geocachingturen. Holde seg til de små drømmene man vet går i oppfyllelse.
Har du noen uoppnåelige drømmer, og hva slags innvirkning har de på deg? Er de gode selv om du vet de ikke går i oppfyllelse?
{minsignatur}
Del dette på:
-
Det bobler over av tanker
Beklager at det er lite interessant å lese om her for tiden, men hodet går på høygir hele tiden, og jeg må få ting litt mer på stell før jeg kan si noe om det. Jeg misliker sterkt å lese andres blogger (eller statusmeldinger på FB for den saks skyld) der folk skriver ting som “Huff, jeg har det så ille” eller “Jeg er så trist i dag” uten å fortelle noe mer om saken, og derfor misliker jeg sterkt å skrive sånn selv. Håper dere kan tilgi meg for denne ene gangens skyld!
Det bobler rett og slett over av tanker for tiden, og stort sett går alt på hvordan å få ting til å gå opp. Det gjelder tid, det gjelder penger, det gjelder muligheter og det gjelder avgjørelser. Involvert i alt dette er hytta, huset, bryllupet, mulig hund, ja alt som påvirker oss i hverdagen.
Slapp av, har du sikkert lyst til å si til meg, det ordner seg jo alltid. Og ja, det ordner seg alltid. Jeg er egentlig ganske flink til å tenke sånn at hvis jeg bare utsetter å ta en avgjørelse siden jeg egentlig ikke har lyst til å ta den avgjørelsen, så blir avgjørelsen på en eller annen måte tatt for meg. Men mesteparten av disse tingene må jeg faktisk forholde meg til selv, jeg må ta en avgjørelse. Og selv om jeg er avslappingens mester, så er det tett inntil umulig å slappe av fra tankene sine.
Det hadde også vært greit om jeg kunne ta for meg det som hastet mest og bare bestemme meg. Men når det som haster mest er avhengig av andre faktorer og at andre også må ta en avgjørelse, så er ikke det så lett. Hva med hastesak nummer to? Joda, men der får jeg ikke gjort noe før siste helgen i januar. Forsøker derfor å la hastesak nummer to ligge og ikke tenke på det, men jeg har ikke helt funnet avknappen.
Nei, jeg skal stoppe her, før dere bare blir irriterte av å lese a men ikke b. Jeg lover å komme tilbake til alt dette, og jeg lover at det skal komme noen fornuftige og forhåpentligvis koselige ting her på bloggen. Men takk for at du tok deg tid til å lese, det var godt å få litt ned på “papiret”, selv om det kanskje var uforståelig lesing.
{minsignatur}
Del dette på:
-
Facebook-frustrasjoner
Jeg er ikke sikker på hvor lenge jeg har vært på Facebook nå, men det har blitt noen år. Jeg er flink til å trykke “hide” på alle applikasjoner folk sender ut på wall’en sin, slik at jeg slipper å se det i news feed’en (ja, jeg har engelsk som språk på min trynebok), og jeg har også blitt flink til å overse de fleste “kjede-brev”-statusene, slike som “sett dette i din status hvis du har verdens beste barn/kjæreste/mann/kone/bror/søster/venninne/mamma/pappa” osv. Jeg ser kjapt om det er interessante bilder som er lagt ut, eller om det er intetsigende ting, som f.eks. 168 bilder fra ferien hvor 90 % består av bilder av en eller annen strand eller ett eller annet kirkespir, men eieren av bildene skriver ingenting om hvor de har vært, hvilken kirke det er, eller hvilken drink med parasoll, sugerør og isbiter de har tatt bilde av. Forklarende tekst er alfa og omega!
Men noen ting klarer jeg tydeligvis ikke helt å slutte og irritere meg over på FB…. Ta f.eks. invitasjoner til grupper eller fanpages. Jeg legger meg gladelig flat og innrømmer at jeg har sendt ut invitasjoner til de på vennelista mi for at de skal bli medlem i min hjemmeside/bloggs fanpage, og jeg har også sendt invitasjoner for at folk skal melde seg inn i f.eks. gruppa Nordens Ark. Men når jeg omtrent daglig får invitasjon fra samme person om å bli medlem i det jeg anser som tullegrupper, i samme gate som “Jeg er sikker på at denne gulosten kan få fler fans enn xxxx”, og den personen ikke forstår at jeg daglig trykker nei takk til medlemsskapet, da blir jeg en ørliten smule irritert. Så hvis noen vet om det er mulig å blokkere fra å få invitasjoner fra enkelte grupper, vil jeg veldig gjerne vite hemmeligheten.
Så har du dette med statusmeldinger. Jeg vet at mange der ute irriterer seg over at folk skriver hva de akkurat har spist til middag eller slike ting, men det bryr jeg meg ikke stort om. Jeg ser statusen, og så er den glemt. Det som imidlertid irriterer meg med statusmeldinger, er de som skal være så kryptiske og hemmelighetsfulle. Spesielt de som enten hyler og bærer seg over noe og er så sinte at de ikke klarer å la være å skrive 14 utropstegn etter setningen, men når man spør hva som er galt (for det sier de selvsagt ikke), så får man beskjed om at nei, det ønsker de ikke å være offentlige med. Eller de som gleder seg så mye til xxxdag at de holder på å bli smårare i lykkerus, men nei, de vil heller ikke fortelle hva det gjelder. Jeg forstår at det er en måte å tiltrekke seg oppmerksomhet på, og jeg kan sikkert gjøre det selv i ny og ne, men spør noen, så svarer jeg alltid hva det gjelder. Har man sagt A, så får man si B. Og er man ikke villige til å si B, så får man for svingende holde kjeft.
Så har man statusmeldingene hvor folk prøver å selge inn noe. Jeg blir kjempeglad når jeg ser mennesker brenner for noe og virkelig har en interesse for noe, men å kringkaste det opptil flere ganger om dagen i håp om å selge det inn til andre, det synes jeg blir for ille. Da har jeg lyst til å blokkere den personen fra å dukke opp på min news feed, selv om jeg vet at den personen kan ha andre mer hyggelige ting å si ellers. Da er heller mitt tips at vedkommende oppretter en gruppe eller fan page, så kan alle velge om de vil melde seg inn eller ikke.
Det er sikkert noen som føler seg støtt nå, og da må jeg bare beklage. Mitt håp er bare at noen skal tenke seg om når de skriver en statusmelding eller inviterer til noe. De fleste jeg kjenner liker ikke gjentatt mas om de samme tingene fra de samme personene. Og hvis jeg nå kaster stein i glasshus utover det jeg allerede har innrømmet, vil jeg veldig gjerne vite om det, så jeg kan få beklaget til de det måtte angå.Del dette på:
-
Ekstrem nedtur og gledelig opptur
Jeg har fått gjort mesteparten av det som sto på to-do-lista mi i morges, bortsett fra å vanne noen uteplanter, det må jeg huske på å gjøre når jeg har blogget meg ferdig. Og så stablet vi ikke resten av veden, vi endte jo opp med å flytte på ved og klippe plen istedenfor, men litt lengre har vi kommet ihvertfall.
Det jeg bare må fortelle om, er mine telefoner til rørleggerne. Vi har to relativt store rørleggerforretninger her i by’n. Har egentlig lyst til å navngi de begge, men jeg gir blanke i det. Vil ikke ha noen sure reaksjoner her inne 🙂 Begynner uansett med å ringe til rørlegger A, men han som kunne hjelpe meg der var ikke tilgjengelig akkurat da, så de noterte navn og telefonnummer og lovte å ringe tilbake senere i dag. Greit nok det, sånn blir det jo bare, og så lenge de ringer tilbake, er jeg fornøyd.
Ringer så rørlegger B, og her startet moroa. Den første personen jeg kom til satt meg videre før jeg fikk forklart problemet. Kom så til noen jeg vil anta sto i butikken eller satt i noen form for resepsjon/sentralbord, men jeg la frem problemet og får til svar “dette var mye på en gang”. Javel, tenkte jeg, jeg følte at jeg ikke kunne forklart ting noe raskere eller med færre ord. Men vedkommende satt meg så videre til tredje person, hvor det ringte og ringte før noen svarte. Men jeg får til slutt kontakt med en i andre enden, og jeg forklarer problemet nok en gang. Jeg forklarer at jeg er klar over at de ikke kan komme med noen prisantydning så lenge de ikke har sett problemet, så om de kan komme på befaring og hvor mye det eventuelt vil koste? Men da får jeg til svar at sånt driver de ikke med, enten må de få jobben eller ikke, og så komme og se på det. Så prøver jeg å si at jeg kan ikke bare gi noen en jobb uten å vite litt om hvor mye det vil komme på, men jeg får aldri fullført setningen min, han avbryter meg hele tiden. Til slutt sier han timespris uten moms, og jeg spør så om hvor lang tid han tror noe sånt vil ta, men nok en gang var det umulig å svare på, bortsett fra at jeg kunne være heldig med at det bare tar en times tid. Men det innebærer jo at jeg også kan være uheldig og at det tar 20 timer! Jeg ble altså så sint over den elendige kundebehandlingen! Og når jeg til slutt prøver å si på en like uhøflig måte som han pratet i at det kan være det samme med hele greia, så fortsetter han bare å avbryte, så jeg får lirket innimellom et spydig “takk skal du ha”, og så la jeg på. Jeg var altså så sint at jeg skalv når jeg la på! Har dette firmaet virkelig så mange jobber at de kan oppføre seg så arrogant og dermed være sikker på at de ikke får en jobb? Og vet de ikke at alle forbrukere blir anbefalt å ha en form for kontrakt på forhånd når det gjelder håndverkstjenester (det gjelder vel heller spesielt større jobber, men allikevel). Jeg skal love dere at jeg aldri kommer til å si et godt ord om det firmaet, og jeg kommer til å sky de som pesten.
Noen timer senere holdt jeg på ute, og da ringte firma A tilbake. Jeg får lagt frem problemet for han som ringer meg opp derfra, og han spør og graver om ledningstyper og hvordan rørene ligger og hvor stoppekraner er og alt sånt, og jeg svarer etter beste evne. Jeg spør også han om det er mulig å få noen prisantydning, men jeg presiserer at jeg vet det er umulig å komme med noen eksakt pris uten å ha sett problemet. Han er litt nølende han også, så jeg spør om vi snakker kr. 2000,- eller kr. 10000,-, og han sier at vi er nok nærmere kr. 2000,-. Helt greit sier jeg, jeg forstår selvsagt om det blir høyere, men da har jeg ihvertfall et utgangspunkt. Jeg sier også ifra at det ikke er noen hastejobb, men at det hadde vært fint om de kunne tatt det i løpet av en ukes tid, og det var ikke noe problem, de hadde allerede en annen jobb i samme området og skal så ringe meg så snart de har mulighet til å stikke utom, uansett om jeg kan være der eller ikke. Jeg endte samtalen med å fortelle om min rævva opplevelse tidligere på dagen og jeg roste han opp i skyene for god kundebehandling og en koselig samtale, og det virket som om han satt pris på det.
Så her gikk det altså fra total nedtur, fullt sinne og ekstrem frustrasjon til smil, glede og fornøyelse i løpet av noen få timer. Godt det endte bra da! 🙂Del dette på:
